Sitat: "I retur fikk jeg en syndeflod av utskjelling fra rystede mødre".
Er det virkelig slik han påstår i innlegget? Burde vi som praktiserer kunnskap tilegnet på foreldreforum, som bilsikring der kun bakovervendt de godkjent, som mat som skal lages fra bunnen av, bursdagsfeiring der alle skal med, ta et steg tilbake og ta egne valg for egne barn?
Jeg syns det er snodig å mene at egne valg for egne barn går på tvers av dette jeg da. Og skjønte ikke helt argumentasjonen med ullgenseren. Et er da ingen som mener at man skal koke ungene?
Når det er sagt så skjønner jeg godt at man snur ungen i et slikt tilfelle som han beskriver. Men jeg skjønner ikke dem som gjør det fordi de synser om at ungen har dårlig plass.
Det er vel strengt tatt liten tvil om at det er bedre, komfortmessig, for den spesifikke ungen å sitte fremovervendt. Men det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig; det er jo heller ingen tvil om at det er sikrerer, dersom en ulykke skulle skje, at ungen sitter bakovervendt. Noen ganger må man ta egne valg, for egne unger og en selv, og noen ganger må man fire på noe. Og det er helt greit, uten at man trenger å skryte av det og være så himla fornøyd med det? Jeg synes nemlig ikke noe om tendensene jeg ser av og til, der man tydeligvis har et behov for å skryte av at man går i mot røkla, forskning, kongen og fedrelandet. For det blir bare så jævla teit.
Jeg leser riktignok ikke spesielt mange mammablogger, om noen i det hele, men det er ikke disse cupcakes & naturlig ull-damene jeg forbinder med begrepet "barnets beste."
Kronikken var ellers et salig ræl. Hva i alle dager har Magne Raundalen med ullundertøy og forovervendte bilseter å gjøre?
Verken mammablogger eller mamma- jeg mener foreldre-forum har særlig stor definisjonsmakt for meg. Dvs. jeg spør gjerne, men er veldig selektiv på hva jeg tar til meg og hva jeg ikke bryr meg døyten om.
Denne artikkelen var da helt forunderlig. Jeg har vært på forum siden eldste ble født og lært masse, men klarer da å ta egne valg allikevel. Jeg skjønner ikke at man kan klare å snu det å være informert til å bli noe negativt. Jeg synes heller ikke man levner mye tillit til foreldre hvis man tenker at de mister sin kritiske sans og evne til å ta hensyn til barna og situasjonen av å få høre andres erfaringer, få råd og kunnskap på nett.
Står det noe sted at barna må ulltøy på om ikke forholdene tilsier det? Kutt ulltøyet da mann, eller finn noe som er tynnere, eller kutt de tjukke vinterklærne og finn fram skalltøy. Hva som helst. Har han lest noe sted at det er greit å koke ungene? Hvor, hvor?
Jeg blir stadig fascinert av disse insinuasjonene om at alle følger alle råd, anbefalinger og veiledninger som kommer fra mammabloggere/forum. Det er vel snarere slik at alle har et par hjertesaker som de følger trofast og taler varmt og lenge om, mens de på andre områder er mer laidback. Problemet til denne fyren og mange andre er etter min mening at de tar til seg alt de hører og ser at andre gjør i forhold til ungene sine og tror at de må gjøre det samme selv, at det faktisk finnes en fasit for ting og at alle andre vet hva den er. Sannheten er jo at de fleste av oss må fire på prinsippene både støtt og stadig og at uansett hva vi måtte finne på av lure ting så vil det bli feil på et eller annet nivå og gi oss følelsen av å være utilstrekkelig en gang i blant.
Hvis jeg skulle latt meg såre av enkelte innlegg om ull her inne, og ha dårlig samvittighet alle de gangene jeg var vill&gal og tok på ungen min en bomullsstrømpis når det var minusgrader, eller om jeg skulle få angst for hva folk mente om at jeg kjøpte en kuli lørdag formiddag eller for at jeg lot treåringen se TV i to timer alene søndag morgen mens jeg sov og for alle andre ting jeg gjør som ikke her helt optimalt - da ville jeg virkelig følt som verdens verste mor og antakelig ikke fått sove om natten eller orket å stå opp om morgenen.
Folk må slutte å være så touchy og folk må slutte å ta anbefalinger og gode råd som kritikk av seg selv. :nemlig:
Mammabloggere forbinder jeg med sekstenåringer (16-22) som forteller om at de kan være sexy/brune/veltrente/ha digre lyenbryn og hvitt hår selv om de har fått baby. De ar ingen definisjonsmakt i mitt liv, ei heller de fargekoordinerte hjemmeværende voksne damene men vakre hjem som heller baker muffins enn å jobbe.
