Det lurer jeg på.
Jeg er litt spent på 17.mai tradisjonene i årene fremover.. om den vil dabbe litt av, eller holde "koken".
Jeg merker nå at en del folk på min alder ikke har et så veldig spesielt forhold til 17.mai, annet enn at det er gøy for barna.
Personlig betyr ikke dagen så mye for meg, og jeg kunne rett og slett ha funnet på noe annet enn å gå i tog, spise pølser og is, og møte folk på grendahuset den dagen :uskyldig:
Har dere et sterke forhold til denne dagen? :vetikke:
Jeg prøver å gjøre det beste ut av dagen, men den betyr veldig lite for meg.
Styre rundt i folkemengder hele dagen er ikke det morsomste jeg vet, så det er fint om man kan gjøre noe annet også.
Vi har ofte invitert venner til oss, mest fordi det har vært en gylden anledning til å samles. (Noe man egentlig ikke trenger, selvfølgelig.)
Jeg haaater å gå i byen i Oslo 17. mai, det blir rett og slett for mye for meg. Er ikke så veldig glad i folkemengder, har jeg innsett.
Nå som vi har fått barn som er såpass stort at han skjønner at det er en formelt spesiell dag, synes jeg at vi som foreldre plikter å gjøre et eller annet 17.mai-relatert den dagen. Og det er greit for meg.
For meg har dagen stor betydning, både på grunn av opprinnelsen, men også som tradisjo. Jeg liker å gjøre ting foreldrene mine gjorde, besteforeldrene mine gjorde og olderforeldrene mine osv. Jeg er veldig glad i tradisjoner.
Jeg gleder meg glugg ihjel til å ta på meg bunaden og ta med familien på en hyggelig festdag. Tog liker jeg også å gå i, og da er det jo greit å være lærer.
Jeg elsker 17. mai! Der har ingenting forandret seg siden jeg var liten. Det er fremdeles like artig med bunad, pølse, is, tog osv. Dessuten slipper jeg å gå i skolekorpset nå. :D
Jeg tror jeg er en sjelden rase. Jeg ELSKER nemlig 17. mai og har gjort det fra jeg var bitteliten. Til og med som ungdom, da alle mine venner drakk den 16. og sov til langt på dag på selve 17. mai, var jeg tidlig oppe og helt i hundre.
Gleder meg ihjel til i morgen. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har elsket den dagen, men det er vel pga. våren, alle de festkledde og glade menneskene, den gode maten og rett og slett at det er en koselig fridag med masse feiring. :)
Nei, jeg har et temmelig avslappet forhold til 17. mai, gitt. Jeg "må" ingenting den dagen, men vi sørger nå for at ungene får litt is og får vifte litt med flagg om de vil det.
Jeg vil aller helst spise smørbrød/snitter til lunsj på 17.mai og spise hestesko iskake til dessert. Det fikk jeg alltid hos farmor som liten. I morgen skal jeg ha gjester. Gjett hva jeg serverer!? :knegg:
Helt enig med Gremli!
Jeg er en 17. mai elsker til tusen! Som Bergljot er jeg opptatt av tradisjoner. Noe av det beste med barndommen min er alle minnene, alle de gode følelsene rundt 17. mai, jul, påske, bursdager, sommerferien etc etc. Jeg tror mamma var veldig flink til å lage fine rammer rundt slike dager, slik at jeg i hvertfall sitter igjen med masse gode følelser.
Og disse følelsene, forventningene og tryggheten ønsker jeg å overføre til mine gutter! Derfor hauser jeg opp dager som dette, kjører på med program som skal danne en fin ramme rundt disse dagene, også for dem.
At det blir ørlite stress innimellom er greit, sånn er det bare når vi skal være med på mye.
Jeg gleder meg til i morgen! (selvom det blir første 17. mai hvor jeg ikke våkner med gutta, siden de er hos pappa'n denne uken. Men viskal være endel sammen i morgen for det. Han vet hvor viktig dagen er for meg).
Jeg er veldig glad i 17. mai! Jeg synes det er herlig med masse folk som samles og feirer sammen... også det er koselig å ta på bunad, høre korpset spille og se barna gå i tog.
Faktisk er jeg alltid litt rørt 17. mai... sånn har jeg vært etter at jeg studerte historie. Jeg husker veldig godt første gangen det skjedde i studietiden i Trondheim.
