Jeg elsker Atle Antonsen, men har ikke helt fått taket på serien "Dag" etter å ha sett noen små snutter her og der. Nå tenkte jeg at jeg skulle gi den en ordentlig sjanse, så jeg har kjøpt sesong 1 på DVD og vil se den på spinningsykkelen. Etter et kvarters tid er jeg fortsatt veldig i tvil, kjenner jeg.
Dere som liker Dag: Hvordan vil dere beskrive serien? Hva er det som er bra/morsomt? (Og ikke minst: Tar det seg opp?)
Det er jo rett og slett morsomt, men det betinger at man liker Atle Antonsen-humor. Den karakteren er fantastisk, og det samme er jo alle de skruene som er innom kontoret hans. Jeg synes det var morsomt fra 1. episode, men liker du det ikke så liker du det ikke.
Jeg var også litt skeptisk i begynnelsen, men likte den bedre og bedre etter hvert som vi så noen episoder. Jeg har ikke sett alt og lurer på å kjøpe serien.
Hvorfor: Hm. Kanskje fordi det er noe gjenkjennbart i det absurde og overdrevne som gjør at det blir veldig morsomt. :gruble:
Jeg elsker også Dag. Om man forventer lettbeint sitcom, så bommer man jo totalt. Jeg synes ikke det er nødvendigvis morsomt, som i annet Atle Antonsen. Men det er jo så sårt og nakent og ærlig som man kan få det. Det er så mange lag. Karakterene er sammensatt og elskbare... Med Thåstrøm som bakteppe. Jeg blir nesten rørt bare jeg skriver om det, og gleder meg veldig til sesong 3 i kveld.
Jeg er ikke Atle Antonsen-fan egentlig, men jeg bare måtte kjøpe meg Dag. Har nettopp kjøpt den og fått sett en episode og er frelst. Så sant den fortsatt er like bra.
Dag er så ekstremt desillusjonert og pessimistisk at det blir komisk. Kanskje det hjelper å kjenne seg litt igjen i tankegangen til karakteren? :flau:
Jeg kom over twitter-profilen til Dag Refsnes, og falt spesielt for denne:
Da skjønte jeg at Dag var min mann, og kjøpte serien sporenstreks!
Jeg elsker Dag! Det er sårt, absurd, snålt, tragisk og hysterisk morsomt. Og jeg elsker-elsker Eva. Forholdet mellom Dag og Eva er :hjerter:. Og "Fan fan fan" i bakgrunnen setter stemninga helt perfekt.
Jeg elsker Dag. Jeg ble forelsket i serien i den episoden vi ser Dag ha sex med en dame.
Midt i akten sier dama: "si noe frekt" - Dag sier "hæ" og dama sier igjen: "si noe frekt"! - Hvorpå dag sier: "du er feit" -
Den gjør litt vondt, er pittelitt puteflau og veldig overraskende - med et situasjoner som er totalt uforutsigbare. OG så er de festlige.
Allerede i løpet av det første kvarteret var det flere ting jeg ergret meg over, da. Hun som satt med noe pistolliknende mot hodet, skrek og liksom skulle ta livet av seg, for det første. Baasmo Christiansens karakter, der han ramler inn i gangen og siden slår opp med dama på fødestua, var også teit. Men men, herfra kan det bare gå oppover! Jeg skal gi den en real sjanse, altså - alt er jo uansett bedre enn ingenting når man sitter der og tråkker på spinningsykkelen.
Ja, og så, som tjolahopp sa, ekstremt desillusjonert og pessimistisk at det blir komisk. Alt dette forklarer hvorfor jeg simpelthen elsker Dag. :hjerter:
Det er litt mørk og dystert og veldig ikke-sitcom og veldig kult, synes jeg. det er jo både puteflaut, litt ekkelt, sårt og nakent og absurd - så jeg liker det, selv om jeg sitter igjen med en litt ekkel følelse etter å ha sett det. Litt som å pille på skorper, egentlig.
Jeg er enig i at han fyren som gjør det slutt med den fødende dama og hun som satt med lightern, eller hva det var, mot hodet var litt overdrevet og ikke sånn jeg egentlig synes er morsomt, men jeg valgte å legge godviljen til fordi jeg likte alt det andre.
Og jeg må si meg enig med flere her i at det er flere lag enn bare humoren. Det er vel det som gjør at jeg synes det er morsomt. Litt tragikomisk. Svart humor som Lisa sa.
Jeg likte de første episodene. Det er den ravnsvarte humoren som tas helt ut som tiltaler meg. Etter en stund ramlet jeg av og gadd ikke se mer. Sånn er jeg med veldig mange serier som varer i sesong etter sesong, så det er ikke spesielt med Dag. En sånn konseptserie der handlingen egentlig ikke er så viktig syns jeg fort bruker opp plottet sitt og blir forutsigbar og platt.