Og i år så promoterer de årets 2for1-stunt med en "oppfølger", ligger midt på sida: netcom.no/fordel
Flere av dere har sikkert sett den på TV allerede.
Jeg må innrømme at jeg blir rett og slett rørt av dette. :sparke: Alle fine menneskene i reklamen som er glade for å dele opplevelse! :hjerter: Jeg får lyst til å gi noen en klem. :knegg:
Jeg så den opprinnelige reklamen på kino da jeg var høygravid, og brøyt fullstendig sammen i krampegråt. Den er jo så fin! Jeg måtte visst felle noen tårer over denne også gitt. Reklame, ja, men guri for en nydelig måte å lage en reklame på.
Jeg er litt mot strømmen når det gjelder saker og ting som er i samme ballpark som "gamle mennesker er så søøøøte!" Det blir noe stakkarslig over det, nedvurdering av voksne viktige mennesker, synes jeg.
Men det er jo ikke derfor jeg blir rørt, altså fordi "gamle mennesker så søte"...! :skuffet: Det er budskapet om å huske på å glede noen med en spesiell ting de ikke ofte opplever (lengre), og den den gleden både giverne og mottakerne opplever ved det.
I know! Det er veldig klissete og sånn, men sånt blir jeg bare utrolig rørt over. Jeg er en veldig sosial person selv, og kanskje det jeg frykter mest av alt her i verden er tanken på å skulle bli "helt alene i verden". For mange år siden hadde jeg ekstrajobb i akuttmottaket på Ullevål Sykehus (er helsesekretær, og satt å skrev journalnotater fra diktat i helgene), og jeg ble like lei meg hver gang det kom inn typ "gammel dame har falt på gulvet hjemme og brukket lårhalsen, og ingen fant henne på 3 dager"-pasienter. Så derfor blir jeg så utrolig rørt og glad over slike ting som dette. :jupp:
Ville de blitt med i virkeligheten, tenker jeg da. Litt småvrang i kveld.
Var det sykehjem eller bofelleskap? Et.c. Idylliserer de noe urealistisk?
Blir rørt av mye, men kanskje ikke så mye her.
Hadde blitt mer rørt sikkert om noen hadde satt seg ned og snakket med en som satt på rommet sitt. En som savnet 'karan sine' som de ofte sa der jeg jobbet, og som fikk snakke om alt det som fortsatt sto foran han så inderlig klart.
Dette rørte og rører meg fortsatt. De sterke minnene. Starten av livet. Barndom, ungdom, etablering. Den tida jeg har vært og er i selv. Følelser og minner for resten av livet. Detaljer, gullkorn, små og store ting. En digresjon så klart. Lot meg bare rive litt med.
Hmmm... Men det var jo på Eldresenteret. Jeg har alltid tolket det som et sånn der dagtilbud for eldre som fremdeles er kapable til å bo hjemme å klare seg selv, men kan møte andre eldre for å spise middag og være sosial sammen med dem. Det er i alle fall et sånt eldresenter som tanta til min mann frekventerer. Men mulig jeg tar feil altså.
Sånn sett så er de jo ikke av den typen eldre med lårhalsbruddene som jeg nevnte (og det var jo bare et eksempel for å beskrive hvorfor jeg er så j... sippete ang slikt som dette :knegg:), men likevel folk som setter pris på få oppleve noe annerledes en dag.
:gruble: Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser at de eldre i disse videoene blir fremstilt på noen dårlig måte, men mulig jeg bare ikke skjønner hva du mener? :vetikke:
Dette står det på siden: "
26. juni 2012 var vi med på en spesiell opplevelse i Harstad. Vi tok kontakt med noen ungdommer og hørte om de ville være med på å gjøre noe hyggelig for brukerne på eldresenteret i byen. Og jo da, DET ville de gjerne. Så sammen med de overrasket vi (men mest de) beboerne med en veldig hyggelig «vil dere være med oss på kino» opplevelse.
Det er med andre ord ikke skuespillere du ser i filmen. Det er helt vanlige unge og eldre, og overraskelsen og gleden du ser i filmen er ekte! I etterkant av kinobesøket snakket vi med flere av de eldre og de var alle sammen full av lovord om de hyggelige ungdommene og opplevelsen. Likeså smilte ungdommene fra øre til øre når de fortalte om opplevelsen - de ble oppriktig glade av å glede de eldre."
Ja, det var ikke noe ungdommen fant på selv, men det var ikke manus.
Men selv om man bor på sykehjem og har dårlig helse kan man jo synes at det er hyggelig å bli invitert ut.
Hadde noen spurt min demente farfar om det hadde han takket ja momentant. Da han var ung gikk han nemlig på kino en gang i uken, nybadet og i den fineste dressen han hadde. Det var hans høydepunkt i ukas slit.
Det samme hadde min exsvigermor sagt. Men selvfølgelig etter å ha lovet å følge henne hjem etterpå.
Hun satt utrolig pris på å få lov til å være med selv om hun ikke kjente oss igjen når vi hentet henne, og fulgte henne hjem igjen.
Jeg skjønte for såvidt at det var det du mente, og jeg måtte gå inn å se filmene en gang til, og jeg synes fremdeles ikke at de blir fremstilt som spesielt stakkarslige i disse filmene.
Ja, dette var da en kommentar til Skremmeren, men nå havnet den litt ned i lista (og dessuten skjønte dere kanskje det). :knegg:
Hyggelig, absolutt. Jeg er nok bare litt preget av bildene og videosnuttene som florerer på FB for tiden. Bilder av gamle mennesker som klemmer med kommentarer om å like hvis man synes de er søte, osv.
Det var vel aktivitetssenteret på Sama de inveiterte med seg, -Nj-, var det ikke? For veien man ser ned i begynnelsen er jo på Sama, og det var ikke sykehjemmet der for der jobber jeg. Ellers er det rørende ja, og jeg er litt stolt i disse dager av at jeg bor i byen der de har gjort stuntet. :rørt:
Jeg synes den var kjempefin. :hjerter: Og jeg tenker litt som njulaif - at man skal huske på å gjøre noe hyggelig for andre - bare fordi! Og jeg sippet skikkelig da jeg så den på tv i dag. :flau:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.