Derimot interesserer jeg meg veldig for hva smarte damer jeg kjenner som er i litt mer lik situasjon som meg selv hva gjelder travelhet, gode intensjoner og antall barn kan gi av tips.
Å la andres preferanser gjelde som kritikk av egne valg må gjøre livet vanskelig.
Jeg tror det er viktig å ikke gå i den fella at man tror at alle andre gjør alt. At alle baker, sylter, safter, trener, rydder, klatrer i fjell, gjør karriere. Men alle gjør ikke alt, og det er viktig å velge sine kjepphester. Og det er viktig å innse at man av og til kan komme til å svelge en kamel. Og ta valg basert på eget liv, egne forutsetninger.
Men skjønner at det kan føles som man ikke strekker til hvis man skal være perfekt på alle plan, men det går ikke inn på meg.
Vi lot minstemann sove på magen da han var baby, selv om jeg vet at det potensielt er farlig. Vurderingen var at det var viktig å sove, og det var den eneste måten å få han til å sove.
Og vi har litt hjemmelaget mat og i dag klinka vi til med posepotetmos. Alt med måte.
En ting som forundrer meg er disse heiaropene og denne stoltheten av å ta valg på tvers av anbefalingene. Er det slik at det å ta valg som vanligvis oppfattes som lite kloke gir stjerne i boka fordi man liksom tenker selv? Ikke alle selvtenkte tanker er kloke tanker.
Når det er sagt er det vel noe alle må gjøre, at man vet hva som er regnet som gullstandard og så legger man det sammen med alle andre faktorer som gjelder sitt spesifikke barn og sin familie, og så kommer man av og til frem til at man kjører "godt nok" istedenfor gullstandard fordi det rett og slett er det beste man kan få til eller det beste sammenlagt. Av og til er forskjellen på gullstandarden og det nest beste liten, og da skal det lite til før man i praksis velger helt fritt. Mens i andre tilfeller som med bilsikring bør dette sitte lengre inne hvis man har fått med seg bakgrunnsinformasjonen. Klart, det beste er jo å ikke ta barna med i bil i det hele tatt. Det er for de fleste av oss ikke en opsjon. Man må velge ut fra de forutsetninger man har, men jeg skjønner ikke at man skal skryte på seg selvstendighet og at man Tenker Selv fordi man går imot gjeldende anbefalinger. For det er ikke mammabloggerne, nåtidens svar på syforeningen, som har satt standarden på dette området.
Jeg humret litt gjenkjennende av innledningen, jeg. Hadde selv frekventert et herværende foreldreforum i årevis før vi fikk barn, og blant annet lest mye om ullas velsignelser. Så da vi skulle fly hjem fra Kina, ble hun utstyrt med den fineste nøstebarnull, fra topp til tå. Hun var utilpass og kokende varm på reisen, til min store forundring. Jeg hadde jo lest om ullens temperaturregulerende egenskaper. Siden har vi forsøkt alle mulige ulltyper, men hun får eksem og klør seg til blods i hasene. Så hun har alltid bomull innerst. Og er alltid varm; som meg er hun varm av seg, og trenger ikke så mye klær på seg. Likevel fikk jeg høre det igjen og igjen gjennom hele barnehagetiden. Utallige oppfordringer vinteren gjennom: Ull innerst er det eneste som duger.
Ellers merket jeg meg det med kastanjene. I høst var vi på tur i min barndoms kastanjehage, hvor det ganske nylig har åpnet en barnehage. Store, ruvende kastanjetrær, men ikke en eneste kastanjenøtt, hverken på trærne eller på bakken. Et av trærne sto utenfor gjerdet, og det hadde kastanjer. Så jeg skjønte at noen må ha fjernet dem for at ikke barna skulle få dem i hodet. Men hvordan? Det er utrolig høye trær det er snakk om. Om noen her kan kaste et oppklarende lys over dette, blir jeg glad.
Jeg signerer Katta her. Også Tenker Jeg Mitt om alle de som alltid tror de vet best for sine barn, gjerne mens de fronter alle sine, i mine øyne, mindre heldige valg høylydt.
Jeg synes ikke det er spesielt prisverdig å ha "tenkt selv", på tross av å ha blitt informert om anbefalinger og forskning, at f.eks. forovervendt er bedre for sitt barn og familie enn bakovervendt, eller at vaksiner bare er tull.
