I papirutgaven hevdes det at folk betaler veldig mye for å kunne bosette seg i rett skolekrets. Og at folk flytter til bestemte skolekretser.
Med dette som bakteppe vises det eksempler fra Jar skole i Bærum (en nesten helt "hvit" skole) og Gran skole på Furuset i Olso (hvor nesten ingen har norsk opprinnelse). Det vises også til en grenseskole i Vestby (med 29 elever totalt). Og det diskuteres hva dette gjør med enhetsskolen når utgangspunktet er så forskjellig.
Er det virkelig så vanlig å velge bosted etter hvilken skolekrets man vil tilhøre? Tror vi egentlig at det spiller så stor rolle?
Artikkelen sier også at man i aller størst grad er prisgitt en god lærer, og det er her den virkelige forskjellen ligger.
Jeg tror det er kjempevanlig i Oslo, og kjenner vel så godt som ingen Oslo-foreldre som har flyttet nær skolestart og ikke tenkt grundig over skolekretsvalget.
Men det er virkelig ikke mer enn en del av sannheten. Ville du sendt barnet ditt på Tøyen skole?
Det er foreldrene som har det aller meste å si for hvor mye og godt elever lærer på skolen. Dernest kommer læreren.
Men for elever med foreldre som ikke klarer å følge opp, vil jo læreren ha desto mer å si.
De jeg kjenner som er fra Oslo bosetter seg i eller i nærheten av der de har tilknytning. Men jeg kjenner også mange som flytter rett utenfor kommunen. Det er klart man tenker over skoletilbudet. Min søster i Oslo nord, der jeg kommer fra, er ikke særlig fornøyd med den høye prosentandelen skoleelever med innvandrerbakgrunn og har vurdert Steinerskolen i nabokommunen. De opplever motsatt rasisme og en lokaldeltagelse som er dårlig, selv om man jobber mye med inkludering.
Jeg tror også det er vanlig i Oslo at man gjør en vurdering av skolen man sogner til, men jeg tenker samtidig at mange foreldre tenker at mange skoler er greie. Selv innrømmer jeg gjerne at det er noen skoler jeg ikke ville sendt barna mine til, men det er mange jeg kunne sendt dem til.
Jeg har også lest artikkelen, og der er det skissert at man flytter dit fordi man vil akkurat til den skolen, og det tror jeg absolutt at også er tilfelle - kanskje særlig på de kanter av byen hvor det er eksemplifisert fra? For meg blir akkurat det for sært.
Det er et par skoler jeg ikke ville sendt ungene til, og Tøyen er en av dem. Men det er veldig mange hvor jeg synes det er greit å sende dem.
Da vi flyttet var til det området hvor vi bor nå så var vi barnløse, og skolekrets ble ikke sjenket en eneste tanke. Men hadde nærskolen hatt et svært dårlig rykte, så er det jo mulig at det hadde fått oss til å tenke annerledes.
Jeg tror også at foreldre i Oslo flytter etter hvilken skolekrets de ønsker. Jeg sier det samme som Apan at jeg det er mange skoler jeg ikke ville sendt barna mine til. Ser her vi bor er det veldig viktig å være innenfor "riktig" skolekrets.
:nemlig:
Jeg hadde faktisk vært litt tvilende til hva det gjorde med sammensetningen på skolen dersom jeg hadde valgt en skole som folk satset helt ekstremt på å få barna inn på. Jeg er glad jeg bor et sted som har en skole som regnes som god der alle barna som bor her går. Den topper ingen tester, men den er god nok (og har innsøkning fra barn i andre kretser, men sjelden plass til dem).
Ja, og jeg tror jo det varierer veldig hva slags krav foreldrene stiller. Vi var i tvil om vi skulle flytte til vår skolekrets, og jeg vet at vår skole er en som mange tradisjonelt har vært skeptiske til. Men jeg tror det er veldig få som ikke tenker på det i det hele tatt, og strengt tatt synes jeg man burde tenke på det også.
For øvrig er det jo ikke noe nytt i at Oslo-skolene i praksis har gitt nokså ulike tilbud rett og slett på grunn av demografien. Jeg vet tilfeldigvis at artikkelforfatteren har veldig lik bakgrunn som det jeg selv har: først drabantbyskole, og så prestisjesentrumsskole. Det var veldig lett å se at en del av de nye klassekameratene hadde fått et ganske annet spekter av muligheter, tilbud og utfordringer på sine Oslo Vest-skoler også da, og det regner jeg med at artikkelforfatteren også så.
