Etter ein diskusjon i lunsjen på jobb ønsker eg ein tilbakemelding, og litt tankespinn rundt skulestart i Noreg. (Evt utsatt skulestart).
Eg jobber i ein bedrift med mange nasjonalitetar, og eg blei forklart korleis skulesystemet i Tyskland fungerer, eller ikkje skulesystemet, men skulestart og litt om disiplin.
Ungane byrjer på skulen ved 7 årsalder i Tyskland. Det er viktig at dei oppfører seg adekvat.
Om dei ikkje klarer å følgje skulen sitt ordensreglement får dei melding om at dei ikkje er velkomne attende. (Eg reknar med at det blir gitt melding heim til foreldre etc i forkant av dette.)
Til neste haust får eleven starte skulen på nytt att.
Tanken bak dette skulle vere at ein elev ikkje skal få lov til å øydeleggje for dei 29 andre i klassen.
Kva fordelar eller ulemper hadde det ført til å innføra noko slikt i Noreg?
Jeg er av de som kunne ønske meg en mer fleksibel skolestart i Norge. Barns utvikling er svært varierende, og dagens skolestart hensyntar på ingen måte det.
Men jeg ser ikke helt hvordan det skal gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Og den tyske modellen tror jeg ikke vi skal adoptere.
I Tyskland har man jo også fortsatt spesialskoler for elever som ikke passer inn i det vanlige systemet. De har ingen enhetsskole, som lenge har vært det politiske målet i Norge. Jeg føler kanskje at vi har dratt enhetsskolen litt vel langt i Norge, men det finnes mange mellomstasjoner mellom vårt system og det tyske.
Ja, og det ultimate er vel sjelden i det ene eller andre ytterpunktet, men ett eller annet sted i mellom. Kanskje vi i Norge bør bevege oss nærmere den skolen som Tyskland har, uten å ha som mål å bli mest mulig likt.
Jeg nekter å tro at Tyskland sender hjem ungene med beskjed om å komme tilbake om et år for å sjekke at de kan oppføre seg, altså.
At de kan ha lavere terskel for å sende unger på spesialskoler eller andre spesielle opplegg, det kan jeg tro, men å la det gå et år uten et pedagogisk tilbud, nei det tviler jeg på.
I USA har de et opplegg med at barn kan risikere å gå om igjen om de ikke møter faglige krav. Man kan imidlertid bare bli satt tilbake 1 år om gangen, og maks tre år til sammen. Altså man kan ikke risikere å måtte gå om igjen et klassetrinn mer enn en gang, og man blir maksimalt tre år lengre på skolen.
Dette gjelder imidlertid bare barn uten spesielle lærevansker, barn som slitet på grunn av ADHD, dysleksi eller annet vil få ekstra hjelp og holdes utenfor. Ergo rammer det de "late" som yter mindre enn de skal, og jeg tviler på at det blir speilet mye brukt. Derimot er det flere "smarte" barn som hopper over Kindergarten (norsk første klasse) og begynner rett i 1. klasse.
Eg synes det er greit å ha et system som fanget opp de smarte. Og at de som ikke gidder får et ekstra spark i baken mht å yte. Men ikke om det straffer barn som bare mangler evnene.
I mange tilfeller er det ikke barnet det er noe "galt" med. Forskning viser at gode skoler med dyktig lærere har mye lavere antall elever med diagnoser og spesialundervisning. Jeg synes det altfor ofte tas for gitt at det er barnet som ikke oppfører seg "adekvat", når det er systemet eller menneskene rundt som er problemet.
Det som er et problem er at vi i Norge later som om vi ikke har spesialskoler lenger. Barn tas ut av vanlig skole og plasseres i tilbud der det er lite kontroll på innhold. Morgenbladet har hatt noen artikler om dette nylig.
Jeg kjenner litt til skolesystemet i Tyskland, og jeg ønsker ikke at dette skal innføres i Norge.
