Carpe Diem sa for 12år siden:

Bevisstgjørende og god artikkel fra Dagsavisen til ettertanke.

Er barnet blitt nok en oppgave du multitasker?

Hyacinth sa for 12år siden:

Veldig fin artikkel.

Alias sa for 12år siden:

Helt enig, dette er en flott artikkel. Det er nok mange som har godt av å reflektere over dette. Jeg er samtidig veldig glad for å si, med hånden på hjertet, at jeg ikke kjenner meg igjen i den voksnes perspektiv i denne historien; jeg har hele tiden vært veldig streng på at telefon og data skal vente til etter leggetid. Min svakhet er derimot bøker. Heldigvis krever bandittene mine fortsatt såpass mye tilstedeværelse at det er en utopi å tro at jeg skal kunne synke ned i en skjønnlitterær drømmetilværelse med det første. :)

Harriet Vane sa for 12år siden:

Meh. Jeg kjenner at alt sånt blir utrolig historieløst. Jeg har forsket på husmødre og hjelpe meg, det var ikke mye tid til unger og visst multitasket de ungene mellom poleringen, pussingen, vaskingen og syltetøykokingen. Vi har enormt høye krav til oss selv som Tilstedeværende. Lyttende og Lekende foreldre, når vi er mer tilstede enn noen generasjon før oss. De bejublede femtitallshusmødrene brukte en (1) time pr døgn på barnestell. 13 timer på hus og hjem.

Men for egen del synes jeg at jeg burde være flinkere til å være tilstede i det jeg holder på med og bare det. Men jeg har enda til gode å se noen ta jobbtelefoner på sidelinjen til piker-02, og det er stort sett bare karriereforeldre blant de tilstedeværende.

millact sa for 12år siden:

Veldig fin, ja.

Kjenner meg heller ikke igjen. Vi har så og si aldri andre planer i helgene enn å være sammen vi tre. Ikke har jeg telefon hvor jeg kan logge meg på internett heller, og jeg logger meg ikke på internett før barna er lagt.

Divine sa for 12år siden:

Jeg hadde en foreleser på universitetet som var født tidlig på 50-tallet og som alltid fikk spader av utsagn om at alt var mye bedre før. Hun fnyste og sa: "Gå ut og lek, sa mor. Alltid."

Tangerine sa for 12år siden:

Jeg er på nett og telefon før barna har lagt seg. Jeg tror det går bra for vår del.

Alias sa for 12år siden:

Jeg fikk også høre den strofen "gå ut og lek" til stadighet, men blir det det samme? Når en synker ned i telefonen sin, så er man jo gjerne helt borte? Og når jeg holder på med husvask eller sengeskift eller whatever, så er jo ungene bokstavelig talt oppi sengklærne og hjelper til, og blir dermed veldig sett... :)

Harriet Vane sa for 12år siden:

Men det er nå, Alias, og gjaldt noen få av oss som ikke ble "skånet" for arbeid på sytti- og åttitallet. De aller fleste ble føyset ut og vekk og det var en viktig del av profesjonaliseringen av husmorjobben også. At ikke hvem som helst kunne gjøre det, det var et YRKE.

Polyanna sa for 12år siden:

Det var vel da som nå: noen føyset, noen smilte og involverte. Og sånn er det vel nå også. Noen klarer å sjekke Mail, for så å lukke telefonen og være til stede og spille kort, noen har ett øye her og ett øye der hele ettermiddagen.

Jeg har tidvis vært for mye i skjermen, og har skjerpet meg betydelig.

Niobe sa for 12år siden:

Jeg føler meg veldig trygg på at barna mine blir både sett og hørt langt mer enn både jeg og andre barn jeg kjente på 80-tallet. De fleste foreldre jeg kjenner i dag er langt mer barnefokuserte og har langt mer kunnskap om og forståelse for barns behov enn foregående foreldregenerasjoner. Av de jeg kjenner.

Å være foreldre har da alltid vært multitasking på et visst nivå.

