Plipp sa for siden:
Bor du i rekkehus og har lyst til å fortelle meg hva du opplever som positivt ved det?
- sosialt, økonomisk, hvasomhelst!
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Hus, hage, utstyr, design mm.
Plipp sa for siden:
Bor du i rekkehus og har lyst til å fortelle meg hva du opplever som positivt ved det?
Blå sa for siden:
Jeg har bodd i rekkehus og det var helt greit.
Den eneste fordelen jeg ser er at det er rimeligere enn enebolig og at man får litt varmefordeler av at det er hus på begge sider. Til gjengjeld kan man ikke ha vinduer der, da.
Katta sa for siden:
Vi bor i rekkehus. Fordelen med det bortsett fra at det er billigere å kjøpe enn en enebolig er at man bor veldig nært veldig mange andre som har barn. Rekkehus befolkes jo i stor grad av (små)barnsfamilier. Ergo er det enkelt for ungene med venner og det er trygt. For oss voksne er det nesten i overkant sosialt.
En annen ting er at mange rekkehus har en ganske god planløsning. Bor man på enden er det faktisk veldig ok. Jeg vet ikke om jeg hadde likt like godt å bo sånn at jeg ikke kan gå rundt huset, men må gjennom. Men det er sikkert en smakssak.
Plipp sa for siden:
Grunnen til at jeg lurer: eldstemann flytter snart ut, og dermed forsvinner litt av grunnen til at vi eier en ganske stor enebolig. Med to barn i bhg og småskolealder igjen, så lufter vi tanken om å flytte til noe mindre, billigere og noe som krever mindre vedlikehold og engasjement i hagen. Mer tid, mere penger og mindre dårlig samvittighet rett og slett! Jeg har aldri bodd i rekkehus før, men det kryr av dem i nabolaget her, og det virker fristende med delte kostnader, vaktmester og utvendig vedlikehold ivaretatt av noen andre.
Maler jeg det kanskje rosenrødt?
Primrose sa for siden:
Vi bor i rekkehus og trives veldig godt med det. I tillegg til det som allerede er nevnt kommer jeg på et godt argument:
Apple sa for siden:
Vi bor i rekkehus av samme grunner som du nevner. Og vi liker det veldig godt. Lite vedlikehold, sosialt, mye som legges til dette området av butikker, skoler, bhg fordi det kryr av småbarnsfamilier. Billig er det ikke her, men enebolig er jo enda dyrere. Men det har jeg aldri drømt om.
Inagh sa for siden:
Vi bor i rekkehus drevet av borettslag.
Vi trives med det blant annet fordi alt av ytre vedlikehold blir ivaretatt av andre enn oss og betalt over husleia. Det er også et godt miljø for Guttungen å bo i, da det er mange barnefamilier i nærmiljøet og et godt nett av gangveier - han kan gå til skole, butikk og kamerater uten å måtte krysse bilvei.
Bakdel ved rekkehus kan være naboene, du risikerer å komme dem litt for tett inn på livet... Fikk vi erfare noen netter for mange år siden, da ene naboen lå i bitter skilsmissestrid. Det var rett og slett klin umulig å unngå å få med seg det meste som skjedde.
Vel, kona flytta ut, og siden har det stort sett vært stille i rekka. :knegg:
LilleT sa for siden:
-Billigere enn å bo i enebolig
-Lite vedlikeholdsarbeid, stell av hage osv.
-Sosialt
Dixie Diner sa for siden:
Vi bor i (selveier) rekkehus. Jeg ville helst hatt enebolig, men trives godt her altså. Vi har ca. 150 kvm, stor kjellerstue (noe som er uhyre praktisk med tanke på at vi alltid har plass til mange unger inne), men det beste av alt er at vi får så mye varme fra begge sider, vi har sjelden varme på her men det er alltid varmt. Vi betaler jo knapt strøm!
Xian sa for siden:
Vi stortrives i rekkehus. Mest positivt er at vi bor i et borettslag der alt av vedlikehold går via husleien, slik at vi f eks ikke trenger å male selv. (Dét hadde jeg sett mørkt på, gitt; høyt hus med tre sider, siden vi har ende.) Snømåking, strøing, til og med løvblåsing ordner vaktmesteren.
Eller, det aller, aller beste er at omtrent alle Ullungens venner bor på vårt tun eller tunet ved siden av. (10 stykker bare fra klassen! Og mange trinnet over og under. Jeg hadde aldri bosatt meg her uten barn! :skremt: ) Så det er alltid noen å leke med, og man trenger ikke planlegge å være med hjem fra skolen eller lekeavtaler i helger/ferier. De flyr uavbrutt mellom husene her.
Når det gjelder planløsning og lysforhold finnes det vel gode og dårlige både i blokk/rekkehus/enebolig, tenker jeg. Vi trives så godt med denne boformen nå, at vi aldri hadde flyttet, om vi så vant i lotto. Selv om vi har lang og bratt vei til skolen og t-bane (det går matebuss, da). Også fordi naboene er så hyggelige at vi i ett sett driver og drikker kaffe hos hverandre, eller ute på tunet. (Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli En Sånn Som Drikker Kaffe Med Naboer.)