Det skjer i mindre byer også. Frøkna mi går i en klasse med påfallende mange legebarn og barn fra ressurssterke familier, og det er bevisste valg som ligger bak. Blendahvitt så langt øyet kan se er det også. :S
Hva tenker du på da? Jeg har selv gått på grunnskole i et lite tettsted utenfor Oslo, der vi fikk et helt ordinært greit tilbud, ikke noe ekstra. Så har jeg gått på videregående i Oslo med mange fra blant annet Oslo Vest og Bærum. Jeg synes de hadde hatt omtrent de samme utfordringene og tilbudene som meg selv, dvs lite ekstra?
Ja, heldigvis er det jo ikke sånn at alle foreldre i Oslo er ute etter det samme, og folk er jo heldigvis ikke komplette idioter heller (for det meste). Det er flere skoler i Oslo jeg ønsker å unngå, og de er typisk ytterpunktene på den sosioøkonomiske skalaen.
Det er kjempevanlig. Men det er endel av oss som skyr skoler som Jar minst like mye som f.eks. Tøyen. Jeg trives godt på vår sammensatte akademiker-kultur-mangfolds-skole.
Ja, jeg synes vel egentlig Toffskij sa det godt ift ytterpunktene på den sosialøkonomiske skalaen, jeg vet ikke hva jeg hadde valgt om jeg hadde måttet velge topp eller bunn, for å si det sånn.
Nei. Det er ikke bare et Oslofenomen. Jeg husker det også fra den lille østlandsbyen jeg gikk på barneskole i. Det rare var at sentrumsskolen hadde både de rikeste og de fattigste i den kommunen (sånn kan det jo bli når forholdene er mye mindre). Det var veldig store forskjeller mellom folk på skolen, og jeg husker at jeg la merke til det umiddelbart da jeg begynte der som 8-åring.
Jeg syntes det var ganske klart at mange av skolene åpenbart hadde hatt kapasitet til å komme mye lenger i flere fag generelt, og til å gi ekstratilbud til flinke elever enn hva min småbelastede drabantbyskole hadde. Et typisk eksempel var bruk av forsøk og eksperimenter i naturfagundervisningen – nesten ikke-eksisterende på min ungdomsskole, helt normalt i andre deler av byen.
Jeg tror også det er veldig utbredt i Oslo, og vi gjorde det selv ved siste flytting.
Nå er vi kanskje litt sære på det at vi verken ønsker skole med 90% fremmedspråklige og store sosiale belastninger eller blendahvit skole med skyhøy snittinntekt hos foreldre. Jeg er nesten litt snurt fordi de tok bort nærskolens mest "belastede" strøk da de la om skolegrensene nå.
Nei, jeg konkluderte med at det var bra jeg slapp å velge.
Ja ok. Jeg hadde ikke samme erfaring enda jeg ikke føler at den skolen jeg gikk på (som dog ikke var småbelastet, men ikke akkurat stod på noe ekstra heller) ikke gav noe som helst ekstra. Men som lærer i videregående skole i Oslo nå, er det nok ikke til å stikke under en stol at vi ser at det er en viss forskjell på hvilke skoler elevene kommer fra ift faglig nivå. Uten at man skal si noe kategorisk.
I niende klasse kom ikke vi igjennom mattepensum, og mattelæreren vår var egentlig musikklærer. Han var helt klar på at han var avhengig av hjelp fra tre starke mattelever for å greie å få med oss lenger ned på skalaen. Jeg begynte først på en videregående med svært tydelig vestkantprofil, og 90% av klassekameratene mine kom fra Vindern. De hadde et helt annet grunnlag for å forstå matte enn det utgangspunktet jeg hadde.
Jeg tror for øvrig pensumforskjellene er mindre nå, kanskje ikke mellom ytterpunktene, men jeg tror man har greit å løfte en del skoler.
Det er nå sånn vi tenker også, og jeg er glad for at skolen vår har stort sosioøkonomisk spenn. Jeg tror ikke det er noe uvanlig standpunkt (akademikere som bor på Vindern kan fint finne på å flytte østover før skolestart).
Jeg tror det er relativt vanlig å tenke sånn i sentrumsnære bydeler.
Sånn gjorde de her også. Det som er dumt med det er at nå får et par av skolene i kretsen alle sammen, og vi nesten ingen. Jeg syns mangfold er noe av det aller viktigste med en skole.
