Sånn apropos kresne barn og voksne. Har du noen ting som du ikke klarer å spise, på grunn av smak, konsistens eller lignende, og som du ikke hadde klart å spise samme hvem som serverte det til deg?
Jeg har ganske mange ting som jeg ikke er glad i, jeg ville for eksempel aldri putta stangselleri i mat som jeg laga sjøl, men jeg kan fint spise det hvis jeg får det servert. Men jeg har aldri klart å spise honning, klarer verken lukta eller smaken uten å brekke meg.
Jeg greier ikke å spise rå østers og raspeball/potetball. Ellers greier jeg å få ned det meste i selskap. Hjemme plukker jeg paprika av pizza og ville heller ikke puttet stangselleri i salaten. Som et ekstremtkresent barn som egentlig ikke likte noe vokste jeg opp og begynte å smake på både snegler slurpet fra sneglehuset i 13-årsalderen, sushi lenge før det var hipt, friterte saueballer og annet snacks. Setting har vært mye av cluet, og oppriktig formidlet matglede framfor at mat var noe man spiste fordi man måtte.
Jeg er som deg. Jeg sliter big time med honning. :urk:
Og rosiner! :kvalm:
Rosiner og honning klarer jeg ikke å få ned. Ikke borte heller.
Ellers er jeg ikke overbegeistret for erter. Lager aldri noe med erter i hjemme. Jeg klarer å svelge de om jeg får borte. Samme med bønner. Har noe med konsistensen å gjøre tror jeg.
Vanlig kaviar på tube ville jeg også slite med, og så er jeg fryktelig pysete på oster. :flau: Av middagsmat står pinnekjøtt nederst på rangstiden, tror jeg. Da er det med nød og neppe jeg klarer å svelge unna, men det går.
Jeg får ikke til å spise lettsaltet torsk. Det kommer av at jeg ble tvunget til å spise det som liten,jeg likte det ikke den gangen heller,og da den ble kald,smakte den ikke akkurat bedre. :rolleyes:
Sild i alle former og fasonger er umulig for meg å få ned, vet ikke hvorfor :vetikke:. Østers er også en utfordring, men det går da ned, med nok champagne til :knegg:.
Rosiner, og all annen tørket frukt. Tørket tomat går heller ikke. Ellers tror jeg ikke jeg kommer på noe, jeg liker det meste. Jeg elsker til og med lungemos!
Ja, det er mange ting jeg styrer unna om jeg har muligheten. Sild, muggost, det gæsjet inni krabbene, innmat utenom lever, sushi, ketsjup og sennep i ren form, brunost mm.
Jeg var veldig selektiv på mat som barn, men har endt med å spise det aller meste om jeg får det servert. Det finnes som nevnt ting jeg styrer unna om jeg har muligheten, men det er ingenting som hemmer meg i hverdagen eller hindrer meg i å være høflig i selskap. Jeg greier å svelge unna det meste. :knegg:
Alt det jeg kommer på som jeg ikke hadde taklet å spise, ligger i den animalske kategorien, og det rører jeg jo ikke uansett, så nei, da tror jeg ikke jeg kommer på noe jeg ikke liker. :hmm:
Det er veldig få ting jeg ikke ville klart å få ned noen biter av, men det fins jo mat jeg ikke syns er god. Det første jeg kommer på er geitost, chevre, endel oster som lukter sterkt, ketchup og majones og gøsjet inni krabbene. Jeg er heller ikke begeistret for røkt, gravet og raket fisk. Alt dette er heldigvis ting som det er lett å unngå å spise store mengder av, jeg er glad for at jeg ellers liker det aller aller meste.
Lever, leverpostei, kaviar, det som er spisende i krabben som ikke er "hvitt kjøtt", sikkert diverse innmat som jeg ikke har smakt. Fiskepaté (selv om de sikkert smaker forskjellig, så smakte i alle fall den jeg smakte som sjøvann, og jeg måtte nesten brekke meg i fint selskap). Gammelost. Har ikke smakt, men jeg vet jeg ikke liker det. :knegg:
Strever med røykelaks. Prøver å "lære" meg å like det.
Det værste er røkelaks. Jeg klarer ikke konsistensen. Brekker meg om jeg får det i munnen. Sist jeg prøvde var jeg vel 26 år. Det går helt fint å unngå det.