Magica sa for 12år siden:

Har ikke jeg kritisert denne artikkelen før? Jeg syns den er elendig. Skyld på mobilen og pc for at du ikke er en god forelder, liksom?

Amelie sa for 12år siden:

Men synes du dermed det er OK å multitaske med barna tilstede, Harriet?
Eller vil du bare belyse det fra en annen vinkel.

Jeg kjenner litt på samvittigheten her. Når jeg har hatt en hektisk dag i barnehagejobben, syns jeg det er deilig å synke ned i sofaen med laptopen etter middag. Men når mannen gjør det samme, dvs når vi begge er fjerne og oppslukt i en skjerm mens barna prøver å få kontakt - da er det stopp og skjerpings! Når vesla spør meg om jeg kan lukke igjen pesen, da gjør jeg det!

Når vi er opptatt av å begrense skjermaktivitet for barna, må vi sannelig begrense vår egen også - især med barna tilstede.

Jeg synes artikkelen er en velskrevet tankevekker.

Hyacinth sa for 12år siden:

Jeg synes også den er en tankevekker. Selv om jeg ser hva Harriet mener, så kjenner jeg faktisk folk som er akkurat som i artikkelen. Og som er klar over det selv, men ikke klarer å gjøre noe med det. Jeg gjør det tidvis selv. Av og til har jeg dårlig samvittighet, men ofte "rømmer" jeg litt fra utrolig intense barn, og det vet jeg at jeg trenger. Jeg hadde vært innlagt dersom jeg hadde gått inn i hvert eneste av ungenes initiativ.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Jeg har tre unger, full jobb, hus under oppussing, hage, FAU-verv og fanden og hans oldemmor. SELVSAGT multitasker jeg. Jeg er god til det også. Jeg hjelper med leksene mens jeg lager middag, jeg henger opp tøy med en apekatt hengende rundt benet og mens jeg svarer på den andre apekattens spørsmål om hvorfor ditt og hvorfor datt.

Jeg er ingen lekemamma, jeg bygger ikke lego eller sånt. Jeg gjør voksenting, men jeg involverer ungene mine veldig og jeg er kjempegod på å ha unger med på alt av arbeid inne og ute, jeg lærer dem alt mulig og prater med dem mens jeg gjør det. Å sitte helt stille og snakke med dem, når det er masse som skal gjøres og de kan gjøre det sammen med meg? Tøys og tull. Vi får samvær OG de blir dugandes folk. Innimellom kommer det kanskje en jobbtelefon eller jeg må på et møte, men jeg har faktisk byttet jobb for å minimere det og de har ikke vondt av å vite hva som skaffer smør på brødet og converse i skoskapet.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Du er voksen. Du skal da ikke gå inn i hvert eneste av ungenes initiativ. Da ville de jo tro at alle mennesker kun fantes for deres skyld og at de var de viktigste i verden. Viktigere enn alt og alle. Jeg har møtt noen sånne og :grøsser: fysjom!

Alias sa for 12år siden:

Sånn føler jeg også at jeg er, Harriet Vane; men for meg blir ikke dette det samme som å synke ned i en teknologisk verden hvor du er så bortreist at du ikke en gang enser din egen unge som forsøker å få kontakt med deg. Jeg har sett en hel masse foreldre som ikke klarer å ta hender eller øyne bort fra skjermen, ikke en gang under forestillinger som ungene er med på. Jeg har også sett en mamma være med en liten gutt til elva for å bade, og hele tiden mens de var der satt hun pal med telefonen i hånden, mens guttungen tappert forsøkte å få litt kontakt med henne. Det gjorde vondt å se på, og det endte med at jeg involverte ham i vår lek. Å falle helt bort i datamaskinen eller telefonen er ikke for meg det samme som å leve et normalt familieliv med husarbeid og oppussing som må gjøres, og å gi ungene beskjed om at de er nødt til å vente eller gå en annen plass å leke.

Hyacinth sa for 12år siden:

Jo, men jeg har fått reaksjoner fra andre. Jeg hører ikke etter. I langt mindre grad enn andre fireldre. Når de har vært et par timer med mine unger, skjønner de hvorfor.

