Eg har aldri hatt spesiell interesse for diettkost. Har jo høyrt om Fedon Lindberg, Atkins kuren, Grethe Rhoede, lavkarbo, steinalderdiett, blodtypediett osv osv., men aldri satt meg inn i det.
Nå fekk jenta vår på tre år diabetes og cøliaki i høst / vinter. Kostholdsråda vi har fått ang. diabetesen, som ho fekk først, var å ete godt med fisk, kjøtt, egg, ost og grønsaker, ete grovt brød, naturris og grov pasta, samt ein del frukt. Det første er mat som ikkje gir stiging i blodsukkeret og det siste er mat med godt med fiber som gjer at blodsukkeret held seg jevnt.
Fine greier. Så viser det seg at ho også har cøliaki, ergo intoleranse for gluten. Det gjer at ho ikkje skal ete kveite, havre, bygg og rug. Der finst eige brød å bake basert på mais og potetmel, men dette innheld egentlig for lite fiber i forhold til diabetesen. Ho får rask stiging av det fine glutenfrie brødet (sjølv det som liksom skal vere "grovt"). Vi har fått råd frå sjukehuset om å likevel gi henne glutenfritt brød (som ho ikkje likar egentlig), sidan dette er ein slik viktig del av norsk kosthold. Dei påpeikar at pålegget ein har på brødet er viktig for henne, men saken er at snuppa er VELDIG glad i ete skinkepålegg, ostebitar, tomater, røykt laks, agurk osv osv. Ho får det i seg uansett føler eg; brødet har ho liten interesse for.
Det er litt vanskeligare å få oversikten over kva som er bra å ete når ein både har diabetes og cøliaki. Derfor har eg begynt å søke litt rundt på desse diettane, og fatta interesse for lavkarbo / steinalderdiett. Er vel det denne Lindberg står for? Samt Atkins-kuren? Er ikkje dette heilt på tvers av det myndighetene seier? Steinalderdietten går faktisk ut på å få i seg godt med fett. Ja til majones og meierismør! Og i følge dei som forfektar dette går ein godt ned i vekt også: www.woman24.no/vekt_og_kosthold/article32271.ece
Tingen er at alt dette er mat som snuppa vår kan ete med god samvittighet. Det er mat som ikkje gir rask blodsukkerstigning, og det er glutenfritt! Har diskutert med mannen min, og han er veldig gira på å prøve; det er jo ganske lett å ete kjøttkaker i brun saus utan potet. Eg tar gjerne brokkoli, gulrøtter, erter i staden. Jentungen reagerer VELDIG på potet; blodsukkeret rasar oppover (som om det var sjokolade ho åt), får insulin, og går fort tom igjen (får føling). Eg føler eg har lært så mykje etter at snuppa vart sjuk; om mat som gir ekstrem reaksjon i kroppen. Det kan nå ikkje vere sunt for einkvar; diabetiker eller ikkje!
Vi har veldig lyst til å prøve å legge om dietten i familien, slik at vi alle et det same. Det høyres sunt ut syns eg, men tenker at det sikkert er ein hake ved det. Har ikkje tenkt å bli heilt fanastisk altså, men syns godt vi kan droppe pasta, potet og brød i veldig mange tilfelle. Egg og bacon til frokost f.eks, med masse salat! Ja takk! Er det nokon som kan meir om dette? Vil så gjerne ha innspel; har prøvd å søke litt i forumet her, men håpar det er greit å lage ein eigen tråd om vår situasjon.
Har de snakka med ernæringsfysiolog? Vi har gjort det, no har ikkje våre ungar diabetes, men glutenintoleranse.
Har du vore på www.ncf.no sine sider? Elles er www.npif.no også ei side om proteinintoleranse. Diabetes har eg ingen kjennskap til. Men på Sandnes finns ein bakar, Gjestal konditori, dei har mykje glutenfritt, og eg har høyrt, at han starta opp då ein i familien hadde diabetes og cøliaki.
Jeg ville kontaktet en ernæringsfysiolog. Jeg hadde vært veldig forsiktig med å sette et barn på dietter som er designet for vektnedgang uten å ha konferert med helsepersonell.
