Jeg er vel det man kaller godt voksen dame på 42 år, men har enda deler av barnet i meg. Senest i dag så jeg en diger vanndam i veibanen og bare måtte kjøre i den, til 11-åringens store fornøyelse :knegg: Gjør selvfølgelig ikke dette om det er noen i nærheten, selv om det også kunne vært morsomt :fnise:
Hva slags ting gjør dere, som man kanskje ikke skulle gjøre pga at man er voksen?
Jeg liker å smelle bobleplast og tråkke i stykker isen oppå sølepytter.
Ja, og gå oppå de hardpakkete brøytekantene i stedet for på fortauet.
Tror jeg synes det er like morsomt som ungene å sitte ved vinduet i flyet, også. Forhandler meg gjerne fram til vindusplassen.
Veldig lite av sånne fysiske ting, egentlig. Jeg er vel nesten en sånn type som på noen felter aldri har vært barn. :knegg: Det jeg kan påberope meg, er vel at jeg liker barnslig godteri som kjærlighet på pinne, Pez, kuletyggis og sånt.
Jeg er ganske barnslig på mange områder, men jeg leker ikke leker og slikt. På andre områder har jeg alltid vært voksen.
Jeg ser gjerne tegnefilm både alene og sammen med ungene, jeg sier ja mer enn nei, og jeg blir frydefult glad av de underligste saker.
Og knusing av is på sølepytter tror jeg aldri jeg vokser fra. :hjerter:
Der er jeg også. Hver gang jeg sier noe om at jeg aldri gjorde et eller annet i barndommen, sier mannen min alltid "but then again, you were never a child". Han har et poeng. Men jeg har barnslige følelser, da. Jeg blir barnslig glad for gaver, og strever med å ikke oppføre meg som han i Bamsemums-reklamen når jeg ikke får det som jeg vil.
Jeg fikk ikke lov til å blåse tyggisbobler da jeg var barn. Derfor, de sjeldne gangene jeg har en tyggis i munnen nå, føler jeg meg så deilig rampete når jeg blåser bobler og smeller dem. :sparke:
Jeg kommer aldri til å vokse fra å hoppe i vanndammer (når jeg er kledd til slik aktivitet), til å knuse is på vannpytter og til å sette utfor akebakken. Jeg syns tegnefilm er kjempegøy, jeg leser tegneserier, og så syns jeg gele med vaniliesaus troner høyt på lista over gode desserter.
Jeg liker tegneserier, tegnefilmer, jawbreakers, å stappe munnen full av hubbabubba, leke med tyggisen min ved å blåse bobler og vri den rundt fingrene, macaroni n' cheese, balansere på kanter, tråkke istykker is på vanndammer, danse rumpedansen og ake, så man kan nok trygt si at jeg er ganske barnslig på noen områder.
Jeg liker også å hoppe i dammer, og bygge demninger og lage elver i sand. Knuse isen oppå dammer og balansere på ting. Og gå de bratte klatrestiene oppover Fløien i stedet for å gå pent på veien, dersom det regnes som barnslig.
Jeg har sluttet å ake. Det er synd, jeg elsker sånt. Jeg er blitt moren min. Men det er bare fordi jeg får vondt i ryggen og alle rare steder i humper og når jeg detter. Jeg liker ikke at jeg er blitt sånn.
Jeg er ekstremst barnslig/barnlig! Jeg hopper i pytter, kaster søle, kjøper dagskort på tivoli, elsker julen, har prompehumor (jeg ser selvsagt publikummet mitt an), tar bomben i basseng, aker med hodet først, og tøyser med maten. Blant annet.
Hvis jeg får en Hubba Bubba kan jeg til og med lage en stor boble som jeg tar ut av munnen og smeller i panna.
( :o .....skrev jeg virkelig det? )
Eller - jeg gjør ikke det nå som jeg har så langt hår, da. :nemlig:
Men jeg kan ta den ut av munnen og bite i stykker bobla med tennene.
Egentlig liker jeg ikke tyggis, men jeg elsker å lage bobler.
En annen barnslig ting jeg liker er å kjøre radiostyrt bil på verandaen. Det kan jeg finne på å gjøre alene uten at barna er tilstede.
Jeg er veldig barnlig. :knegg: Og kanskje det beste med å ha barn, er at jeg kan skiphop-e gjennom parken mens jeg synger høyt uten at folk ringer akutten på Gaustad sånn helt med én gang.