Jeg kan snakke for min del. Etter å ha ventet på resten av klassen, sammen med et par-tre andre, ungdomsskolen igjennom møtte jeg elever som var vant til å måtte prestere på et helt annet nivå enn jeg hadde opplevd før da jeg nådde videregående. Jeg vil si jeg brukte hele 1. klasse til å jobbe meg opp på et likeverdig nivå, og få taket på den nye hverdagen. Jeg hadde huller i fransk, matte og norsk som var et resultat av at ungdomsskolen jeg hadde gått på måtte bruke svært mye av tiden sin på sosiale problemer (elever), og å finne smarte måter å dra elevene igjennom på slik at man kunne godta sluttresultatet ved utgangen av niende klasse. Husker siste halvår av niende at vi alle kunne bruke boken ved samtlige prøver, så de skulle få opp snittkarakteren. Jeg tuller ikke. Hadde forøvrig en samtale med norsklæreren fra ungdomsskolen på en reunion 20 år etter, han tok alltid en kikk tilbake i notatene før han gikk på slike tilstelninger, og han sa at snittet i klassen vår hadde vært urovekkende dårlig. Vi var likevel en håndfull som gikk videre og taklet videre skolegang bra. Men det var ikke mange som fullførte vgs.
Men jeg er jo ikke udelt fornøyd med skolen vår likevel. Jeg mener det er veldig bra og nyttig for ungene å gå der av sosiale grunner, men faglig er det slettes ikke optimalt. Da vi skulle kjøpe leilighet nå sist, var vi millimetre fra å kjøpe en som lå et steinkast fra Bolteløkka skole. Jeg angrer kanskje ca. en gang i måneden på at vi ikke gjorde det, det ser jo unektelig fristende ut med en skole som har kor, strykeorkester, sjakkgruppe og musikkundervisning (individuelle timer i sang, piano, gitar …) i AKS-tida. Det kommer jo aldri til å skje på vår skole.
Jeg slet litt med det, ikke fordi jeg ikke forstod, men jeg var jo ikke vant til å jobbe for noe som helst. Fin måte å skape latsabber på. :knegg:
Når jeg fikk driven gikk det fint. Og da ble jeg egentlig litt sint, fordi jeg så at jeg hadde blitt snytt for mye. Og at skolen kunne være morsom rent faglig og sosialt!
Var det sånt du orienterte deg om før dere skulle flytte?
Du er jammen mer utforskende enn jeg hadde forestilt meg.
Vi har flyttet en gang etter at vi fikk barn, men da innen samme skolekrets. Da visste vi faktisk ikke hvilken skolekrets vi flyttet til (det visste ikke kommunen heller, for feltet vi flyttet til var helt nytt). Det var tre skoler det kunne bli hvor jeg da var veldig tvilsom til den ene skolen (noe jeg ikke lenger er). Men tilbudet på aks var ikke noe jeg visste om, gitt.
I Bergen er det blitt veldig viktig, men ikke pga. læremiljøet osv. Her er det inneklima for alle pengene, det er etterhvert veldig mange skoler som ikke er godkjente av helsevernetaten og unger busses halve byen rundt mens de venter på at skolene skal totalrenoveres og ungene skal bli kvitt astmaen de får av å være på skolen. :gal:
Jeg gav opp sykkel-/gangavstand til jobb til fordel for en skole som sto øverst på listen over oppussingsobjekter. Nå, i 3.klasse, er alt ferdig og vi har en av veldig få skoler (som ikke er nybygde) som har ventilasjon og sakene i orden.
At vi bor i en bydel som har stort fokus på mye rart av tilbud for å hindre komplett kollaps og tilbakefall til 70-tallets bråk og kaos, hjelper jo også på.
Jeg tror det er veldig vanlig å vurdere skolekrets når man kjøper hus. Over hele landet.
Når det gjelder artikkelen i A-magasinet synes jeg det ble for polarisert. Det var tre ytterpunkter som ble presentert. Hverdagen for tja, 80 % ? av barna i Norge er skoler som ligger innenfor disse ytterpunktene. Hvor stor er variasjon er det for faglig utvikling for disse elevene? Er den stor eller møter disse elevene stort sett den samme hverdagen? Har vi en enhetsskole i Norge? Sånn sett synes jeg diskusjonen her på FP er mer interessant enn artikkelen i Aftenposten. Her har det jo allerede kommet frem flere nyanser.
Jeg bor ikke i Oslo, men jeg tenker sånn likevel. Jeg har en veldig klar formening om at to av skolene her jeg bor, er det uaktuelt å sende ungen min. Men mye kan jo forandre seg på de fire årene det er til han skal på skolen.
Jeg bor på et tettsted et stykke utenfor Oslo. Det er to barneskoler i vårt nærmiljø, og hadde jeg visst da vi flyttet, unge og barnløse, fra Oslo, hva jeg veit i dag, hadde vi bosatt oss i skolekretsen til den andre barneskolen, det er rett og slett en bedre skole enn hva den Guttungen går på, på mange områder, både faglig og bygningsmessig. (Dømt ut fra hva jeg hører folk si, som har hatt barn på begge skoler og bytta pga flytting.)
