Vi vurderere å reise sammen med en annen barnefamilie. Tanken er da at vi kan leie et større hus med badebasseng. Ungene kjenner hverandre godt og får lag i hverandre og vi voksne kan sitte på terassen på kvelden med vin og godt lag etter at ungene har sovnet.
Men vi har ikke prøvd oss på dette før. Vi har reist sammen med foreldrene mine og det har gått greit, selv om jeg vel noen ganger kjenner at det blir litt nok etter et par uker. Ikke sånn at det blir konflikter av det, men mer at det vel merkes godt at vi har ulike forventninger. Spesielt min far har vel heller ikke like stor tålmodighet når det gjelder ungene, slik at det vi kan oppfatte som et helt ok måltid på restaurant blir for ham en travel opplevelse.
Jeg har vel hørt litt forskjellige opplevelser fra folk jeg kjenner. Mange har kost seg og syns det er en ypperlig måte å feriere på, mens andre har opplevd at forventningene til ferien har vært helt forskjellige. F.eks. der den ene parten har forventet at man skal samles om alle aktiviteter og måltider, mens den andre parten vil gjøre noen av tingene for seg selv.
Hva er deres erfaringer? Og er det ting man bør avtale på forhånd eller snakke om før man i det hele tatt bestiller?
Vi har bare kost oss på ferie sammen med vennefamilier, og jeg gjør det gjerne igjen. Om man er så gode venner at man er ærlige med hverandre, så lar det meste seg løse greit. Jeg synes det er lettere å reise med andre barnefamilier, enn med besteforeldregenerasjonen.
Før avreise har vi typisk snakket om at vi ikke trenger å henge sammen hele tiden, at hver familie kan gjøre det de har lyst til, osv.
For å være ærlig, kommer det an på hvem. Har blandede erfaringer. Jeg er usikker på om jeg vil dele hus/ leilighet med noen igjen, men jeg kunne godt tenke meg å bo feks vegg i vegg i et leilighetskompleks med noen av mennene våre, slik at vi kan drikke vin om kvelden.
Enig i alt Niobe skriver. Det er en forutsetning å ha avtalt på forhånd at en står fritt til å finne på ting på egen hånd. To uker med alle aktiviteter og måltider sammen med en annen familie (eller for ikke å snakke om besteforeldregenerasjonen) er for mye for de aller fleste. Men det kan være veldig hyggelig å dra på ferie sammen med folk en kjenner godt og vet en trives sammen med.
Jeg er skeptisk til å dele bolig med andre i f.eks. 14 dager. Jeg vet det går fint en langhelg på fjellet, men jeg føler det er greit i løpet av 14 dager å kunne lukke døra og ha en pause fra andre voksne og deres barn.
Vi skal på sommerferie sammen med min søster m/familie og vi har jevngamle barn, men vi ønsker begge å bo i separate boenheter. Vi vet at de to yngste har godt av en pause fra hverandre da de har en tendens til å finne på diverse Emilstreker.
Jeg kunne reist på ferie med hvem som helst når som helst.
Om det viser seg at man ikke går så godt sammen som man trodde, så finner man på flere saker hver for seg.
Jeg kunne hatt en bra ferie selv med svigermor på slep. :nemlig:
Nå til sommeren har vi leid oss hus med 8 soverom (16 sengeplasser). 6 av menneskene som skal være med oss på ferie kjenner jeg egentlig ikke.
Vi har bare spredd ordet om at vi hadde 3 ledige rom, og vips så kjenner noen noen som kjenner noen, og vips! var rommene fylt opp.
Jeg gleder meg. :hyper:
Får jeg skryte over hvor vi skal også? Ja?
Det ser virkelig deilig ut å feriere der, Kirsebær. :) Det er jo en av fordelene med å dra mange sammen - en kan leie de mest fantastiske husene uten å bli ruinert. Og så kan det også være veldig hyggelig å ha noen å sitte sammen med om kvelden når barna er i seng, og hyggelig for barna å ha flere å leke med. Fordelene er mange, hvis det er folk en liker og trives med.
Vi storkoser oss på tur med noen, blir litt sliten av tur med andre, men forventningsavklaring utgjør den store forskjellen mellom suksess og fiasko.