I morgen blir det litt spesielt fordi storebror skal gå i tog med barnehagen for første gang. I tillegg har lillesøster blitt "stor jente" (ett år) og skal være fin i festdrakten sin... og jeg skal ha på nordlandsbunaden for første gang på en del år (plutselig er jeg verken gravid eller ammende :knegg: ).
Jeg er en livsnyter, og 17. er en deilig dag i så måte :D... synes jeg.
Synes det er en fin dag. Er ikke så glad i store menneskemengder, så jeg holder meg unna Oslo sentrum, men synes det er flott med alle bunadene, blir rørt av de små barna, får klump i halsen når nasjonalsangen synges, osv. Vi har pleid å starte dagen med kransenedlegging på nasjonalheltenes graver på Vår Frelsers Gravlund i Oslo, og jeg har alltid - helt fra jeg var lita jente - syntes det har vært en flott og høytidelig stund. Gleder meg i grunnen til å følge gutta mine og lage fine 17.mai-tradisjoner for dem. :nikker:
Jeg griner hele 17. mai. Jeg blir rørt når jeg ser flagget, bjørka, ungene, korpsene, bunadene, 17. mai sløyfene, potetløpet, kethup på matrosdressen osv.
Jeg lurer på om noen ser på det som for borgerlig å feire 17. mai... eller at vi er for selvtilfreds (beklager dårlig formulering, men dere skjønner vel hva jeg mener) når vi feirer vår egen nasjon?
Jeg er litt lei meg på 17. mai jeg. Alle vennene våre reiser til andre venner eller foreldrene sine for å grille, mens mine foreldre griller med "gata" og aldri har spurt om vi vil være med, og mannens foreldre ikke bryr seg. :sukk:
mai er en dag jeg skulle ønske jeg var engasjert i ett eller annet sånn at jeg hadde ting å finne på og folk å være med. (Jeg er engasjert i noe altså, men mine organisasjoner gjør ikkeno på denne dagen.)
Vel, når ungen begynner på skole blir det jo greiere å finne på noe, for da arrangerer jo skolen noe på dagen.
Selvsagt blir man sippete. man skal ha litt klump ihalsen når ungene går i tog, når man treffer gamlelæreren som man var så glad i etc. Jeg er lettrørt. Lettrørt og lite empatisk.
Jeg liker 17.mai, og at dagen betyr noe for meg fikk jeg bekreftet da jeg studerte og bodde i Bergen. På ettermiddagen/kvelden dro alle vennene mine til sine slekt for å holde på sine tradisjoner. Jeg satt igjen og skulle ønske jeg var sammen med min familie.
I år og i fjor har mine foreldre vært i Oslo på besøk hos oss på nasjonaldagen. Også får vi flere slektninger på middag. Jeg håper det kan bli en tradisjon.
Forøvrig er 17.mai en av de dagene som ser ut til å ha blitt mye morsommere etter at jeg ble mamma. Jeg gleder meg til i morgen, uten å egentlig ha veldig mange-, og veldig store forventninger. Vi skal spise mye is, ztjerna skal få gassballong også skal jeg se på tog, flagg og barn -og kjenne at jeg er stolt av dagen og glad for at jeg bor i Norge.
De siste 7 årene har 17.mai vært preget av å aldri vite hvilke barn som skal være hvor, når de skal leveres til hvem etc. Selv om det er en høytidsdag, er det en potensiell krangledag. Siden det er barnas dag vil jo alle se dem. :nemlig:
Jeg har ikke noe spesielt forhold til 17. mai, annet enn at jeg koser meg med å bake kake, lage snitter og forberede en dag (forhåpentligvis) i solen, og vifte med flagg, gå i tog og nyte friheten til å gjøre det jeg vil.
Jeg liker også tradisjoner veldig godt! Jeg har fått mer og mer forhold til 17. mai etterhvert som ungene vokser til. Forberedelsene og det å bygge opp stemingen på forhånd er like viktig som selve dagen, synes jeg! Sånn er det kanskje når man er planlegggingsfreak?