Då eg var gravid, var eg innom ganske mange fora og eg må seie at dette er det einaste forumet kor det er mogleg å få relaltivt velgjennomtenkte og fornuftige svar på ting. Ein ting er det som går direkte på sikkerheit, som bakovervendte seter og liknande, det skjønner eg at ein kjenner behov for å snakke høgt om. Men det er veldig mange materielle krav som blir framstilde som "barnets beste". Eg blei heilt svett av å lese om alt ein måtte kjøpe for å vere gode foreldre. Eg prøver å vere nøktern og tenke praktisk og bruke sunn fornuft, men eg merkar at eg blir påverka av alt dette eg les, dermed boikotter eg nestlégrøten i butikkhyllene og seiler rundt på glatta med krykker for å få tak i økologisk hirsegrøt på helsekostbutikken. Med det meiner eg ikkje at ein ikkje skal gjere sitt beste for å ivareta sikkerheit og trygge rammer for barnet. Men det er fort gjort å lese seg blind på anbefalingar og ende opp med å vere så opptatt av "tre lag pluss pose i minusgrader" at ein ender opp med overoppheita baby med falsk feber.
Eg synest det er fint at nokon tar til orde for at ein må tenke sjølv, ikkje bare sjå seg blinde på anbefalingane frå overalt.
Det er da lov å tenke selv, men nå leser jeg ikke mammablogger og har derfor ingen som helst anelse om hva de skriver om. Jeg er ulldame, det innrømmer jeg glatt, men 5-åringen var den eneste uten vinterdress i barnehagen i dag, hun brukte skalltøy siden det er så mildt. Ellers koker hun jo. At hun hadde kjole under, får så være.
Nei, egentlig skulle jeg bare signere mkj og Katta.
Alle gjør ikke alt. Summen av alles gjøremål kan man på en måte ikke måle seg mot i løpet av 24 t/døgn.
Alt er ikke like viktig. Merkeklær er mindre viktig enn bilsikring. Mat fra bunnen er mindre viktig enn at ungene blir vaksinert. Røykfritt inneklima er viktigere enn mei tai.
Det jeg tenker er at noen latsabber, slubberter eller folk som selv er oppvokst helt uten "godt nok"-mål har godt av å høre at man skal eller bør enkelte ting. Så de klarer å karre seg opp på forsvarlig foreldrenivå. Det er jo mye rart der ute. Men så er det mange andre flinkiser, flinke piker, konkurransemødre og nevrotiske overachievers som helt klart burde få beskjed om å slappe av og ikke optimalisere hver eneste lillle detalj. Problemet er at det er slubbertene som tar til seg rådet om avslapning og flinkisene som føler de må ta seg sammen, og så blir gapet bare enda større. Forsøker man seg på differensiert informasjon, så føler jo folk seg mobbet, uthengt eller stemplet. :himle:
At noen fortsatt trenger å få vite hva som er barnets beste, tenkte jeg på senest i helga da jeg så to voksne som røkte inni bilen (på tomgang, faktisk) med en 8-10-åring mellom seg. Spennet er stort til de som bekymrer seg for om agurk egentlig er en sunn nok grønnsak.
Det der trur eg er veldig spot on! Det er jo eit problem på mange områder, ikkje bare dette, ein ser at enkelte grupper slit seg ut med ei bare det beste er godt nok, og desse kunne med fordel ha senka skuldrene litt, medan dei som burde ta til seg slik informasjon, ikkje ein gong gidd lese det.
Jeg tror de færreste av de som bør karre seg opp på et forsvarlig foreldrenivå leser så mye i mammablogger og på forum og gjør de det, evner de mest sannsynlig ikke å få med seg essensen i det smarte som evt. måtte bli sagt der. Jeg har møtt _en del_foreldre i mitt liv som ikke er på et akseptabelt nivå foreldremessig, og jeg har grunn til å tro at de ikke deltar aktivt i blogger, verken som lesere eller skrivere.
Jeg sluttet å ta han seriøst da han ble sittende å fundere over at vi foreldre allerede tenker det værst koblet opp mot kampanjer rundt mishandling av barn. Jeg ser virkelig ikke linken mellom disse to tingene, og blir provosert over at dette omtales i en artikkel som ellers dreier seg om kastanjetrær, ull og bilsikring.
Eg trur det var ein spissformulering - eg skjønner i alle fall veldig godt poenget.
Eg har ein bekjent som skreiv:
"Jeg leverte eldste i barnehagen og så noen av barna sitte der og spise brødskive pakket inn i matpapir. Det må være trist å være barn å ha så trist matpakke" (sitert etter hukommelsen).
Nå erindrer eg ein kilometerlang diskusjon om frukt i matpakken her inne også, så eg skal vere litt varsom med dette eksempelet, men eg reagerer på måten folk kan ordlegge seg på, når dei skal framheve at dei veit kva som er best for barn. Når det å spise vanleg matpakke er så stusseleg at folk føler for å kommentere at det er trist på facebook, er det ikkje veldig langt til "Tenk om folk trur eg mishandler barnet mitt, når eg ikkje kler det i ull"-tanken dukker opp.
Jeg forstod ikke poenget.
