Jepp. Vår sønn (:nemlig:) Roger, en nydelig oransje hankatt, skal få seg ei orientalsk søster på tirsdag, om vi blir godkjente da, hehe. Mannen har alltid hatt en svakhet for slike katter, og da han kom over en gis bort-annonse på Finn var han solgt altså. Hun som eier henne skulle reise bort i helgen, dessverre, så vi må vente til tirsdag, hun skulle ta kontakt da. Så vi har jo ikke fått et definitivt ja, men jeg går jo ut fra at hun blir vår, så jeg tillater meg å juble litt. :D
Den skjønne jenta heter Frøya og skal få det SÅ godt hos oss! :hjerter:
Fnis. Jeg og synes orientalerne ser litt creepy ut til tider, men mannen min er helt forelsket i sånne katter, og hun høres jo helt fantastisk ut da. Sukk. Synd jeg må vente helt til tirsdag på svar. Hadde dessuten vært kjekt å ha helga til å venne henne til oss, når vi alle sammen er hjemme. Men vi skal gjøre vårt beste for at hun skal få det så fantastisk som det bare går an hos oss.
Jo, jeg har hørt det. Haha, grugleder meg. Neida, jeg elsker katter som prater oss ihjel! Roger snakker mye han også, brrr-er og kommer med søte mjauelyder når han vil ha oppmerksomhet. Og så elsker han å ligge på fanget, i alle slags stillinger. Helt utrolig kosete. Virket som denne damen også var det, herlig. :hjerter:
I dag er dagen, jeg er så spent. Har ikke hørt noe fra den kanten enda, så jeg aner ingenting foreløpig, men hun sa hun skulle ta kontakt i dag. Uutholdelig å vente!
Men vi er uansett så innstilt på en pus til nå, at blir det ikke Frøya, blir det en annen.
Krysser fingrene! Orientalere er så pene, men lynnet er rett og slett fantastisk! De er veldig sosiale, det er mye lyd i dem (på godt og vondt), og er katten du alltid snubler i fordi hun skal være med der det skjer. Smartere enn de fleste raser ewr de også, og lettlærte. Hvis dere får henne, er jeg temmelig sikker på at dere får en katt dere vil bli veldig fornøyd med :)
Høres bra ut. Jeg har jo allerede en slips-katt, han er så mammadalt at det ikke er til å tro. Jeg får ikke gå på do alene, lukker jeg døra river han den omtrent ned. Han er rundt beina mine hele tiden, og så fort jeg setter meg ned, er han på fanget mitt og ligger der med magen i været som en baby og maler som et helikopter. Han er så kosete og så mammadalt! Så jeg ser for meg at det kan oppstå endel sjalusi her. :skremt:
Men det får vi ta etterhvert. Det står at hun foretrekker mannfolk, hehe, så kanskje mannen min også får en katt som henger på ham nå.
Hørte fra henne i går kveld, via mail. Hun sliter med å gi bort katten og har fått mange henvendelser, sier hun, så vi får nå se ... Hun sa vi måtte gjerne komme og hilse på Frøya, men etter at mannen min spurte når det passet for henne, har vi ikke hørt noe mer.
Jeg tviler på at vi får henne, men det er vel en mening med alt. Når vi etterhvert får et skikkelig svar, og det blir nei, får vi heller se oss om etter en annen pus.
Men prøvde dere ikke å ha en annen katt sammen med Roger før? Og måtte levere den tilbake? Tror du det går bedre nå?
Vi sleit i 4,5 m d før kattene her gikk overens, mor og sønn. Det var ikke mye artig. Fortsatt kan de krangle som bare det enkelte dager.
Jo, jeg har ikke glemt det. Der var det flere issues. Roger hadde knapt bodd her en uke da vi tok inn en villkatt. En katt som har bodd ute omtrent hele sitt liv og overhodet ikke taklet å bo i et hus, tydeligvis. Han hang på dørene her, prøvde å rive dem ned, og Roger følte seg skikkelig utrygg da han enda ikke hadde blitt vant til huset her, han kunne ikke gå ut og alt var rett og slett utrygt og en idiotisk idé. Vi burde i det minste ha ventet til Roger hadde bodd her en stund og var trygg på oss og huset. Jeg merker at han er mye mer imøtekommende med andre katter nå (ser ham ofte ute, i "samtaler" med andre katter, haha).