Kommer aldri til å smake på sånn geleaktig mat. Som blåskjell, østers osv. Shushi frister heller ikke. Overhode ikke.
Kunne heller aldri tenke meg å spise smalahove. En venninne hadde helstekt minigris engang og sendte meg bilde. Jeg lagde en tråd på det herinne husker jeg. Hadde aldri klart å spise det heller selv om noen hadde skåret kjøttet til for meg.
Ellers spiser jeg vel det meste tror jeg.
Blodmat klarer jeg ikke. Og jeg spiser aldri mer ål. Ellers er det jo en del eksotiske dyr/insekter jeg ville vegret meg for å smake på, men jeg har ikke fantasi nok til å nevne alle.
Når dere sier at dere ikke liker honning, gjelder det alle typer honning? Vanlig lynghonning synes jeg kun er godt i matlaging og sånt, mens akasiehonning smaker nydelig rett fra flasken. Det kan jo ikke sammenlignes
Ellers er det vel fint lite jeg overhodet ikke spiser, men mange ting jeg med glede styrer unna når det lar seg gjøre. Som kaviar, leverpostei, blodpudding (og den slags) gravlaks og oliven.
Det er ein del ting eg ikkje har lyst til å smake på, østers for eksempel trur eg at eg hadde hatt store problemer med å få i meg, men eg har heller aldri prøvd. Rått kjøtt/rå fisk etc har eg heller aldri smakt, og har ingen ønsker om det.
Eg trur ikkje eg var spesielt kresen som unge, men me hadde eit veldig trufast kosthold med lite "spennande". Taco hadde eg aldri høyrt om før eg var nærare tjue, og det er først dei siste ti åra at eg har utfordra meg sjølv og smakt på og lært å like f.eks. sopp, tomat, oliven, mugne oster og slikt. Eg velger meg ein vare og tilbreder/eter den ofte for å bli kjent, men eg innser at det som er spennande for meg er heilt vanlig mat for andre. Eg ville ikkje ha gjort det samme med blekksprut f.eks. :feig:
Men av alt eg har ete nokon gong, så er det ingenting eg ikkje skal klare å forsyne meg høflig av i selskap om det skulle vere naudsynt, sjølv om eg aldri kunne finne på å lage det sjølv.
Noen ting serveres jeg så sjelden (les: aldri) at jeg ikke egentlig regner det for ting jeg prøver å unngå. Som f eks. snegler. Da måtte jeg vært på restaurant som serverte snegler, og da kunne jeg jo bare bestilt noe annet.
Sopp! De er så utrolig ekle, både synet, lukten, smaken og konsistensen. Jeg klarer heller ikke spise pinnekjøtt uten å brekke meg, en "svangerskapsskade" jeg har med meg fra da jeg var gravid med eldste, og fikk servert dårlig pinnekjøtt på et julebord da jeg var 10 uker på veg.
Rømme og andre lignende syrnede melkeprodukter er bare så vondt! Jeg liker ikke majones, eller eddiksyrnede dressinger heller. Eller syltede greier, det var den eddiken igjen da...
Jeg tror også jeg ville fått problemer med ulike typer innvoller. Jeg vet jo at friterte sauetestikler er en delikatesse for enkelte, men ikke for meg :knegg:
Blodmat unngår jeg, men det er jo ikke akkurat så vanskelig, og østers spiser jeg ikke mer etter en matforgiftningsrunde. Jeg var et veldig kresent barn og spiste veldig lite, så min mor syns det er et under at jeg nå er så og si altetende.
Blåskjell o.l, muggoster (vellagret gulost er vel det mest 'spesielle' jeg liker), crabsticks, gravlaks, sushi frister ikke, aspikk (hvem sin ide var det?), lutefisk, røkt torsk, og sikkert noe mer.
Så finnes det en del mat jeg aldri har smakt, og som jeg ikke kan mene noe om før jeg har prøvd det. Jeg prøver gjerne ting, for å vite noe om det, og danner meg som regel en mening om det først da.
Mat jeg har smakt men ikke klarer er pinnekjøtt, lutefisk og lever. Jeg blir like irritert hver gang resten av slekta smatter og akker seg over hvor nyyydelig pinnekjøttet er når jeg selv virkelig ikke kan fatte hvorfor det er så sabla godt.
Snegler har jeg smakt, men synes ikke konsistensen er noe særlig. Det var jo som å spise viskelær. Det er også endel matvarer jeg ikke synes er spesielt godt men som jeg alikevel spiser om jeg får det servert. Fårikål og pølser f.eks.