Her finner du alt du måtte ha behov for av lavkarboinfo: www.lavkarbo.no/[url="http://forum.lavkarbo.no/"][/url]
Det er et aktivt forum der også.
Forøvrig er Iset ekspert på dette, så jeg tipper hun svarer der så snart hun ser denne tråden. ;) Ellers henger jeg meg på rådet om å kontakte en ernæringsfysiolog. :nikker:
Jo vi har snakka med ernæringsfysiolog på Haukeland, både i forbindelse med diabetes og i forbindelse med cøliaki. Ho påpeikar stadig at ho må følge dei retningslinjene som staten har satt ang. råd om kosthold. Så vi får vite at ho skal ete grønsaker og brød, kjøtt, egg og alt det der. Fettfattig (men fett vil jo gjere at ho ikkje blir sulten så fort?? ) Redusere på potet, ris og pasta (som ho er inderlig glad i; skulle ønske eg slapp å ha det på middagsbordet! Ho er 3 år og forstår ikkje at vi ikkje vil ho skal ete så masse potet)
Eg kjenner til denne bakaren ja! Og eg veit også godt at ein kan bruke glutenfrie havregryn, sukkerroefiber, diverse frø og slikt i brødet som gjer det grovare. Den biten er jo grei, men når jentungen likevel ikkje er spesielt interessert i brød?
Vi er jo eit brød-etande folk. Kanskje er det for mykje? :confused: Eg lurer litt på om vi like greit kan droppe brød og heller ete grønsaker og meir protein (kjøtt, fisk) i staden. Fiber får ein vel nok av i frukt og grønsaker? (vi et mykje frukt i vår familie, til tross for at det er mykje sukker i det) Eg føler litt som om "naturen" seier meg at jenta mi skal ikkje ha brød. Og då syns eg det verkar feil å måtte lage erstatningsprodukt i form av glutenfritt brød. I alle fall ikkje dersom ho kjem like greit i mål med å erstatte brød og stivelsesrike matvarer med grønsaker, frukt og protein.
Jeg er HELT på linje med Glitter her. Ikke bare snakker vi om vektreduksjonsdietter for voksne, men mange er jo i tillegg kontroversielle. Jeg hadde IKKE tatt sjansen på å velge en diett etter eget forgodtbefinnende. Når det er så mange ulike hensyn som må tas i forbindelse med kostholdet til jenta di, så mener jeg at det MÅ fagfolk inn i bildet.
Når det gjeld å gå ned i vekt; det kan jo vere ein fin bi-effekt for oss voksne, men for hennar del er jo ikkje det eit mål i det heile tatt. Ho er heilt passe nå, har til og med fått ein tutmage, og har lagt på seg veldig og vokse masse i høgden etter at ho begynte å ete glutenfritt. Ho har også, nesten over natta fått masse energi og overskudd! Er så glad at dette vart påvist så tidlig, slik at ho slapp å vere ei trøtt og sliten lita jente så veldig mykje lengre.
Eg tenker som så at når ho er så glad i ost, kjøtt (ho elskar å gumle indrefilet), pølser, creme fraiche og andre feite produkt burde vel dette gi henne nok fett? Det er vel uansett ikkje fett i brød, pasta, ris og potet så dersom ein fjernar dette vil ein vel muligens gå ned i vekt på ein annan måte? Eg veit i grunn ikkje kva det er med brød og stivelsesrike produkt som ein etter sigande legg på seg av.
Vil berre ha sagt at vi ikkje tenker å følge ein diett strengt. Vi vil aldri ete ertersuppe utan å ha pannekaker til for å seie det sånn. Men syns de verkeleg at det er farlig dersom eg tar bort poteta til middag og erstattar den med gulrøtter? Når vi får det rådet frå ernæringsfysiolog at ho bør ete mindre potet?
Ang. fett så finnes det bra fett og dårlig fett, noe man bør ha mye av, annet man bør ha mindre av.
Siden du tydeligvis ikke kan så mye om det her syns jeg du bør kontakte ernæringsfysiolog på nytt. Evt. en privat hvis du føler du ikke får gode tips av ernæringsfysiologen på Haukeland.