Tradisjon :) Jeg synes det er en fin dag, og det har nok sammenheng med tradisjonene jeg forbinder med dagen. Det å stå opp om morgenen å sette i nystrøkne flagg i blomsterbedet, for å så gå inn for å dusje, ta på bunad, komme seg inn til byen for å se på tog (som min lærer-mor går i), hente bestemødrene mine, spise smørbrød, ha kaker og kaffe for å så dra for å se på folketoget (om været tillater det vel og merke ;) )...Det er en dag hvor vi samler familien til sammenkomst om dagen, også er vi med venner om ettermiddagen/kvelden :jupp:
En ting slo meg når jeg satt og kikket i 17. mai-programmet i ettermiddag: Hvem møter opp på alle bekransningene tidlig 17. mai morgen? Det tviler jeg på at så mange i vår generasjon har noe forhold til. Kanskje dette er en tradisjon som er i ferd med å dø ut?
Jeg synes det er koselig med 17. mai, men hvor viktig dagen er for meg en annen sak. Men en fin tradisjon og jeg synes det er viktig at barna lærer hvorfor vi feirer dagen.
Kanskje litt selvmotsigende her med.
Jeg er blant dem (og det er tydeligvis mange av oss) som har et litt anstrengt forhold til 17. mai. Da jeg var barn elsket jeg dagen, men som sortkledt og sint ungdom syntes jeg det var noe borgerlig tull. Jeg blir ikke lenger provosert av alle flaggene, men mange år som ufrivillig barnløs har gitt meg et enda mer anstrengt forhold til grunnlovsdagen. De siste årene har vi rømt til skogs eller utenlands.
Et år hadde vi flyttet dagen i forveien, og brukte dagen til å pakke ut:
I år blir det en rolig dag hjemme, med noen få gjester, mat og vin om ettermiddagen. Og neste år håper jeg vi har blitt tre, og at jeg kan få et litt mer harmonisk forhold til dagen. Men noen 17. mai-entusiast blir jeg nok aldri.
Der er jeg også. Det starter allerede tidlig om morgenen, når jeg henger ut flagget og hører korpsmusikk i det fjerne.
Jeg støtte på en barnehagegruppe som øvde på toging i går; små, forventningsfulle barn viftet med flagg og sang av full hals. Tårene sto i øynene umiddelbart. Sukk. :rørt:
Jeg gleder meg til 17. mai for å se snuppas forventning og glede.
Det er noe spesielt med å stå tidlig opp, høre skuddene, henge ut flagget og slikt. Så spise frokost med et nesten hypert barn som gleder seg til tog og korps og is. Som løper rundt med flagget sitt og roper hurra og vifter.
(minne på at flagget ikke skal i bakken for 'endte gang)
Så ta på seg penstasen, kle på ungen bunaden, eller den "veeeldig fine kjolen" som hun sier, kjøre til byen og se på barnetoget med alle som går i tog. Alle de glade barna, sangen, flaggene.
Spise minst to is.
Ja, det er noe eget.
Jeg er veldig glad jeg bor i Norge, og det kjenner jeg ekstra på på denne dagen.
Den andre siden av meg er vemodig og lei meg fordi jeg skulle hatt en straks-sjuåring også, som skulle gått i tog for første gang med skolen.
Det blir noen ekstra tanker på henne, på en slik barnas dag.
Jeg liker 17. mai veldig godt, alltid gjort. Gleder meg enda mer til neste år, da går storebror på skola jeg har gått på så da skal vi dit etter barnetoget, der er det pølser, is og brus til barna (voksne kan kjøpe mat), leker og mye morro mimre.
Selv har jeg et litt anstrengt forhold til 17. mai.
En jeg kjente valgte denne dagen til å ta livet sitt for lenge siden, og selv om jeg er over det på et vis, og selv om man går videre, så henger noe av følelsen knyttet til dagen igjen. Som en liten klump i magen.
Og sånn ellers:
Jeg har mest lyst til at vi (familien) skal ordne våre egne tradisjoner på 17. mai. Finne på noe som er koselig for oss, noe som ikke innebærer å fryse halvt ihjel, mens man venter på at toget skal passere, eller noe som ikke innebærer at vi må stresse oss halvt ihjel for å rekke Podens tog på den ene siden av bydelen og deretter Stesnuppas tog i den andre enden av bydelen. Jeg klarer ikke kose meg i det hele tatt med slike ting.
mai betyr mye for meg. Jeg er stolt av landet, grunnloven, friheten, demokratiet og ikke minst måten vi feirer nasjonaldagen vår på. Barnetog istedet for millitærparader.