Amelie sa for 12år siden:

Jeg så det samme på stranda i sommer. Hun filmet den lille gutten sin litt da han badet, men hun snakket ikke med han eller deltok på noe måte eller viste engasjement, hun var helt fjern. Det var vondt å se. Så fint at du fikk han involvert i deres lek.

Hyacinth sa for 12år siden:

Ellers enig med Alias.

Niobe sa for 12år siden:

Sånt er selvsagt ikke greit. Men jeg lurer på om du ville lagt like godt merke til det, og reagert likedan, om moren bare var oppslukt i en bok? Er det lettere å tenke at en mamma tar seg en velfortjent pause fra mammarollen om hun i det minste gjør noe høyverdig (som å lese noe fornuftig) i mellomtiden? :confused:

Jeg bygger gjerne sandslott i timevis sammen med mine på stranda, for så å være i en bok i noen timer etterpå. Og da sier jeg det til dem, at nå leser jeg. Og så er jeg mamma igjen etterpå og er med og bader. Typisk om noen bare ser meg mens jeg leser. Eller surfer med mobilen. :knegg:

Harriet Vane sa for 12år siden:

Uff, Alias, det høres jo bare trist ut. Jeg kjenner ingen som er der, men de finnes sikkert.

Guttemammis sa for 12år siden:

:dulte:

Alias sa for 12år siden:

Niobe, du har et godt poeng og jeg er helt overbevist om at jeg ikke ville tenkt det samme om henne (som attpåtil røykte, tok på lipgloss utallige ganger og rettet på de fancy solbrillene sine..) dersom hun hadde sittet med nesen i ei bok. Likevel aner jeg at guttungen ville opplevd det ganske likt, og det er jo essensen. Det største problemet med mobilen er jo tilgjengeligheten; den er limt fast til mange av oss, natt som dag.

Niobe sa for 12år siden:

Barnet ville ikke merket forskjell på bok og mobil, nei, men det er jo litt av poenget mitt også. Bøker har man da lest i alle år.

Og du vet jo ikke om gutten hadde hele hennes oppmerksomhet både før og etter badeturen, og i så fall tror jeg ikke nødvendigvis han tok skade av å måtte underholde seg selv noen timer. Det tror jeg faktisk er noe dagens barn får gjøre alt for lite.

Hyacinth sa for 12år siden:

Enig.

Teflona sa for 12år siden:

Enig. Vi hadde en diskusjon om dette senest i går, da 5-åringen ville danse kl halv ni på kvelden. Stengetid mente jeg, mens mannen ikke vil at hun skal kjede seg. Legg til at hun hadde vært i full aktivitet i barnehagen og allerede hadde danset en halvtime da ordet kjedelig dukket opp. Bruker hun det, trigger det farens samvittighet. Riktignok gjorde vi ikke annet etter barnehagen enn å daffe rundt hjemme, men juleferien har inneholdt både ski, aking, skøyter og kino, så jeg mener at om hun kjedet seg i går er det ikke verdens undergang.

Nextlife sa for 12år siden:

Nei guri, det var en teit artikkel med et skikkelig kozemozespråk; øyeblikk, lubne armer, mindfullness og sånt.

Er ikke denne artikkelen veldig lik den Øyvind Holthe skrev for en stund siden og som gikk som en farsott på FB og andre sosiale medier?
Der alle la ut link og nå skulle bli mer tilstedeværende foreldre? :nemlig:
www.fvn.no/tema/godhelg/Hun-fortjente-applaus_-men-ma-ta-til-takke-med-trost-2300077.html

Jeg er så lei alle rikssynserene nu til dag, det virker som om konkurransen om å prikke på alle dårlig-samvittighetstriggere er stor, og at målet er å få frem et folk der foreldre dyrker ungene sine.
Det er jo bare en forlengelse av hæppimøffinopplegget.

rine sa for 12år siden:

Hm, mannen og jeg snakket faktisk nylig om dette (som i før denne artikkelen gikk sin seiersgang på FB) og fant ut at vi må bli bedre til å skille mellom jobb og fritid. Vi kan ha ettermiddager der alle fire sitter fortapt bak hver sin skjerm (jeg: jobbmail, FP, FB, jobbmail, nettavis osv...:gal: ) og hvis vi vil at barna skal finne på andre ting å gjøre, må vi nesten gå foran med et godt eksempel selv. Tider der det ikke er lov med PC og PC-spill for både voksne og barn tror jeg blir løsningen for oss. Nå er jo dette en kjip årstid og det er lettere å ty til inneaktiviteter som PC og telefon er, vår og sommer er vi mye mer ute og "gjør ting" alle mann, så jeg føler ikke at dette er et stort problem for oss.

ingling sa for 12år siden:

Joda. Vi er nok mange som kan være mer bevisst på nettbruk i forhold til tid med ungene, meg sjøl inkludert. Jeg synes bare språket i denne og andre veldig lignende artikler/kommentarer brukes så sleipt for å gi dårlig samvittighet.

Det blir så dramatisk, så veldig "DU er en skikkelig dårlig forelder!". Jeg får ikke lyst til å bli mer bevisst av å lese den, jeg blir bare sur. Den virker mot sin hensikt på meg, i hvert fall. Og jeg er jo yogadame og synes i utgangspunktet mindfulness er bra greier. Jeg tror dessverre denne typen tekster bidrar kun til å øke dårlig samvittighet, og lite til å fremme mindfulness.

Carpe Diem sa for 12år siden:

Godt at artikkelen engasjerer :digger:

Jeg jobber med barn og ser mange foreldre som burde ta en slik artikkel til etteretning. Synd, men dog likefullt sant. :nemlig:

Jeg synes at barn kjeder seg for lite i dagens samfunn, det fører lett til krevende, fantasiløse barn som ikke klarer å aktiviserer seg selv. Men det er ikke det artikkelen handler om ;)
Stikkordet er å være tilstede når man burde være tilstede. Leser man en bok en time før og etterpå, så er ikke det noe galt i det. Dog heller ikke om man sjekker facebook i en halvtime. :ja:

@Magica; det er ikke denne artikkelen du har kritisert tidligere. Det var den av Øyvind Holte i FV. Men, samme tema :dulte:

ingling sa for 12år siden:

Jeg er enig i det du sier om å være tilstede i øyeblikket, Carpe Diem, men jeg synes ikke artikkelen får det frem. Det er synd.

Pebbles sa for 12år siden:

Jeg legger stadig merke til at jeg besitter evnen til å se forbi tendensiøse uttrykksmåter om kjernen av budskapet er interessant nok, og det er det i den nevnte arikkelen. Selv om andre har skrevet og sagt det samme før.

Jeg synes det er sunt å bli pirket i foreldresamvittigheten med jevne mellomrom - da kan man gjerne stoppe opp og ta til seg det man bør ta til seg og riste av seg det som ikke gjelder en selv. Det er viktig å ikke gå rundt med konstanst dårlig samvittighet og det er viktig å klappe seg selv på skulderen for alt man gjør bra - det er også viktig og riktig å kjenne samvittigheten gnage ubehagelig når det er noe man strengt tatt bør endre på for andres (og kanskje eget) beste.

Jeg føler meg truffet av artikkelen, selv om jeg har blitt mye bedre. Jeg har heldigvis tydelige barn som sier i fra. "Mamma, legg bort iPhonen når vi ser på film sammen!". Minstemann er en sosial krabat som elsker fellesopplevelser, og det er helt umulig å snike seg til å sende en sms uten at han legger merke til det når vi gjør noe sammen som familie.

