Ungdommen får dere definere selv. :knegg: Jeg tenker på da dere var unge og ikke hadde lest så mange klassikere, og da man likte bøker utfra andre og kanskje mer impulsive kriterier enn man gjør som voksen.
Jeg likte Ibsens realismedramaer og (alt av) Amalie Skram best av alle. Kom meg gjennom Fuglane og Isslottet uten å føle hat og likte godt Albertine av Christian Krogh. Slet enormt med Kielland og Hamsun og tror jeg endte med å sette dem tilbake i hyllen ulest.
Jeg gjorde egentlig knapt annet enn å lese klassikere i ungdomstida (fra jeg var 14 til 18, omtrent), så det var et vanskelig spørsmål. Jeg hadde et opplegg hvor jeg prøvde å lese alt kronologisk, og var i grunnen ganske gal.
Jane Eyre var antagelig min første voksenbok, og jeg elsker den for alltid. Kristin Lavransdatter var også en tidlig (hat-)kjærlighet, og Anna Karenina (i en snirklete gammel oversettelse) og Doktor Zjivago. Og så likte jeg Amtmannens døtre og Familien på Gilje og Gift. Og Victoria. Og så forelsket jeg meg i Olav Duun (Juvikfolke, ikke Medmenneske-klisset), og, og :blabla:
Jeg leste både Jane Eyre og Tatt av vinden ganske tidlig (når jeg var rundt 12, kanskje?) og har elsket begge de bøkene lidenskapelig siden da. Selv om de er blitt en helt annen leseropplevelse nå - jeg har lest begge bøkene mange ganger. Jeg leste Gift på videregående og likte den godt. Vi leste Victoria også, og den likte jeg ikke så godt, husker jeg - jeg har liksom ikke interessert meg for Hamsund siden da og har aldri lest noe mer av ham.
jeg leste mye Sigrid Unseth før jeg begynte på videregående og jeg liker henne godt enda. Jeg leste både middelalderromanene og nåtidsromanene hennes, og husker at Jenny gjorde inntrykk.
Ellers leste jeg alt jeg fikk tak i, bl.a. Rocambole, som jeg syntes var fantastisk komisk og morsomt, med et voldsomt malerisk språk og ditto dramatisk handling. no.wikipedia.org/wiki/Rocambole
Ungdom og ungdom, jeg var vel på NTH da jeg gjorde mine rush med norske klassikere. Jeg leste hele "De fire store"-samlingen som kom gjennom bokklubben (altså Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie), og Kielland vant klart. Litt senere kjørte jeg hele Amalie Skram, og så hele Hamsun til slutt. Innimellom leste jeg Kristin Lavransdatter.
Hamsun er nok den som sitter sterkest igjen. Frk. Skram likte jeg godt da, men nå er de bare en stor røre - de er da skrekkelig like utenom Hellemyrsfolket?
Siden jeg prøvde å begynne fra begynnelsen (definert som Homer), har jeg veldig god dekningsgrad på klassisk gresk litteratur opp til ca. 300 f.Kr. :knegg: Aiskhylos, Euripides, you name it. Det var da også vel verdt å lese.
Fuglane elsket jeg! :hjerter: Jeg må lese den igjen, tror jeg. Ellers leste jeg Kristin Lavransdatter. Elsket den første, syns nummer to var grei nok, og mislikte sterkt den tredje.
Greven av Monte Cristo er vel en klassiker? Likte den godt.
Det er jo hæppi-feelgood-Flicka - stappende fulle av hæppi endings all the way through og med verdens snilleste pappa og sånn! :glis: De må du jo lese.
Alt jeg kom over av Steinbeck - først Alle tiders torsdag og Dagdrivergjengen, og deretter Vredens druer og Om mus og menn m.fl.. Om alle regnes som klassikere er jeg ikke sikker på. Og Kristin Lavransdatter. Ellers slukte jeg alt som sto i fars bokhylle og fikk med meg mye.