Vi dømmer kanskje hverandre, og oss selv som "dårlige foreldre" pga kjedelige matpakker, for mye sukker, dårlig bilsikring ol, men dette er jo ikke det en f.eks Stine Sofie-stiftelsen vil ha fokus på igjennom sin kamanje. Mulig det var ett poeng i sammenligningen som jeg ikke tok, men i såfall mener jeg det var såpass dårlig og kort formulert at det burde blitt droppet. Er det noe vi ikke trenger så er det flere grunner til å ikke melde.
Det er sant at vi ikkje treng fleire dårlege grunnar til å ikkje melde reell bekymring.
Eg las dette med å melde bekymring som ei spissformulering av tanken "Viss ungen min ikkje har på seg ulltøy, vil dei andre tenke at eg er ein dårleg forelder".
For å presisere, eg las det som eit tankerekke som spinn rundt det at folk litt for ofte tenker det verste, fordi det er så veldig mange sterke føringar rundt kva som er riktig og ikkje-riktig. Med ein gong nokon gjer noko som er ikkje-riktig, tenker folk det verste.
Men folk som skriv på facebook om kor "trist" det må vere å ha ein "kjedeleg" matpakke i barnehagen, kan fort skape frykt for at folk tenker det verste.
Det er fordi du er reflektert og trygg rundt dette. Om ein er litt usikker og ikkje reflekterer rundt desse tinga, kan frykta for å ikkje vere den beste tippe over i frykt for at folk skal tru det verste. Eg les denne kronikken til å handle om dette.
Jeg kan være enig i det (særlig ett å ha blitt omtalt som reflektert :knegg: ), men jeg liker altså ikke deler av det som ble skrevet. Jeg kjenner meg lite igjen, både i forhold til megselv, men også foreldre rundt meg. Jeg har jobbet i barnehage noen år nå, og ser meget få foreldre som stresser for å oppnå idealet utfra mammabloggeres meninger.
Altså, selvfølgelig har ikke mammabloggere definisjonsmakt. Forum, kanskje på en helt annen måte, og det er sikkert både på godt og vondt. Jeg gir forum mye av æren for alt jeg lærte om babystell da jeg var ung og urutinert. Det er noe med muligheten til å lese veldig mange menneskers erfaringer om samme tema som til tider er svært nyttig. Og så er det så klart også noe med å ha et tykt nok filter til at barnevogn- og stellebagmafiaer ikke har spesielt mye innvirkning. :knegg:
Han blander flinkisgreier som ikke betyr noe med ting som faktisk er viktige og setter det på samme hylle. Det gjør at jeg ikke oppfatter artikkelen som spesielt gjennomtenkt.
Eg er negativ til flinkisgreiene som ikkje betyr noko, og synest det i mange samanhenger er veldig stort fokus på desse. Men eg ser jo at kronikken trekk inn eksempler som er ganske langt unna desse, og slik sett er på eit eller anna jorde.
Jeg skjønner poenget med det han skriver jeg. Det er en del opplest og vedtatte sannheter når det kommer til å være foreldre.
Snuppa mi har knapt hatt på seg ulltøy i hele vinter. Hun sier at hun blir altfor varm og at hun ikke fryser uten. Hun er nå 8 år, og jeg har funnet ut at hun får regulere det selv. Ikke blir hun syk heller. Men det kommer en del kommentarer for dette. At hun skaper presedens for andres barn og at de dermed sliter med å få på sine unger ulltøy. Og jeg blir sittende og lure på om det er mitt problem.
I det hele tatt er det mange ting jeg gjør "feil". Jeg lar tidvis nevnte 8-åring gå med sminke også. Av alle kamper vi har med den ungen, så er det en jeg har valgt å ikke ta. Folk får heller "tenke sitt" (og det vet jeg de gjør). Det hadde vært lettere å velge sine kamper med omhu om folk ikke hadde uttrykt så klart om alle saker hvor de "tenker sitt".
Jeg kunne ramse opp flere ting jeg gjør "feil" også, men er det noe poeng? Forumet har alltid rett allikevel, og nå er vi "enige" om at denne artikkelen var tull.
Jeg skjønner også poenget i det han skriver. Det var ikke spesielt godt skrevet, og han brukte eksempler som godt kunne vært utelatt. Men til slutt sitter jeg igjen med oppfattelsen av at han egentlig skriver "ikke la det best bli det godes fiende", og at "det beste" ikke er en fasit.
Det er det jo lett å være enig i. Men det inntrykket jeg sitter igjen med er litt det samme som etter skrytetrådene på tidligere forum over alle rådene man ikke fulgte. Litt sånn; Håhå! Se på meg, så tøff jeg er! Jeg tenker selv!
Jeg er litt lei av at hvis man gjør noe som av andre oppfattes som PK, så gjør man dette kun fordi man ikke tenker selv og bare er en del av saueflokken.