Men allikevel får jeg liksom ikke opp den helt store entusiasmen i forhold til meg selv og morgendagen. Jeg gjør min plikt som god mor og prøver å gjøre det beste ut av det.
Jeg håper jeg får 17. mai-gleden tilbake en gang. :)
Jeg er veldig glad i 17 mai! Vel er det mye mennesker og litt kaotisk i sentrum denne dagen, men det er så fint å se hvordan folk har pyntet seg, barna som vifter med flagg og alt annet som hører med.
I dag så jeg sønnen min gå i17-maitog med barnehagen, og det kom ganske overraskende over meg hvor rørende jeg syns det var! Jeg prøvde å tørke tårene i øynene, og så sikkert temmelig teit ut, men de små var jo så utrolig søte der de gikk og viftet med flaggene sine.
Jeg er en skikkelig sippeguri og har tårer i øynene hele dagen. Jeg blir helt sippete bare av å tenke på storesøster i toget i morgen. Blide, festpynta unger og Norge i rødt, hvitt og blått. Da er jeg i mitt ess!
Når bare brunchen er unnagjort, så blir alt så bra!
Den traurigste 17. mai jeg har hatt var når jeg og en venninne satt på en pub i Irland, med medbrakt fenalår og norske flagg, pyntet i finstasen (men ikke i bunad) og sang "Ja, vi elsker". Det var kjekt, men det var ingen tog, ingen høytidsstemning, ja i det hele tatt.
Og dagen etter kom vi på at vi burde ha vært på konsulatet i Cobh. :himle:
Jeg misliker ikke 17. mai og har ikke noe mot måten dagen feires på (eller mot folk som setter pris på dagen), men jeg føler meg ikke personlig engasjert, har aldri sett et potetløp i mitt liv og er i det hele tatt lite interessert i flagget og bjørka og korps og taler. Jeg gir poden penklær og is og ballong og flagg og slikt, fordi jeg tross alt synes tradisjoner og symboler er viktige, og fordi alt dette er ting han liker, og jeg kommer til å stille opp som smilende og vinkende publikum til alle 17. mai-tog han går i, men før vi fikk barn kunne jeg like godt sitte hjemme og lese en bok eller spille dataspill den dagen.
Haha jeg også!! :knegg:
Jeg kan ikke lese 17. mai-programmet vi får i posten engang, uten å sippe. Når de spiller nasjonalsangen utenfor skolene, ja da skrus vannverket på for fullt.
Jeg også. Jeg liker dagen og gleder meg alltid. Jeg skulle ha gått i tog med elevene mine i dag, men jeg må visst hoppe over hele 17. mai i år. Ligger (dvs sitter, det er mer behagelig) hjemme med et rykende ferskt operasjonssår. De andre er ute og feirer. Hurra! :flagg:
17 mai er jo en dag hvor vi enten er sammen med familie eller med venner, og det er stas. Jeg tror dog jeg mangler en anelse nasjonalfølelse. Jeg får ikke de store følelsene av norske flagg og korpsmusikk. At jeg kommer til å strigråte ved synet av poden i barnetog har jeg derimot tro på. Jeg liker at dagen handler om de små. Når barna er blitt store tipper jeg vi kommer til å gi blanke i hele dagen.
Nå Poden er så stor at han ikke vil være med oss på 17. mai kommer jeg til å dra på hhytta eller på tur i marka e.l den dagen.
Så kan sambo få gjøre akkurat som han vil. snill
Nei, jeg liker ikke 17. mai. Jeg likte det ikke engang da jeg var barn.
Men for all del, jeg har ikke smittet mine dårlige erfaringer over på ungene. 7-åringen elsker 17. mai, og koser seg veldig. 17. mai er et av årets høydepunkter for henne, og det er jo sånn det skal være for barna.
I dag er hun forøvrig sur, og har laget drama fordi hun ikke har fått lov til å ta på seg festdrakta i dag også. :fnise:
I grunnen kunne jeg tenkt meg å malt huset i går, det var så flott vær til det. Men det gjør man jo ikke på en 17. mai.