Å kunne være sammen med en annen familie der ulike konstellasjoner fungerer er det beste. At mennene kan ta med seg ungene og stikke på badeland eller fornøyelsesparker, eller at man kan ta alle ungene en kveld så de andre kan gå ut, at ungene fungerer sammen, at man er nogenlunde samkjørte på mat og legging, om man skal meske seg med deilig mat eller være gnien osv.
Jeg elsker å reise med andre barnefamilier, men forventninger må avklares først, og det må ikke vare for lenge. En uke er maks, om man ikke har lagt opp til veldig mye separate aktiviteter.
Lærte meg det etter å ha tilbrakt en ferieuke med stramt tidsskjema. :gal:
"Oi, er klokken 10? Da er det tid til en kopp kaffe og så er det avgårde, vi må være der og der før 11 og så skal vi jo kose oss fra 12 til 13!"
Vi har reist et, eller to ( :gruble: ) år alene, så det sier seg selv hva vi foretrekker. Vi reiser utenlands 3 uker hver sommer, og reiser alltid med venner ( ikke menner :skratte: ) og stortrives med det. Det er superkoselig å være 20 stk til middag f.eks. Og ha flere voksne å snakke med. MEN, vi bor ALDRI i samme hus som vennene våre. Enten leilighet vegg-i-vegg eller separate hus. Vi trenger alle å kunne trekke oss tilbake.
Jeg har bare gjort det en gang, men vi hadde det veldig fint. Det var en familie vi kjente godt og der barnene går godt sammen. Billigere ferie og, siden dette var mens vi hadde små barn, hyggelig å være fire voksne om kvelden. Flere å drikke vin, prate og spille spill med.
Jeg tror at det man må være helt sikker på at er avklart er økonomi. Hvordan man gjør det med matinnkjøp og hva slags nivå man ligger på. Vi delte på å lage middag, alle var glade i mat og enige om at det var verd å bruke litt penger på å ha god mat og da gikk det fint. Jeg kunne aldri reist med noen som ville sitte og gnure på sin egen fårepølse og finlese kvitteringer for å se om noe egentlig kunne vært gjort billigere. Eller spist masse av vår gode mat for så å produsere noe billig og kjipt selv. :rolleyes:
Vi har reist på ferie med min venninne m barna mange ganger siden 2008.
Både sydover i samme leilighet, påsketur på fjellet i samme leilighet og de har vært hos oss i nesten en uke i strekk om gangen. Vi har også vært en langhelg hos de men det er gjerne til oss de kommer.
Etter at hun fikk mann og giftet seg så har vi fortsatt veldig god kontakt men han er 10 år eldre enn meg så jeg synes han er litt voksen til at vi bor så tett.. I fjor hadde vi hver vår leilighet i et leilighetskompleks i Spania. Funket fint og vi gjorde også ting hver for oss selv om vi aller mest av tiden var sammen.
Hennes jenter er 2 år eldre enn gutta og de leker så fint sammen, alle 4. Mennene går også veldig fint sammen så det er derfor vi drar på tur etter tur sammen.
Det er kun denne familien vi drar sånn sammen med. Tror ikke jeg kunne tenkt meg å dra sånn med noen andre jeg kjenner, det blir jo veldig tett innpå..
Vi liker ikke å dra på ferie med andre, og gutta klarer seg helt fint med hverandre. Vi har vært på tur med brødre med barn på samme alder, vennepar med barn på samme alder, og foreldrene mine. Helt alene er likevel best for oss. Vi liker å gjøre hva vi vil, når vi vil, ikke vente på folk, være spontane osv. Det synes vi ikke at vi får gjort/vært sammen med andre.
Bli enige om forventnigner for turen på forhånd. Og hvertfall om dere skal dele hus. Litt greit å være enige om at ikke bare én person blir stående med matlaging, rydding og husarbeid.
Ønske om å gjøre ting sammen/hver for seg tror jeg ofte kan føre til litt gruff. Og hvis det ene paret har veldig slakke ferieregler for ungene, mens de andre kjører full militærregime, så blir det lett litt furting.