Jeg oppfatter ikke artikkelen sånn. Jeg oppfatter det som at man er blir litt redd når man tar egne beslutninger på tvers av det som er den gjengse oppfatning, og at man tidvis derfor gjør ting som går på tvers av det man selv egentlig har lyst til. Fordi man møter så mye motbør enda man selv mener at man gjør det som er lurest for sine barn.
For all del; en del tilbakemeldinger er bra å få, men ikke på alt og alltid.
Det er der vi har ulik innfalsvinkel. Jeg oppfatter det ikke som at man ikke tenker selv eller er en del av en saueflokk hvis man velger det som er definert som "barnas beste". Jeg synes i motsetning at det ofte blir negativt omtalt om man velger det som faller utenfor "barnas beste"-definisjonen. I noen tilfeller (som barnesikring) med rette, i andre tilfeller (som ull er best) som overflødig.
Nei, selvfølgelig. Men eksempelet hans med kastanjene er jo ikke en jevn oppfatning. Hadde et slikt forslag kommet på et av våre foreldremøter hadde jeg ikke hatt noe problem med å si i mot det.
Og noen valg må man jo bare stå for at ikke er optimale. Man kan ikke være optimal på alt, og det er ikke sikkert at man skal prøve engang. Men da får man være ærlig på det også, syns jeg.
Blander folk seg opp i at dere ikke bruker ullundertøy? :what: Det med sminken kan jeg absolutt skjønne :dukker for rødprikker:, men det er fordi jeg synes mange småjenter ser ut som tenåringer altfor tidlig, og som mor til en 02-modell lurer litt på hva enkelte skal få lov til da de blir 12/14/16 da de ter seg som ungdomsskole-elever langt ned i barneskolen.
Jeg har ingen anelse om hva slags undertøy Hiawatas klassekompiser bruker, men som lærer eller ansatt på AKS kunne jeg nok kommentert det, om jeg oppfattet at det gjorde at barnet ikke ville være med på uteaktiviteter fordi det var kald. Men det er jo virkelig ikke noe problem om barnet holder seg varmt nok.
Sminke hadde jeg heller aldri kommentert, men jeg skal ikke se bort i fra at jeg hadde tenkt mitt.
Sant å si, så er det dette kommenteringsgreiene veldig fremmed for meg. At man gjør det på forum er no en ting, det er på en måte hele livsnerven i kommunikasjonen, men privat? Veldig rart. I samtale med gode venner kan det jo hende man snakker om hva man selv syns er riktig eller ikke, men det kunne aldri falle meg inn å gå bort til en annen forelder og si at jeg syns barna deres burde gå med ullundertøy og droppe sminke.
Jeg har aldri fått noen kommentarer fra barnehagen eller andre om vi ikke har hatt på ulltøy. Ingen har kommentert at storesøster har sminke heller. Jeg har lest her inne og andre steder at det er ting som er feil i manges øyne, men jeg føler ikke at det egentlig har noe med meg og mine barn å gjøre.
Jeg kan godt irritere meg over at tiåringene her får så mye merkeklær og at alle har tre par ekte Uggs og iPhone og sånne ting. Jeg syns det er synd at motepresset er såpass stort i femte klasse, men jeg ville jo aldri funnet på å nevne det for de andre foreldrene. Det eneste jeg kan gjøre er å forklare mine egne barn hvorfor vi ikke kan kjøpe tre par relativt ubrukelige vintersko som koster flere tusen pr. stk til føtter som vokser. Altså - jeg kan kjøre mine egne prinsippsaker hjemme hos meg. Å gjøre det overfor andre er jo hinsides dårlig sosial kompetanse.
På nett blir det straks annerledes siden det er større rom for å mene ting generelt, og da mener jeg at hver og en må være ansvarlig for ikke å ta alt som skrives som kritikk av de valgene man selv gjør. Iallefall når det gjelder sånne helt bagatellmessige ting som ulltøy og sminke.
Og da kommer vi inn på det HV nevnte så vidt. Din bekjentes status er rein kritikk av andres valg. Å legge ut bilder av spennende mat i fancy matbokser kan oppfattes som kritikk også. Men bare en av dem er det. Jeg har lagt ut en del bilder av mellomsøs sine matpakker. De er som regel spennende og innholdsrike, og det er en grunn til at jeg ikke viser bilder av Storesøs sin. Den er nemlig ikke fullt så spennende. Fordi sånn vil hun ha det.
Jeg tror rine sier det som det er. Slubberter fortsetter å gi beng, de leser ikke mammablogger eller forum og kommer ikke til å anstrenge seg okke som. De som har et bevisst forhold til Sunt&Viktig&Nødvendig leser derimot det som står skrevet og anstrenger seg kanskje enda litt mer.
