Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
På min arbeidsplass får vi ikke mer enn 50% stilling, for å dekke opp helgene. :dåne:
Drømmen min er full stilling,men det er en utopi i min kommune, jeg har vært oppe i 80% noen få år, men i en jobb som jeg mistrivdes sterkt i og valgte bort.
Jeg skjønner det med at når man ER der så spør barna og forholder seg til en, men at man skal "måtte" ta del i hverdagslogistikken fordi man er hjemme? Det forstod jeg ikke. Det kan man vel avtale?
Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.
Helt sant! Nå har detf aldri vært aktuelt for oss å jobbe redusert (for meg er det snarere et mål å 'bare' jobbe 100%), men dersom det skulle vært aktuelt, hadde selvsagt løsningen vært at vi begge reduserte litt.
En annen ting; Hvor mange menn har vi hørt om som reduserer stillingen for 'å få litt tid til seg selv'?
Det tror jeg nok kan stemme i noen tilfeller ja, hvis man bare ser på lønn. Husker jo folk fra vgs som tok yrkesfaglig og gikk rett i jobb mens andre studerte, tok opp studielån osv for å få lave lønninger.
Men, når man studerer til en grad får man jo andre ting også, da. Du velger jo faktisk noe du ønsker å jobbe med, noe du synes er interessant osv. Det kan neppe måles i penger men har jo en verdi vil jeg si.
Jeg skjønner hvorfor en familie velger at en jobber mindre og en mer. Fordi to i 90% kan mange steder være to som ikke satser og ikke regnes helt med på jobb. Det kan man tape mer på enn at en satser i en periode. Så spørs det om den andre kommer etter eller ikke.
Jeg har en bror som er advokat, svigerinne er jurist. Hun jobber deltid, han fullt og vel så det. Nå blir han partner. Han hadde neppe fått tilbud om det om han jobbet litt redusert.
Jeg tror forresten at menn generelt ikke ønsker deltid. Tror ikke jeg kan komme på en eneste mann hos oss som jobber deltid, stort konsern, men flere kvinner som gjør det.
De aller, aller fleste kan nok redusere i en periode når de har små barn. Om det virker karrierefremmende er jo selvsagt en helt annen diskusjon, men igjen; Hvorfor er det nesten alltid kvinnen som skal velge bort karrieren?
Men hun kunne vært advokat og jobbet fullt og blitt partner. Dette er jo kjønnspåvirkede valg.
Jeg droppet ut av klinikken en periode fordi det ikke gikk rundt med familie. Helt klart kjønnspåvirket valg. Hadde jeg vært mann så hadde minpartner sannsynligvis uten å mukke bare lagt til rette for min karriere. Min mann ville ikke droppe sinkarriere, selv om jeg tjente mer.
Kvinner prioriterer familie, og det er bra det, men fler menn burde ha gjort det også.
Men leger har virkelig ikke så bra lønn, de jobber mye mer en mange andre. Lønnen er ikke satt for at de skal jobbe mye ekstra for den, den er i utgangspunktet veldig moderat og de høye lønningene til enkelte leger reflekterer bare mengden betalt overtid. Klart man nærmer seg millionen om man jobber 700 overtidstimer. Du hadde jo også nærmet deg den lønnen med to fulle jobber?
Leger har en drøss med unntak fra arbeidsmiljøloven og man får altså ikke tre måneder fri for å ta igjen gratisarbeidet man gjør. Man får derimot avspasere noe av overtiden som er innebakt i turnusen. Dvs. at om de jobber 55-timersuker også får du avspasert deg ned til 50-timersuker. Rochermannen jobber i snitt 46,5 timersuker og det er ganske lite for sykehusleger på landsbasis.
Men. Den overtiden Esme og Katta snakker om får ikke legene tatt ut som avspasering eller lønn nei. Det er rent gratisarbeid som man forventes å gjøre uten å spørre om lønn eller avspasering og må gå på kontoen for "jobbe seg nærmere en overlegestilling".
