Jeg har vært i Japan to ganger. Én gang på ferie og en gang på konferanse i Tokyo. Den første turen vår anbefaler jeg gjerne for noen som reiser med barn også – Tokyo–Takayama–Kyoto. Tokyo må med, selvsagt, supermoderne, absurd, grell og merkelig (jf. Lost in Translation). Gå på fiskemarkedet, få med Senso-ji-tempelet, spis alt som ser gøy ut, bli gal i en pachinko-spillehall, se dere om i Shinjuku og Ginza og Shibuya. Men prøv å få med Kyoto også, for en smak av mye mer av det gamle Japan. Mer naturskjønt er det også – Tokyo er en veldig flat by. Dessuten er Kyoto bare et steinkast fra Osaka (et kvarter med hurtigtoget), hvor de f.eks. har et aldeles fantastisk gigantakvarium og en avsindig restaurantgate hvor de konkurrerer om å ha de største krabbeskulpturene på veggen utenfor. Andre dagsturmål er Nara, som var hovedstad en gang, og som er full av templer og litt plagsomme rådyr, og Himeji, som har en helt fantastisk japansk borg. Takayama er en liten by oppi fjellet midtveis mellom Tokyo og Kyoto – det er en fin togtur opp dit. Det er definitivt et turiststed, men har fin, gammel trebebyggelse og et veldig flott utendørsmuseum, og masse morsomme restauranter med lokale spesialiteter og diverse sakebryggerier med smaksprøver. Det skulle være veldig barnevennlig. (Ikke akkurat sake-smaksprøvene, da.)
"Noen" prioriterte også å få med seg instantnuddelmuseet i Yokohama også, når jeg tenker meg om. :knegg:
Vi synes det er gøy å bo på ryokan – japansk vertshus. Da får man tradisjonelt rom med stråmatter på gulvene (tatami) og rispapir-skyvedører og slikt, og man sover på futon på gulvet. Det kan man stort sett få til overalt, og det koster som regel det samme som eller mindre enn et ganske kjipt og lite standardhotellrom.
Jeg vet om "noen" som sikkert kommer til å forlange å dra innom hvis han får høre om det. :knegg:
Kult! Det er sånn hun bor på i Ringu 0 ikke sant? Bør man bestille på forhånd? Hva søker jeg på? Er det inkludert frokost f.eks? De syns det er kult med barn?
Hvordan bodde dere i Tokyo?
Jeg tror forresten vi kjenner noen i Kyoto, men det kan hende vedkommende bor i Norge da, hvis hun får oppholdstillatelse. Og det håper jeg jo, selv om det hadde vært kjekt å ha henne der når vi evt. reiser.
Heldiggris! :nikker: Bodde i Tokyo i litt over et halvt år på 80-tallet og elsket det. Har desverre ikke vært der siden, og fikk desverre aldri reist noe særlig rundt den gangen eller sett så mange turiststeder. Men jeg kan jo si hva som gjorde mest inntrykk.
I Tokyo er det artig å få med seg fiskemarkedet på Tsukiji - tidlig om morgenen når de har auksjoner. Og så spise helt fersk sushi til frokost på en restaurant der.
Så ville jeg prøvd å ta en tur rundt i området hvor sumobryterne holder til (husker de faktisk gikk rundt i gatene i "bleiene" sine), og få med meg en sumokamp eller fem hvis det er turnering når dere er der.
Ungdommene som viser seg fram på Harajuko er jo et must, også den fine parken på Shinjuko. Ginza og Roppongi er stedene for natteliv og festing, og der kunne man på 80-tallet treffe på vaskete geishaer trippende av gårde på gata.
Jeg ville også besøkt en av de mer tradisjonelle bydelene - for eksempel Asakusa hvor det også er et fint tempel.
Og så spise mest mulig deilig japansk mat hele tiden!
Tokyo disneyworld kan jo være artig for barn - ligger i Chiba, en forstad til Tokyo.
I Yokohama kan du besøke tempelet for gudinnen Gizu - utrolig spesielt! Hun er gudinne for ufødte barn, og i parken rundt tempelet kunne folk plassere ministatuer av gudinnen til minne om aborterte barn eller barn som hadde dødd i mors liv (mener det var slik det var - det begynner å bli lenge siden). Hele parken var stappfull av slike små statuer - noen med små klær på og leker. Et underlig sted...
Ellers i landet må man jo til Kyoto og Nara, og hvis jeg skulle dratt, ville jeg ha prøvd å reise sørover også.