Frøya er en hunkatt, det skal gå bedre som regel, og hun er ikke vill, hun går godt overens med andre katter står det, og Roger er tryggere nå. Jeg tror det skal gå bra, og blir det mye slåssing får vi skille dem så godt vi kan i begynnelsen, til det har roet seg litt. Jeg forventer ikke at de blir bestevenner, men at de kan omgås uten å drepe hverandre. Det tror jeg skal gå greit.
Nå er jeg spent, hvordan gikk det? Jeg fikk vår eldste katt som omplasseringskatt. Det har gått kjempefint, hun er min beste venn...eller så er det omvendt :)
De kom hjem helt i hundre. Katten er som en hund! Den tåler alt, løper etter baller og kommer tilbake med dem, elsker alle fremmede, spesielt mannfolk og var visst en drøm! Helt happy da det kom besøk og ville leke, mannen sa det var fader meg helt som en hund, og han falt totalt pladask!
Nå venter vi bare på svar, hun har fryktelige dilemmaer med å velge hvem som skal ha henne, det var visst maaange interesserte og hun vil jo at katten skal få det best mulig. Mannen sa det virket som om han og eldste gjorde svært godt inntrykk hos henne da, så vi får nå se. Håper vi får beskjed før helga, jeg kunne tenke meg, for kattens skyld, at hun kom til oss når det er helg.
Orientalere prøver ikke å åpne dører, de låser opp, åpner og lukker etter seg uten stress. Og ja, de er virkelig som hunder. Intense hunder! De prater mer enn en vanlig hund, de kan mer enn en hund (jeg har aldri sett en hun låse opp ytterdøren eller åpne/ lukke kjøkkenskuffene), de apporterer, de krever å få ligge i midten, de ligger på fanget hele kvelden(og dagen). Superrenslige er de også!
De er virkelig flotte dyr og utrolig fine venner, selv om de er litt sære. Min siameser bor jo hos fostermor, det ble for mye for meg med "hund" som protesterte høylydt over den nye verdensordenen hjemme hos oss samtidig med en ny baby. Men vi har ham her på "avlastning" fra tid til annen og han er jo super! "Storebroren min" som Sønnemannen kaller ham :humre:.
Haha, høres fantastisk ut! Og endelig får vi en katt som 4-åringen også kan kose med, Roger er litt sky overfor alle andre enn meg og mannen min, og han takler ikke bråhet og litt høye lyder. Denne katten kunne man jo gjøre alt mulig med (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt). :knegg:
Burmeseren vår er utrolig sosial, både mot folk og andre katter. Da han kom til oss som 2-åring, var han nykastrert. Han fant seg fort til rett, og la umiddelbart sin elsk på minstepus, som da var kattunge. Han har tynn pels, og liker ikke sove alene, da er det godt å ha en varm kattedame å krølle seg sammen med. Jeg håper dere får Frøya, for er det en katt Roger kan falle for, så er det en innpåsliten kattedame som ikke gir seg før hun får det som hun vil.
Ja forresten. Vi har måtte snu alle dørhandtak i huset. Der vi bodde før, åpnet pus vinduer også. Takk og pris for barnesikring, både på vinduer og kjøkkenskuffer :knegg:
Oj, haha! Jeg er litt engstelig med tanke på det å ikke kunne slippe henne ut på flere uker. Roger er jo vant med å bestemme selv når han vil inn og ut, men vi må jo låse katteluka når (om) hun kommer i hus, så hun ikke stikker av. Kommer til å bli et helvete. Men det går helt sikkert bedre enn jeg tror.
For en katterase, altså. Kommer til å bli veldig lei meg om det ikke blir oss, men da får jeg være glade på de andre eiernes vegne og se meg om etter en annen katt som gis bort på Finn. Blir nok ikke akkurat en orientaler, gitt, men det er nok av skjønne små skapninger der inne som trenger et hjem uansett.
Brutusgutten min er midt i puberteten og får høyere og grovere stemme for hver dag, og kjeften går i ett på han ! Ulike lyder til ulike formål. Han åpner dører, det er heldigvis ikke noe problem, for ytterdøra er for tung for han, ennå.