IzziCreo sa for siden:
Hovedgrunnene er jo nevnt over her, så jeg vil bare si meg enig i det. Forutsigbarheten med kostnader er jo utrolig grei når man bor i borettslag. Det kommer ingen overraskende utgifter. Må brl'et låne penger til en stor vedlikeholdoppgave så blir det jo også fordelt på antall enheter utifra en fordelingsnøkkel som ligger til grunn, så det vil aldri bli slik at man plutselig må ut med mange ekstra kroner.
Vi ønsker oss faktisk ikke enebolig, og det pga det du selv sier: mye vedlikehold, engasjement samt uforutsette utgifter. Joda, det hadde vært deilig å hatt en stort hus, men da må vi ha pengene til å sette bort alt av vedlikehold også :knegg:
Her i brl'et vil de fleste bli boende. Det er utrolig hyggelig både for voksne og barn. Flytter noen så er det fordi de trenger mere plass rett og slett :) Vi valgte å bygge ut, fremfor å flytte. Kostet skjorta, og vi kunne kjøpt et digert hus i hjembyen vår for hva rekkehuset vårt har kostet oss, men vi vil bo her vi :nemlig:
Minuset er jo at du kan få teite naboer, men siden du bor i området så kan du sikkert forhøre deg gjennom kjente :humre:
Niobe sa for siden:
Vi bodde i rekkehus. Eneste fordelen var mindre vedlikehold, men eneboligen er mer enn verd ekstraarbeidet.
Plipp sa for siden:
Niobe: kan du si noe om hvorfor?
mamsen74 sa for siden:
Vi bodde 7 år i selveiet rekkehus før vi kjøpte enebolig. Trivdes veldig godt og hadde nok blitt boende om det hadde vært litt større plass (f.eks. kjeller). Det er rimeligere enn enebolig og har man pusset opp så er man litt ferdig, i motsetning til enebolig som føles som et evighetsprosjekt...
Ulempen kan være naboer som man ikke er så begeistret for. At naboen en varm sommerdag sitter og røyker på terrassen slik at man har røyklukt på soverommet kan kanskje irritere en grønn (iallefall meg :nikker:). Men stort sett supert. Sosialt og barnevennlig :).
Fintdethei! sa for siden:
Vi har nettopp flyttet fra blokk til tomannsbolig. For meg føles dette som enebolig, og jeg tror jeg ville fått samme følelsen i et rekkehus. Jeg har nemlig hage, og ingen naboer over eller under meg.
Plipp sa for siden:
Å komme tett på naboene er vel kanskje det som blir uvant. Og, som det ble sagt noe om over her, å måtte gå gjennom huset for å komme seg til hagen. Er det noen her som har "nedgradert" fra enebolig til rekkehus da? Jeg ser for meg at det kanskje er vanskeligere enn omvendt. :knegg:
Niobe sa for siden:
Ja, altså det er jo på grunn av alle ulempene med rekkehus. Dårlig plass (vi hadde 112 veldg dårlig utnyttede kvm): lite kjøkken, en stue som begynte en halvmeter innfor inngangsdøren, lite lagringsplass og en knøttliten balkong. Mye støy: rekkehus fra 70-tallet, lite lydisolering, og alles balkonger hang sammen, så man måtte anstrenge seg for å ikke høre hva naboene snakket om. Lite "space": selv med hyggelige naboer, så savnet jeg det å slippe å stå ansikt til ansikt med noen i det sekundet jeg stakk hodet ut døra.
I huset vi har nå, så er det enkelte ting jeg ikke ville vært foruten: stort kjøkken, to innganger, to stuer, stor terrasse, parkering i eget gårdsrom... Og selv om vi har utleid sokkel, så hører vi langt mindre til leieboerene enn vi gjorde fra naboene i rekkehuset. Og leieinntektene gjør at vi ikke bor så mye dyrere nå enn i rekkehuset.
Det bør gjerne nevnes at både gubben og jeg er vokst opp i store eneboliger, og det er det vi alltid har ønsket oss selv. Helt fra starten var vi klare på at rekkehuset var en "mellomlanding", og det påvirker nok trivselen. I det sekundet vi var klar for å selge, så mistrivdes jeg enda mer.
Katta sa for siden:
Jeg har det. Men oppgradert i mine øyne mhp bosted samtidig.
Fordelen med eneboligen vi hadde var hovedsaklig ting som ikke kommer av at det var en enebolig, altså mer plass og nyere.
Fordelen med der vi bor nå er hovedsaklig beliggenhet og at enebolig i dette området ikke var tilgjengelig prismessig da vi kom hit. Ellers er det ikke store forskjellen for å være ærlig. Men vi bor på en ende. Jeg tror ikke jeg kunne tenke meg å bo i rekkehus hvis det ikke var på en kant.
Så lenge man ikke er avhengig av mye plass rundt seg er rekkehus en fin måte å bo på. Men det blir helt klart tettere enn både blokk(ikke nødvendigvis, men i blokk er man ofte hakket mer anonym) og enebolig.
Skal du ha fordelen av å ikke ha ytre vedlikehold må du sikte på borettslag. Vi har selveier. Det er felles opplegg for brøyting og gressklipping av fellesarealer, men utover det er det ikke mye fellesskapet tar seg av.
