Snart er det Samefolkets dag, og i allefall der hvor jeg bor har barnehagene og kommunen blitt flinkere til å gjøre noe ut av denne dagen og markere samisk uke på ulike måter.
Og derfor lurer jeg på hva dere tenker om at folk som ikke selv har samiske aner tar del i slike arrangementer, eller om at ikke-samer bruker samiske symboler som Luhkka, skaller, lue osv. Er det noen grenser for hva som går an, og hvor går de? Er det positivt at ikke-samer markerer samisk uke, eller er det "feil"? På hvilken måte?
Jeg kan legge til at den ikke-samiske ordføreren i Tromsø bruker kofte på Samefolkets Dag. Kofta ble laget til en tidligere ordfører og tilhører kommunen. Men minst en tidligere ordfører har uttalt at han ikke syntes det var naturlig for han å bruke kofte, fordi han ikke er samisk. Kan/bør ikke-samiske ordførere bruke kofte? Og kan/bør ikke-samiske som ikke er ordførere gjøre det? (Hang du med? :knegg:)
Jeg kjenner at jeg ikke ville syntes det var naturlig for meg, som ikke-same, å ikle meg samiske tradisjonsplagg eller -accessoirer. Heller ikke for å markere Samefolkets dag. Jeg har ikke noen sterke meninger om hvorvidt andre folk bør eller ikke bør; jeg tenker vel egentlig at det får være opp til folk som er samer selv å mene noe om.
Men jeg synes dette er en interessant parallelldebatt til den ganske temperamentsfulle tråden vi hadde for et par år siden om bruk av andre lands flagg i 17. mai-feiringen!
Jeg tenker at det er fint om de får opplæring i samiske skikker og høytidsdager, men at det går på linje med innføringen i andre religioner og kulturer slik de lærer om i RLE og Samfunnsfag.
Mannen min har samiske aner, men regner seg ikke for å være samisk. Han gikk i norskklassen da han gikk på skole som hadde undervisnig i begge språk, og stemmer ikke ved sametingsvalget. Men nettopp på grunn av anene så er vi litt ekstra bevisste på at ungene skal ha noe kjennskap til dette.
Snuppa har finnmarksbunad og ikke kofte. Jeg ville synes det var litt snodig med kofte til henne. Vi har et par tidligere naboer som er veldig bevisste på sin samiske opprinnelse. Der gikk ungene i kofte på 17. mai og fikk undervisning i samisk (og gikk i samisk barnehage i Oslo).
Det er forskjell på nasjonalstaters flagg og etniske gruppers symboler, synes nå jeg. For en ikke-same å bruke kofte blir vel mer en paralell til å bruke bunader fra steder man ikke har en relasjon til. Eller, så var det det med stedstilhørighet vs etnisk tilhøriget. Det er jo uklare grenser her, som alltid når det gjelder slike spørsmål. Hvis man trekker paralellen til bunader, vil vel en ikke-same som bor i f.eks, Karasjok opplagt kunne bruke kofte, mens det ville vært pussig om en østfolding uten samiske aner gjorde det. Eller?
Vi bor i Finnmark og følgelig er deler av befolkningen i byen vår samiske. I morgen skal Samefolkets dag feires i barnehagen og i et skriv derfra var oppfordringen at barna gjerne måtte kle seg i kofte eller annet pent tøy. Jeg er ikke samisk (ikke mannen heller, men han er ikke herfra) og for meg ville det vært unaturlig å kle barna eller meg selv i kofte. Men så er jeg der at jeg synes det er unaturlig å velge bunad fra en plass man ikke har tilknytning til også.
Jeg tenker at ordføreren blir i en særposisjon, han er ikke samisk selv, men han er ordfører for samene også. På samme måten som de kongelige kan bære (og eie) hvilken som helst bunad. Tenk deg hvordan det hadde opplevdes hvis Dronning Sonja (som har fått flere bunader i gave så vidt jeg vet) hadde takket nei; "Fordi hun ikke følte seg som en Rogalenning". Hun som privatperson er selvfølgelig fra en spesifikk del av landet, men som vår dronning (burde det ha vært en stor D, der? :gruble: Det får jeg ta på flisespikkerforumet senere. :humre: ) er hun like mye rogalenning som trønder som finnmarkning.
Jeg selv bruker noe samisk tilbehør, men da mindre ting (noen sølvsmykker med samiske motiver, noen vevde bånd, en sølje. Veldig smått). Det er samisk blod i meg, men langt bak og jeg har aldri selv levd i en samisk kultur. Jeg har litt dragning mot meg i det samiske, men synes selv det er problematisk. Det er jo ikke noe "ekte" samisk med meg. Jeg snakker blant annet ikke språket.
Jeg ser på det med ordførerens kofte på samme måte som him. Han er vår ordfører også, og noen har nå en gang gitt byens ordfører en kofte. Det er for øvrig Tromsøkofta som ble rekonstruert/revitalisert for ikke så mange år siden, og ble i den anledning gitt kommunens ordfører. Den har hengt i skapet gjennom to ordførere og til nå.
Å bruke kofte er en veldig personlig greie. Det er ikke bare å ta på seg et plagg. Eller om man gjør det, så må man regne med spørsmål om hvor man kommer fra, hvilken kofte det er, hvem har sydd den osv.
Men - mange, mange har begynt å bruke luhkka. Også folk som ikke er samisk i alle ledd bruker det nå, er inntrykket mitt. Det er festivalplagget over alle festivalplagg her nordpå for tida. Og akkurat når det gjelder luhkka, og forsåvidt samiske kofteplagg forøvrig, så er det mange som lager sin egen vri på den. I motsetning til bunader så er det motesvingninger i koftene, og det er fint. Det er ikke et statisk plagg.