Kan forøvrig anbefale en briljant japansk forfatter(inne): Banana Yoshimoto med bl.a. "Kitchen" og "Amrita".
Vi syntes det var lett å ta seg rundt i Japan språkmessig – folk snakker ikke mye engelsk, men all transport er veldig godt merket med latinske bokstaver, og restauranter har ofte plastmodeller av alle rettene. :fnise: Nå sist vi var der, kunne mannen litt basic japansk, og det hjalp jo litt (da ble det lettere å prøve restauranter uten plastmodeller også, for å si det sånn).
Jeg er altfor pysete til å ha sett Ringu, men mannen mener å huske at de greiene de bodde i der var et godt hakk mer rustikt enn den gjengse ryokan. Du kan lete etter ryokan på Japanese Inn Group (Tokyo-stedene ligger under Kanto). Det er ganske varierende standard på stedene – de billigste er veldig basic. Anbefaler f.eks. ikke Riverside Takase i Kyoto så veldig. :knegg: I Tokyo nå sist bodde vi på Fukudaya, det var ganske enkel standard, men veldig hyggelig, rimelig, og lå praktisk til i Shibuya. I Takayama bodde vi på Rickshaw Inn – der var det veldig, veldig fint. Begge disse stedene traff vi folk som reiste med små barn, og det så ut som om de hadde det helt utmerket.
For å få opp Japan-stemningen, anbefaler jeg varmt reiseskildringen Hokkaido Highway Blues, om en fyr som haiker fra sørspissen til nordspissen av Japan. Og se Tampopo, om du ikke allerede har gjort det, for å bli god og sulten.
Takk for gode tips! Jeg fant Japanse Ryokan Association hvor man bl.a. kan laste ned en kjekk liten brukermanual på "how to enjoy your stay at a ryokan". :knegg:
Restauranter med plastmodeller! :rørt: Sambo lyste veldig opp når jeg fortalte om instant noodle-museet.
Forresten, hvor lang tid bør vi være hvert sted? Hvis vi tar Tokyo–Takayama–Kyoto-ruta f. eks? Jeg hater stressferie og vil ha så god tid at vi kan tillate oss å ikke gjøre noe som helst en dag eller tre.
Så deilig, Glitter, og så lurt å ha så god tid til å glede seg på! Vi var bare i Tokyo og uten barn, og dessuten husker jeg ikke de rare navnene uten boken min. :fnise: Men jeg kan ta en titt og se om jeg finner mer enn det som er nevnt til nå.
:dulte:
Japanere snakker for det meste dårlig engelsk, men som Tinetoff sier, er det skiltet godt med romanske bokstaver.
Jeg opplevde at spesielt japanske kvinner/jenter ble redde og rett og slett stikker av når jeg spurte om veien o.l., og på T-banen og offentlige bad har jeg opplevd at folk har flyttet seg bort fra meg hvis jeg satte meg ved siden av dem. Men på 80-tallet var mange redde for at kontakt med vestlige kvinner medførte fare for HIV-smitte. Ikke en udelt hyggelig opplevelse å oppleve det som minner om rasisme, men ganske lærerikt å være på den siden av slike relasjoner.
Men stort sett var folk veldig hyggelige og gjorde masse for å hjelpe meg - på tross av sin dårlige engelsk. Man må bare passe på å være så høflig og takknemlig som man kan til en hver tid.
Når det gjelder japansk kunst og slikt, har jeg ikke mye å fare med. Var nok mer opptatt av fest og moro da jeg var der som 20-åring... :o
Er det OK å ta med barn på slike kamper? De er jo ikke spesielt "voldelige", men kanskje det ikke er greit allikevel?
Jeg har forresten begynt å tenke på boligbytte i forhold til turen. Et raskt lite regnestykke viste at 3 uker, selv på ryokan, kan bli ganske dyrt. Så kanskje vi kan bo noe av turen privat. Men det er jo litt skummelt selv om jeg bare hasr hørt positivt om det. Kanskje teste det på en litt kortere tur først.
Ville ikke nølt med å ta med barn på sumobryting - de feite karene i bleie som står og rugger på hverandre kan neppe påvirke negativt. Tror jeg i hvert fall.
Å bo privat høres spennende ut, synes jeg.
Ps - husk at alt jeg sier er basert på erfaringer fra 20 år tilbake. Ble litt sjokkert da jeg kom på at det faktisk er så lenge siden...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.