Plipp sa for siden:
Niobe: da har dere alt det vi vurderer å forlate. Bortsett fra at vi bygget bort sokkelen for å få større plass i fjor vinter. :himle: Vi prøver en realitetssjekk altså. Diskuterer litt hva vi trenger for å ha det bra, bedre, best.;)
Katta sa for siden:
Hvor mye plass trenger dere?
Hvor mange rom trenger dere?
Trenger dere utendørs plass eller er det mest en hemsko?
Hvor mye liker dere å måtte forholde dere til naboen?
Plipp sa for siden:
Akkurat, det er der vi er.
Vi er snart to voksne og to barn, vi trenger tre soverom, stue, kjøkken , et bad, noen boder og aller helst en ørliten kjellerstue. Hagen er en hemsko og vi ligger i faresonen for å bli nabolagets skamplett, dersom vi ikke tar oss sammen til våren.
En liten hageflekk hadde vært nok for oss. Vi har hytte med stor hage å reise til i helger og på sommeren.
Plipp sa for siden:
Jeg har alltid ønsket å være sosial med naboer. Vi bor i en liten gate med eneboliger rett ved siden av et stort område med rekkehus og jeg er faktisk litt misunnelig på det sosiale livet rekkehusnaboene later til å ha seg i mellom. Vi med enebolig er liksom litt skumle å forholde seg til, ser det ut som.;)
Katta sa for siden:
Jeg tror dere egentlig trenger fire soverom, evt en kjellerstue som også kan brukes som soverom. Utflytta barn trenger å være velkommen når de kommer hjem.
Katta sa for siden:
Men her er det også sånn at det er rekkehusene som er sosiale, mens eneboligene liksom lever sitt eget liv. :knegg:
star sa for siden:
Oppvokst i rekkehus. Har ingen ting negativt å si om det som barn hvert fall.
Da vi trengte mer plass flyttet vi til et annet hus på samme felt som var bygget ut.
Plipp sa for siden:
Såklart! Det er derfor jeg aller helst vil ha en liten kjellerstue.:)
Katta sa for siden:
Dere trenger det nok til hjemmeboende barn etterhvert også. Men det stiller visse krav til den stua hvis en 19-åring skal ha det bra der når han kommer hjem om sommeren.
Niobe sa for siden:
Vi er mye mer sosiale her i eneboligland. I rekkehusområde var det stor gjennomtrekk. Få som bodde lenge, og de som gjorde hadde ikke små barn. Og her har vi jo plass til å være sosiale og invitere folk inn. Jeg hatet å ha besøk i rekkehuset.
Plipp sa for siden:
Ungdommen flytter i en leilighet i samme by, 20 minutter å gå og har pappa med hus ikke langt unna. Men det er en selvfølge at hn skal føle seg velkommen både til middag, sovings og kos når hn måtte ønske det.
star sa for siden:
Forresten, vi bodde i egeneid rekkehus og stod for alt vedlikehold selv. Vedlikeholdet på lekeplassene gikk på dugnad (vår og høst).
Vi hadde 3 soverom og kontor i første rekkehus, mens det andre hadde 3 soverom, en ekstra stue og kjellerstue. Mamma og pappa sitter på mye plass nå, men veldig greit når vi barna er på besøk.
Bille sa for siden:
Ikke alle rekkehus er like små da. Vårt er 180 kvm boareal. Det er jo en viss forskjell på det og 120.
Plipp sa for siden:
Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger! Dette er jo ikke avgjort på forhånd, og det er heller ikke umulig at vi blir her i slottet vårt med den uregjerlige nedoverbakkehagen, men det er verdt å tenke på hvordan og hva vi vil prioritere framover. Et stort hus er jo en luksus vi faktisk kan klare oss uten dersom vi prioriterer det slik.
Plipp sa for siden:
Det må være et borettslag dersom det skal være aktuelt!
Katta sa for siden:
størrelse er noe annet enn enebolig vs rekkehus. Jeg har inntrykk av at det er veldig mange ultrasmå eneboliger i denne byen, faktisk lettere å finne kjedede boliger med litt areal.
trøtt sa for siden:
Ja og jeg vil ikke kalle det en nedgradering. Fra rekkehus til hus og tilbake til rekkehus igjen og planen er å bli her til vi ikke klarer trappene lenger. :knegg:
vixen sa for siden:
Jeg trives godt med å bo i rekkehus. Kunne bare tenke meg en etasje til. Supert at noen brøyter, holder uteareal vedlike, passer på drenering/skifte av tak osv osv. Det er supert med oppvarmet garasjeanlegg, lekeplasser i nærheten og sånn passe sosialt. Ønsker meg altså ikke enebolig.
Koko sa for siden:
En "spesiell" nabo kan faktisk forsure ganske mye. De vi kjøpte av flyttet p.g.a. naboen. Vi forstår dem.
Nip sa for siden:
Vi bor i rekkehus :)
Vi eier leilighet og har tilogmed utleiedel som gjør oss økonomisk veldig mye mer fri da jeg har lav inntekt. Nå eier mamma rekkehusleiligheten i midten og pappa med samboer bor i den øverste rekkehusleiligheten så vi har skikkelig familiebolig.