Hvis man generelt blir ubekvem av å tilpasse seg og å svelge litt kameler og sånn, så kan det fort bli litt ekkel stemning.
Vi har booket huset i 13 dager i juli/august.
Da ble prisen 75 000 kroner.
Men hadde vi booket for færre personer hadde prisen også blitt lavere.
Vi betaler i hvertfall 360 kroner pr pers pr døgn, og vi som er en familie på 4 ender da opp med 18 720 kroner for vår del av leia. Min mor som også skal være med betaler kun 4 680 kroner for sin del.
Om dere seks skal ha huset i 3 uker en sommer, så blir det nok ganske dyrt ja, vil jeg tro. Nå vil jeg tro at huset er booket ut neste sommer (2014), men det er jo fullt mulig å sende dem en mail å høre.
Vi skal til Syden med to andre familier. Til Syden! :skremt: Om det går bra å reise sammen med andre, kommer helt an på hvem - og til dels hvor (og hvor varmt. :skremt: ) Jeg har blitt mer og mer folkesky på mine eldre dager, og kan få fullstendig klaustrofobi om jeg ikke får nok egentid. Det funker generelt mye bedre på ferie på nøytral grunn enn på lengre besøk hjemme hos andre, i alle fall.
Vi har én vennefamilie som vi pleier å reise på tur med. De har jevnaldrende barn med våre og voksne som vi går veldig godt overens med, der alle er overens om at vi ikke trenger å gå oppå hverandre hele tida.
Det kan gå aldeles strålende, og det kan gå rett på trynet.
Vi har valgt å ikke reise på lange ferier sammen med andre familier. Derimot har vi sørget for at vi har familier med unger å være sammen med deler av ferien, både ved å ha besøk, og ved aktivt å ta kontakt med familier vi kjenner som er på ferie i samme området.
Årsaken til at vi kan gjøre det på denne måten er at vi har fast sted å reise på ferie, og at mange andre nordmenn ferierer i kjørbar avstand fra oss. (Costa del Sol)
For oss er dette perfekt miks og passelig sosialt samvær. :)
Som du ser skrev jeg "vi er seks personer bare oss", det betyr at vi må betale for seks personer uansett hvor mange vi reiser med, ikke at vi skal ha huset alene. Det hadde ikke vært nødvendig nei.
Inntil en uke sammen med andre barnefamilier går veldig fint. Det kommer litt an på hvem man reiser med. Avklaring av leggetider, godteriflyt, matplaner og økonomi er lurt å ha gjort i forkant. Samt en felles forståelse om at man godt kan være litt sammen, men at ikke alle trenger å være med på alt, hele tiden.
Jeg kan nok være en som planlegger endel før ferie, men mener selv at jeg ikke er (helt) nazi.
Jeg tror at å feriere sammen med noen går supert, andre ikke. Vi har feriert med en familie som bare forsvant hver morgen, og brukte hver dag til å kjøre rundt og lete etter billige butikker. De inviterte oss aldri med på noe, og det var alltid vi som ringte dem. Det var ikke så stas. Samtidig syns jeg det er greit å ikke ha helt samme timeplan.
Vi har reist med flere vennepar. Det har fungert fint - gitt at man har samme tanker om matdeling/middager, bruk av tid, fordling av hva man gjør sammen og ikke osv.
Det skar seg helt og fullstendig en gang vi var på ferie og jeg delte leilighet med broren min. Ungene våre er forholdsvis jevngamle, men vi praktiserer ganske så forskjellig barneoppdragelse. Og ungene våre var mye, mye mindre så det var mer styr med dem.
Vi har vært på ferie med folk som har bodd på samme hotellkompleks som oss. Vi har vært en del sammen og en del hver for oss. Det har vært virkelig trivelig, og det gjør vi gjerne igjen.
Nei, dette var noen med en plan for hvert femte minutt, logistikkskjema i excel og opprop jevnlig gjennom dagen. Etter to dager drakk jeg gin tonic fra store krus og gjemte meg for å kunne lese og late som om jeg hadde ferie.
"Savnet kvinne i trettiårene ble funnet i bøttekott i feriebolig. -Jeg ville bare ha litt ferie, uttaler kvinnen, som hadde kjeks, bøker, hodelykt og en helflaske Bombay Sapphire da hun forsvant."