Det mest stlisomme er å konstant ha han i beina, døgnet rundt. Han er max en meter unna, helst ligger han over nakken. Siameseren min er ikke fullt så intens lenger, men hun begynner å bli godt voksen og veldig fet, så hun orker ikke holde tempo med oss. :knegg:
Nope. :skuffet:
Først tok det noen uker før eier i det hele tatt ga lyd fra seg, selv om mannen sendte mail for å høre hvordan det gikk. Så la hun ham til på FB helt plutselig en dag, og sa at hun hadde valgt en annen familie til Frøya, men at Frøya hadde en datter som også skulle gis bort fordi familien hennes ikke kunne ha henne lenger (jaha), og om vi var interessert? Ja, såklart. Mannen sendte mail til denne familien, og fikk et svevende svar om at det var en så vanskelig avgjørelse å gi bort denne katten, men at hun ønsket oss lykke til med valg av fremtidig katt (??). Føler nesten jeg har gjort meg opp en mening om orientaler-eiere nå altså. :knegg:
Nå fikk vi helt plutselig sms av de som eier datteren til Frøya (som nevnt et par innlegg oppfor her), der hun spurte om vi fremdeles var interessert i henne, og at vi kunne få henne for 3000,- kr. :dåne:
Betale 3000 for at de skal bli kvitt et problem? Jeg overtok min coonis for 1500,-. Det dekket bur, flyfrakt og sterilisering og vi fikk verdens beste pus. Men 3000 er mye penger for en voksen katt man ikke kjenner godt nok til hvordan har hatt dt.
Ja sant. Men nå ordnet det seg plutselig! Jeg er litt i sjokk. Mannen min sendte sms tilbake at vi var interessert, men vi ville ikke betale så mye for en katt som i utgangspunktet skulle gis bort, men at om de fremdeles ville GI den vekk som tidligere avtalt, kom hun til å få et fantastisk hjem hos oss.
Nå fikk vi beskjed om at hun er sterilisert, og at vi kan overta henne på fredag. Det viktigste for dem var at hun fikk et godt hjem, så mannens sms traff tydeligvis blink.
Roger får ei søster allikevel, og Molly er hennes navn! :hyper: Jeg er i Krakow hele helgen, så jeg får ikke treffe henne før på søndag, men mann og barn får bli kjent med henne og hun med dem hele helgen, så det blir stas! Jeg er blitt lovet bildeoppdateringer på mobilen!
Vi overtok vår burmeser for 0 kr. Han var brukt i avl, og etter at han var ferdig avlet på, ble han kastrert og omplassert gratis. Seriøse oppdrettere gjør slik, selv om det kan virke som en kynisk bruk-og-kast praksis.
Jeg anbefaler deg å søke opp seriøse oppdrett, og følge med på sidene deres om de skal omplassere noen avlsdyr.
Takk, men nå har vi altså fått henne, henter henne på fredag. :)
Jeg støtter ikke oppdrett og vil helst holde meg unna det der. Dette er jo sikkert et resultat av oppdrett, men ikke direkte, da det ikke virker som om hun som eier Frøya driver med oppdrett.
Ikke skrem meg nå. :knegg:
Neida, jeg har forhørt meg veldig nå, om hvordan den rasen er, og har fått endel tips. Min største bekymring er jo hvordan det skal gå med Roger og Molly sammen, men det går seg nok til. Vi vet hvordan vi bør håndtere det, og hun kommer heldigvis på fredag slik at mann og barn er hjemme i to dager og får passet på og blitt kjent. Så det blir spennende. :)
Herremann, nå ombestemte de seg igjen. Mann og barn skulle hente katten på fredag (jeg var i Krakow), som avtalt. Det var ikke noen tvil om det ble noe av, hun sa katten var vår og kunne hentes på fredag. Ungene storgledet seg, eldste hadde fortalt det til halve skolen og var helt :hyper: da mannen hentet henne på SFO på fredagen.
Så fikk min mann en sms fra kattens eier om at de muligens ombestemte seg, for det var et så vaaaanskelig valg. Samme greia igjen, altså.
Mannen min prøvde å være svært forståelsesfull og sa at han selvsagt skjønte det, men at han helst ville ha et 100 % svar innen lørdag morgen, for vi har jo ikke så lyst på denne frem og tilbake-runden hele tiden. Greit, det skulle han få.
Dagen etter får han sms igjen, katten blir hos dem. Skuffede unger og hele pakken, men sånn er det jo bare. Mannen min ble jo irritert etter all denne runddansen både med denne eieren og den forrige katten vi skulle få (samme ulla), så han sendte sms tilbake om at det selvfølgelig var greit, men at hun muligens neste gang, om hun ville gi bort en katt igjen, kunne bestemme seg før hun ga beskjed om at katten kunne hentes, for nå satt han her med to skuffede barn som hadde gledet seg veldig til å få henne, og ikke minst var han jo lei seg selv også siden han hadde sett for seg at det nå var helt avklart at vi skulle få ha henne.