Eg og nokre venninner brukar av og til å kle oss ut heilt skrullete, og reise rundt i byen med buss. Sølepyttar er jo framleis stor stas, i tillegg til at eg diggar å skreme mann og barn med ymse påfunn... snike seg innpå sovande mann på sofaen iført skummel maske, osv. :fnis:
Åh, ja. Karuseller, tv-spill (Eldsten har fått PS2 i julegave! :hyper: ), knusing av is på pytter, barnslig godteri med altfor mye e-stoffer, tegnefilm, spill av ymse slag. :hjerter:
Jeg kan gjøre mange barnslige ting, mannen synes jeg er barnslig. :skuffet:
Jonas og jeg går gjerne ut sent på kvelden når vi er på hytta og det er masse snø på trærne. Da stiller vi oss under trærne og rister slik at all snøen raser over oss. Kjempefestlig. :knegg: Rulle nedover en lang gressbakke er også morsomt, og hoppe i vanndammer like så.
Jeg elsker bobletyggis og alt slags rart godteri. Jo flere E-stoffer jo bedre. Hoppe i sølepytter, knuse is på sølepytter. Ake og base i snøen. Jeg digger tivoli og badeland. Og jeg blir som et lite barn når jeg kommer inn i lekebutikker: Jeg kan gå der i timesvis og jeg får lyst til å kjøpe nesten alt jeg ser. Og jeg bruker alt for mye tid på meningsløse spill på telefonen min, Ipaden, PS3, DS m.m.
Jeg tar alt jeg kan av karuseller på når vi er i fornøyelsesparker. Mannen min er helt lik. Vi forsøker ofte å ha med oss barnevakt til ungene slik at vi får tatt mer enn når en av oss må fungere som barnevakt. Til vår glede ser ungene ut til å være akkurat som oss, så nå bare venter vi på at de skal bli høyere.
Jeg må nok lete litt mer etter barnet i meg, men jeg liker å danse, men er ikke særlig god så to-åringen blir herlig frydefull når jeg setter i gang.
Mannen min derimot, tror jeg aldri har blitt voksen. Han kjører radiostyrt bil, aker, raser, bygger med lego, han kan leke på lekeplassen med ungene i timesvis. Idag da de skulle ut å gå på skøyter måtte jeg formane om at han måtte huske å komme hjem med ungene i lunsjtida så de får noe å spise. Han kan nemlig finne på glømme sånt.
Tidligere bodde vi i et kjempestort borettslag med betong overalt og jeg ble sånn passelig flau da mannen suste rundt omkring på rulleskøyter som han hadde kjøpt billig på fretex. Han lærte frøkna å sykle da. Kjørte etter henne på rulleskøyter. :knegg:
Åååh, så mye gøy dere ramser opp! Om det å like disse tingene er å være barnslig, er jeg jo ikke så ille som jeg kanskje har trodd? Jeg leker masse med ungene, og liker det. Vi er anleggsarbeidere, vi bygger med duplo, tegner, maler, herjer i sofaen, hopper i sølepytter til vi må spytte sand (og med en ett- og toåring sier det seg selv hvem det er som hopper "verst"), jeg elsker å ake, bygge snømenn og lykter.. Når det ikke er relatert til ungene så liker jeg veldig godt terrengsykling og slalåm, og jeg har nok et ganske sterkt konkurranseinstinkt. Spiller vi brettspill blir jeg som en liten unge, og jeg har hatt et mindre pent øyeblikk hvor jeg regelrett hufset en lenge-spilt monopolrunde i veggen i forargelse.. Nå ble jeg glad, jeg som trodde jeg var så voksen og ansvarlig av meg, først og fremst fordi jeg ikke er særlig opptatt av data- og tv-spill. :)
Jeg tror jeg bare innehar de usjarmerende barnslige trekkene - som at jeg er en uforholdsmessig elendig taper, blir snurt, hevngjerrig osv.
@Alias: jeg har kasta hele scrabble-brettet i veggen, jeg også. Og - enda verre - hele min rekordbeholdning av kort på hånda i UNO, med min 9-årige nevø som storøyd tilskuer. :flau:
Eg er ikkje barnsleg, eg vil vel berre ikkje bli vaksen.
Har eg gummistøvlar på, er eg pokka nødt til å vassa i dei djupaste dammane. Kva er ellers poenget med gummistøvlar? Eg nekter ungane mine å bruka badedyra på stranda, fordi eg vil ha dei for meg sjølv. Eg har vasskrig med ungane når me badar, nokon som dessverre kan gå ut over vilt framande også. Eg promper i dusjen og får latterkrampe av akustikken. Eg elsker slikkepinnar, og å smella med tyggisen. Og har ved eit tilfelle servert grønn havregrøt, berre for å prøva.
