Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Et hjertesukk: Dere har kanskje fått med dere historien om Julia Pastrana fra Mexico som på siste halvdel av 1800-tallet ble sendt rundt i verden som utstillingsobjekt fordi hun hadde en sykdom som gjorde at hun hadde hårvekst over hele seg. Hun ble kalt "apekvinnen" og "verdens styggeste kvinne". Denne triste livshistorien har endelig fått en mer verdig slutt når Julia har blitt sendt hjem fra Norge til Mexico for å begraves, og det ble til og med avholdt en minnestund i et kapell med kiste og blomster. www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10894407
Det som jeg synes gjør denne historien enda litt tristere, er at norsk media ikke klarer å se hva de gjør når de i alle overskrifter og introduksjoner til saken på radio (har ikke sett noe tv-innslag) fortsatt omtaler henne som "apekvinnen" eller som NRK i lenken over, "verdens styggeste kvinne". Det hjelper ikke at de forklarer saken under, så lenge som det fortsatt er disse ordene som brukes til å fange folks interesse. Hun het ikke "apekvinnen", hun het Julia! Sukk. :sukk:
Syns journalister ofte tråkker i salaten når det gjelder medisinske tilstander og hvordan de omtaler dem. Husker jeg leste om "baby født med to hoder", mens det jo egentlig handlet om tvillinger som delte kropp.
Men det er vel vanskelig å fortelle denne historien uten å fortelle hva hun ble kalt og hvorfor. Hun omtales jo også med navn, og det understrekes jo at det er grusomt at hun ble kalt dette. Så alternativer må jo være å ikke fortelle historien hennes? :vetikke:
Ellers er jeg enig i at media har et stort ansvar mht formidling.
Selvfølgelig skal de fortelle historien og fortelle hva hun ble kalt. Det er overskriftene jeg snakker om, eller vignettene (eller hva det nå heter) på radio, det de bruker til å fange folks oppmerksomhet - akkurat som på tivoliplakatene på 1800-tallet. Hele poenget med denne historien er jo å gi Julias liv en verdig slutt, og da kunne man holdt seg for gode til å vifte med de samme sensasjospregede overskriftene.