Klart man ble føyset ut av tidligere tiders husmødre. Men er det ikke meningen at ting skal bli bedre med tiden? At man hadde kun 1 time om dagen med barna på 50-tallet er vel neppe noe ideal man bør leve opp til nå? Jeg blir bare mer og mer bevisst at det er en kort periode av livet man er superviktig for barna. Jeg har ikke tenkt å skusle bort den tiden med å være mer fraværende enn nødvendig. Denne bevisstheten måtte ristes kraftig på plass i meg, men nå er den klinkende klar. Selve Meningen med livet ligger i gode og nære relasjoner.

Jeg lar bevisst være å ha en ironisk distanse til store ord og tendensiøst språk fordi jeg erfarer stadig at det er i sånt selve sannheten ligger. Det er vanskelig å sette ord på de aller viktigste greiene fordi det fort høres så klisjéaktig ut. Klisjéer er nå engang blitt klisjéer fordi de har blitt sagt så mange ganger. Og de har blitt sagt så mange ganger for de det er sannheter for mange.

Maverick sa for 12år siden:

Jeg er stort sett online, og ser at det til tider kan være et problem, spesielt når jeg må avbryte aktiviteter/lek med ungene for å jobbe. Nå er det da engang slik at det er jeg må tjene penger, og jeg synes vel heller ikke barna har vondt av å skjønne at livets realiteter er slik at for å ha penger til gøy må mor jobbe.

Surfing og unyttig skjermaktivitet gjør jeg som regel når barna sover, ev. at jeg er innom FP/Fjesboka samtidig som jeg jobber.

For å veie opp er det svært bevisst at det ikke er noe skjermtid (eller for den del skjermer å tilbringe tid foran) på feriestedet vårt, og det setter både barna og vi voksne stor pris på.

Nextlife sa for 12år siden:

Hos oss er det forresten jeg som må be avkomme legge bort telefonen eller macen når jeg vil ha kontakt. :knegg:

Cuyahoga sa for 12år siden:

Jeg får litt neller av sånt. Hva sier lipglossbruk og solbrillene til noen om hvorvidt man er tilstede som forelder? Er man Bedre Mor om man ikke pynter seg? Har umoderne solbriller? Lar seg forfalle? Er man ikke nok tilstede om man tar seg en røyk på stranda?

Snipete slarving, er det. :sur:

Maverick sa for 12år siden:

I´m with Cuyahoga på den, altså.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Jeg lurer på om jeg bedrev fraværende egotripp eller positivt samvær i dag. Jeg kledde på ungene etter frokost og gikk ut med dem. Så jobbet jeg i hagen (lukte, kjørte jord, putlet med de ørsmå knoppene som jeg oppdaget, ryddet og ordnet, mumlet fraværende for meg selv mens jeg målte opp hagen og tegnet inn stauder og busker) mens ungene fikk en bøtte grønnsåpevann og beskjed om å vaske hageredskaper. Etterhvert lekte de litt og husket, med noen formaninger om å ikke drepe hverandre, dele på såpevannet osv. Til slutt (etter to og en halv time) drakk jeg kaffe og de fikk kakao.

Jeg var ikke "med dem", jeg lekte ikke, jeg jobbet. Men jeg var ute sammen med dem. Jfr. artikkelen er jeg en temmelig dårlig og fraværende forelder.

Nextlife sa for 12år siden:

Det essensielle er om du hadde lipgloss og hippe solbriller på i all din fraværenhet. :nemlig:

Alias sa for 12år siden:

Haha, lipglossen og solbrillene ble naturligvis lagt ekstra godt merke til som følge av røyken (med ungen ved siden) og den konstante mobilbruken, i motsetning til høyadelig skjønnlitterær lesing.. ;) Jepp, jeg burde fått mye bedre fram forsøket på ironi i det innlegget. :)

For meg blir likevel ikke distanse via en bok/arbeid uproblematisk å sammenligne med fortapelse i skjermen, nettopp pga at ingen går rundt med ei bok Hele tiden. Å sjekke mailen etter middag er neppe noen krise, men enkelte foreldre er så oppslukt at man merker at barna nærmest har gitt opp.