Det fungerer veldig fint, vi har stort sett hele hagen til fotball og sånn, vi hadde ikke hatt noe særlig hageplass ellers vil jeg tro. Det er veldig trygt og fint også er det deilig å ha noen å dele endel oppgaver med :)
Røverdatter sa for siden:
Vi bodde i rekkehus i tre år, og jeg tror ikke vi kommer til å gjøre det igjen hvis vi ikke må. Praktisk med delte vedlikeholdskostnader, måking og sånne ting, men jeg trivdes ikke med å bo så nær naboene. Det var også endel masing om at vi måtte klippe hekken sånn og slik, at vi måtte klippe plenen selv om den var brunsvidd og at ungene ikke fikk lov til å kritte på asfalten og sånne teite bagatellting som blir irriterende når de hoper seg opp. Det holder at et menneske er en klagerTM og så har man det gående. (Vi flyttet da Vesla var 1 år, så det var ikke henne som ble klaget på, likevel reagerte jeg da nabojenta ble jaget fra fellesstien og krittegningen ble spylt bort.)
Vi er vokst opp i enebolig begge to, så vi er ikke vant til å måtte chit-chate oss fra garasjen til inngangsdøren hver eneste gang vi kommer hjem heller. Ikke at jeg er asosial, men det er deilig å velge selv når jeg har tid og lyst til å snakke med naboen og at det er høflig nok å bare nikke. Og den der at når man vil sitte på verandaen så hører man hva de snakker om på verandaen ved siden av. Og hvis døra til naboen er åpen, så hører man at de krangler også, eller at de baksnakker hverandre til gjestene sine.
Egentlig så tror jeg at vi både var litt uheldige med naboene og at vi ikke passer særlig godt til å bo så tett på andre.
Elise sa for siden:
Vi flyttet fra stor enebolig med store behov og utleiedel til en liten ganske ny rekkehusleilighet. Vi hadde nok vært i overkant positive når det gjaldt behov for areal, så vi oppdaget etter en stund at 74 kvm på 4 pers nok var litt i minste laget. Men likevel, det var SÅ mye mer fantastisk enn å bo i et hus som krevde sitt. Vi hadde nok blitt boende der i noen år, selv om det var en mellomstasjon for oss.
Tilfeldighetene gjorde det til at vi flyttet bare et år etterpå igjen. Da flyttet vi ca 20 meter, til et litt eldre og større rekkehus. Stortrives her og, og kommer nok ikke til å flytte tilbake til enebolig i det hele tatt, ser jeg for meg. :vetikke: Hvis vi skal ha hus igjen må det nok være et som er ganske nytt og uten for store behov, for det egner vi oss rett og slett ikke til å eie. :niks:
Det er jo stor forskjell på hvordan rekkehusene har hagene sine og sånn. I vår forrige leilighet var det røyklukt på soverommet så fort noen av naboene tok en røyk, her vi bor nå er 1.etg bygd ut slik at man kommer et godt stykke unna soveromsvinduene, og det merkes ikke i det hele tatt.
Hvor lytt det er er også veldig ulikt. I den forrige leiligheten vår hørte vi sjelden/aldri lyder fra naboleiligheten når vi var inne. Ute var det som om vi satt ved samme bord, bare en tynn skillevegg mellom verandaene. Her vi bor nå hører vi en del mer inne, jeg kan blant annet høre naboene pusse nesa og prompe på badet når jeg selv sitter på do. :knegg: Til alt hell har vi godt voksne folk med utflytta barn på begge sider, så de bråker veldig lite. Jeg lurer mer på hvor mye de hører fra oss når det går en kule varmt her i stua. :humre:
Vi føler begge at vi har landet og er fornøyde her vi bor nå. God planløsning og passe størrelse gjør at det føles helt supert. Huset vi hadde var for stort og hadde for store behov for oss. :nemlig:
At jentungen bare tar tannbørsten i hånda og løper over til naboen for å overnatte der støtt og stadig er også er supert pluss. Om våren og sommeren er det fullt av unger ute og alltid noen å leke med. Det er aldri langt å gå til en venn.
Elise sa for siden:
Og hagen! Vi hadde en hage som ikke fikk det den trengte. Nå har vi en liten hageflekk som er passelig stor, og med et lite blomsterbed som selv jeg klarer å ta meg av.
Lavender sa for siden:
I dag bor vi i 1. etg i en tomannsbolig. Vi kan godt tenke oss å bytte til enderekkehus. Helst boligsameie med felleskostnader som dekker kabel tv, garasje, forsikringer og vedlikehold av fellesarealer.
Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde mer privatliv i hagen. Sist sommer tror jeg naboene hilste på alle gjestene våre. Og det er litt slitsomt med naboer som vil skravle når jeg skal jobbe. For dere som har tilgang til hytte er det vel overkommelig.
Milfrid sa for siden:
Har flyttet fra enebolig til rekkehus og stortrives. Stort nok, passe hage, kjekke naboer, minste strømutgifter. Perfekt for ei uten grønne fingre som trives med folk rundt seg. :nemlig:
Solsikken sa for siden:
Vi har gjort det.. Helt ærlig så trives vi ikke særlig med det. Tett på naboer, lite plass(kontra huset vi hadde). Generelt altfor trangt og intimt selv om vi er sosiale mennesker.