Jeg leste en del Ibsen, og så likte jeg godt Ungen av Oskar Braathen husker jeg.
Jeg vet jeg leste noe Amalie Skram og Kielland, men jeg husker ikke hvorvidt jeg likte de eller ikke.
Tatt av vinden elsket jeg, og skuffelsen var helt enorm når jeg endelig fikk sett filmen.
Hamsun stiftet jeg ikke bekjentskap med før jeg ble voksen, og det tror jeg er like greit.
Jeg leste Fuglane og Isslottet, men de var jeg ikke spesielt begeistret for. Jenny synes jeg å huske var en treg, tragisk og depressiv historie. Jeg mener jeg slet meg gjennom side opp og side ned om en togtur. :gal: Siden har jeg ikke lest noe Sigrid Undset. Kanskje jeg bør prøve på nytt i voksen alder?
Også hadde jeg en barnebibel jeg leste fra perm til perm utallige ganger, den var jeg utrolig glad i. Begynte på NT når jeg gikk på ungdomsskolen og kom meg gjennom de tre første evangeliene. Så ble det bråstopp.
Britta og Silver er jo en absolutt klassiker. Jeg tror egentlig at jeg har lest alt av hestebøker som kom ut før 1985. (og ingen kommentarer fra Mave eller andre om gamle damer nå. :streng:)
Steinbeck glemte jeg. Han leste jeg på videregående husker jeg. :hjerter:
I fjortisårene, altså på u.skole, leste jeg Sagaen om Isfolket. :knegg:
Og Papillon og Anna Karenina.
Jeg leste egentlig alt jeg kom over på den tiden, og var på fornavn med skolebibliotekaren. :stolt:
Jeg har vel knapt lest en eneste klassiker bortsett fra det man måtte lese på videregående, for krimbøker er vel ikke akkurat der. Men jeg husker jeg var veldig fasinert av Ulvehiet og Oscar Braathen. (Bråthen?)
Det er nok ikke plass til meg på FP lengre. Tatt av vinden klarte jeg aldri åkomme meg gjennom og jeg syns den var kjeeeedelig. Det er dog over 20 år siden jeg prøvde meg på den.
Camilla Collett og Amalie Skram var to heltinner i ungdomsårene, bøkene deres var jeg veldig oppslukt av. Spesielt Amtmannens Døtre, Constance Ring, Fru Ines og Foraadt, disse ble lest flere ganger. Camilla Collett skrev jeg også særoppgave om. Nå har jeg lastet de ned på e-readeren min, så nå er det på'an igjen.
Tatt av vinden ble både lest og sett på vhs utallige ganger. Vi hadde ikke videospiller hjemme, så den måtte jeg leie på Video Nova. Det var STORT når de viste den på Colosseum kino. :hjerter: Jeg gråter like mye hver eneste gang under "With God as my witness"-scenen.
Er jeg en kvinneforkjemper? Nja, tja... mulig litt farget. :knegg:
Jeg er veldig spent på hvordan inntrykk jeg får av bøkene nå, jeg har ikke lest de etter
at jeg ble gift eller fått barn. Men jeg husker jeg syntes Bjørnstjerne Bjørnson var en j...
dust som ristet på hodet og mente Camilla skulle legge pennen fra seg.
Jeg leste også endel av Jens Bjørneboe, jeg syntes han var en spennende person. Mye av handlingene i hans bøker foregikk i kjente trakter.
De tre musketerer, Greven av Monte Christo(:hjerter:), Jorden rundt på 80 dager, De elendige, Jane Eyre, Rebekka, Markens grøde, Lasso rundt Fru Luna, Line(Aksel Jensen), Jonas(Jens Bjørneboe), Anna Karenina, Øst for Eden, Hellemyrsfolket, familien på Gilje, Juvikfolket, Amtmannens Døtre, Tatt av vinden.
Absolutt alt av Agatha Christie. Graham Greene og John Le Carre var ogsånoen av favorittene.