Likevel, flytter vi fra her vi bor nå, er det uaktuelt å bytte skolekrets før Guttungen er ferdig med barnetrinnet, av veldig mange årsaker jeg ikke går inn på her.
Endel barn på Guttungen sin skole, og noen barn på den andre barneskolen her i området, sokner skolekretsmessig til en tredje skole. Denne skolen har veldig få elever, og hvert år er det politisk drakamp om den skal legges ned eller ikke. Flere foreldre jeg kjenner har altså valgt å søke barna skolene "her oppe," som de strengt tatt ikke hører til, for at barna skal få større klassemiljø og et bredere læringsmiljø enn de får på nærskolen.
Dette er nok kanskje et byfenomen, ettersom man i grisgrendte strøk ikke har så mange skoler å velge mellom? Men da vi flyttet hit, så var jo oppvekstmiljø og skole definitivt faktorer som veide tungt. Jeg burde kanskje ha betenkeligheter med det nokså homogene miljøet her, samtidig som jeg ser at tette relasjoner, godt foreldresamarbeid, jevne sosioøkonomiske forutsetninger, passe stor skole osv. letter mye for oss som familie i hverdagen. Barna må uansett skifte skole til ungdomstrinnet, og der er det en forskjell, om enn veldig liten.
I de grisgrente strøkene har man gjerne heller ikke den andelen av elever med innvandrerbakgrunn.
For oss var huskjøpet knyttet opp i mot skolen barna skulle gå på. Selv om egentlig alle tre skolene her er relativt gode sett i en større sammenheng.
Jeg bor ikke i Oslo, men jobber der - og det er kollegaer som har fortalt om en helt annet hverdag og store forbedringer faglig for barna etter skolebytte.
Vi kjøpte huset her mens vi prøvde å bli gravide med førstemann, fordi vi allerede da hadde bestemt at barnet/barna skulle gå på privatskolen vi bor ganske nærme.
Jeg tror nok ikke det er så utbredt hos oss som i Oslo, men at det gjøres er jo klart. Men vi har ikke noen veldig klare "vinnerskoler" som skiller seg voldsomt ut i positiv retning her (selv om det er noen få skoler som er "kjent" for å være bra). Man har derimot skolekretser mange (jeg for eksempel) styrer unna å flytte til, det går jo ut på det samme.
Jeg tror som Tallulah og Toffskij at selv om læreren er en viktig del av undervisningstilbudet, har også sosiøkonomisk/kulturell bakgrunn vel så mye å si. Det er jo kjent at barn av foreldre med høyere utdannelse får mer hjelp til lekser, at foreldrene i større grad engasjerer seg i barnas skoletilbud og at det er større sjangs for at disse barna selv tar høyere utdannelse. Klart det har noe å si for miljøet på skolen og undervisningstilbudet om flertallet av barna kommer fra noen lunde samme bakgrunn og bakgrunnen er av dette slaget.
Jeg tenker at bare det at læreren har en noen lunde homogen gruppe å forholde seg til vil gjøre undervisningstilretteleggingen enklere og at man allerede der har et bedre utgangspunkt enn skoler med f.eks. overvekt av barn fra ulike kulturer.
Vi valgte en bestemt skolekrets da vi kjøpte hus ja.
Måtte gå ned i standard da, og påberegne oppussing, men det måtte så være.
Det er en veldig homogen skole, mange ressurssterke foreldre, der de kan forvente mye av skole-hjem samarbeid og annet, fordi skole og oppfølging er ansett som såpass viktig. Mobbing/erting var ansett som lav, klare tiltak for skolemiljø/trygg skolegård, og så langt har vi møtt på flinke lærere. Får se hvordan det blir videre.
En kollega valgte samme krets, før barn i det hele tatt var på vei.
Det er veldig lettvindt og greit - samtidig som det krever mye av hjemmet.
... og bare så det er sagt, så flytta vi ikke akkurat til et sosioøkonomisk område à la Vinderen, da, i den andre enden av skalaen. Det er langt mindre aktuelt enn Linderud.
Det er vel mer enn rimelig å tro at slike skoler er attraktive som arbeidsplasser også, sånn at de lett får flere gode lærere enn skoler med vanskeligere forhold.
