Om svigermor som skulle gå på skyter med barna bare slapp ungen så hun klæsja bakhodet i isen uten engang å si unnskyld eller innrømme at det var hennes egen feil? Det skjedde oss i går. Svigermor holder datteren vår, men blir distrahert av noe og bare slipper henne plutselig så hun faller stygt og slår seg veldig. Hyyyyler. Svigermor løper og gjør noe annet, og sier ingenting når hun kommer tilbake.
Om svigermor som skulle gå på skyter med barna bare slapp ungen så hun klæsja bakhodet i isen uten engang å si unnskyld eller innrømme at det var hennes egen feil? Det skjedde oss i går. Svigermor holder datteren vår, men blir distrahert av noe og bare slipper henne plutselig så hun faller stygt og slår seg veldig. Datteren vår hyyyyler. Svigermor løper og gjør noe annet, og sier ingenting når hun kommer tilbake.
Jeg tror jeg ville spurt svigermor hva som skjedde for å få klarhet i hendelsen. Noen må jo ha fortalt deg hva som skjedde, men har du fått rett versjon? Det virker jo litt rart at en bestemor løper fra et barn som hyler av smerte for å gjøre andre ting?
Jeg hadde regnet med at det var et uhell og hadde ikke forventet beklagelse eller noen form for "innrømmelse". At hun ikke trøstet er litt spesielt, det skal sies. Hun ble kanskje satt ut av hendelsen?
Så lenge ungen hadde god ishjelm på så er vel ikke det så ille? Også er det lurt å sende med ei bruskasse så en slipper å holde på ungen hele tiden. Det er da begrenset hvor mye en slår seg når en har på seg ordentlig hjelm (ikke sykkelhjelm), men du sier ikke noe om hjelm? Nå ser jeg at det var noe hjelm på, men da er det viktig at det ikke er sykkelhjelm, for de er helt feil utformet i forhold til å falle bakover på isen.
Det er jo ikke så mye å gjøre med det som har skjedd, men hvis du føler du ikke kan stole på svigermor i forhold til å være alene med ungen så må du jo bare la det være.
Selvfølgelig var det et uhell, hun er jo ikke slem. Men jeg synes det er helt utrolig merkelig å late som ingenting, spesielt overfor jenta som er forferdelig lei seg. Hvis jeg forvolder noen noe vondt så sier jeg da unnskyld.... det er vanlig barnelærdom synes jeg.
Tenkte det samme. Og hun hadde jo hjelm, så direkte farlig var det vel ikke. Det eneste jeg synes var rart her, var at hun løp vekk og gjorde noe annet. Jeg tenker at det må ha vært en misforståelse, og hvis ikke, hadde jeg rett og slett spurt hvorfor hun løp. Siden du spør.
Jo hun hadde hjelm. Jeg synes bare det er rart å lat som ingenting. Og når hun ikke trøster får jeg bare ikke lyst til å la henne passe en annen gang. Lurer liksom litt på omsorgsevnen... men det er som du sier- da er det jo bare å la vær.
Jeg syns det å glippe et barn på isen slik at det ramler og slår seg, er både dagligdags og normalt. Jeg gjør det ofte nok selv, siden jeg er helt amatør på skøyter og egentlig har nok med meg selv. Jeg hadde ikke forventet noen forklaring eller skyldplassering.
Å gå vekk fra et barn som gråter av smerte, er jo spesielt, men det er det eneste klanderverdige jeg klarer å finne i HI.
Poeng. Selv om jeg pleier å gruffe IRL til svigermor i tillegg til å mumle litt på internett.
:haha:
Men om mammaen hadde vært der er jeg usikker på om jeg hadde prøvd å trøste, selv om det var jeg som hadde vært årsak til gråten. De fleste barn vil jo helst bli trøstet av foreldrene sine. :vetikke:
Du er modig. Jeg gruffer bare veldig til mannen i ettertid, og teller sakte til minst femti mens jeg biter meg hardt i underleppa. Vi ser henne ikke så ofte, dermed er det den beste løsningen. :nemlig:
Jeg synes det er helt på sin plass å si "unnskyld, det var et uhell" og så prøve å trøste barnet. Det er noe man bør kunne forvente av ens egen mor, svigermor så vel som ei venninne.
Jeg ble forfulgt av min svigermor en gang. Lenge siden nå. Hun leste noen tråder og sendte så mail til mannen. Jeg ble illsint (og klar over at wopis, internettet er visst åpent for alle), men før jeg tok meg sammen skrev jeg noen "deilig å ha sex i svigers hus, er det ikke?"-tråder. :flau: Jeg sa det var lenge siden, sant?