Jeg var på biblioteket i hvert fall en gang i uka og bar med meg på kilovis. Etterhvert fikk jeg lov til å låne bøker i fars(farfars) enorme boksamling og det var absolutt alt fra Bokklubben.
Leste Markens grøde, Victoria, Pan av Hamsun. Juvikfolke av Olav Duun - de likte jeg veldig godt. Kristin Lavransdatter. Likte også veldig godt ... åå, hva het de? Jo, "Bakom synger skogene". Tror det var en trilogi.
Og ikke minst Røtter! Den elsket jeg. Leste den mange ganger.
Tornefuglene var en tykk pocket som jeg leste hve sommer, den eneste boka som fantes hos bestemor. Etterlatenskap etter en tante som hadde flyttet hjemmefra for lengst. :knegg:
Jeg liker egentlig ingen norske klassikere. Jeg fenges rett og slett ikke av språket. Det nærmeste må være "Lillelord", den likte jeg godt. (Og jeg har prøvd å like dem, tro meg, det passet ikke imaget mitt å IKKE like norske klassikere. Så nå er jeg smertefullt ærlig.) Engelske og amerikanske must-reads, derimot. :hjerter: Jeg elsker To Kill a Mockingbird, alt av Steinbeck, Catcher in the Rye, The Scarlet Letter, Ivanhoe, you name a High School reading list, it's on it.
Jeg var 12 år første gang jeg så "Villanden" på teater. Jeg ble dønn facinert og den kvelden ble jeg hekta på Ibsen. Jeg leste alt av og om ham, og jeg "var" Hedvig og Nora og alle etter tur. I 9. klasse tok Kielland over som favoritt, vi skrev særoppgave om Gift og jeg falt pladask. Det var min første opplevelse av nesegrus språklig beundring. Leste alt jeg fant av ham også, favoritten var Gift - Fortuna - Sankthansdans. Jeg leste Hamsun også, og prøvde å like ham, men jeg klarte det aldri. Da jeg var 15 leste jeg også "Å være ung er for jævli" av Christiane F., da var det ikke språket, men innnholdet som gjorde et voldsomt inntrykk. Det samme gjorde "Hvite niggere" av Ingvar Ambjørnsen som ble utgitt et par år senere. Kanskje ikke klassikere, men mye dop og dritt og veldig tidstypisk litteratur. Jeg leste mye typisk feministisk litteratur også, muligens klassikere? Husker særlig Creme Fraiche av Susanne Brøgger som veldig spennende for en 15-16-åring, og at jeg etter "Vinterbarn" av Dea Trier Mørch bestemte meg for å aldri selv få barn noengang.
Husker også at George Orwell med "1984" og "Animal farm" gjorde inntrykk.
Grytidlig ungdom leste vi Ibsen på skolen, og jeg husker at jeg elsket det. Det var vel En Folkefiende og Et dukkehjem vi leste. Jeg likte også Tatt av Vinden (sørstatsromaner liker jeg fortsatt), den første boken om Lillelord, The Great Gatsby (den leste vi i engelskklassen). Jeg syntes alltid at å lese bøker som lekse var jukselekser, for det var jo gøy. Så jeg leste med liv og lyst, og slukte alt vi ble bedt om. Jeg hadde hatt godt av å ta videregående om igjen, jeg leser jo aldri slike bøker lenger. Jeg er i forfall. :skuffet:
Jeg leste også alle Sherlock Holmes-bøkene mange ganger. Da en eller annen var oppe i Sherlock Holmes i Kvitt eller dobbelt, kunne jeg svare på nesten alt. :knegg: Agatha Christie gikk også ned på høykant.
Av Graham Greene var det Tante Augusta jeg likte beset (Travels with my aunt). Hemingway var jeg også innom (Klokkene ringer for deg), og jeg likte bøker fra verdenskrigene - Intet nytt fra vestfronten og Tre kamerater av Remarque for eksempel.
.jpg)