Min mann drømmer om å jobbe redusert, men da for å kunne fiske mer. :knegg: Han skulle gjerne gått ned i prosent og lønn for å ta ut mer sammenhengende ferie. Men han har en karrierejobb der det ikke ville vært så lurt eller særlig ønskelig fra arbeidsgivers side. Jeg har jobbet deltid i noen perioder, fordi det i min mer "vanlige" stilling er lettere å gjøre det, og jeg jobber ikke der jeg er for å bli leder eller direktør, altså ikke like ambisiøs innenfor mitt fag. Men jeg skulle gjerne studert til noe helt annet, og det er mannen min villig til å tilrettelegge for, sånn sett er vi likestilte. Jeg tror denne typen "fordeling" blir mindre vanlig i generasjonene etter oss, det er mer og mer vanlig for kvinner med karrierejag og ikke legge til rette for kun mannen, men at man da legger til rette hele livsituasjonen for at begge kan satse. Med f.eks betalt vaskehjelp, au pair, barnehjelp osv, gjerne betalt av arbeidsgiver. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at det fortsatt er svært mange kvinner som automatisk tar mest ansvar hjemme, føler mengden av arbeid mest tyngende og derfor føler at deltid letter det generelle stresset så man kanskje også klarer å ha overskudd til trening eller annet man ønsker. Ihvertfall i den mest ståkete småbarnstiden. Jeg personlig er usikker på om jeg synes det er veldig galt, så lenge det er selvvalgt og ikke kun et ønske eller press fra partneren.
Jupp. Og jeg synes at folk skal ha betalt for det de jobber, men vi har langt igjen.
Heller skjønner jeg ikke utsagnet til rine om ar en sykepleier som har løpt bena av seg i 8 timer ikkekan forventes å jobbe ekstra (enig i det) men jeg som har løpt bena av meg i 17 timer uten pause, jeg kan godt gjøre det? Eh, huh?
:knegg: Det er da man er flink og får unna et par møter og x antall telefoner og litt administrativt mikk før man forlater åstedet.
Nei, det plager meg ikke. Jeg synes jo vi har det så bra nå, det var andre tider da vi hadde 27 timers tilstedevakter med overtid etterpå. Det var ikke så lurt. Sånn vi jobber nå synes jeg er helt greit.
Jeg synes nattevaktene hvor man jobber fra halv fire til klokka ni neste morgen er alt for lange. Der er fader ikke sunt. Skulle gjerne gått ned til 12-timers skift. Det hadde vært luksus det
Jeg liker de vaktene egentlig, men det er mulig mine er mer varierte enn dine? Jeg har jobbet 12 t skift, og det likte jeg egentlig ikke noe særlig. Det er noe med kontinuiteten i sånne lange vakter som jeg liker godt, hvert vaktbytte er på et vis en risikosituasjon.
Det stressende er at det egentlig er for lite med en på vakt hos oss så vi har stadig "samtidighetskonflikt" (administrasjonens fine ord på at man burde vært flere steder samtidig) og løper fra det ene stedet til det andre og får ikke konsentrert oss på det vi gjør i øyeblikket. Står jeg og opererer kimer telefonen hele tiden om at jeg burde vært der eller der eller spørsmål om ditt og datt.
Jeg hadde en samtale/konferering i mottaket her om dagen med en kollega fra en annen spesialitet som ville jeg skulle uttale meg om noe og telefonen ringte omtrent 15- 20 ganger på den halvtimen. Så det kan være et sinnsykt trøkk, og en vakt hvor det er sånn hele tiden er helt skit. Ikke er det noe kompetanseheving i det for oss heller, det gjør at det kjennes mer nytteløst ut også.
Jo, ja, vaktene mine er også sånn i og for seg. I hvertfall noen av dem. Det går bedre enn det gjorde og nå skal vi bli to stk på huset slk at vi er noe bedre rustet mot samtidighetskonflikter, men de er der i aller høyeste grad og er ubehagelige. Når fødecallingen kimer ørten ganger og man aldri får gjort seg ferdig noe sted eller man står med en alt for dårlig unge til å løpe fra, og så ringer de fra hele verden samtidig. Det føles i hvertfall sånn. Jeg opererer jo ikke da så jeg står nok ikke like mye sterilt som deg, det er jo de mest sårbare situasjonene sånn sett.