Jeg bor i et område som Vindern(nesten). Jeg synes det er ganske deilig at det er mange ressurssterke, oppegående, velutdannede foreldre i klassen til yngstemann. Folk står i kø for å være klassekontakter og sitte i FAU, og vi får til masse sosiale ting som styrker klassemiljøet. Jeg synes det er veldig greit. :nemlig:
Vi tilhører også en skolekrets som er veldig hvit. Men ikke som Vindern, mer som Jar. Jeg skjønner ikke aversjonen mot disse skolene. Jeg savner også mer mangfold på vår skole. Men vi har andre ting som er positive, som dette med at skolen jevnt over har et stort foreldreengasjement. Folk flest på skolen vår er som FP. Oppegående, hyggelige, ordinære mennesker. Det er enkelt å forholde seg til. Ved at skolen ligger i et sosioøkonomisk sterkt område er skolens knappe ressurser tilstrekkelige til å håndtere de problemene som oppstår på skolen. Jeg synes det flere her skriver at de likestiller en belastet skole som Tøyen med Jar er pussig. At man ikke streber etter å tilhøre disse skolekretsene er nå én ting. Men å sammenligne det med de mest belastede skolene? At barna får en god skolegang er jo det viktigste, og det er det soleklart at barna får i større grad på Jar enn på Tøyen. Men det kan være man her tenker at Jar er en rikmannsskole. Og det er det jo langt ifra. Det er et middelklassestrøk med stor andel kjernefamilier med to arbeidende foreldre. Ordinære mennesker. Men med fravær av mennesker med svak sosioøkonomisk status, som gjør det homogent.
Pepper, ikke at man likestiller, men at man finner de like lite attraktive. Hvordan man rangerer skolens ulike assets vil jo variere fra person til person. Vi setter mangfold høyt, både med tanke på kulturell bakgrunn, og sosioøkonomisk status. Andre syns ikke det er så viktig, men syns at skolens aks-tilbud er noe som teller. Det er vel ikke så rart, det vel?
Og det mangler ikke på velutdannede, engasjerte personer her heller, altså.
Nei, jeg kommenterer ikke på at man ikke ønsker seg dit. Men det du og Bluen og flere skrev var at det var minst like ille med Jar som med Tøyen. Og det synes jeg er rart. Jeg tenker jo at skolene som scorer dårligst på læringsmiljø vil være det man frykter mest. Og så vil man rangere skoler med adekvat læringsmiljø etter ting som mangfold, AKS osv. Jeg tenker at de mest belastede skolene havner i en særstilling, og ikke noe som kan sidestilles.
Selvfølgelig er det haugevis av fordeler med å ha barna på skoler som Jar eller deres skole, Pepper. Jeg har hatt ungene i ansattbarnehage på Blindern, jeg, det var jo en ren fryd.
Det jeg har imot disse skolene er primært at barna får et noe urealistisk verdensbilde, både når det gjelder økonomi, utdannelsesnivå og en del sosiale greier. Jeg har som sagt vokst opp på østkanten selv, og er på mange måter glad for den realitetsorienteringen det gir. Samtidig var jeg lykkelig langt ned i tærne da jeg kunne begynne på fancy sentrumsvideregående, selvfølgelig var jeg det.
Og på samfunnsnivå mener jeg jo at det er dypt problematisk at Oslo-skolene polariseres sånn, og det er nok en grunn til at jeg er skeptisk til å bo i de hviteste og rikeste områdene, og jeg synes det er fryktelig viktig å motvirke polariseringstendensen. Jeg er kjempeglad for at det er mange ressurssterke foreldre som ikke har et homogent ressurssterkt skolemiljø som førstepri.
Bare sånn for å forklare hva jeg stusset på. For jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke ønsker å gå på de mest homogene skolene. Selvfølgelig ikke, det var en av våre største ankepunkter selv. Men det er denne "vet ikke hva jeg ville valgt av topp og bunn" som jeg syntes var rar. Akkurat det valget syntes jeg ikke så vanskelig ut, med barnets skolegang som konsekvens.
Læringsmiljø er en ting, sosialt miljø er en annen. Av erfaring trives ikke vi i miljøer som beskrevet i den artikkelen, og da hjelper det lite at man kan lære supermasse på skolen. Vi hadde nok ikke trivdes på Tøyen skole heller. Men vi trives godt her vi er nå, med en skole som er midt på treet når det kommer til akademisk nivå, men skårer omtrent best i Oslo på sosialt miljø.