Du må huske at alle disse bøkene er skrevet til voksne som ønsker å gå ned i vekt. De er også skrevet for å selge slik at forfatteren kan tjene penger. De vil ikke nødvendigvis opplyse om baksidene ved disse diettene.
Barnekropper har behov for noe helt annet enn voksenkropper og dietten deres bør ikke eksperimenteres med. Spesielt når barnet ditt har begrensninger som gjør at det er ekstra viktig at hun får i seg visse næringstoffer fra andre kilder.
Har du forresten vært i kontakt med interesseorganisasjonene for folk med diabetes og cøliaki? Kanskje de har tips, både til mat som er gode erstatninger og ernæringsfysiologer som kan mye om nettopp de to tilfellene.
Vil legge til at jeg kan lite om diabetes, og om karbohydrater noe de ikke skal ha noe av i det hele tatt, eller om de skal ha litt osv.
Er det ikke slik at karbohydrater får blodsukkeret til å stige altfor fort? Og at bla potet er vedlig uheldig i så måte? Er i allefall det svigerfar sier når vi ber til middag, han har diabetes. Han regulerer det med riktig kost, som sammensatt gjør at blodsukkeret ikke fyker opp og ned i full fart, men holder seg stabilt og riktig. Og forandringene skjer langsomt.
Men jeg er ingen ekspert på barn og dietter, har ingen erfaring. Bare med dietter til meg selv. Der har jeg mange gode og dårlige:sukk:
Du har gode poeng Glitterchick, og nei, eg kan ikkje spesielt masse om ernæring :) Har lært ein god del det siste halvåret då, i alle fall om kva matvarer som gir veldig oppsving i blodsukker, og som gjer deg tom, og sulten veldig fort.
Vi har i grunn erfart det ernæringsfysiologen har fortald oss; ho (og alle oss andre også så klart) får veldig oppsving i blodsukkeret av søtsaker, kaker, potetgull, potet, pasta, ris og delvis også brød. Jo grovar ting er jo betre. Derfor er grov pasta, grovt brød og naturris betre enn dei fine variantane. Problemet er at dei finst ikkje som glutenfrie.
Vi har fått beskjed av ernæringsfysiolog å redusere på kabrohydrater i form av potet, pasta og ris, og heller gi karbohydrater til henne i form av grønnsaker (for meg høyres dette ut som steinalderdiett altså). Det fiberfattige glutenfrie brødet skal ho ete fordi ho treng pålegget og fordi brød er så vanlig i norsk kosthold. Praktisk liksom (men nå har jo jenta cøliaki og kan uansett ikkje leve praktisk). Som regel får eg matboksen heim igjen med masse brød og ingenting pålegg. Eg har begynt å legge ved meir pålegg og grønsaker. Det et ho, men ikkje brødet. Sånn sett er ho i full gang med lavkarbo sjølv.
Det kan godt hende at barn treng masse meir kabohydrater enn voksne, men i så tilfelle går det litt på tvers av det eg har fått vite av ernæringsfysiolog på sjukehuset. Ho ber meg jo om å redusere inntaket av karbohydrat.
Eg kan kontakte henne å be om ny time (tar månader :D), men ho seier igjen og igjen at ho har ikkje lov å gi andre råd enn det staten har sagt at ho skal gi. Diabetesforbundet tilrår også eit kosthold med basis i brødmat, fordi dette er ei viktig kjelde til fiber i eit norsk kosthold.
Å redusere/fjerne potetene er absolutt ikke farlig. Tvert imot, hvis hun har diabetes bør hun styre unna poteter, fordi de inneholder så mye stivelse som øker blodsukkeret kraftig.
Karbohydrater er viktig i kostholdet, men for en diabetiker er det de "langsomme" karbohydratene som er best.
Jeg skjønner at det er vanskelig, spesielt når man har to sykdommer som liksom går på tvers av hverandre.
Det kan godt hende at disse diettene (eller elementer fra dem) er finfine, jeg ville bare understreke at jeg ikke ville satt igang med noe uten å ha rådført med helsepersonell og satt meg godt inn i saken.