Jeg husker en gang jeg trodde jeg skulle spise noe skikkelig godt og deilig hos en venninne som var veldig flink til å lage mat (ikke FP-venninne), og så var det smeltet chevre over hele greia. Jeg svelget og svelget for å få det unna. :humre:
Kokos klarer jeg ikke. Det har jeg ikke spist siden jeg var liten og overspiste meg på noe godteri med kokos. Jeg kan spise mat med kokosmelk i da, så det hindrer meg lite i hverdagen.
Ellers finnes det jo mat jeg helst unngår og aldri lager selv. Men klarer å spise det meste dersom jeg blir servert det. Blodmat har jeg ikke spist siden jeg flyttet hjemmefra.
Jeg har fått østers, og kommer nok ikke til å velge det igjen. Sild har jeg så mange dårlige minner om at jeg får det fremdeles ikke ned. Jeg har hatt en uheldig episode med chevre, men andre ganger har det vært spiselig.
Innmatprodukter står jeg over (lever, lungemos, blodklubb og lignende.) Det smaker meg rett og slett ikke. men får jeg det servert, skal jeg klare å få det ned. Og jeg spiser all slags leverpostei.
Jeg spiser helst ikke levende østers (på grunn av konsistensen, det smaker jo helt greit. Men ikke godt nok til at jeg klarer å se forbi konsistensen.) Jeg er ikke spesielt begeistret for calamare (for gummiaktig) eller små blekkspruter servert som snacks. Jeg spiser heller ikke biller, larver eller sjokoladetrukne gresshopper.
Men jeg spiser frosk, krokodille og snegler. Og er vel egentlig ellers ganske altetende. Og stort sett villig til å prøve det meste i alle fall en gang.
Eg klarer ikkje puddingar, og det må vere konsistens, for eg ser ikkje noko anna som fiskeboller, karamellpudding og sitronfromasj har til felles. Ut over det er eg ikkje spesielt kresen, men eg spis lite kaviar, honning og sylteargurk dersom eg kan styre unna det. Honning i bakverk eller i te er godt, men eg klarer ikkje forstå dei som har honning på brødskiva.
Kvalkjøtt klarer ikkje eg heller, same kor godt tilberedt det er. Men det heng saman med ei historie om ein stranda kval i fjæra, der eg veks opp og lukt som spredte seg utover heile bygda.
Med honning er det 100% lukten som ødelegger for meg. Jeg får rett og slett ikke honningen forbi nesa på vei inn i munnen så lenge den lukter så ekkelt.
Jeg spiser østers og skalldyr og rå fisk og sild og ansjos og innmat og blodmat og ost som nesten går av seg selv og hvahardu. Men rosiner i bakverk er virkelig djevelens verk. :redd:
Det er frykteleg mykje mat eg ikkje likar og sånn har det vore sidan eg var barn. Eg er omsider blitt vaksen og nektar å smake meir for å sjå om eg ikkje likar det denne gongen. Men eg et tilbehør utan å mukke og gjer aldri noko nummer av det, så eg håpar folk ikkje oppfattar meg som utriveleg å vere saman med av den grunn. Eg er blitt glad i fisk etterkvart, men det meste av kjøt og sjømat ellers er berre fælt.
Middag på flotte restaurantar for meg og Mannen er dessverre meiningslaust. Eg likar ikkje, han toler ikkje.
Kaviar på tube er det ekleste jeg vet, sammen med peanøttsmør, som dessverre er superpopulært her i huset. Ellers spiser jeg ikke lever av noe slag, og står også over blodmat. Lynghonning er heller ingen slager.
Lever i fløtesaus.
Det henger sammen med en matopplevelse hos min dagmamma da jeg var rundt 4 år, og er en av de få tingene jeg faktisk husker fra barndommen.
Etter å ha sittet med voksende leverbiter i munnen i en times tid kastet jeg opp, og lever har ikke vært aktuelt å putte i munnen senere.
(Og nei- jeg tvinger ingen barn til å smake på ting jeg serverer, enten det er mine egne eller andres.)