Om Tøyen og Jar var de eneste skolene i verden sådde vi selvsagt valgt Jar, men det hadde vært langt fra vår drømmeskole. Antagelig hadde jeg lobbyert hardt for bussing mellom Jar og Tøyen og fordelt ungene likt utover. :humre:
[quote=Niobe;3581983]Dette er nok kanskje et byfenomen, ettersom man i grisgrendte strøk ikke har så mange skoler å velge mellom? Men da vi flyttet hit, så var jo oppvekstmiljø og skole definitivt faktorer som veide tungt. Jeg burde kanskje ha betenkeligheter med det nokså homogene miljøet her, samtidig som jeg ser at tette relasjoner, godt foreldresamarbeid, jevne sosioøkonomiske forutsetninger, passe stor skole osv. letter mye for oss som familie i hverdagen. Barna må uansett skifte skole til ungdomstrinnet, og der er det en forskjell, om enn veldig liten.[/quote
Kan signere alt dette. Vi bor jo ikke så langt unna, samme kommune i alle fall og vår skole er nok nokså lik deres mtp. tingene du beskriver.
Da vi kjøpte hus her var frøkna halvannen måned. Feltet var nytt, jeg kjente hverken til kommunen, området eller noe som helst. Det ble valgt pga det var nytt hus, prisen, kort vei til jobb osv. Nå er jeg glad for at det ble slik. Vi har splitterny skole, flotte lærere og de beste skolene i fylket.
Jepp. Den er jeg også enig i. Selv om jeg ikke har gjort noe med det selv. Det ble nå engang slik at det var her vi bodde. Og det ble gjort en trade off. Som jeg ikke er misfornøyd med, da vi tross alt havnet på en super skole.
I USA er dette med skoler satt i system - det finnes eget graderingssysrem for skolene som er tilgjengelig på nettet, og hus i de beste skolekretsene er dyrere å både kjøpe og leie. Vi gikk helt bevisst på det da hus ble leid (eller rettere saft gjorde kollegane vi overtok det arbeidet, men vi hadde gjort det samme).
Hadde jeg hatt anledning hadde jeg gjort det samme her. :nemlig: Men forskjellene er neppe så ekstreme er jeg bor. Her er det langt på vei snakk om gode/dårlige lærere og ikke hele skoler.
Dette kjenner jeg meg ikke helt igjen i at det bare er inneklima som er viktig! Ser for meg at det er det der skolene har veldig dårlig klima altså.
Men jeg vet at mange skoler har godt/dårlig rykte.
Et eksempel fra et område nært oss. I prospektet til nybygde rekkehus sto det at de tilhørte skole A noe som visstnok var veldig viktig for å bosette seg der. Men så viste det seg at de tilhører skole O. Dette skapte veldig mye styr og de siste to årene har alle fra dette området fått gå på A men fra neste år er dette langt fra sikkert. Skole O har nemlig god kapasitet mens skole A er sprengt! Nå har skole A et bygg som er avstengt pga dårlig klima og elevene har klasserom i brakker.
Som bosatt i Oslo nordøst har vi valgt å flytte arvingen fra nærskolen til en annen . Etter at de åpnet en ny skole med svært høy andel av fremmedspråklige (på 90 tallet ) , har nærskolen opplevd en flukt av elever til denne . Arvingen går på en skole med fremmedspråklige på 20 talllet , blandet foreldregruppe og et godt tilbud . Både kor , allidrett , svømming , skolehage osv i aks tiden . Skolen har hatt et godt miljø over flere år og tilbyr korp , orkester , et aktivt Fau .
Jeg har litt dårlig samvittighet for at vi bor så hvitt som vi bor. Da vi bodde i nord bodde vi i en gigantisk smeltedigel, og elsket det. Vi valgte bydel her i byen bevisst, men jeg hadde kanskje valgt annerledes om jeg hadde valgt på nytt. Ikke fordi det ikke er bra her, for det er det virkelig, men det er en del holdninger blant foreldrene her som jeg ikke er bekvem med. Det har sikkert litt med at jeg har jobbet såpass mye med innvandrere, og det at jeg nå jobber på yrkesskole, å gjøre, men for meg er det ikke et udelt pluss at barna mine vokser opp i et område der en mørkhudet person på butikken er en kuriositet.
Skolen er jeg fornøyd med, barneskolen vel og merke. Yngstemann går på en annen barneskole enn de to eldste gikk på, fordi skolegrensene ble flyttet, og jeg kan ikke si at den skolen er noe dårligere enn den første, selv om foreldrene på den første skolen er rimelig overbevist om at de er best i det meste. Det blir litt for meget for meg rett og slett. Særlig når jeg som er lærer og stadig møter elever fra bydelen, uteteamet og politiet - og alle melder om en skummel fest- og ruskultur blant ungdom på haugen her. Man kan jammen se seg litt blind på ressurssterke foreldre i bydelen, selv om det helt klart er et pluss, så tror jeg på ungdommene som sier at det er her man finner alene hjemme fester og god tilgang til rusmidler. Eneboligområder i byer har gjerne sine utfordringer de også.