Takk MorStine :) Jo det stemmer. Svigerfar din har sikkert diabetes type 2 som er det voksne får, ofte som resultat av litt feil kosthold og at ein disponert for det.
Ein diabetiker skal ete lite av alle matvarer som har mykje stivelse (karbohydrat) sidan dette blir omdanna til sukker i kroppen. Grovare produkt (med fiber altså) betrar litt på dette og gjer at blodsukkerstiginga blir litt langsommare.
Før vi fekk cøliaki-diagnosen ga vi henne grov pasta, godt grovt brød o.l. Når vi nå skal leve utan gluten har vi ikkje slike produkt å gi henne.
De lærde strides mye på dette feltet. Og brød er et relativt begrep - det aller meste som kjøpes ferdig, inneholder altfor mye fint mel. Baker man selv, har man mer kontroll på sunheten.
Jeg får en følelse av at ernæringsfysioogen du har snakket med, egentlig har lyst til å gi andre råd, ettersom hun poengterer at hun ikke har lov til å gi andre råd enn det staten har sagt?
Eg har tenkt tanken, men veit ikkje sikkert altså :) Er lett å ta feil; kan jo hende ho prøver å gjere argumentasjonen sin sterkare ved å presisere at dette er Staten sine retningslinjer (men litt unødvendig å legge til "og dei må eg følge.. ?)
Ho sa forresten at generelt var det ein diett som som var veldig feil for barn, og det var kost utan kjøtt, fisk, egg, melk, ost og smør. Ho hadde hatt tilfeller av foreldre som ønskte å innføre dette som diett for sine barn.
Går det ikke an å finne en "uavhengig" ernæringsfysiolog? Jeg tror aspekter ved lavkarbodiettene kan være fine å bruke ift datteren din også, men jeg tror absolutt ikke du bør gå inn på en rein lavkarbodiett til henne uten å ha snakket med eksperter. Det kan likevel være verdt å lese litt litteratur av f.eks. Atkins eller Lindberg for å sette deg inn i hvilke grønnsaker som inneholder mye fiber samtidig som de ikke gir rask blodsukkerstigning. Det bør vel være ideelle grønnsaker for henne?
Har jo fanga opp ein del; og alle grønnsaker utan stivelse gir ingen spesiell stiging i blodsukker. Gulrøtter f.eks kan du ete så masse du vil av utan at blodsukkeret vert påvirka. Gir godt med fiber og metthetsfølelse også. Gulrot er dermed MYKJE betre enn poteta! Nå kan det hende at potet inneheld noko fantastisk som vi går glipp av; så det der må eg sjekke opp. Og ja, eg må lese meir; finne ut kva andre grønsaker som inneheld stivelse. Kjem berre på potet i farten.
Det går an å leve utan brød, det er vel omtrent berre her i Norge at vi et så mykje brød som vi gjer. Korleis er det med knekkebrød? Både Semper og Wasa har glutenfrie knekkebrød. Dei blir rekna som snop her i huset. Eg veit ikkje korleis dette vil verke inn på blodsukkerstiginga. Men om ho ikkje liker det glutenfrie brødet så er det jo eit alternativ.
Forresten, sjekk ut www.lettvint.no dei har gode glutenfrie grove brød. Spesielt solsikkebrødet er grovt. Det er Baker Brun som selger de i butikkene.
Hvis det kun er det å fjerne poteten til middag som er saken så ville jeg har gjort det. Jeg ser ingen problemer med å erstatte poteten med kålrabi, gulerøtter, blomkål etc. Jeg ville imidlertidig ikke satt jenta på en spesiell type helhetlig diett uten å ha snakket med noen feks ernæringseksperten. Kanskje du kan prøve linser, bønner etc til maten?
Jo ho likar glutenfritt knekkebrød godt; mykje betre enn brød. Med kvitost og tomater er det heilt topp! Det grove til Wasa er jo ganske grovt verkar det som, sjølv om fiberinnholdet antagelig ikkje er som våre grove knekkebrød. Vi vil heilt sikkert holde på knekkebrødet. Igjen; vi har ikkje tenkt å kjøre stram diett utan unnak, men likevel gjere ei dreiing i kostholdet for heile familien.