Jeg forstår hvor han vil, og kan signere litt på det med ullklær. Har kranglet med barnehagen opp gjennom nok på den biten. "Baaare ull som duger" er en sannhet med modifikasjoner for enkelte, og i alle fall for våre to atopikere. For meg derimot er det sant.
Men nok om det, jeg er utrolig glad jeg ikke ble mor før Internett, jeg som knapt hadde holdt en baby. Jeg er sjeleglad for at jeg kunne surfe (bokstavlig talt) på andres meninger og erfaringer. Så mye jeg har lært og ikke minst ledd av på forum.
Mye har jeg bare forkastet, men det er jammen en god del jeg har tatt til meg også. "Å, heldigvis, det er ikke alltid slik at du forstår hvorfor babyen gråter" Boka sa jo det, men da er det godt å få bekreftet at det er ca 100 andre som har det som meg og ikke skjønner hva den illrød hylende bylten faktisk vil og trenger. Tips om smått og stort, ideer jeg kanskje måtte ha fått sju unger for å kunne klekket ut selv. Jeg synes egentlig ikke det er så vanskelig, men mulig journalisten har truffet på ekstremvariantene der han bor? Jeg har heldigvis ikke følt det så intenst selv.
Også forundrer jeg meg litt over ullproblematikken.
Om det så er at noen av de ansatte i barnehagen messer i vei om ullens fortreffelighet, men man selv vet at man har en unge som blir for varm/ikke takler ull/hvahardu, er det noen sak, da?
De må jo gjerne messe i vei i det vie og det brede, det har jeg aldri brydd meg om. Men lapper hjem og på hylla, og formaninger om at man må komme med ulltøyet direkte til meg, det er det jeg ble lei. Ingen av mine fryser med den komboen jeg har sendt med dem. Og det kunne også barnehagen bekrefte, de frøs ikke, men ull er sunnere, det skal være ull. :knegg:
Broren min sier stadig vekk at ull er det eneste som duger, så når jeg minner han på at mine atopikerunger har overlevd med bomull og fleece tar han seg i det en stund helt til nesten gang tema påkledning dukker opp, og det bare er ull som duger. :knegg:
Jeg har møtt en ullprekendame - i en nøstebarnbutikk. Jeg var på jakt etter silke og hun tok det som en personlig fornærmelse at jeg ikke ville prøve ull til atopikerbarnet.
Men bilsikringsprekenfolk har jeg møtt både i RL og her på forumet. Vi snudde pøbelprinsessen da hun var tre. Rett og slett fordi hun hylte og spøy etter tur når hun var bakovervendt og vi var desperate etter en løsning som gjorde det mulig for oss å kjøre mer enn fem minutter uten hyl, skrik og spy. Og det hjalp veldig. For oss var det en riktig avveining å ta den gangen. Det er ikke særlig trafikksikkert å være alene i bil med et barn som holder baluba av en annen verden, heller. :sukk:
Var kun et problem i en av barnehagene våre (Vi har vært innom tre stk), og de hadde en svært omfattende og nøye utført utstyrsliste. Det var veldig greit med lista, men vi måtte altså levere alternativ der det sto ull innerst. Det skal nevnes at det var et par andre rare ting i den barnehagen også, men jeg orket til slutt ikke diskutere så mye med styrer og forholdt meg rolig det snaue året vi hadde igjen der. Det verste med slike opplevelser er vel når man har hatt en råbra barnehage og bytter til en skikkelig merkelig en.
Det er et problem når ungen sier at det er så fælt å gå ut om vinteren fordi hun blir så innmari svett og varm. Og når man tar opp dette med personalet så sier de at det er mange unger som fryser, og derfor tar de ull på alle.
Og det er også et problem når det blir tatt opp på foreldremøte at enkelte unger ikke kler seg skikkelig (altså mitt barn og sikkert noen andre også), slik at deres barn heller ikke vil kle på seg. Men til forskjell fra deres barn som har jeg et barn som holder på å forgå av svette hvis det må gå i ullundertøy. Men jeg er veldig usikker på om jeg synes det er mitt problem.
Man blir jo ganske lei av lapper og eposter om at alle må ha ull, da. Når man gjentatte ganger har forklart at ull innerst gir kløe og ubehag. Men det verste var når jeg hentet og Ullungen (som ikke tåler ull), og hun var kokende varm fordi alt av skiftetøy og fleece var tatt på under dressen (muligens som en kompensasjon for manglende ullundertøy... :knegg: ).
Jeg har så klart forståelse for irritasjonen, men det er vel fortsatt ikke helt slik at man blir erklært som en dårlig forelder hvis man ikke kler på barnet ull? Eller har jeg bare hatt veldig flaks med barnehagene mine sønner har gått i? :gruble:
Det skaper unektelig litt gnisninger mellom meg og barnehagen/andre foreldre at jeg har en unge som ikke vil gå i ull.