Hadde dere spurt ungene mine så ville de sagt at her er det veldig bra å bo, og da er jeg fornøyd likevel, på deres vegne.
Vi valgte bosted utifra skole for mer enn 23 år siden, da vi kjøpte hus for første gang. En skole som den gangen hadde et godt miljø, gode lærere(var den gang gift med en lærer),1-10 og gåavstand.
Arbeidsveien ble lenger og det samme ble avstand til vårt sosiale nettverk og famile.
Når de yngste skulle begynne på skole, ga det seg selv. Vi bodde der vi ville bo og skoletilbudet har vist seg å være godt.
Men også i min kommune er det skoler jeg i dag ville unngått, og er glad for at vi slapp å velge.
Nei, det stemmer. I fjor hadde vi to elever i klassen med minoritetsbakgrunn. I år har vi også to, men ikke fra samme nasjonalitet som i fjor. Noe av grunnen til dette er nok boligprisene her.
Vi flyttet fra skolekrets Linderud og til en nabokommune til Oslo for noen år siden. Delvis fordi vi pendlet oss i hjel, men også delvis fordi jeg ikke ville ha barna mine på Linderud etter å ha undervist på en lignende skole i noen år. Jeg så veldig godt at det faglige nivået ble temmelig dårlig, og det sosiale var egentlig ikke noe å skryte av det heller. Når norsk blir minoritetsspråket i friminuttene, blir det egentlig litt vanskelig. Og fritidstilbudet ble også ganske dårlig etter hvert fordi veldig mange av foreldrene ikke engasjerte seg i den typen arbeid - eller lekser for den del.
Hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg helt klart valgt bosted ut fra skolekrets, uten tvil. Det er ikke noe jeg er redd for å innrømme.
Ser forresten her at det spiller en rolle hvilken skole man går på. Har diskutert dette med andre foreldre i bhg (som har eldre barn) og hører hvordan de ulike skolene her er. Alt er ikke bare bra.
Nei, ikke jeg heller. Da bror og svigerinne solgte leilighet i Oslo og kjøpte seg enebolig visste de godt hvor de ønsket å bo. De kjente neppe til skolene da all den tid barnet kun var 1 år, men de antok nok at det ville være hovedvekt av foreldre med høyere utdanning, lite problemer osv. osv. Ja, de blir nok litt blendet av det "perfekte". Jeg er ikke sikker på at jeg hadde trivdes der de bor, men det er en annen sak.
Vi bor i en av bydelene hvor innvandrerandelen er høy. Barna går på skoler med over 70 % innvandrere. Jeg jobber på en annen skole hvor andelen innvandrere er over 80 %. Her er det gode fritidstilbud som fotball, håndball, innebandy, basket, kampsport, korps, kor, langrenn, orientering, svømming og sikkert mye mer. AKS har et variert tilbud hvor blant annet elever kan ta spilletimer. Resultatene på nasjonale prøver er kanskje ikke jippi, men jeg opplever skolen som god med mange dyktige lærere.
Skolen jeg jobber på jobber hardt for å bedre elevresultatene og vi har en jevn framgang på eksamenskarakterene. I matematikk er vi en av få skolen som har bedring over tid. Vi har talenttilbud for flinke elever. De kan ta matematikk og engelsk på videregående. Perfekte er vi ikke og vi har mange utfordringer som ikke vestkantskoler har.
Det synes jeg er fantastisk, Blånn! Ildsjelene i fotball, håndball, langrenn, osv der jeg jobbet før orket ikke mer til slutt - de ble for få, og det ble et veldig dårlig fritidstilbud etter hvert. Å snu denne trenden tror jeg hadde betydd minst like mye som å bedre skolens faglige nivå for denne bydelen.
Litt min bakgrunn som "nødhjelpsbarn" samt at vi ikke hadde råd til leilighet i en hvitere bydel da vi etablerte oss. Flyttet igjen rett før storebror skulle begynne på skolen. Så da rundt ulike deler av byen. Jeg ville gjerne flytte hit og fikk med meg mannen på en visning. Kjente flere med barn på skolen her.
Det er forøvrig ikke veldig langt fra Linderud som flere her har flyttet fra.
Jeg jobbet en liten stund på Årvoll skole og må si det var uvant å jobbe på en skole med flertall "norske" barn.
Dette er mitt inntrykk fra skolen også (vi bodde der til for et år siden, da vi flyttet på landet). Jeg flyttet ikke bort fra bydelen, men bort fra Oslo. Jeg er mer imponert over hvordan både skolen og AKS ble drevet der, enn jeg er over skoletilbudet vi har nå.