Og så kan du få gårsdagens legevakter gratis av meg. Minst to av dem. Minstekrav for å jobbe legevakt bør være å kunne kommnuisere på norsk og å skjønne at syke barn må tilses av en eller annen lege, og at geografi i utgangspunktet ikke er grunn god nok til å sende en ambulanse for å hente en pasient og sende rett på sykehus. :mumle: Jo, og så bør man kunne bruke et otoskop og en spatel og et stetoskop og skjønne at CRP ikke gir svaret på alt i verden. :gaah:
Jeg satt i en konferanse på AMK der jeg startet ut veldig pedagogisk, men endte med et svært upedagogisk "Bare pakk den pasienten i ambulansen og få henne hit" fordi det rett og slett ikke gikk an å kommunisere.
Og vi har så stinn brakke at du aner det ikke (vi ler jo litt av beredskapsopplegget for influensa som kommer fra oven, for å si det sånn - alle tiltakene er i drift hos oss og har vært det de siste 4 mnd eller noe sånt). Da er det rimelig meningsløst å se på en toåring som har surklet litt i ettermiddag fordi legevakten ikke greier å ta en eneste avgjørelse. :gaah:
disclaimer: Usikre turnusleger har jeg all verdens tålmodighet med. De gjør forresten alltid en strålende jobb også selv om de ikke alltid skjønner hva de står med. Det er disse som er gamle og trøtte av livet eller jobbet på mikrobiologen i gamle jugoslavia og har to ukers norskkurs jeg få fnatt av.
Jeg synes hele legevakt opplegget må revurderes. Det virker på meg som om ingen snakker med hverandre.
Her er min erfaring fra noen uker siden.
Datteren min fikk et OK stort kutt i leppa under lek, jeg trodde ikke det var krise men ville ha noen kyndige til å se på det. Var på vei i bil fra Oslo til Jessheim, og var ikke langt unna A-hus da jeg ringte til legevakta på Jessheim. Jo - de kunne se på det, jo jeg kunne få time om en halvtime. Halvtimer kommer og halvtimer går, så begynner jeg å mase litt (føler meg litt dum, for vi er jo ikke dødssyke, men jeg er alene med to unger på legevakta og det er jo litt stress) Så kom vi omsider inn til legen, som ikke ville se på såret en gang. NEI, Jeg LUKKER ingenting her - du må på Ahus. (der var jeg jo omtrent for 3 timer siden!!)
Burde ikke hun damen i telefonen visst at det var poengløst at vi kom. Det kunne ha spart oss for mye frustrasjon. Selv om dette ikke var alvorlig i det hele tatt så viser det hvor utrolig lite smarte avgjørelser som tas, hvor dårlig kommunikasjon det var.
Enden på visa er at vi drar til A-hus og der får vi komme inn til verdens hyggeligste sykepleier. En sykepleier er jo ingen lege, men i forhold til mine kunnskaper om kutt så har jo hun mye bedre erfaring. Hun stripser sammen og gir oss noen gode ord på veien ut. Så enkelt kan det faktisk gjøres. Og litt unødvendig at det skulle ta oss nesten 10 mil og 4-5 timer for noe så enkelt.
Jeg har en kollega som har sykepleierkone i halv stilling. Han tjener nesten en million. Og i hans jobb tror jeg ikke det er noe som heter 90% stilling. Og det tror jeg kanskje gjelder for mange yrker som er godt betalt. Jobben vår er ikke X antall timer, men X antall kroner som skal tjenes for å si det enkelt. Jeg tror det er mange som har det sånn. Jeg vet han synes det er praktisk å ha en kone som tar det aller meste hjemme, og jeg forstår det jo iom at han tjener såpass godt.
Men det sagt - jeg har også en del kvinnelige kolleger som tjener omtrent det samme, med samme type jobb. Og ingen av deres menn jobber redusert på permanent basis.
Du skulle sett ansiktet på enkelte av kollegaene da jeg sa det var deilig å komme ut i jobba da Ville var 8 måneder. De var ikke helt forberedt på det svaret. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.