Utvendig vedlikehold er selvfølgelig komfortabelt å få utført av andre men jeg synes ikke husleien i BRL er verdt det, skulle mye heller hatt enebolig:)
Drømmedama sa for siden:
Jeg likte rekkehus, jeg. Det sosiale, felleskapsfølelsen, ikke mye utvendig vedlikehold, overkommelig hage, mange barn i nærheten, fine lekeplasser og fellesområder.
Har nå romslig enebolig med mye mer plass, langt høyere standard og stor hage, alt er for all del fint og passer bedre nå som vi er så mange, men jeg savner litt det sosiale, og det praktiske og lettstelte med rekkehuset, selv om plassen var begrenset hadde vi det vi trengte.
Men så liker jeg dugnad, da. Og felles grill er kos, andres unger er knall og vi har aldri brydd oss om andres lyder eller matlukt eller leggetider.
Isolde sa for siden:
En eller to mindre vegger å male. Nå jeg vokste opp kunne mamma male hele huset på en formiddag. Her vi bor er det en del mer vegger men vi slipper like vel den 4.
Vi kunne godt tenkt oss enebolig. Men det er mest for å få mer tomt og garasje for akkurat nå har vi ikke mye uteområdet. Er mye fellestomt her og vi er bare 5 boenheter der bare to av enhetene har barn så vi har veldig god boltreplass.
Det er sosialt, vi får varme fra nabohuset. Og vi fikk hus vi hadde råd til i området vi ønsket.
Plipp sa for siden:
Supert med så mange innspill!
Slik er det:
Vi har en stor enebolig i et område vi ønsker å bo. Skolegutten trenger bare å løpe gjennom noen hager( og gangvei) for å komme seg på skolen. Butikk og barnehage er også i gåavstand og bestevenner rett i nærheten. Vi har jo egentlig råd til det huset vi har også, men så er det vedlikehold av hus og hage, den økonomiske gevinsten som kan gjøre oss hakket mer frie og alt det der som frister med et rekkehus i borettslag. Vi kommer i så fall ikke til å flytte ut av området en gang! Er det litt rart? Ønsker ikke alle seg en enebolig?
IzziCreo sa for siden:
Nei :humre: Jeg kjenner også flere som oss, som kjenner sin egen begrensning :knegg:
Jeg må kanskje legge til at vi har enderekkehus, og skogen som nærmeste nabo. Store vinduer i den ene av stuene med utsikt rett ut i skogen. Vi har en terrasse som er helt usjenert, og to andre terrasser som er ganske så usjenerte. Vi ligger også innerst i en blindvei så det er ikke mye ferdsel forbi vårt hus.
Anuk sa for siden:
Vær obs på at det ikke er slik over alt. Vi har brøyting mellom husene og garasjen, det er alt. Ingen vaktmester, vedlikehold er opp til den enkelte. Vi kan selvfølgelig organisere, men det er på frivillig basis.
Fordelen med rekkehus kontra leilighet, er at man har sin egen lille hageflekk, egen inngang og ingen som lager bråk/klager over eller under. Fordelene med rekkehus kontra enebolig, er at det er mindre å holde ved like rett og slett. Mindre plass, mindre hage, færre vegger osv gir mindre jobb.
Men det er klart, dess nærmere man bor hverandre, dess mer er det avhengig av naboene. Her har vi vært kjempeheldig. Det er ingen som klager eller bryr seg. Ingen som er overivrig sosiale. For meg virker det akkurat likt som det var i eneboligen i boligfeltet der jeg vokste opp.
Ulempen vil jeg si at at det er litt vel tett noen ganger. Det er lett å glemme at naboen er to meter unna rett bak en tynn skillevegg, når man sitter ute en varm sommerkveld. I tillegg er upraktisk å ha boden på en side og plenen på den andre, slik at man må bære gressklipperen gjennom stua :p
Niobe sa for siden:
Vårt rekkehus var selveid, og vedlikeholdet var helt og holdent vår jobb. Men det blir selvsagt mindre av det med mindre areal, både i husvegg og gårdsrom/hage. Det var ingenting felles, men velforeningen arrangerte dugnad nå og da.
Che sa for siden:
Vi bor i enebolig i borettslag. Husene er så tett at det nesten er rekkehus. (ja, med unntak av at vi kan springe rundt huset da) - For oss som er late og som i tillegg mangler husfiksegenet/lysten, så er dette perfekt.
Vi sparer utgiftene på forsikring på hus, renovasjon, samt at vi nå har fått renovert hele huset - med ekstra isolasjon, ny bordkledning, nytt tak og ny ytterdør - med en husleieøkning på 250 kroner. (fortsatt under 4000)
Det er tett og storebror kan gå til alle vennene sine uten å måtte gå over vei. Lillebror kan sykle rundt i tunet og det er nært skole.
Minuset for vår del er at vi ikke har kjeller og dermed litt skralt med lagringsplass. (dårlig deal med tanke på latskapen i oss)
Katta sa for siden:
Hvor bor dere egentlig? Det der høres besnærende ut.
Che sa for siden:
Vi bor på Tiller - vi har til og med 4 soverom :knegg:
(men det er nok for lite til dere altså)
Katta sa for siden:
:knegg: Det var mer hvor på tiller jeg lurte på, hvor står rekkehusene i borettslag liksom.