Nå har jeg en far som er diabetiker, og jeg har satt meg noe inn i hva slags type mat som er bra for han.
Generelt så er det mat med lag glykemisk indeks som passer å spise for en dabetiker. Poteter har høy glykemisk indeks og er dårlig egnet dia-mat i så henseende.
Atkins er jeg noget tvilsom til, men Lindbergs kosthold er supert for diabetikere. Rød linsepure er for eksempel veldig likt på konsistens og smak som potetstappe - glimrende alternativ. Vet ikke om dette i forhold til gluten, men innbiller meg at linser ikke inneholder gluten.
Jeg hadde glatt byttet ut potetene men naturris og villiris, da får du gode karbohydrater og lav G.I.
Via Annemede har eg nå sendt epost til ernæringsfysiologen (vi har hatt kontakt med samme dame viser deg seg, eg og Annemede altså). Spent på kva ho vil svare :)
Jeg ser overhodet ikke noe problem i å spise lavkarbo og glutenfritt. Det er jo det ungen trenger.
Lavkarbo er ikke en mystisk skummel kur som man dør av. Lavkarbo er en fellesbetegnelse for en filosofi som går ut på å spise mat som stabiliserer insulin og blodsukkeret og gir bedre helse. Det finnes ulike varianter innenfor filosofien. Atkins har flere faser alt etter hvor mye en skal ned i vekt. Er det mye og hormonbalansen er skikkelig på bærtur, så trenger man gjerne ketosekost, men er det lite man skal ned, eller kanskje man ikke skal ned i det hele tatt, så kan man spise etter vedlikeholdsdietten. Som er veldig lik Lindberg igjen.
Kjernen i å spise lavkarbo, er å spise nok proteiner (byggesteiner til kroppen), og spise nok og riktige karber (frukt og grønnsaker dekker det behovet veldig godt, og barn kan godt får rikelig av dette), og å tilføre sunne og riktigefettsyrer (oliven, raps og linfrøolje -kaldpresset er vedlig bra). Barn i vekst trenger byggesteiner, de trenger fettsyrer, og de trenger frukt og grønnsaker for å tilføre det kroppen trenger av fiber, enzymer og vitaminer.
Det kan være farlig å sette et barn på en ketogen diett (man spiser så lite karber at man går i ketose,- kroppen forbrenner sitt eget fett), men det er det jo ingen som mener at man skal gjøre heller (man skal som oftest ned i mindre karber enn det man får i et glass juice i løpet av en hel dag for at dette skal skje). Å kontrollere blodsukkeret og insulinutskillelsen gjennom å spise langsom energi og nok byggesteiner og riktige fettsyrer er ikke det minste uheldig. Og hvertfall ikke så lenge det ikke er snakk om å tvinge i ungen noe hun ikke vil ha. Jeg synes det er langt verre med dem som serverer ungene sine brus og boller og alt som får opp blodsukkeret og så kjører på med insulin for "man må jo få leve " normalt"".
Flott innlegg, Desembermamma! Omtrent av samme type som jeg ville skrevet. Synes forresten det er litt morsomt at så mange er livredde lavkarbo og tror det er noe man ramler i koma av etter to dager, mens de helt ukritisk serverer ungen kneipp til alle dagens måltider og mener både boller, yoghurt og saft er helt ok. :knegg:
Forresten så blir enkelte epileptiske barn satt på ketogen diett, men da i samråd med helsepersonell.
Åh, tusen takk Desembermamma og Iset! :) Masse nyttig info! (har forresten rota litt rundt inne på det der lav-karbo forumet, der var det masse fint å hente)
Når det gjeld ketose blei eg litt forvirra. Dette får jo vår jente dersom ho ikkje får insulin, og ho var syreforgifta (ketose) når ho fekk påvist diabetes (heilt normalt det altså, når diabetes blir påvist første gong). Kroppen hadde begynt å tære på fettet sidan næringa ikkje kom inn i cellene, og ho blei vanvittig tynn på berre nokre dagar. Dersom ho ikkje får medisin vil å utvikle ketose ganske raskt. Eg ante ikkje at ein kunne få det ved å ete lite karbohydrat; men når eg tenker meg om så gir det jo meining. Ein får samme effekten, men på ein annan måte...