Den andre ungen min har ikke de samme motforestillingene og bor i ulltøyet sitt i 6 måneder hvert år. Jeg er ikke ullmotstander, men vil ikke tvinge det på unger hvor det verken trengs eller er ønsket.
Det er klart det alltid er irriterende med irriterende folk, særlig når de jobber i barnets barnehage (eller skole) og man derfor ikke kan slippe unna dem. Men det at noen irriterende folk f.eks. prediker om ull eller bakovervendte barn gjør jo ikke ull og bakovervending mindre bra i det generelle tilfellet. Altså, prinsippet blir jo ikke egentlig dårligere selv om det fremheves av teite mennesker. (Selv om det noen ganger føles sånn. :knegg: ) Prinsipper virker heller ikke alltid i enkelttilfeller, men det betyr heller ikke at de nødvendigvis er dårlige. Men klart, når det at et prinsipp ikke fungerer i ditt spesifikke tilfelle kombineres med at teite-mennesker-man-ikke-kan-unngå maser om akkurat dette prinsippet, så skjønner jeg jo at man blir litt ekstra lei.
Akkurat det med foreldremøte reagerte jeg litt på. Er det ikke vanlig folkeskikk å ikke flire av den forelderen som kommer med et eller annet teit forslag eller er alt for overbeskyttende? Det er jo alltid noen som lirer av seg noe rart syns nå jeg. Sist jeg var på foreldremøte var det en mor som mente at barna ikke burde få ta valg selv, for de måtte fort nok lære seg at man ikke fikk velge her i livet. :rolleyes: Litt rart å ha barnet sitt i en Reggio Emilia barnehage da.
Ellers må jeg vel si at internett har gitt meg mye informasjon som jeg iallefall ikke har fått på helsestasjonen, hos legen eller andre steder. Når eldste min var baby var kunnskapen om bilsikring på et helt annet nivå blant småbarnsforeldre og mange handlet utifra råd og kunnskap hos ansatte der de solgte bilseter. Jeg husker mange jeg kjente ble anbefalt forovervendt helt fra 5-6 måneder da. Nå virker det som om både foreldre generelt og de som selger har mer kunnskap. Dette kan jo ikke være negativt.
Og så er det jo alltid de som tar den litt ekstra langt. De som ikke godtar at unger kan bli varme nok i superwashull, for ubehandlet ull varmer mye bedre. Og ikke minst trenger man ikke vaske ubehandlet ull mer enn 1 gang i året. ;) Eller dehydrerer sin egen frukt slik at ungene kan få det som lørdagsgodt. Jeg må innrømme at jeg humrer litt inni meg av disse og har null behov for å oppnå det samme.
Jeg har aldri opplevd at noen har blitt ledd av selv om de har kommet med dusteforslag på foreldremøte. Det teiteste jeg har hørt var i 2004 da en nyfrelst Fedontilhenger snakket varmt for at alle barna burde få med lavkarbobrød i matboksen sin for å unngå at "blodsukkeret fyker til himmels" som hun sa. Selv da bet jeg tenna sammen og tenkte mitt i det stille.
Det er godt mulig jeg ikke hadde klart å si noe hvis noen hadde sagt på foreldremøte at ungene måtte gå med hjelm fordi de kunne få kastanjenøtter i hodet. Jeg hadde trolig vært for sjokkert til å få sagt noen ting. :knegg:
Men den typen problemstillinger møter man jo hele tiden. Skal ungene få lov til å klarte opp på helt til topps på lekestativet (både i barnehagen og hjemme). Jeg mener "ja" mens andre mener "nei". Jeg mener at sannsynligheten for at de faller ned og knekker en arm definitivt er tilstede, men at det er en risiko jeg er villig til å ta. Mens andre mener at sannsynligheten for at de faller ned og lander med hodet først er tilstede (dog ikke særlig stor) og derfor skal det ikke være lov. Jeg er enig i at også den risikoen er tilstede, men er så liten at det får bare være. Jeg kan respektere at andre mener dette, men jeg synes ikke at det skal legge begrensinger på at mine unger får lov. Og at de har andre regler enn meg ikke nødvendigvis trenger å være mitt problem.
Jeg lar f.eks. ikke snuppa få hull i ørene. Det er greit at andre unger får det, og jeg holder ingen tordentaler annet enn hvis jeg blir spurt om begrunnelse. Og på dette punktet er jeg definitivt blitt oppdratt at foreldreforum.
