Jeg kjenner noen personer som er veldig negativt innstilt til politiet, men det er jo fordi de driver med ting de ikke bør, og ikke liker at politiet prøver å følge loven.
Jeg er oppvokst med at foreldrene mine alltid har sagt at politiet bare er snille. Jeg kjenner at det henger veldig igjen i meg, og ble derfor litt forskrekket når jeg tok en taxi her en dag, hvor taxisjåføren omtalte politiet som "snut-jævlær" som er helt idioter når de gir taxisjåfører bot for å f.eks kjøre på rødt lys.
:humre:
Hva er det generelle inntrykket her på FP? Er politiet good guys eller bad guys?
Jeg er i utgangspunktet positiv til politiet og har en politi i nær familie.
Det jeg ikke liker er unge politijyplinger med tydelige rasistiske holdninger. Jeg skjønner at de blir påvirket av jobben sin, jeg skjønner at det er vanskelig å ikke utvikle fordommer, men det er noe jeg misliker noe inderlig.
Jeg er jo positiv til politiet, men som alle andre i dette samfunnet gjør de jo blundere fra tid til annen, og de fungerer jo ikke optimalt. Det var noe med ressurser i forhold til geografi som vi alle sliter med på et vis.
Jeg er i utgangspunktet positiv, men har møtt endel jeg ikke har likt av samme grunner som 007 nevner. Det er alikevel en hovedvekt av flotte politifolk. Jeg er mer kritisk til politiets metoder, eller mangel på, noen ganger.
Veit ikke helt om jeg forstod bakgrunnen for spørsmålet, men jeg er absolutt positiv. Det er ikke noe jeg har tenkt mye over.
Den ene gangen jeg virkelig trengte dem, stilte de i alle fall opp på en helt, helt fantastisk måte. De stoppa en trikk for meg, som et første skritt. Jeg blir faktisk skikkelig rørt når jeg tenker på det.
Ja, huff. De forlanger altså at taxisjåfører følger trafikkloven. Vet de ikke at taxisjåfører er hevet over akkurat de reglene?
Men alvorlig; jeg er positivt innstilt til politiet. De gangene jeg har måttet ta kontakt med dem har jeg fått god og konstruktiv hjelp. Men jeg har jo hørt at det ikke alltid er tilfellet. Da tenker jeg ofte at det ikke bare er politiets feil at det går som det går.
Jeg er oppvokst og har levd størstedelen av mitt liv i miljøer der snut er satan selv barnevernet også, nå er jeg 39 og sånn jævla barneværnsfitte selv og er fortsatt ikke helt ukritisk til mennesker i posisjoner med mye makt og uniform( har fått litt for mye høyst selvforskyldt køllebank, men alikevel ere vits å slå så hardt og så mange ganger på skitunger a?) Men ungene mine er vokst opp med at polti er snille og der for å hjelpe oss og er glad for at noen orker å ta på seg den jobben også, så jeg har vel blitt en gammel sviker og har med tiden funnet ut at snut er kult. Jeg ser fortsatt unødvendig kip behandling av mennesker som allerede ligger nede og er ikke helt superglad i alle poltifolk jeg treffer gjennom jobb, men en absolutt overvekt av genuint bra folk er det.
Jeg har kun møtt dårlig etterforskning i saker jeg hat tatt til de, og sakene er blitt henlagt uten noe særlig sjekk. Så at jeg er 100% positiv blir feil å si.
Men igjen, og si jeg er 100% negativ er jo feil det å. :p
Så en lett blanding :)
Etter å ha jobbet som lege på bygd/småsted i en del år, så er jeg ordentlig glad i politiet. Sånne småsteder har bittesmå lensmannskontor og de ordner opp hva det skal være og er viktige sosiale sikkerhetsnett for barn og voksne som lever i dårlige kår.
Jeg har utelukkende positive opplevelser med politiet på det personlige plan. Jeg tror alle etater sikkert har sine utfordriner, men min erfaring er at egen tilnærming ofte har mye å si for hvordan man blir møtt. Jeg har bistått andre i politirelaterte situasjoner og blant annet rådet dem til å prøve å legge lokk på sinne og frustrasjon og prøve å tilnærme problemstillingene seg på en konstruktiv måte. Tilbakemeldingene jeg har fått er at når man holder tonen rolig og starter samtalen med "jeg skjønner at du har en jobb å gjøre, altså, jeg blir bare litt frustrert/oppgitt/whatever fordi jeg opplever situasjonen på følgende måte [insert det man opplever som urettferdig]", så vil man i de aller fleste tilfeller også bli møtt på en konstruktiv og løsningsorientert måte. Det jeg tror at mange glemmer, i møte med politiet, er at de faktisk har et mandat og en ramme de kan jobbe innenfor. Og er man tatt i en dokumentert overtredelse så skal ikke polititjenestemannen bare se bort fra overtredelsen fordi man har et pent smil/store pupper/penger liggende under førerkortet.