Carpe Diem sa for 12år siden:

Uenig med deg i det. Jeg synes dere har hatt en fin felles aktivitet :jupp:

Pebbles sa for 12år siden:

Det er mulig jeg ikke leste artikkelen godt nok, men det er ikke en slutning jeg ville trukket.

Man blir spesielt fraværende når man dukker inn i PC'en eller iPhonen. Det er merkelig, men jeg opplever at folk er langt mer tilgjengelige om de leser en bok eller en avis eller fordyper seg i en hobbyaktivitet, f.eks.

Jeg merker på adferden til barna mine at de opplever meg som tilstede om jeg bretter klær med dem svinsende rundt og som fraværende om jeg er på nett.

rine sa for 12år siden:

:dulte:
Jeg opplever også artikkelen slik og ikke at den handler om at man for guds skyld må gjøre det samme som barna hele tiden. Jeg er lett å "vekke" fra en bok og kan fint snakke med barna mens jeg lager middag. Men holder jeg på å formulere en jobbmail eller et innlegg på FP ( :humre: ) kan det være vanskeligere å få kontakt.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Jeg oppfattet artikkelen som at man må gjøre ALT på barnas premisser. Og det gidder ikke jeg, altså.

Jeg hadde rufsete, regnkrøllete hår, min manns digre fleecejakke, skitne olabukser, møkkete støvler (Hunter, riktignok) og ingen sminke.

Pelle sa for 12år siden:

Jeg vet at mine barn tidvis synes jeg er fraværende på pc. Samtidig er jeg mye med dem, om natta også - og jeg trenger virkelig å koble ut innimellom. Artikkelen traff meg overhodet ikke. Samtidig skjønner jeg jo hva den sikter til, og jeg kjenner nok av folk som er halvveis fraværende fordi de egentlig leser om nyinnkjøpte fotballspillere på telefonen.

Amelie sa for 12år siden:

Mener du virkelig det altså, at det går ut på ett?

Det er klart det er stor forskjell på å gjøre praktiske ting ved siden av barna, og å sitte ved en skjerm ved siden av barna. Det dreier seg ikke bare om å være oppslukt av noe annet enn barna, det dreier seg om å være et forbilde. Det at man gjør praktiske ting ved siden av barna, er sunt - barna synes jo det bare er koselig og DE LÆRER!

Amelie sa for 12år siden:

Hehe, nettopp.

Amelie sa for 12år siden:

Ja, og de syns det er hyggegli - katta også! :D

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg skjønte at Alias var selvironisk på det med lipglossen. :stolt:

Og ellers syns jeg skjerm-greier er veldig annerledes enn luking og klesvask ved siden av ungene. Luking suger rett og slett mye mindre oppmerksomhet. Om et barn spør meg om noe når jeg luker så er jeg "der" med en gang (strengt tatt er jeg glad for avbrytelsen :knegg:), men om de spør mens jeg er langt inne i en sms eller en FP-diskusjoner så er jeg mer "mmmhhmmm?" i gode tilfeller og irritasjon i dårlige tilfeller.

Og så lurer jeg på hvilken årstid HV har!? Luking? Hagearbeid?! :ser ut på snøen og snømannen:

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg har for øvrig null dårlig samvittighet for å være på nett nå, midt i lørdagspizzaen. Når flertallet bestemmer at filmen de vil se er en "Boing"-film (Supa-strikas!!! :skremt: ), så synker jeg uten å skamme meg inn i nettbrettet mitt. :snurt:

Katta sa for 12år siden:

Jeg synes ikke egentlig at skjermaktiviteter er så veldig mye mer oppslukende og gjør oss mer fraværende enn "avisen", jfr albert åberg, foreldre gjemte seg bak før. Eller en bok. Greia er vel mer at skjermgreiene tar mer plass ofte. Vi må jobbe med oss selv. Jeg ser det best på mannen, han ser det ikke selv, og jeg ser sikkert ikke selv hvor fraværende jeg faktisk er og hvor mye tid som slukes av skjerm. Så vi jobber med å begrense akkurat det i barnas våkne tid. Man trenger ikke å leke med dem hele tiden, men det er noe med den dvaletilstanden man er i når man fikler med mobilen. Vi liker det jo ikke som voksne heller når noen setter seg i en krok med mobilen istedenfor å være tilgjengelige.