Og si ikke at det er for smått. :knegg: Det er kanskje det altså, men jeg tror ikke man skal gange opp plassen med antall barn, for det går ganske enkelt ikke.
Che sa for siden:
Fått prikk. Forøvrig har det bodd en 6-barnsfamilie i likt hus som oss, så jeg skal vel ikke uttale meg om plass:)
Wix sa for siden:
Jeg bor i rekkehus (borettslag) med mine to unger, og er veldig fornøyd med det. 150 kvm med tre soverom og kjellerstue. Er ingen handydame, heller ikke noen hagefreak. Det er masse unger i nabolaget, og jeg har vært heldig med mine to nærmeste naboer - de har ikke unger (de var ikke like heldige). Begge disse naboene har blitt boende etter at ungene ble store. Jeg flyttet hit i høst så det har jo ikke vært sommer og typisk utevær i hittil, men jeg føler ikke noe voldsomt sosialt press foreløpig. Har hilst på en del naboer, og snakket litt med noen få av dem, men føler meg ikke invadert. Ikke er det spesielt lytt heller, det jeg kan høre da.
Nå bor jo jeg alene voksen så jeg hadde ikke hatt råd til noen enebolig nå uansett, men foreløpig ser jeg for meg at jeg godt kunne bli boende her egentlig. Hvis jeg noen gang får et barn til så blir det litt trangt da, for det er bare tre soverom her. Men kunne kanskje ha ordnet noe deling av rom (med eller uten lettvegger), eller noe kjellerstueløsning, så det er ikke nødvendig med flytting egentlig.
Katta sa for siden:
Ah, vi har kikket i det området og fikk veldig sim-city-følelsen. :knegg: Men jeg skjønner absolutt sjarmen med borettslag og enebolig i en pakke. :jupp:
Cumulus sa for siden:
Vi bor i rekkehus og trives godt fordi det er mange barn i gata her og ikke så mye å vedlikeholde. Men kunne jeg valgt ville jeg gjerne hatt et hus!
Che sa for siden:
Sim city du! -
Nå skal det sies at jeg aldri ville flytte hit, sånn egentlig. Eller: Jeg så ikke for meg at jeg kom til å trives her. - Likevel: Jeg trives godt her så lenge gutta trives her.
Katta sa for siden:
Sånn er jeg også. Det området du bor i er fint. Hver gang vi ser på noe på tiller må vi vurdere om det er et område som er greit eller ikke, det kommer veldig an på hvor mye industrifølelse jeg får av å være der. Jeg vil ikke ha utsikt til obs- bygg, det er ekvivalent med vantrivsel for min del. Men såpass langt inn at man ikke har noe føling med senterområdet er det veldig greit.
Che sa for siden:
Går jeg i ti minutter kommer jeg til gårder. En av lillebrors venninner bor på bondegård (og blir levert med traktor i barnehagen iblant) - jeg ser bare andre hus når jeg ser ut av vinduet og tenker ikke på at jeg bor i nærheten av senter - sånn med unntak av at jeg ikke inviterer folk på besøk klokka ett på lørdag av omsorg til de som da potensielt kan havne i kø.
Men det er tett - det er mange og alt sånn. Fordelen er at vi har skoler i nærheten, kulturskolen har undervisning på skolen vår, det er aktiv sportsmiljø, det er 4h, det er speider osv osv. Men det skal sies at jeg bor ikke her når ejg er pensjonist altså.
Plipp sa for siden:
Vi har fortsatt ikke sluppet tanken om rekkehus helt, så jeg drar opp denne tråden igjen.
Skal titte på et hus rett borti gata her i dag.:)
Matilda sa for siden:
Lykke til med jakta!
Jeg er veldig glad for de tre åra vi bodde i rekkehus - vi fikk flere nye venner, som vi fortsatt har kontakt med. Det var det beste. Ulempen var de av naboene man ikke gikk så godt overens med - hun som var uføretrygdet og følgelig mye hjemme, og hvis sosiale liv bestod i å gå på fylla fire ganger i uka, for eksempel. Da rakk man så vidt å sovne etter alt levenet før hun dro på puben, og våkna et par timer seinere da hun kom hjem med selskap... Og så igjen da selskapet hadde fått det han skulle ha, om vi kan si det slik. Ikke var jeg så glad i å sitte på utstilling i hagen, heller. Jeg elsker hagen min. Jeg flytter aldri herfra. Hvis man tåler litt bråk og ikke bryr seg med å ha hage, så er det jo bare finfint!
tiddelibom sa for siden:
Nei. Jeg gjør det ikke. Ei heller min mann. Vi bor i rekkehus og stortrives. Han er oppvokst i rekkehus, deretter enebolig, jeg er oppvokst i enebolig. Når vi flytter herfra, kommer vi til å flytte til leilighet, tipper jeg.
Plipp sa for siden:
Det vi har sett på nå er ikke ende, har litt hage og er nabo med to eldre beboere. Det er myye mindre plass enn vi har nå, men ikke mindre enn vi strengt tatt trenger. Soverommene er faktisk større enn hjemme, men fellesarealet er lite. Kjøkkenet er under halvparten enn det vi har, men har dør ut til hagen( noe jeg synes er veldig koselig).
Er usikker altså, men har fått litt å tenke på...