Her i byen er det også mange som har sterke meninger om hvor i byen de ønsker å bo, men for mange handler det om å bosette seg i omtrent samme området de har vokst opp. Men jeg kan være helt ærlig og si at skole var en av de tingene jeg undersøkte før jeg flyttet hit. Men det er mange tilfeldigheter som spiller inn - jentemiljøet på trinnet til Snuppa er ikke noe bra, og det kan man ikke vite noe om på forhånd.
Jeg har barn på en ungdomsskole med en elevmasse på 83 % fremmedspråkelig bakgrunn. Skolen har 0 i mobbing! Vi ser at "vestkantskoler" har opptil 40 % mobbing. Barna kommer fra rundt 40 forskjellige nasjonaliteter, så det sier seg selv at norsk er det språket som snakkes i skolegården.
Nasjnale prøver har vist at skolens resultater er på samme snitt som landsbasis, og litt under Oslo-snittet ( som isolert sett er veldig høyt).
Skolen satser knallhardt og har lærerer som er Teach First. De lyste ut 22 stillinger for 2 år siden og fikk 150 søkere.
Det er en utfordring når "innvandrertettheten" er såpass høy, men vi får det til på et vis.
Vår vestkantskole (barneskole med ca. 85 % etnisk norske elever) har også 0 i mobbing, så dette med mobbing har ikke nødvendigvis med vestkant-/østkantskole å gjøre. Sånn bare for å nyansere litt ...
Det er ikke å komme bort i fra at når det er flere nasjonaliteter samlet på en skole, så vil mobbing forekomme mellom nasjonalitetene. Og da mener jeg ikke norske mot "de andre".
Jeg ser poenget ditt, men tror at mobbing vil eskalere på ungdomstrinnet?
Det er jo ganske irriterende for de som har tilhørighet et sted med familie kg nettverk at fordelingen er såpass dårlig. Det er ikke alle som har lyst eller mulighet til å flytte dit det er mindre problematiske skoler og bedre oppslutning i lokalmiljøet. Og tas det opp er de gjerne rasister.
Vi valgte å flytte ut av Oslo pga av akkurat dette. Da vi så at vår sønn var den eneste etnisk norske på sin avdeling i barnehagen og at datteren vår gikk på en skole med nesten 90% fler kulturelle følte vi ikke at vi hadde noe annet valg.
Jeg er veldig for en jevn fordeling for jeg tror barna og vi voksne kan lære masse av hverandre, og av hverandres kultur.
Her vi flyttet nå er det vell heller motsatt.. Skulle faktisk ønske det var litt flere flerkulturelle her.
Jeg har en gymnasvenninne som jobber i UD. Da de returnerte til Norge etter utenlandsopphold i flere år flyttet de til en bydel hvor det nok er en høy andel minoriterer på skolen. De stortrives. De har flere barn, trengte endel plass, så huspriser hadde mye å si. De er en ressurssterk familie, barna er flinke (slekter nok på mamma'en), så de ville nok klart seg bra uansett hvor de gikk på skole.
Dette så jeg nylig presentert av forskere på Universitetet i Oslo. De mente at foreldrenes bakgrunn var viktigere enn hvordan skolen er. Skal se om jeg finner det.
Tipper det er mye i det, ja. Hun jeg snakker om gikk ut fra vgs med stort sett bare 6'ere og kunne velge akkurat hva hun ville studere. Jeg tror hun gjør en fantastisk jobb i UD, rett for henne.
Nå har jeg ikke lest diskusjonen, men det er vanlig ja. Nesten alle våre venner tenker på det. Dog er ikke det at den er primært hvit det viktigste, men hvordan faktisk skolen fungerer. Det er like vanlig blant venner vi har i andre byer enn Oslo også. Vi har selv shoppet skole da nærskolen viste seg å ikke fungere. Man gambler ikke med barna, og når skolen ikke evner å skape et godt læremiljø (les: godt sosialt miljø) så er ikke det fruktbart og godt nok. Man må trives og ha det godt for å lære - enkelt og greit.
Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg bor i en by hvor klasseskillene ikke er så store som f.eks. i Oslo. Poden går i en klasse der de er 50/50 etnisk norske og utlendinger /halvinger (som han selv). Jeg kjenner lærerne hans og vet at de er kompetente nok til å ivareta alles behov i stor grad, i tillegg til at både kommunen og fylket har en uttalt satsing på skole.
Jeg ser at det tydeligvis ikke er sånn i Oslo. Her i byen har jeg ikke hørt om skoler som har dårligere rykte enn andre, uavhengig av "kundekrets". (Og om slike rykter finnes, har jeg lukket ørene for dem - man er da lærer selv og vet bedre.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