Jeg er ganske alletende, men jeg spiser ikke blodmat, rå østers og salt fisk, foruten om klippfisk. Sei er også helt nederst på rangstingen, men jeg spiser det om jeg får det servert. Og tomatsuppe er fælt. Og brunost. Nå ser jeg egentlig ganske kresen ut. :gruble:
Jeg har noen ting jeg aldri kommer til å få puttet i kjeften (igjen), og det er blåskjell (og sikkert en haug andre skjell), surkål, tomatsuppe og brunost - ja, også prim da. Å fy! :skremt: Av samme årsak klarer jeg f.eks ikke drikke Baileys. Og jeg liker ikke og drikker derfor ikke melk, ren melk, så det og drinker med melk (og gjerne kokos) holder jeg meg himla langt unna. Blodmat = uaktuelt.
Jeg er ikke begeistret for frukt i mat, så som ananas på pizza eller i salaten etc.
Jeg liker forresten slett ikke brunost - det har jeg aldri gjort. Men dersom det eneste jeg fikk servert i et kaffeselskap var vafler med brunost, ville jeg greid å spise det uten å pirke av osten eller brekke meg.
Nå ser jeg jo at det nok er flere ting jeg kunne kommet til å slite med. Men jeg vet jo ikke, for jeg har ikke prøvd.
Chevre for eksempel. Smalahove og blodpølse. Og diverse sprøstekte insekter og sånt. Aldri smakt. Men det høres litt ekkelt ut. Jeg spiser innmatkaker og lever og sånt da. :vill og gal:
Blåskjell, innmat og blodmat. Det sliter jeg med å få ned. Jeg er ikke begeistret for saltkjøtt, pinnekjøtt, suppe på salt kjøtt og sånn, men det går vel ned om jeg må.
Grillete torsketunger ville jeg nok ikke prøvd igjen. Lutefisk har jeg smakt, og syntes ikke noe om det - men hadde jeg fått det servert hadde jeg gitt det en ny sjanse.
Jeg er nokså altetende, men torsketunger og okselever klarer jeg ikke. Tror også jeg hadde slitt med østers pga. konsistensen.
Blodmat og innmat er jeg ikke begeistret for, men jeg hadde nok klart å fått det ned om jeg ble servert det. Det samme gjelder for røkt svinekjøtt som f.eks. sommerkoteletter. Jeg synes rett og slett det bare smaker surt.
Ja, men det er noe helt annet. Jeg virkelig greier ikke å spise banan. Jeg er bananofob. Jeg flytter meg på t-banen om folk flekker opp en banan på nabosetet. Jeg spør på forhånd om det er banan i bløtkaker for å slippe å måtte spytte den ut om det er det. Det går bare ikke.
Ellers spiser jeg alt mulig rart. Vepselarver, f.eks.
Jeg spiser alt innenfor rimelighetens grenser. Casu marzu hadde jeg for eksempel ikke spist om den så ble servert meg av kongen.
Det er jo noen ting jeg ikke er like glad i, men klarer fint å spise. Men nå tåler jeg dårlig en del ting som kornvarer og melk så det spiser jeg stort sett ikke.
Jeg er veldig kresen! Var det som barn også, men har blitt bedre.:p
Jeg spiser ikke dressinger, rømme, majones, sennep og lignende. -Og det er vel det jeg har mest utfordringer med. Kan liksom ikke plukke det av heller...
Og helst ikke rent kjøtt (biff, koteletter etc.). Pølser, kjøttdeig etc. går fint. Ei heller blod-mat.
Sylteagurk, rødbeter og tomater holder jeg meg unna, og jeg er ikke glad i frukt.
Men det aller verste jeg vet er fersken og ting med fersken-smak!
Det er ganske mye jeg ikke spiser, men det hemmer meg lite i hverdagen. Det jeg gjerne skulle likt er skalldyr/sjømat. Jeg spiser ikke det. Har smakt flere ganger, men syns ikke det smaker godt. Jeg spiser heller ikke torsk etter at jeg ble tvunget til å spise det da jeg var liten.
Ellers så spiser jeg ikke "spesielle" oster. Liker ikke rosiner, sennep, sylteagurk, tyttebær, molter, honning, blodmat og frukt i varmmat. Spiser heller ikke rå fisk.
I lys av kresne barn/hva spiser du ikke trådene outer jeg herved min irritasjon over folk som "liksomallergier".