Inagh sa for siden:
Lykke til med tittinga! :heia:
isola sa for siden:
Lykke til med rekkehusjakten! Vi har nettopp kjøpt enderekkehus, og har stor tro på at det blir bra. Jeg tror vi trenger litt påtvunget sosialisering etter fire år i en veldig asosial høyblokk. :humre:
Guttemammis sa for siden:
Vi har bodd i rekkehus i to år, bodde tidligere i blokk.
Det føles mer tett å bo i rekkehus enn blokk, faktisk!
Vi bor på enden, så vi har bare en nabo.
Helt greit, men håper på en enebolig etterhvert,
med egen parkering og hage uten noen tett på.
Malama sa for siden:
Vi har bodd i rekkehus.
Enkelt og greit, fordi det var økonomisk. På den måten fikk vi råd til hus av den størrelsen vi ville ha, rett og slett.
Det var en del andre barnefamilier der (men også mange av dem som flyttet inn som småbarnsfamilier da dette borettslaget var nytt, dvs, de var på alder med våre foreldre, og barna deres på vår alder og derved flyttet derfra) men våre var enda da under denne "løpe ut og leke med andre unger"-alderen uten en voksen på slep, og til de tider vi var der var der nesten aldri andre unger på lekeplassen.
For oss voksne var det heller ikke påtrengende sosialt egentlig, helt greit.
Vi bodde sånnsett på enden, men kunne ikke gå rundt huset likevel, for det var fast i garasjen, som var fast i to andre garasjer som så var fast i neste rekke. Det gikk egentlig greit det.
Men nå bor vi i enebolig, sånnsett mer sosialt for både oss og ungene hittil, selv om det ikke bor unger på deres alder i de nærmeste husene (derimot folk som har besøk av barnebarn og andre barn på deres alder nå i sommer i alle fall)
LilleT sa for siden:
Jeg tror jeg ville ha ventet til det ble en ende ledig.
Plipp sa for siden:
Rekkehusene vi ser på er i samme nabolag som vi bor i fra før, så storebror vil fortsette å gå til de samme vennene. Forskjellen vil nok være størst for minstemann. Der blir det nok flere muligheter for å finne barn på samme alder på uteområdet.
Det er jo ofte litt gjennomtrekk i rekkehus, pga ønsket om noe større og eget når ungene vokser til. Jeg tenker jo at vi kan komme til å angre litt. Samtidig så frigjør det så mye tid og penger som vi kan bruke til å oppgradere sommerhuset feks.
Plipp sa for siden:
Ja. Det er nok mulig vi gjør det, lilleT.
Darth sa for siden:
Vi bor i enderekkehus og liker det godt. Ser ikke etter enebolig selv om vi nok hadde hatt råd til det om det var det vi ville ha. Fire soverom og kjellerstue - vi har alt vi trenger innendørs. Utendørs en bitteliten hage og to terrasser. Mange unger i nabolaget. Når vinduene skal skiftes - da gjøres det av noen andre. Me like.
Plipp sa for siden:
Rekkehusenr her har tre soverom, ingen kjellerstue, men mulighet for en ørliten ekstra tv- krok i førsteetasje.;)
Elise sa for siden:
Her er det litt gjennomtrekk i rekkehusene på 70-80 kvm, mens av de på 110-140 kvm er det svært lite i omløp. :jupp: Vi har et på 110 kvm, og er strålende fornøyde med det. Ikke endeleilighet, men det gjør ikke så mye (bare mer plen å klippe).
apan sa for siden:
Vi bodde tidligere i rekkehus og det var masse fordeler ved det. Det var veldig sosialt, og man ble godt kjent med naboene. Vi savner det sosiale nabosamværet og storebror savnet lenge hvor lett det var å springe over til kompisen i samme hus.
Den aller største ulempen synes vi igrunnen var akkurat det samme, at det var så sosialt. Det var ikke alltid vi ønsket å tilbringe halve lørdagen med å jabbe med naboene. Vi følte det tok noe av tiden vi kanskje heller ville bruke på andre venner. I tillegg har vi ganske ofte besøk av familier med mange barn, og det fungerte ikke så bra når hagene ikke var atskilt (selv om man i utgangspunktet hadde egne deler). Det førte til at besøkende lett havnet midt i naboens middag, at vi jobbet mye med å holde egne barn unna naboens middag når de hadde besøk og spiste ute etc etc. Det var heller ikke sånn at absolutt alle storebror hadde med hjem fra barnehagen syntes det var greit at om de skulle leke ute, måtte de også leke med nabogutten (som de da ikke kjente).
Om jeg skulle bodd i rekkehus igjen, hadde jeg valgt et felt der man ligger mange hus rundt et tun, med fellesareal i midten. Da blir det mindre sensitivt ift naboene i akkurat det ene huset man bor i, og ikke fullt så tett på enkeltpersoner.
Anne C sa for siden:
Vi er ikke sosiale nok til at rekkehus er noe for oss.
Darth sa for siden:
Vi har adskilte hager, heldigvis. Ungene går ikke gjennom gjerder og hekker, men bruker inngangene til hvert hus/hver hage. Boligfeltet her er ganske stort, så det ligger flere lekeplasser spredt rundt i feltet, en fotballbane og basketbane på toppen, friområde midt i og garasjer i utkantene. Vi holdt på å kjøpe enebolig med utleie da vi endte opp med rekkehuset her, og spesielt mannen i huset er veldig lykkelig over det valget.