Uhm.. nå skal eg slutte å røre her, men berre legge til at eg og mannen har ete lav-karbo sidan torsdag og er strålande fornøgd! Og når ein i tillegg har lov å bruke feite dressingar; ke' e' probleme'?? :knegg: Eg har faktisk litt vondt for å tru at ein kan gå ned i vekt med dette her?? Vi føler oss friske og fine, og for å seie det rett ut; med mindre luft i systemet enn før. Blir ein ikkje ganske gassete av brød??
Det var også ein fryd å smøre matpakkar i går kveld. Minsten på 2 får sitt vanlige brød; han er ikkje spesielt interessert i salat og pålegg som ikkje er smørbart. Jenta med diabetes og cøliaki fekk middagsrester (som rett nok hadde cøliakipasta), snurrer av skinke, ost og agurk, ei stor tomat og ein yogurt utan tilsatt sukker og med glutenfri havregryn. Samt eit eple. Ingen diettmat med andre ord; her er jo karbohydrat, men mindre enn i brødskiver. Mannen fekk salat med frø og nøtter, skinke, ost, tomat, alfaspirer og creme fraiche dressing :D, og eg skal forsyne meg i salatbaren i lunsjen. Oppdaga i forrige veke at salat held ein mett heilt til middag jo! Kjøleskapet heime bugnar av kjøttpålegg, makrell, laks, egg, salat, grønsaker og
deilig dressing. Vi er storfornøgde!
Når det er sagt, når det gjeld jentungen ventar vi på svar frå ernæringsfysiologen.
OG ein kommentar til dette å gi ungane boller og brus og slikt. Eg er heilt enig når det gjeld det generelle; å få eit barn med diabetes er ein vekkar; ein tenker meir over kva ei flaske cola gjer med systemet hos eit friskt menneske. Kroppen får jo sjokk, må produsere vanvittige mengder insulin for å takle sukkermengden. Eg ser for meg at dette må slite på kroppen over tid. Vi har forresten latt henne ete kake og snop i selskap, utan spesielle restriksjonar (bortsett frå at det må vere glutenfritt så klart). Har justert med insulin etterpå; det er veldig lett med pumpe. Vi prøver å finne ein gylden middelvei. Vi vil gjerne at ho skal leve så normalt som mulig. Sunt, men ho skal også få oppleve gleden ved å kunne sette til livs to store stykke sjokoladekake. Mulig de er uenige, men det er ein del av det å være barn syns eg (og å vere voksen også :knegg: ) For 30 år tilbake regulerte ein barns diabetes i større grad via kosten. Dei VEIDE maten :skrekk: Det førte til ein del spiseforstyrrelsar / opprør i tenåra for ein del av barna (meir enn hos friske tenåringar). Vi prøver derfor å eit fornuftig MEN avslappa forhold til det, slik at ein unngår problem seinare.
Det heter ketoacidose når det er snakk om syreforgiftning i forbindelse med diabetes, ettersom jeg har forstått det iallfall. Men noen kaller det nok ketose, men det er uansett ikke det samme som kostindusert ketose. :)
MEN ER IKKE KETOSE FARLIG ? Det er ikke farlig å være i ketose på en lavkarbo diett. Kroppen vår er laget for effektiv bruk av ketoner som brennstoff når det ikke finnes glukose. Ketose blir ofte blandet med et lignende ord, ketoacidose. Ketoacidose er en livstruende tilstand for diabetikere. Og det handler ikke om keto- delen av ordet, men acid – syre. Det er syreforgiftning av blodet og skyldes opphopning av ketosyrer i blodet på grunn av alvorlig insulinmangel. De vanligste årsakene er ved nyoppstått type 1 diabetes og i tilfelle hvor mennesker med type 1 diabetes får annen sykdom med feber som øker behovet for insulin. I slike situasjoner vil blodsukkeret være høyt (over 15 mmol/l) og man finner sukker og ketonsyrer (ketoner) i urinen. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet (diabetes koma). Kombinasjonen høyt blodsukker, sukker og ketoner i urinen bør føre til at man straks kontakter lege. Det er altså det høye blodsukkeret og syreforbindelsen som er farlig. Ketonene er en del av bildet og er et resultat av tilstanden – IKKE årsaken. Diabetikere med type 1 diabetes kan trygt følge en ketogen diett for å ta av fettvekt, men under nøye oppfølging av lege da blodsukkeret må holdes lavt og stabilt.