Jeg tar også badedyrene fra ungene fordi jeg vil ha dem. Og jeg tar det største kakestykket... :flau: Jeg kan finne på å prompe i badekaret og le meg ihjel, og jeg har laget rosa risengrynsgrøt mange ganger. Og jeg skriver gjerne "god juli" på kaker som bakes om sommeren og synes jeg skikkelig festlig. :dåne:
Jeg er veldig barnslig. Noen ting blir jeg aldri for gammel for. Det er kanskje derfor jeg digger å jobbe i barnehage. Jeg kan ake hver eneste dag om vinter og får attpåtil betalt for det. Helt klart en vinn-vinngreie.
Jeg er veldig barnslig til tider. For mye, spør man storesøster... Som når jeg for eksempel kommer løpende i vill stil inn på stua, mens jeg holder to tomme doruller foran øynene, mens jeg gjør mye tåpelig og rart, både med bevegelse og lyd... :knegg:
Når jeg er alene så kan jeg hoppe rundt her etter musikk, mens jeg synger for full hals.
I bilen så gjør jeg ofte som deg Is. Ser jeg en stor vannpytt så sikter jeg på den og kjører oppi. Artig ja :knegg: Og på glatta så kan jeg plutselig gi gass, slik at bilen slenger ut litt. Ikke så moro med den bilen vi ha nå, for den må man omtrent mishandle for å få til å slenge.
Jeg kunne ramset opp i evigheter her, men konkluderer bare med at jeg er barnslig.
Jeg tar meg i å himle med øynene over alt det barnslige dere holder på med. :knegg: Også synes jeg at jeg er fryktelig trist og kjedelig som synes at det er merkelig at dere gjør sånne ting. :humre:
Noen ting er gøy, da. Snøballkrig, aking, også pleier jeg å hinke på en rad med steiner når jeg leverer/henter i barnehagen. Hver dag. :humre: Bobleplast har jeg sluttet med, men gir alltid til mannen, så deler han og ungene.
Joa, i hvert fall litt.
Liker lekeslossing, erte unger og mann, tulle med ord, mat osv., kryner selvsagt mannen i snøen, og også de eldste barna, spruter i basseng, tar bomba og spruter på tørre familiemedlemmer, hiver gjerne 16-åringen i vannet hvis hun soler seg osv osv.
Liker dog ikke leking med barneleker og rollelek og sånt.
Jeg elsker barnebøker og ungdomsbøker og ser utelukkende filmer som ville tiltalt meg like mye da jeg var 10 år. Også liker jeg aking, hopping på trampolinen, berg-og-dalbaner og tombola hvor man kan vinne en bamse om man trekker i en tråd.
Utpreget barnslig har jeg aldri vært tror jeg, men det ville vært rart å ikke like noenting som egentlig er for unger. Det gjør vel alle?
Jah. Jeg aker, (om ikke ungene blir med blir alltids bikkja med!), hinker, hopper, balanserer, plukker blomster, perler, tegner, synger, danser, leker med lego, bygger togbane, spiller barnslige spill, og hver gang det kommer kontormateriell eller noe annet på døren på jobb roper jeg "pakkepakkepakke!!!".
I tillegg er jeg svært gammelmodig og konservativ på mye. Tror jeg hoppet rett fra å være barn til å være gammel, kjedelig voksen.
Jeg danser både på kjøkkenet og i stua. Disco og discolys er ikke ukjent her.
Jeg synger tulleviser/lager ny tekst på sanger - også med ord som ikke er helt lov.
Jeg liker å utforlde meg når jeg leser for dem, kan gjerne bytte ut innhold, og lager egne stemmer til ulike karakterer i bøker.
Spiller jeg noe mot mannen, blir vi begge barnslig opptatt av å slå den andre. Jeg åpenlyst. Han mer påtatt likegyldig.
Ellers er jeg nok ikke veldig barnslig. Men for meg er nok det å få barn den ulitmate arena for en som har vært opptatt av å ikke dumme seg ut, der man kan få levd ut de litt tullete sidene ved seg selv, som man ikke turte tidligere. Jeg kan tøysesynge opera, danse polka, fortelle vitser og lage historier, der jeg vet mottakerne vil sette stor pris på dette.
Hoppe i vanndammer, tråkke på frosne sølepytter, lese barnebøker (men: er det barnslig? nei), men jeg blir også barnslig snurt og kjenner iblant på mitt barnslige langsinne: tramper opp trappa, smeller i dører.
Mannen min synes jeg er barnslig. Eller: infantil, faktisk.
Bobleplast ja. Eg er ikkje stolt over det, men det hender eg gøymer det for ungene så eg får smelle alt sjølv. :flau: Og så kan eg finna på å hoppa i senga mens mannen i huset ligg der og søv. Vaksen eg? Næsj.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.