Elise sa for siden:
Vi har adskilte hager, det går såvidt an å krype gjennom hekken og bort til den ene hagen, men ikke den på andre siden. :jupp: Klarer ikke å prate med noen naboer når vi er på verandaen eller i hagen. Og jeg klarer fint å la være å snakke med noen som helst hvis jeg ønsker det, i akkurat så lang tid jeg ønsker. Det var litt annerledes i det forrige rekkehuset, der det var langt å gå både til/fra parkering og postkasse, sånn at det var mye lettere å støte på folk.
Plipp sa for siden:
Vi må bygge et lite gjerde mellom hagene, hvis dette huset skal være aktuelt. Vi har hund.
Ellers så er det en bit å gå til garasje og post.
Men, kan man ikke velge litt hvor sosial man ønsker å være? Må man småpratet hele tiden, dersom man ikke ønsker det? Jeg og mannen er sånn passe sosiale av oss og til tider veldig dårlige på småprat. Jeg ser for meg at vi sikkert kan småpratet med naboen, men ikke hver eneste gang vi ses, liksom.
apan sa for siden:
Man måtte ikke det, men der vi bodde, ble for eksempel trappa i midten gjerne brukt til kaffedrikking, og siden vi faktisk måtte gå på den trappa for å komme ut av vår egen dør så ble det jo litt naturlig å delta. Det var veldig ofte hyggelig, men det var jo på en måte ikke alltid det passet.
Jeg er egentlig veldig sosial, men jeg følte innimellom at jeg fikk litt overload etter helger hvor jeg knapt gjorde annet enn å prate skit med naboene. Vi måtte liksom ut på tur for å være ute bare vi fire. Noe av det vi liker i huset vi bor i nå, er at vi fire kan være i hagen og slappe av, bare vi. Men så savner vi jo det andre også, det var mye bra med det.
Darth sa for siden:
Vi er ikke spesielt sosiale med naboene utover sånn vanlig naboprat. Uteplassen foran huset er helt usjenert, ved inngangspartiet ser vi jo når folk går forbi - men vi bare nikker og sier hei. Snakker med folk "i veien" i blant, men bare når jeg vil det selv. Vi henger ikke i hagene til hverandre - det ser jeg nesten ingen som gjør. Det er drammensere tross alt, de kommer bare om de blir invitert. ;-)
Ellers så er det dugnad en gang og et par fellesarrangementer i året, det er veldig hyggelig syns jeg.
nolo sa for siden:
Vi er ikke særlig sosiale, men trives veldig godt i rekkehuset vårt.
Xian sa for siden:
Jeg ser jeg har vært inne i tråden og lovprist rekkehustilværelsen tidligere. Nå har jeg også et par anfektelser, som i stor grad handler om det apan nevner her. Jeg er forsåvidt sosial av meg - men jeg har stort behov for å selv styre når. Det er ikke alltid så lett, spesielt ikke sommerstid når dører og vinduer står åpne, og det drikkes kaffe alle vegne. Jeg synes det er litt leit å takke nei til å drikke kaffe når alle kan se at jeg er hjemme, liksom. Men dette er noe jeg øver meg på. :nemlig: Heldigvis er uteplassen vår ganske skjermet.
En annen ting er at man bor jo tett, på godt og vondt. Ikke mange meter fra våre vidåpne soveromsvinduer ligger det en liten lekeplass. Et yndet sted for småbarnsforeldre å trekke ut tidlig om morgenen i helgene. I tillegg til at de nye naboene vegg i vegg holder på rett utenfor inngangspartiet sitt fra før klokken 08. Det må de jo nesten få lov til; de har barn på 4 og 1,5. Men det høres faktisk ut som de er inne i soveværelset vårt. Både vi og Ullungen vekkes ofte av dette, og det er litt bittert nå som vi er i feriemodus, og gjerne vil sove litt lenger. De som bodde der før hadde større barn, og vi kunne innimellom høre at de pakket seg avgårde til fotballturneringer omtrent da dagen grydde. Så ble det stille. Da var det bare å rulle seg rundt, og glede seg over at man ikke hadde fotballspillende barn.
Så selv om fordelene er mange - Ullungen mangler virkelig aldri lekekamerater, og det er koselig å ha huset fullt av barn. Men vi skal ikke bo slik når hun blir større. Dog er det ikke enebolig som frister, men leilighet i bygård.
Hyacinth sa for siden:
Er du naboen vår?
Vi bor slik Che beskriver, og vi trives godt i området, men sånn passe med planløsningen. Vi leter etter noe nytt, ikke nødvendigvis større, men bedre organisert. Men det er ikke lett når vi egentlig vil bo der vi bor.
Lavender sa for siden:
Vi bor i tomannsbolig og har det slik dere beskriver rekkehus, bortsett fra at vi er uten fellesutgifter og felles vedlikehold. Vi har sett på eneboliger, men er skeptiske. For finner vi en tomt på ett mål, så er det tett bebygd rundt med tomter på 500 kvm. Og vi ønsker å bruke mindre enn en time t/r jobb i Oslo sentrum.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.