Var det den ferien du rømte hit en dag, Harriet? :knegg:
Ellers enig i det Blå skriver om at det er viktig å ha en nokså lik holdning når det gjelder innkjøp og tilberedning av mat. Jeg hadde ikke trivdes med finregning og fordeling av hvem som har spist flest ferskener eller skinkeskiver. Heller ikke med veldig asketisk mathandling på ferie, med mindre det var avklart at vi skulle ha lavbudsjett noe av tiden.
Vi har reist på ferie sammen med venner og/eller familie mange ganger.
Stort sett 14 dager i varmere strøk.
Men, vi har alltid hver vår leilighet. Jeg tror det hadde blitt intenst for vår del å måtte være sammen med andre hele tiden. Med egen leilighet har du iallefall litt alenetid. (På natten og frukost. Når en steller seg for å gå ut å spise på kvelden m.m.) Ellers er vi jo i lag hele dagen på stranda og på eventuelle utflukter. Vi spiser/gjør felles ting sammen på kvelden.
Vi har vært heldig å fått leiligheter nær, slik at vi har kunnet sittet sammen med et glass vin på kvelden når ungene er i seng, om en ønsker det.
Vi har ofte med oss venner i sommerhuset vårt, men da er det som regel aldri mer en 3 overnattinger. Det kan være utfordrene nok hvis en ikke har samme regler som gjestene når det gjelder bl.a barn, snop og mat.
Vi har hatt besøk med 4 åring som var veldig tidlig oppe på morgenen. At ungen da hoppet rundt i sengene på soverommet de lå på + naborommet, og vekket hele huset var helt ok for foreldrene. Hadde det vært meg hadde jeg tatt med meg barnet ned, satt på barnetv, fyrt i ovnen og ventet på at det blir liv i huset. Men, kanskje det er jeg som er et umulig vertskap, som ikke synes det er ok å stå opp lenge før vi normalt står opp.;)
Vi har også hatt besøk som ikke legger barna (som er på samme aldre som våre) før de legger seg selv. Våre barn synes det er urettferdig og pyton å legge seg før besøket, men jeg orker ikke ha de oppe til vi legger oss. Våre barn trenger søvn. Nå er dette lenge siden da, og disse vennene er ikke invitert igjen. Hadde de invitert seg selv, hadde vi sagt ja, men at da skal vi ha noen regler før vi drar.
Vi har også besøk av venner med samme regler som oss, der alt går knirkefritt og det bare er kjekt. Jeg må alikevell si at etter 3-4 døgn sammen er det greit når de drar, og vi får litt alenetid.
Det viktigste med ferie sammen med andre, er å avtale regler for det meste før en drar, kan bli ubehagelig hvis en skal ta det underveis.
Vi hadde egentlig tenkt å dele hytte en uke med noen venner i sommer. Det ble ikke noe av pga ulike ferietider, men jeg tror det hadde gått helt fint. Jeg har andre venner jeg ikke ville reist på ferie med, fordi vi er for forskjellige.
Foreldrene mine og en gjeng av deres venner dro på en del ferier da vi var barn. Vi var rundt 30 stykker, og leide en haug med hytter i nærheten av hverandre. Jeg tror noe av grunnen til at det fungerte, var at vi var mange nok til at vi kunne dele oss opp og gjøre forskjellige ting. De som ville gå tur kunne gjøre det mens andre tok med en gjeng barn og gikk på stranda, for eksempel.
Jeg har svært blandede erfaringer med dette. :sparke:
En familie vi har vært mye sammen med før (ja, dette er fortid nå) har alltid en eller annen dille. Og de er av typen som skal overbevise alle andre om ting de har falt for. I tillegg har de gjennom årene variert mellom nesten fri barneoppdragelse til det stikk motsatte og tilbake igjen, nazi på kosthold til fri flyt av loff, brus og søtsaker, strikse leggetider eller ikke noe system i det hele tatt. (Det har jo til tider vært litt underholdende også da, hva er det de er opphengt på i år, mon tro? :humre:)
Hver sin leilighet slik at man slipper å irritere seg over andres rot, slipper å stresse over sitt eget rot, og for å ha ett sted å trekke seg litt tilbake innimellom. Det mener jeg er oppskriften, nesten uansett hvor gode venner man er!