Så kommer meldingen over alle meldinger - en evighetslang sms der hun beskylder ham for å ødelegge hennes glede over at hun endelig har bestemt seg for å beholde katten, at han burde lære ungene sine om livets realiteter og at skuffelser ikke er døden, og at han muligens ikke er sint på henne, men på seg selv siden han FEILET i å få katten.
:dåne:
Jeg tror vi sier oss glade for at det ikke ble noe av, egentlig. Jeg ser virkelig for meg fremtidige dramasituasjoner om vi hadde fått henne. At de plutselig krevde henne tilbake, besøksrett og gudene vet hva. Nå får vi se oss om etter en ny pus. Vi fant en liten tass på Finn i dag, men hun var allerede gitt bort.
All kontakt er kuttet ja, vi skal overhodet ikke ha noe mer med henne/dem å gjøre, heldigvis. Jeg er bare så sjokkert og vantro, rett og slett.
Hun kontaktet faktisk OSS for å gi bort katten, vi tok overhodet ikke initiativ til dette. Det var hun som kontaktet oss, helt plutselig. Så dette er jo bare helt sykt.
Milde måne. :dåne: Håper dere finner en annen fin pusesøster til Roger.
Skal innrømme selv at jeg har dratt skuffede unger kortet når noen ombestemte seg vedrørende katten vi hadde funnet eieren på etter sommerferien, og det funket den gangen. :sparke: Vi kunne nemlig få ta med oss katten med en gang når vi kom til eieren vi hadde funnet på chip hos dyrlegen, men jeg måtte snakke med mannen først en siste gang, og når jeg sendte melding og ja etterpå så skulle plutselig moren hennes ha den isteden, men så ombestemte hun seg igjen noen timer etterpå og vi kjørte rett opp og hentet den innen 1/2 time for å ikke risikere at hun ombestemte seg igjen. Og vi har verdens nydeligste katt og skal love at mannen ikke var blid når han måtte bruke nesten 2000,- kroner på katten på dyrlege når jeg var på ferie forrige uke, men han er heldigvis like glad i katten fortsatt og er glad over at han er blitt frisk igjen han også.
Kjære vene for ei dame. Vær glad dette ikke ble noe av, det kunne blitt mye drama videre også.
Erfaringen min er også at det er lettere å introdusere en kattunge for en voksne katt og nå er det straks vår og kattunger i hopetall som trenger nye hjem.
Har ei bekjent som har siameser (pappa)/orientaler (mamma) kattunger som straks er leveringsklare, men det er kanskje litt vel langt unna for dere? Hun skal ikke ha full pris for dem,for de er ikke planlagte og meldt inn i NORAK, men kommer helsesjekket og vaksinerte.
Oi, ja da blir det fort mange timer. Vestfold. Oppdretteren som de voksne jentene mine kommer fra har også flotte renrasede orientalere til salgs til veldig redusert pris. Hun er seriøs og dyktig ! Dette er katter med alle papirer i orden til VELDIG fin pris ! www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=39529944&searchQuery=
Ah, takk! Nei jeg støtter ikke oppdrett overhodet, ikke av noe slag, så det er uaktuelt, men tusen takk for tipset. :)
Vi skal nok finne en liten pusesøster eller bror til Roger med tid og stunder. Enn så lenge får han nyte tilværelsen som eneste katt i huset, han kommer til å få spader når han må dele oss med en ny katt. :knegg:
Jo, det er derfor jeg helst unngår å skaffe meg "rasekatt" om det ikke er for at de gis bort tilfeldig, slik som Frøya og søsteren. De selges ikke som oppdrettskatter, eierne driver ikke med oppdrett.
Nei, men de kommer jo fra et oppdrett, om man skal være prinsippfast?
Jeg spør ikke for å være frekk, men fordi jeg ble nysgjerrig. Har aldri tenkt over oppdrett som et problem. Så lenge man ikke bedriver "masseoppdrett/produksjon".
Fordi jeg synes det å drive oppdrett på katter for perfeksjon/utseende, spesielt i en verden overbefolket av løskatter, er helt uakseptabelt. Min mening. Jeg er sterkt imot det.
Så aldri noe oppdrettskatt på meg, jeg prøver å ta inn hjemløse katter i stedet for å gi penger til noe sånt. Roger kommer fra gata, han fant seg heldigvis fort tilrette hos oss.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