Jeg har selvsagt respekt for at folk har allergier og har selv barn som er allergiske, men når folk bruker allergi for unnskyldning for ting de ikke liker eller ikke vil spise når man får det servert, og gjør det til en måte å få oppmerksomhet på blir jeg fjortisshissig og må minne meg selv om at jeg er voksen. :gal:
Det blir gjerne laget et stort nummer av at de er allergiske for ditten og datten og at det må legges til rette for dem, samtidig som de stadig blir observert spisende på ting som inneholder det de er allergisk mot. Gjerne junk, snop og lettvint mat.
Jeg spiser det meste, men hardkokte egg og leverpostei klarer jeg ikke. (Jeg har også takket nei til feite sagolarver, men det kan vel knapt kalles kresent... :knegg:) Jeg misliker også intenst appelsin i varm mat og salater.
Jeg er ikke kresen, men det er et par ting jeg ikke får ned.
rogn (kaviar går greit av en eller annen grunn)
sild og makrell
blodpudding (det er godt mulig at jeg klarer smaken i dag, men jeg har svært traumatiske opplevelser med blodpudding fra jeg selv var barn. Jeg gikk i barnehage som serverte varmmat hver dag, og blodpudding stod tidvis på menyen. Jeg gråt hver gang.)
Det finnes ting jeg ikke er så glad i, men det meste går ned.
Don't get me started... :knegg: Jeg har vært kresen hele mitt liv, kan min mor fortelle. I voksen alder har det blitt bedre da. Ting jeg ikke spiser/blir kvalm av er pølser, fiskekaker, fiskepudding (og det meste med den type konsistens), reker, skjell, makrell i tomat, kaviar, egg, leverpostei, kokt skinke, seigt kjøtt, osv.
Lever, det hæler jeg ikke. Svelger ned med nød og neppe. Jeg har hatt et vrient forhold til rømmegrøt, det er fremdeles begrensninger på hvor mye jeg klarer av det.
Paprika er det verste jeg vet. Har forsøkt å like det siden jeg var liten, men det går bare ikke. Lillebror er likedan. Ellers er jeg ikke så begeistra for prim eller denslags klissepålegg, østers smaker for mye forkjølelse, og blodmat kommer jeg aldri til å få ned.
Bortsett fra det er jeg glad i å prøve ny mat og ikke veldig kresen. Elsker sjømat og skalldyr.
Grøt, sylteagurk og sild er det jeg ikke spiser. Sylteagurk er enkelt å ikke stort nummer av. Sild pleier heller ikke å være et problem.
Grøt er sjeldent et problem. I jula får jeg enten servert noe annet til grøtmåltidet, ellers så benytter jeg anledning til å kjøpe noe jeg har lyst på. Vi ble invitert en gang til middag til en kusine av mannen, og da ble det servert grøt. Jeg husker ikke hva jeg endte opp med å spise - sannsynligvis brødskive.
Den eneste gangen jeg har måttet skyve fra meg tallerkenen, var da jeg innså at det jeg ut fra den franskspråklige menyen trodde var kalvekjøtt av noe slag, viste seg å være kalvebrissel. Jeg er lite svak for innvollsmat (men kunne spist lungemos, det er noe med konsistensen av hele innvoller jeg ikke takler).
Jeg er lite begeistret for sylteagurk, kaviar på tube, sei i tomat, og banan. Men skulle nok ha klart å få det ned.
Risengrynsgrøt. Jeg er ikke glad i grøt generelt, men klarer ikke en gang lukta av risengrynsgrøt. :niks: Det har vært veldig festlig ved juletrefester og julefeiringer opp gjennom årene.
Det er flere ting jeg ikke er spesielt glad i, men risengrynsgrøt er det eneste jeg kommer på som jeg konsekvent takker nei til.
Østers liker jeg ikke, uansett hvordan den er tilberedt og hvor mye champagne jeg har fått servert.
Lever, rogn(og kaviar), blekksprut og rå fisk(sushi), blodmat og rømmekolle spiser jeg heller ikke. Honning brekker jeg meg av.
Er allergisk for skalldyr(men tåler i hvert fall lukten av det etter at jeg er blitt veldig voksen), og kan spise litt reker.
Ja, visst gjør det det! Det finnes ting jeg unngår av allergihensyn. Og så finnes det de andre tingene, som jeg rett og slett ikke liker, selv etter å ha prøvd både en og to og tre ganger: Torsketunger, for eksempel. Og muggost og stangselleri. Og fritert blekksprut.