Vi ha stort sett veldig gode erfaringer. En av familiene vi har reist med kmmer vi ikke til å reise med igjen. Helt tydelig at vi hadde veldig ulike forventninger og jeg og mannen synes de kjørte vel mye ego-løp til at vi vurderer det igjen.
De andre familiene vi har reist med har det stort sett gått på skinner og de små tingene som har dukket opp har det vært veldig greit å finne ut av. Jeg tror det er viktig at man kjenner hverandre godt nok til å vite at man er greit match som typer og at man ikke er på helt forksjellig planet når det gjelder feks barneoppdragelse. I tillegg har vi reist sammen med folk vi vet er glade i å bruke penger på god mat og drikke og som er fleksible og runde i kantene. Hadde vi skulle reist med noen vi ikke var helt sikre på tener jeg at det er desto viktigere med litt forventningsavklaring på forhånd.
Stortsett de siste årene har vi reist sammen med noen, det være seg famileturer, weekender ol. Noen tar litt mer energi enn andre for de man gjerne har litt forskjelig syn på hva barn skal få lov til (og ikke får lov til), mens andre er meget avslappende å reise med. Vi har både prøvd det med å dele hus (men da aldri mer enn i 1 uke), og vi har bodd på samme hotell/leiligheter vegg-i-vegg. Veldig kos begge deler om man kommer godt overens, men jeg personlig kjenner at 1 uke er nok.
Takket være denne tråden har jeg akkurat sendt avgårde en mail til de som skal være med på ferie som jeg ikke kjenner, for at de ikke skal få angst over hvordan vi er på ferie. :knegg:
Ferie med venner har vi vært på mange ganger, bare gode erfaringer. Familie derimot...vel,jeg skal ikke begynne på den.
Mitt beste tips er god planlegging og helt åpne kort. Sist ferie hadde vi vennene på middag et par uker før vi skulle reise. Vi ble enige om alt fra leggetider, husarbeid og aktiviteter, romfordeling, hvem som skulle handle inn hva på forhånd osv. og tid hver for oss med og uten barn. Blant annet hadde vi som familie ansvar for hver vår dag når det gjaldt mat. Frokost og middag var da vårt ansvar, både innkjøpt og rydding. Den andre familien hadde da helt fri og kunne nyte en kafffe i solveggen. Vi byttet også litt på unger så vi fikk litt voksentid alene.
Knirkefri ferie, på tross av veldig ulik oppdragerstil og regler ellers.
Vi har hatt to familieferier de siste årene sammen med venner og deres barn.
Første året i felles sommerhus. Praktfull ferie! Med felles turer og kos i huset.
Nå i sommer med en annen familie. Da hadde vi hver vår leilighet fordi vi bestemte oss litt sent. Det ble ti fantastiske dager i Barcelona med mange felles turer og opplevelser og vi gjør det gjerne igjen.
Tidligere har jeg vært på ferie med mange familier, og noen ganger har det vært helt problemfritt, mens andre ganger har det vært litt slitsomt fordi noe har det så travelt og hvert minutt av døgnet måtte fylles med mer og mindre festlige aktiviter.
Senest i høst var jeg på en fantastisk tur sammen med mange andre, noen småbarnsfamilier, noen bare par og jeg som reiste sammen med min ex og en felles venninne. Aktiviteter hver for oss og sammen var ikke noe problem.
Men å reise på tur med mammaen min kan være litt slitsomt ...
Vi reiser i hovedsak alene på ferie. Vi liker å kunne bestemme fritt hvordan vi skal ha det, og hva vi vil gjøre og når. Vi har likevel veldig gode erfaringer med å reise med venner, og forsåvidt også familie. Med venner har vi delt hytte (under en uke). dette har fungert knirkefritt. på lengre turer har vi hatt separate boenheter noe som har vært supert. Da har vi likevel vært masse sammen, spist sammen og funnet på ting, samtidig har vi hatt mulighet for å trekke oss tilbake. Vi reiser gjerne med venner igjen om tidspunktet passer. det er ikke et must at man er enige om alt, men avklaringen om hvordan vil ha det er utrolig viktig!