Har aldri hört om at det er saann i skolen her, og jeg bor i Tyskland. Naa er det riktignok forskjell paa skolesystem fra Bundesland til Bundesland, saa det er sikkert ting jeg ikke kjenner til, men aa faa en saann beskjed fra skolen, höres helt merkelig ut. De begynner paa skolen naar de er 6, ikke 7. Det finnes spesialskoler, det finnes skoler hvor barn med spesielle behov ikke gaar og det finnes saakalte integrasjonsskoler hvor man har et begrenset antall barn med spesielle behov i hver klasse, og ekstra ressurser for aa faa dette til. Naar det gjelder det HI skriver, har jeg aldri hört om noe saant. Jeg kjenner til at foreldre - sammen med skolen - har valgt aa la barn gaa et aar om igjen, hvis barnet har vaert mye syk og mistet undervisning, for eksempel, men dette er ikke noe skolen bestemmer alene. Faktisk har man et system som setter foreldrenes mening over skolens, dvs hvis skolen for eksempel anbefaler at et barn som har naadd skolepliktig alder (fylte 6 aar för 31. juli i det aaret de begynner paa skolen), utsetter skolestart, kan foreldrene likevel velge aa skrive barnet inn paa skolen. Samme gjelder de barna som fyller 6 aar resten av aaret - de maa ikke begynne paa skolen i august, men de kan dersom foreldrene önsker det.
Det er mange andre rare ting med det tyske skolesystemet, altsaa, men akkurat dette tror jeg ikke noe paa.
Her i Nederland begynner man på skolen den dagen man fyller 4, men man er først skolepliktig fra fylte 5. Om man ikke fyller de faglige kvalifikasjonene, må man gå om igjen det klassetrinnet. Man kan bare 'bli sittende' i ett år. Dersom man fremdeles ikke fyller kravene, er det spesialskole neste.
En mulighet kunne være at man kan velge om man begynner på skolen høsten før eller etter man fyller seks. Så kan foreldrene forskyve litt. Jeg er imidlertid skeptisk til å individualisere for mye på grunnlag av "skolemodenhet" fordi de modnes veldig ujevnt, og det er på ingen måte sikkert at bildet er det samme et halvt år etter skolestart. Toern min er et godt eksempel på det. Han trengte et drøyt halvår, så var han fullt på linje med andre barn både faglig og modenhetsmessig. Det han trengte var litt forståelse, og det fikk han.
Vi er i Spania. Her tilbys gratis frivillig førskole - infantil fra det året de fyller 3. I 1,2 og 3 infantil er det mye lek men de lærer altså det som tilsvarer førsteklasse pensum i Norge på de tre årene. Det er store klasser rundt 20 elver og en maestro og det er nok en tøff jobb. Det forventes også at ungene er tørre når de begynner på infantil. Det er ikke personale til å ta bleieskift. Ved uhell så må foreldrene komme og skifte på barnet. Det er stor rift om plassene og barnehagene pleier heller ikke å ha barn som er eldre enn 3 år.
Det er forventet at de kan lese og skrive når de begynner i 1 klasse. Vi har fått mye pes for at poden ikke gjorde det. Når noe skjærer seg for elevene etter start i 1 klasse er de raskt ute med vurdering av spesialpedagoger. Det er ihvertfall det andre foreldre har opplevd.
Her kan de som i USA, holdes igjen og de har eksamen i 3 og 6 klasse på barneskolen. Usikker på om det er hvert år etter det. Oppfyller de ikke faglige krav må de gå om igjen. Dette gjelder også barn med dysleksi, dyskalkuli, ADHD osv. Det er helt vanlig at man må gå om igjen. Jeg kjenner at jeg kommer til å ha vansker med å svelge at noen av mine må gå om igjen.
Ungdomskolen er 4 årig. Det som er uvanlig her er at den dagen de fyller 16 så kan de velge om de vil slutte på skolen. Da er de ofte ikke ferdig med ungdomskolen. Svært mange gidder ikke å gå mer på skole og slutter. Jeg mener å ha lest at Spania har svært dårlige tall i forhold til andre land når det gjelder ungdom og utdannelse utover ungdomskole nivå.