Jeg skal innrømme at det var tendenser til himling og hoderysting i nabolaget etter historien gikk om et foreldremøte i en annen klasse, der den stakkars SFO-lederen var så dum at han fortalte at de innimellom pleide å kose seg på fredager med 4 cm2 sjokoladekake eller to vaffelhjerter til hver unge. Umiddelbart var det en lavkarbodame som harmdirrende pekte på SFO-lederen som om han var Satans sendebud og krevde at fredagskosen måte fjernes NUH! Vi bor et sted der fedme blant barn er null problem, så det å ikke kunne ha rom for litt hverdag og litt fest blir bare merkelig og det var heldigvis noen som sa dette, fremfor å la henne få bestemme noe så teit eller le av henne.
Eg måtte tenke på denne tråden, då eg søkte litt på nett og leita etter ein ny måte å knyte elastisk sjal på (Ungen er blitt for stor til nyfødt-måten). Eg kom over eit forum med ein enormt lang diskusjon om riktig og galt bæretøy, og folk var nærmast religiøse i retorikken. Den eine gruppa hadde sverga evig truskap til BabyBjörn og den andre gruppa gjekk aktivt inn for å frelse dei frå BabyBjörn-djevelen og omvende dei til den gode sida. Eller noko slikt.
Apropos dette, så var det eit innslag på Dagsrevyen tidlegare i haust, om undervektige barn på vestkanten i Oslo. Dei intervjua helsesøstre som meinte at ressurssterke foreldre som var opptatte av sunt kosthold, var for redde fett, slik at barna ikkje fekk det dei trengte for å vokse.
Dette er det ene feltet jeg kan bli frelsende på, for jeg synes det ene valget er hårreisende. Dette er den kampsaken jeg har valgt å plage andre med, noe de sikkert finner utrolig irriterende.
Heldigvis er det ikke så mange som prøver å presse på meg sine kampsaker, om man da ser bort i fra de som synes man kan kjøre med ungene dårlig sikret, gi de så mye sukker de vil, la de grine seg i søvn og sånne håpløse ting jeg ikke bruker energi på å høre etter en gang. Det er vel blitt slik at enten skal man gjøre alt korrekt eller så skal man skryte av å tenke selv (gjøre det stikk motsatte av korrekt).
For mye og for lite forderver alt, heter det der jeg kommer fra.
Fett er smak og små aktive krabater som hopper og spretter og løper og danser så mye som mine er helt nødt til å få litt rømme på laksen og en dæsj matfløte i kjøttkakesausen. Og så få vi voksne være flinke til å lette på rompa og gå en tur hvis det blir for lite balanse i regnskapet.
Jeg er så lei av at folk sidestiller loff med knekkebrød, potetgull og kokte poteter og hurtigris og langkokt grov ris. Æææææ! Karbohydrater!
Det er grøfter på begge sider av vegen, har eg lært. Det blir vel omtrent det same.
Eg er og litt lei dette karbohydrathysteriet. Og du har jo heilt rett i at barn treng energi på ein heilt anna måte enn voksne, utan at det betyr at dei skal få sjokolade før middag.
:humre: Ok, dårleg vald eksempel. Eg har faktisk ikkje sett meg inn i kva det er med BabyBjörn, men eg trur eg kjem til å styre unna for å vere på den sikre sida.
I de to barnehagene til gutta var det aldri noe krav om ullklær, bare at de hadde nok skifteklær og varme klær/tilpasset årstiden.
Da barnehagen som yngstemann gikk i var under planlegging, i 2001, var det flere infomøter og vi kunne skrive oss på venteliste og betale inn et innskudd på 4000,- for å få plass, andelsbarnehage, var det et voldsomt tema og laaang diskusjon på at de ikke måtte hugge vekk alle trærne for barna måtte jo ha skygge så de ikke ble solbrente.. :cool: Det var alvorlig ment.
Ikke noe krav om ull her heller fra bhg. Ikke har vi fått klesliste heller. Nå bor min i ull, men det er jo mange som ikke liker ull.
Tjorven: Jeg synes ikke det er ditt problem at din datter kler seg slik (uten ull) at andre barn ikke vil bruke ull. Jeg ville ikke ofret det en tanke!
Amen, Harriet. Jeg er egentlig lei av at så mange tror de må leve på diett også. Og barn som får presset sånt kosthold nedover ørene, det mener jeg er beint ut usunt.
Er det så mange som nekter barna fullkornsris og dets like egentlig? Jeg er lei av at så fort man tenker litt annerledes enn at brød og pottit må til i alle dagens måltider tror folk man forer barna på baconfett og fløte.
Jeg synes det fort blir veldig mye brødmåltider her til lands, kanskje både frokost, lunch, etter skolen og til kvelds. Og jeg synes det er mye dersom 80-90% av det barna spiser er brød. Det er kanskje ikke vanlig blant FP-barna, men ofte er det jo snakk om nokså fint butikkbrød og ikke veldig store mengder grønt til. For meg er det snakk om mengde og hyppighet som man kanskje kan tenke litt over. At kveldsmaten kanskje blir en omelett, ikke dagens åttende skive liksom.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.