Ja. Eller de lar være å rykke ut til noen uti distriktet som blir truet med hagle og forklarer det med ressursmangel, mens to uniformerte politimenn står utenfor den lokale puben med bil og hele greia og passer på at alle drikker ølen sin på innsida av gjerdet til uteserveringa. :gal:
Nei, altså, jeg er generelt positiv til politiet som helhet, men svarte saklig kritisk, fordi jeg har sett for mange rare enkeltepisoder der politiet har reagert/respondert på de utroligste måter. Men jeg var ordentlig glad i dem den gangen jeg hadde en sovende fyr på betonggulvet i yttergangen min en morgen jeg skulle slippe ut kattene, det var 20 minusgrader og døra var ødelagt. Ikke fikk jeg vekket ham og be ham om å ha seg ut av huset mitt, og ikke ønsket jeg at han skulle fryse ihjel der. Politiet hentet ham da jeg ringte dem.
Eg er positiv til politiet, men idioter finner ein vel i alle yrker.
Som gruppe synest eg politiet gjer ein god jobb med dei ressursane dei har, og det må jo følast som ein ekstremt utakknemleg jobb til tider.
Det er min erfaring også. Det er jo menneskelig, men også tankevekkende og en smule bekymringsverdig. Så vidt jeg husker ble det gjort en undersøkelse som avdekket at ressurssterke fikk bedre hjelp på legevakta, mens folk som snakket dårlig norsk eller ikke kunne kodene lettere ble avvist (mulig dette var i forbindelse med en sak der en familie ble avvist og barnet døde på venterommet. Jeg husker ikke detaljene helt). Både politi og førsteledds helsetjeneste vil i stor grad møte samfunnets minst ressurssterke, og bør da få god opplæring i hvordan håndtere folk som blir sinte eller havner i angrepsposisjon når de blir redde, for eksempel.
I enspørsmålstilling som dette syns jeg også det er nyttig å skille på politiet som enkeltpersoner, og politiet som etat.
Jeg er postitiv til politiet. Men samtidig preget av at jeg vokst opp mens de store politivoldskandalen herjet i Bergen. Jeg er overbevist om at der var mange svarte får og en intern kultur som lot dem herje fritt. Men også om at det er noe de har tatt et oppgjør med. Det håper jeg i hvertfall.
Jeg bare syntes det var merkelig av en relativt oppegående voksen person å omtale politiet som "snut-jævlær", fordi det har jeg bare hørt fra småkriminelle ungdom tidligere i mitt liv. :jupp:
Nå er vel ikke en taxitur nok til å bedømme om en person er relativt oppegående. Den samtalen hadde nok fått meg til å lande på motsatt konklusjon. :knegg:
Kun positivt. Samarbeider en del jobbmessig - også i felt. Kjenner også en del som jobber innen politifeltet privat. Er imponert over mye av det de gjør og kunnskapen de sitter inne med. Og respekten de utviser for folk, også de som er litt på kanten. Så finnes det selvsagt unntak, men de har ikke jeg erfart.
Jeg landet vel på saklig kritisk. Jeg samarbeider mye med politiet i forbindelse med jobb, og har for det meste veldig godt inntrykk. Samtidig mener jeg at politiet som instans ikke gjør den jobben jeg synes de burde. Det har dog utelukkende med ressurser å gjøre, ikke med verken holdninger eller enkeltpersoners jobbinnsats.
Jeg stiller meg litt undrende til en del uttalelser og valg av strategier, og er skeptisk til noen av de mindre reflekterte som er ute på gatene, men er så klart glad for at vi har et veldig velfungerende politi, sånn i forhold til andre land. India, for eksempel.
Vi trenger politiet, så slik sett er jeg positiv, men dessverre er det endel personlige hendelser fra 90-tallet (som er de eneste gangene jeg har opplevd politiet på nært hold) som fortsatt sjokkerer meg dypt inn i ryggmargen. Jeg jobbet med ungdom i en ganske utsatt bydel, og kort oppsummert er det synet og behandlingen av de som misbruker narkotika, jeg snakker om de som er på bunnen av hierarkiet, samt behandlingen endel innvandrerungdom fikk. Utelukkende på bakgrunn av hudfarge. Jeg synes det var en systematikk i deres opplevelser med politiet som skremte meg. Men nå vet jeg ikke hvordan dette har blitt de senere åra, jeg har som sagt ikke vært i kontakt med annet enn UP de siste 15 år, og de var høflige greie folk. Mye kan jo ha forandret seg.
Mine egne møter med politiet har vært positive, og jeg har et generelt godt inntrykk av norsk politi, men jeg husker også det som Blå nevner, og tror ikke alle er politikonstabel Bastian.