Blodmat! Det hadde jeg ikke klart å smake. Jeg er livredd for å bli invitert på blodpannekaker hos min svigerinne. Men det er bare hun som spiser det der og, så sjansen er liten. Her hadde mannen og snuppa blodpølse til middag i går når jeg var borte.
Ellers elsker jeg krabbe, men da klørne. Det brune inni selve kroppen takler jeg ikke, til min svigerfars forferdelse. :knegg:
Rå østers, snegler og blekksprut ville jeg også hatt problemer med.
Men det finnes ingen vanlige pålegg, grønnsaker eller fisk jeg ikke ville klare å smake på feks.
Brunost har jeg samme forhold til som Skilpadda har. Mulig jeg hadde spist en vaffel med brunost hvis det var det eneste jeg fikk servert, men jeg er skikkelig unorsk både når det gjelder brunost og skiferdigheter.
Hohoho, nå kommer jeg til å fremstå som en kresen raring. Jeg er virkelig ikke kresen, men noen ting klarer jeg ikke. Jeg tror det er fordi jeg vokste opp med mye merkelig på bordet og en far som insisterte på at tallerkenen skulle være tom.
*Rogn og kaviar. Verste sort.
Fiskelever og dyrelever
Torsketunger
Innmat og blodmat - lungemos o.l. Mamma jobbet på slakteriet og var i overkant beskrivende om sånne ting da jeg var liten. Vi spiste det heller aldri hjemme. Pølser fikk jeg ikke før jeg fikk det i barneselskap.
Blåskjell - ble matforgiftet en gang og da stoppet det opp for meg
Grillet kylling med mindre jeg får tilberede den selv. Kyllingfilet går bra, men det er for mye merkelig på en helgrillet kylling. Jeg fant bl.a en gang en tarm.
Pinnekjøtt. Kan tvinge det i meg, men godt er det ikke.
Fårikål - bare lukten av kokt kål...
Lutefisk - no way!
Sushi - har prøvd, det funker ikke
Hvalkjøtt - noe med træler og sånn....
Honning - fikser ikke lukten
Cabaret - sånn gele med masse greier inni. Ugh!
Sukat - hvem finner på noe så ekkelt?
Smalahove - vil helst ikke prøve
Taffelsticks - jeg kastet de opp ufordøyd en gang og etter det funker det dårlig.
Det er sikkert mer, men dette hemmer meg virkelig ikke i hverdagen. :knegg:
Jeg har likt å tro at jeg bare unngår blåmuggost og selleri, men har blitt minnet om at jeg ikke spiser makrell i tomat heller. Ellers tror jeg at jeg spiser alt jeg blir servert, men det er noen gjengangere jeg ikke forsyner meg selv med på buffet, f eks. Det er dog enn rekke ting jeg ikke er særlig glad i, og som jeg styrer unna etter beste evne. Innmat, anis, gammelost og pultost, blant annet.
Jeg er ikke spesielt kresen og det er ikke mye jeg ikke ville fått ned om jeg hadde fått det servert i selskap (foruten om hvalkjøtt). Men her er altså listen:
Makrell i tomat (makrell forøvrig er helt ok).
Sei. Den er grå på farge og smaker skikkelig ekkelt.
Oppdrettslaks. Det er smakløst og jeg føler jeg spiser feit miljøgift.
Bettasuppe, og enda verre Lapskaus dagen etterpå. Det er ordentlig kjipt.
Hvalkjøtt. Det smaker bare helt utrolig fælt og jeg klarer ikke å ta meg sammen når det kommer til hval.
Tunge. Det handler om konsistens og tanken på at det er en tunge :knegg:.
Innmat ala lungemos, lever og den slags. Men jeg liker, eller elsker, gåselever.
Fiskeboller i hvit saus.
Fiskekaker (i brun saus).
Det brune inne i krabben. Klør er godt.
Jeg er heller ingen ihuga fan av blåskjell, men spiser noen om jeg blir servert det.
Jeg er glad i sushi, men spiser ikke ål, rogn og softshell crab om jeg får servert det.
Også har jeg et litt ambivalent forhold til and. Jeg har fått det servert velsmakende ved et par anledninger, men som regel synes jeg det er ordentlig kjipt. Søt, emmen smak og ekkel konsistens på kjøttet.
Norsk lynghonning? Enig. Men blanke, rennende, greske honningtyper smaker jo sirup? Gresk yoghurt med honning er jo mye av grunnen til å reise til Hellas. :hyper:
.jpg)