Vi så på et tog, det var stas for storesøster. Vi besøkte mannens familie, og reiste hjem igjen. En helt grei dag. Neste år er ungene større, og vi håper å få gjort litt mer ut av det.
Så er dagen over - nok en fin dag hvor man får tenkt over grunnene til feiringen - og hvor ungene får være i sentrum. Vi gikk i tog, reiste så hjem til lunsj med begge besteforeldreparene og så var det tid for skolearrangementet med leker, mer is/brus og loddsalg. Til slutt reiste vi hjem for å hvile litt før felles grilling hos venner - en tradisjon gjennom fem-seks år nå!
I år underviste jeg i eldre historie og vi avsluttet året med 1814 og en egen avslutning hvor elevene holdt sine egne 17. mai-taler!
mai betyr veldig mye for meg. Den er familiedagen over alle for min del. Bedre enn julaften :). På julaften begrenser det seg litt med hvem man får til å feire dagen sammen med, men på 17. mai har vi åpent hus for familen og venner og naboer som ikke får lov til å sitte alene på en så flott dag som nasjonaldagen!
Hadde du ikke en periode i tenårene der du feiret dagen med andre heller?
Og selvsagt kan Poden når som helst feire 17. mai med mamman sin, men etter hvert må han da finne seg i å feire det på en annen måte enn hva alle andre gjør.
Fram til ungdomskolen eller noe blir det jo sikkert veldig tradisjonell feiring med Hurra og tog og slikt da.
Nei, dagen betyr minimalt for meg. Vi stiller til barnetog fordi vi har barn som skal delta, og vi drar på den lokale skolen etterpå fordi det er forventet av barna. Men mest av alt hadde jeg ønsket at vi kunne hatt en ordentlig fridag, og sluppet alt maset som er på denne dagen.
…men det forhindrer ikke at jeg gjør gode miner til slett spill og prøvde å gi mine barn en minneverdig dag. (Selv om det egentlig var morsomst i går i barnehagen. )
Jeg blir litt stressa over alt som slipper gjennom NRK's kvalitetssjekk 17. mai. :skremt:
Melder meg inn i klubben for de glade 17. mai-feirerne.
Kan legge til at jeg måtte hvile litt fra bunad og styr midt på dagen i går, sov mens lillemann sang i senga si. For han var det full rulle hele dagen, med unntak av to "hvilepauser" i senga. Soving utgikk.
Dagen er fin, så lenge en holder seg unna de helst store stresshøydene. Tar seg tid til å sitte ned/springe rundt, få i seg nødvendig mat og drikke.
Er glad i feiringer og synes det er fint å markere at vi lever godt i et fritt og fredelig land.
Nope! Jeg har vært ihuga 17. maifeirer hele mitt liv. Gikk til og med i tog med en annen skole 17. mai da jeg gikk på vidergående utenbys. Opp seks til morgentog og hjem ti mammas frokost. Spise med foreldre og en liten isspisetur med venner. Jeg er familiemenneske på min hals.
Når du har mulighet for å være sammen med barna dine og bare kose deg, så skjønner jeg ikke at det kan være en så kjedelig dag?
Hvis det er spesielle omstendigheter som gjør at det blir kjedelig, så skjønner jeg, men ellers så får du det så kjedelig som du selv vil. Om du er blyg, så er det bare å "dytte" barna foran seg inn i moroa. Så lærer du barna dine at 17. mai er gøy og koselig, i steden for å ødelegge denne fantastiske merkedagen (fridagen) for barna dine.
Denne er ikke bare til deg sitron.. :) Det så ut som om barna dine i allefall har det gøy enda
10 år med med klaging og syting over den kjedelige 17. mai, så lærer vel barna litt av sine forbilder (foresatte). Små gryter har også ører vettu. Eller har jeg tatt helt feil om forbilder?
I andre sammenhenger, sport, lek osv. så viser du barna hvordan de skal gjøre for at de skal få det moro.
Vi for vår del (med hjelp av kommune- skole) har fullt program hele dagen, som ble avsluttet hjemme med grilling for nær 30 stk store og små. Dette kan også gjøres i en park e.l. om du ikke har plass hjemme.
Jeg har voksne barn også, som synes det er koselig med familie/venne sammenkomster på 17. mai. Så de har vel lært det en plass..
:)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