Jeg hadde noen kjipe opplevelser med politiet i tenåra, og det preger meg nok fortsatt. Jeg kjenner at jeg blir fiendtlig innstilt når jeg ser en politiuniform, det er en nærmest kroppsliggjort reaksjon. Som ung hang jeg en del i Oslo sentrum med folk som var av den mer svartkledde, punkete typen, og det var sjelden hyggelig å treffe politiet. Det toppet seg da en fjortenårig gutt med utenlandsk utseende ble kjørt ned til rådhusbrygga og banket opp av to rasistiske drittsekksnuter og ble fortalt at han fikk ha seg tilbake der han kom fra. Vi dro ham med på legevakta, ringte alle avisredaksjoner vi kom på, men ingen ville lage en sak av det. Opplevelsen av å stå så maktesløs mot øvrigheta satt dype spor. Det er 30 år sida, og jeg vet at verden har gått framover, og jeg er rasjonelt sett postitivt innstilt til politiet, men følelsesmessig er det litt mer komplisert.
Jeg svarte at jeg er positiv, for grunnsynet mitt på politiet som helhet er positivt. Det betyr ikke at jeg er naiv og tror de(t) fungerer optimalt hele tiden. Det finnes dustete politi akkurat som det finnes dustete taxisjåfører.
De gangene jeg har vært i kontakt med politiet (hovedsaklig pga. jobb) har det fungert bra og jeg har alltid opplevd at de har tatt mine henvendelser seriøst. Men det er ikke til å legge under en stol at det er en etat preget av enorme ressursmangler, så jeg vet at det er mange ting det rett og slett er bortkastet å ta den veien. (Men min gamle Lada som ble stjålet på 90-tallet, DEN fant de. :knegg: )
Jeg tror at politiet som helhet består av flinke folk som ønsker å gjøre jobben sin godt. Også tror jeg at alle jobber som medfører maktutøvelse, tiltrekker seg mennesker som absolutt ikke burde ha det. Mitt inntrykk er at politiet i stor grad klarer å luke ut disse elementene, og i hvert fall bedre enn før.
Jeg er saklig kritisk til måten politietaten drives på, uten at jeg kan spesielt mye om det. Men inntrykket fra media er at det er ineffektive systemer og at altfor lite av ressursene kan benyttes til det operasjonelle. (Noen som leste om Ringpermenes herre - en kostelig og deprimerende beskrivelse av en norsk etterforskers hverdag? Ikke akkurat Jack Bauer. :knegg: )
Jeg er positivt innstilt til politiet, egentlig. Jeg har ikke hatt noe særlig med de å gjøre selv. Det eneste er småtyverier som selvfølgelig blir henlagt pga ressursmangel, hvilket ikke er politiet sin skyld.
Men, av de få politimennene/damene jeg har hatt i min omgangskrets har jeg møtt et par jeg synes er litt merkelige. Som f.eks. i sitt syn på sikring av barn i bil, åtte mnd gamle barn fremovervendt, - selvfølgelig, så mye lettere da! Fem åringer uten sele, ingen problem! Det er jo bare en kort tur!
Disse to personene hadde noen synspunkter som fikk meg til å tvile på deres, eh, "dømmekraft" og vanlige fornuft. Jeg vet jo selvfølgelig ikke hvordan de var på jobb, men i sivil var de litt "korte".
Jeg vil tippe det kommer av dårlige opplevelser, type det Tangina beskriver over.
Man blir kanskje opplært til at politiet bare er snille, så opplever man i ungdommen et par skikkelig kjipe hendelser og konkluderer med at politi er noe herk.
Personlig er jeg positiv, men jeg har heller ikke noen erfaringer å dømme ut fra.
Jeg er ikke udelt positivt eller negativt innstilt til politiet i grunnen, jeg tror det er en sammensatt gruppe og at noen gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte og andre ikke. Jeg tror også at det er en gruppe som ufortjent blir ofre for at de negative opplevelsene folk har får større fokus og mer oppmerksomhet enn alt det positive politiet står for og gjør. Jeg tror at nordmenn har en iboende respekt for politiet og en sterk tro på politiet som institusjon og samfunnsvernere. Når da politiets handlinger bryter med de forventningene man har så rystes man i grunnvollene, og det oppleves som et mye sterkere tillitsbrudd enn om en annen yrkesgruppe gjør noe utilbørlig. Det ville vært rart om det ikke også innenfor politiet var enkeltpersoner og grupper med dårlige holdninger og liten forståelse for hvordan det er lurt at en politi oppfører seg, men det får større allmenne konsekvenser når det er en politimann som oppfører seg dårlig enn om det er en butikkansatt eller en elektriker.
Jeg er nok miljøskadd, for "snutjævler" ville ikke sjokkert meg. :knegg:
Ja, jeg vil jo tro at mange som var unge i åtti-tallets Oslo og opplevde politiets bruk av hester, hunder og køller mot unge demonstranter har en del seiglivede vonde følelser. Willy Haugli var ikke akkurat en favoritt.
Jeg må jo si at jeg uansett har sympati og respekt for de som er ute og patruljerer i Oslos gater nattestid i helgene. Husker her en kveld jeg var i Torggata sånn rundt midnatt, og det kom en fyr løpende, med en politimann løpende etter. Så langt helt ok, men så kom det plutselig 15, 20 unge menn løpende som brølte "snuten er alene, vi tar'n!" :sjokk:
Heldigvis kom det en hel liten armé av hundepatruljer og politibiler rett etter.