Dette høres veldig fornuftig ut. :) Det er hverdagskosten som teller, og mat er jo noe hun skal leve med resten av livet, så det er kjempeflott at dere går inn for at hun skal ha et sunt forhold til det, selv med de restriksjonene hun skal leve med i dagliglivet.
Og om nokon skulle bli bekymra; eg har ingen ketose-planar, ikkje for ungane og ikkje for vår del heller. Vi to voksne har ingen spesielle planar om å gå ned i vekt, men skulle vi gå ned 10 kilo kvar ved å redusere på brød og mat med stivelse så er det hyggelig det. Er i størrelse 44/46 nå, og har ein garderobe i størrelse 42/44 :D
Vårt ønske er å ha eit kosthold for heile familien som er meir i tråd med kva jenta vår treng :)
Ein med cøliaki kan ikkje ete kveite, bygg, rug og havre (heller ikkje spelt). Grunnen til at bygg og rug ikkje går an er noko med at dei er bygd opp på samme måte .. eh.. sånn molekylmessig; kjenner ikkje detaljane. Havre er skrudd saman på ein annan måte, men den er forurensa av kveite, enten på åkeren, ved at der er dyrka kveite før, eller i mølla. Der finst glutenfri havre i butikkane. Den er dyrka på eigne åkrar og malt i eigne møller. Den er merka med at berre dei over 18 kan ete det. Vi har fått vite at nå er denne havren blitt så rein at barn med cøliaki kan også ete den, og vi har gitt dette til henne sidan ho alltid har vore så glad i havregraut.
Sunn fornuft er en veldig god følgesvenn. Jeg tror både ernæringsfysiologer og folk flest får litt dårlige vibber når man snakker om dietter, men det er klart at mange av disse rådene fint kan gå hånd i hånd med godt matvett.
Hvis jeg var deg, ville jeg absolutt hentet inspirasjon fra denne typen oppskrifter og dietter, og kombinert det med det du selv synes er fornuftig. Selv synes jeg det virker unaturlig å lasse innpå med melke- og animalsk fett, men moderat fettbruk og masse linser, bønner og grønnsaker virker helt logisk.
Om enn ikke nødvendigvis prompevennlig. :p
Jeg er ganske sikker på at det finnes en egen interesseorganisasjon for personer med diabetes og cøliaki, siden det ikke er helt uvanlige følgesvenner. Lykke til! :klem:
Ja, eg kjenner til den linken :) Der er ingen eigen organsiasjon for dei med denne dobbeldiagnosen, men eg har forstått det sånn at når der er sommerleir for barn med diabetes, så kjem også barn med cøliaki. Sikkert fordi det hender ein har begge deler, eller har søsken som har "den andre" sjukdommen.
Har hatt kontakt med ho som har laga den nettsida som er linka til i posten over :)
Vi har nemlig gitt glutenfrihavregryn til eldstejenta vår selv om hun gikk på glutenfridiett før vi hadde snakket med ernæringsfysiologen, men i og med at det gikk greit kunne vi bare fortsette.
Jeg har også lest en del om lavkarbo og hvor bra denne typen mat er for diabetikere og alle som er insulinresistente (mange flere enn hva vi tror). Egentlig så tror jeg at det er mat som er bra for oss alle, gjerne iblandet litt sunt vett. Jeg har lest Paulúns bok som jeg syns er bedre enn Fedons. Jeg vet ikke om den finnes oversatt til norsk.