Katta sa for 12år siden:

Jeg synes det er forskjell på å jobbe på pc (gitt at man ikke gjør det hele tiden selvfølgelig) og å sitte med nesa ned i uendelig surfing. Jobbing skjønner ungene, det kommuniseres klart at den voksne må gjøre noe, og så blir man ferdig. Å sitte der på ubestemt tid med ubestemt task blir litt annerledes.

Polyanna sa for 12år siden:

Forskjellen mellom bok og skjerm er kanskje nettopp det at man ikke setter seg i en krok med den. Man er der, blant de andre, men er der likevel ikke. Ikke helt.

Katta sa for 12år siden:

Der vil jeg påstå at det er mengden som betyr noe, ikke hvor man sitter. For borte er man.

Pebbles sa for 12år siden:

Det var mannen som introduserte meg for tanken om at man blir mer utilgjengelig når man sitter på nett enn når man leser. Først føyset jeg av det. Jeg ble egentlig indignert og mente at det var da ikke så mye bedre å lese en bok eller en avis. Men han hodt på sitt - men blir mer fraværende og skrudd av for omgivelsene når man surfer og er oppslukt med ett eller annet på FB eller FP, f.eks. Så måtte jeg etter en tid motvillig innrømme at han hadde rett. Jeg har mye lettere for å løfte på blikket om jeg leser i avisa enn om jeg deltar her inne, sånn som nå. Nå spretter ungene rundt meg, og jeg er helt utilgjengelig for dem. Mannen spurte meg nettopp om noe, og jeg sa "mhm" - og jeg har virkelig ikke peiling på hva han spurte meg om. Det er greit det også - det er bare så mye lettere å bli sittende lenge når man surfer mot når man leser avisa. Og jeg er mer med i samværet rundt et bord om jeg sitter med en avis i fanget.

Alias sa for 12år siden:

Takk, Polyanna, jeg ser jeg uttrykte meg særdeles dårlig, men det var godt å høre at noen i det minste ikke trakk den negative slutninga.. :)

Jeg blir heeeelt borte om jeg leser bøker. Så for meg er det kanskje nesten verre om jeg setter meg ned med ei spennende bok, enn med telefonen, for ungenes del. Det er jeg klar over, så da gjør jeg mitt for å unngå det, i alle fall nå som de er så små. For meg handler utilgjengeligheten en synker ned i ved data eller telefon om at det skjer så hyppig, gjerne gjennom hele dagen. Jeg har vært nødt til å være skikkelig streng mot mannen i så måte, for han kunne fint finne på å skrive med en kompis på g-talk fra morgen til kveld. Sjekke nyheter under middagen, stå ved kjøkkenbenken og skrive litt, bli irritert på eldste dersom han forstyrret, "skal ta bleien snart", osv. Da er det i mine øyne problematisk, og siden veldig mange av oss trasker rundt koblet til nettet hele tiden, mener jeg at denne typen distraksjon representerer noe helt annet enn luking i hagen eller en avis etter søndagsfrokosten. Jeg er enig i at artikkelen kan virke noe pretensiøs og bruker svulmende ord, men la oss si at tre foreldre der ute kjenner seg igjen, og innser at dette er en praksis som bør endres; har ikke teksten allerede der gjort noe positivt?

Skremmern sa for 12år siden:

:nemlig:

Jeg kan sitte med PC-en rundt barna, de tar ikke skade av det, og bare noen ytterst få ganger får de beskjed om å vente til jeg er ferdig med innlegget før jeg kan snakke med dem, som regel er det blikket opp fra PC-en og vie dem hele min oppmerksomhet som gjelder. Men PC-en legges bort på ettermiddagen, og tas opp om kvelden. Men noen ganger trenger jeg å fordype meg i nettverden, og det synes jeg er greit så fremt det er unntaket og ikke regelen.