Tusen takk for masse svar. Ser jo at det også her inne er blandede erfaringer med dette.
Det er heldigvis snakk om en familie vi kjenner veldig godt og som vi vel vet noenlunde hvordan det er å være sammen med. Vi er ikke helt like, men føler vel heller ikke at de er totalt annerledes enn oss. Vi får tenke litt mer på det og se hva vi finner ut av. Jeg tenker iallefall at huset må være stort nok til at vi ikke trakker oppi hverandre. Leiligheter er vel ikke noe alternativ dersom vi ikke vil reise med charter og bo ved siden av hverandre med privat basseng?
Vi skal på vingård i Italia.. 6 familier i hver vår leilighet og hver vår leiebil! Alle gjør det de selv vil, og så har vi langbord med mat og vin om kvelden! Blir perfekt!
Er det ikke ganske kjipt å holde kontroll på "vår" og "deres" mat også? :humre:
Nei, fra spøk til alvor: Vi har kommet helskinnet fra turer med forskjellige familier, men i den grad noe har irritert meg, er det faktisk økonomiaspektet. Vi har reist med folk som aldri vil gå ut og spise f.eks (jeg elsker å spise ute, både på ferie og ellers) og foreslår hver vår hylle i kjøleskapet- både kjipt og sært, synes jeg. Det andre ytterpunktet er familien som har bare går for de dyreste ostene, de dyreste vinene og klarer det kunsttykket å finne restauranter med norske priser selv om man er godt syd i ytlandet. :skeptisk: Noen dager med dyre vaner går helt greit, og vi skrur selvsagt også opp pengekrana i ferien, men to uker med en liten tusenlapp over vårt vanlige feriebudsjett hver dag, fordi man ikke ønsker å være kjip (slik jeg nå får bekreftet via bl.a Blå og HV sine innlegg at jeg ville blitt stemplet som) det merker man. Jeg har under middels interesse for mat og drikke og styrer unna First price (fordi det meste smaker ekkelt) og junkfood, ellers går det stort sett i "vanlig mat" som spises for å bli mett. Jeg vil mye heller bruke feriepengene mine på opplevelser (togturer hit og dit, snorkleutstyr, guidede fjellturer, museumsbesøk osv,) enn på mat jeg ikke har spesielt lyst på. Men jeg merker at kravet om at man skal like dyr og eksklusiv mat øker med alderen, så jeg prøver å henge med litt -for å ikke bli helt utstøtt. Jeg spiser ikke andres dyre ost og erstatter den med en billig, da, det skal jeg ha. Jeg liker generelt billige oster med lite smak bedre enn de dyrere. :humre:
Ferier med folk som skal lage planer for hver eneste halvtime utgår med høye kneløft hos oss. Hvis vi har tenkt oss på sightseeing en dag, men heller vil gå på stranda når vi våkner om morgenen, så gjør vi det. Fordi vi har ferie. :nemlig:
Her ligger det mye visdom. Man skal kjenne hverandre så godt at man kan snakke om det på forhånd, være enige om hva man tenker, ha litt alenetid som familie og utnytte det positive i det, som å være barnevakt så den andre familien kan ha kjærstekveld osv
Vi reiste sammen med min søster og familien i fjor, i år skal vi reise sammen med samme søster og fjortisdattram, og min aller beste venninne sin familie. Alle er overbegeistret over stordriftsfordelene. :knegg:
Men jeg tror det er en stor deler å kjenne hverandre godt, så ærlighet og sære sider ikke kommer som en overraskelse.
Nettopp dette med at hver amilie kan gjöre det de har lyst til, kan ogsaa vaere vanskelig. Vi er glade i aa dra paa sightseeing for eksempel, men da gutten vaar (som vanligvis gjerne er med oss), hörte at den andre familien ville bli ved bassenget, var det ikke saa hyggelig lenger. Vi ville jo gjerne ha han med oss, men fölte oss veldig slemme, liksom. Nei, vi drar heller alene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