Naturopati er en helhetlig behandlingsform hvor målet er å støtte kroppens selvhelbredende evner til å gjenopprette balanse og bli kvitt avfallstoffer. Ved hjelp av naturopatens unike kompetanse innen ernæring, kostholdsveiledning, vitamin- og mineralterapi, urtemedisin, blomstermedisin, fotsoneterapi, øreakupunktur hjelper naturopaten til med å rette opp ubalanser. Dette kan øke kroppens evner til å forebygge og bekjempe sykdom. En naturopat benytter seg blant annet av følgende behandlingsmetoder:
Øreakupunktur
En naturopat tilbyr individuelle råd til den enkelte klient, ut ifra en meget grundig kartlegging rundt symptomer, sykdom, livsstil, arv, stress, miljø og tilgjenglige analyser. Deretter setter naturopaten sammen et individuelt behandlingsopplegg som inkluderer kostendringer, tilskudd av urtemedisiner, vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer der dette er nødvendig. Naturopaten legger stor vekt på at pasienten selv blir involvert i prosessen frem mot bedre helse, noe som gir større mulighet for varig bedring.
Urtemedisin, fotsoneterapi, øreakupunktur og Bachs blomstermedisin bruker naturopaten i kombinasjon med ernæringsterapi / kostholdsveiledning, eller som selvstendige behandlingsverktøy.
Ernæringsundervisningen i naturopatstudiet ved NAN er den mest omfattende av sitt slag i Norge og gir grunnlaget for brobygging mellom naturmedisin og det etablerte helsevesenet gjennom sin akademiske og forskningsbaserte tilnærming.
Naturopater har kompetanse i orientalsk medisin ogTradisjonell Kinesisk Medisinsk tankegang. Naturopaten benytter dette til å se sammenhenger og tilrettelegge terapiformer.
Naturopaten har tilgang til uliketestmetoder som bl.a. kan gi informasjon om pasientens ernæringsstatus og ubalanse i kroppen.
Naturopatiens historie
Naturopati bygger på tanker av Hippokrates og ble opprinnelig systematisert av munken Kneipp, som valgte å inkludere alle kjente naturlige teknikker og metoder i sine kursteder. Ideer ble senere tilført av franskmannen Bernard, den tyske homeopaten Scheel og amerikaneren Benjamin mot slutten av 1800-tallet.
Benjamin er kjent for de tre tesene han utviklet, om at alle former for sykdom har samme årsak, at kroppen alltid vil arbeide for at individet har det best mulig, og at kroppen har selvhelbredende krefter som setter den i stand til å finne sunnhet og helse.
Behandlingsformen hadde stor utbredelse rundt det forrige århundreskiftet, men mistet sin popularitet som følge av fremveksten av mer teknisk legevitenskap. Den har igjen fått økt oppmerksomhet de siste årene, særlig fordi den setter den enkelte og det naturlige i fokus.
Jeg har selv 3 av 5 års naturopatutdannelse fra NAN , men har permisjon derifra på ubestemt tid.
Skulle gjerne ha satt meg ned og kommet med råd til deg,men det har jeg dessverre ikke nok energi til for øyeblikket.
Men anbefaler deg å ta med datteren din til en naturopat for å få hjelp. Naturopater har 5 åring utdannelse med bl.a medisin grunnfag.
Tutta: tusen takk skal du ha; eg er av natur ein svært jordnær sjel som er skeptisk til alternativ medisin. Det vesle eg veit om Naturopat er derimot ikkje spesielt sært eller underlig, så rådet ditt er ikkje så dumt! Hverken cøliaki eller diabetes kan kurerast, men det var nok ikkje det du meinte heller :) Det er godt mulig at ein sjølv kan bidra til å hjelpe kroppen til å handtere sjukdommane på ein god måte. Stress er f.eks noko som påverkar blodsukkeret.
Når det er sagt: det går veldig fint med oss :) Jenta er frisk og sprek. Cøliaki merkar vi ingenting til (så lenge ho et glutenfritt), og diabetesen har vi sånn rimelig kontroll på i alle fall. Ho gjer alt det samme som alle andre barn, og sjukdommane har ikkje hovedfokus i familien
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