Da jeg var barn hadde jeg pesk-lue, altså en lue av reinsdyrskinn, og jeg tror at jeg eller kusinen min også hadde en pesk (kofte/ytterplagg og reinsdyrskinn). Dette var vanlig å bruke for norske barn i Tromsø den gangen. På samme måte var det vanlig for voksne å bruke samiske sko og skaller. Jeg har arvet et par skaller fra svigermor som jeg bruker på hytta. Nå tror jeg at det ville ha blitt oppfattet som samiske symboler og jeg lurer på om det er mindre akseptert for norske å bruke disse nå enn før. (Det er i så fall ikke så underlig, all den tid disse samiske kulturplaggene i mellomtiden har blitt mye mer del av en samisk identitetspolitikk.)
For øvrig enig med him angående ordfører-kofta, it makes sense. Mener å huske at Håkon (og Mette-Marit kanskje?) fikk og brukte kofte under et besøk i Finnmark for mange år siden.
Det tror jeg ikke. Jeg jobber i barnehagen og ser masse unger med pesk og det er svært få her i byen som vil vedkjenne seg noe samisk. Det er trist synes jeg. Min datter fikk pesk i dåpsgave nå i høst og vi gleder oss til å ta den i bruk. Min bestefar var sjøsame i østfinnmark og han og bestemor snakket bare samisk seg i mellom. Min mor lærte det allikevel aldri. Jeg tenker ofte på at jeg kunne ha snakket samisk om forholdene hadde vært annerledes. Min mor nærer ett uttalt hat mot alt det samiske og jeg har aldri forstått det.
Jeg innprenter i mi eldste at vi har samiske forfedre og forteller samiske eventyr og sagn til henne. Vi snakker om mine besteforeldre og hvordan det var for min bestemor å vokse opp i gamme i Nesseby. Her i byen har det vært konflikt med reindriftssamene i årevis og sameforakten er så innfløkt at folk nærmest ikke forstår selv hva de sier. Det er skummelt og mine unger skal virkelig få vite hvor de kommer fra så de ikke bare aksepterer disse holdningene.
Forresten trooor jeg, helt på siden og jeg vil presisere at det er ren synsing fra min side, men jeg tror kanskje at det sitter mye lenger inne for en lokalt oppvokst person her nord å bruke kofte, enn det gjør for en innflyttet "søring" for eksempel. Ref. det Meissa sier om sameforakten som sitter dypt i det nordnorske folk. For det gjør den, uten tvil.
Veldig interessant diskusjon. Vi har samisk uke for Vg3-klassene våre i norsk og skal markere Samefolkets dag i morgen. Siden vi legger vekt på å knytte dette opp mot kompetansemål i faget skal vi bl.a. se dokumentaren Tilbakeslaget, om konflikten rundt samisk forvaltningsområde i Tromsø. Da skal jeg sannelig dra inn denne problemstillingen i diskusjonen etterpå, siden jeg går ut fra at ordføreren i dokumentaren er den samme som vises til i hovedinnlegget.
Jeg er ellers enig i at jeg som privatperson neppe hadde følt at det var riktig å bruke samiske symboler eller klesplagg (selv om jeg ut fra kommentarer fra pappa godt kan ha samiske aner, uten at jeg vet noe sikkert), men at det er helt uproblematisk at en ordfører gjør det i kraft av stillingen sin.
Det er kjipe greier, det der. Det minnet meg om Harald Eidheims artikkel fra 60-tallet som sikkert flere FPere har lest (When ethnic identity is a social stigma) om bl.a. konflikter mellom sjøsamer og reindriftssamer og hvordan spesielt sjøsamisk identitet var utrolig vanskelig å forvalte. Og det er femti år siden.
Jeg har mye samme bakgrunn som deg ser jeg. Bestefar og bestemor snakket bare samisk sammen, men lærte det ikke til barna. Mamma forsto dog ganske mye samisk, men snakket det ikke selv - om det var fordi hun ikke kunne, eller fordi hun ikke ville, det vet jeg dessverre ikke. Jeg og søsknene mine kan ikke samisk. Mamma uttalte aldri noe hat mot det samiske, men heller ingen tilhørighet - jeg vet lite om min samiske mor. Mamma var mamma, at hun, og dermed jeg, var samisk visste jeg ikke før jeg slo besteforeldrene mine opp i folketellinga en gang i ungdommen og spurte henne hva "fastboende lapp" var for noe... Mamma gikk på internatskole, og det var forbudt å snakke samisk der (læreren var forøvrig faren til biskop Stålseth).
Jeg har ingen problemer med at folk bruker samiske symboler, uavhengig av etnisitet.
Min mor forstår samisk veldig godt, men kan ikke bruke det. Ungene skulle ikke snakke samisk og av mammas 7 søsken er det ingen som snakket samisk. Barna skulle snakke norsk. Vi hadde i tillegg lite kontakt med den øvrige familien og det gikk ikke opp for meg at mine besteforeldres tilhørighet til det samiske var så sterk før jeg var i begravelsen til min bestefar og så hvor mange av de eldre i slekta som bar kofte. Jeg husker at de joiket når kista ble senket. Det var ganske surrealistisk for meg som 18 åring. Vi snakket aldri om det samiske hjemme og min bestemor fortalte aldri noe heller. I ettertid har jeg funnet ut mye, men nå er mine besteforeldre døde og min tilknytning til det samiske er brutt eller i en tynn tråd. Jeg opplever i hvert fall at tilknytning til det samiske ofte er knyttet til familien. Det er sterke tradisjoner for kofter og håndtverk. Jeg holder på å overtale min mor til å sy noen enkle kofter til jentene mine, men hun mener det ikke er enkelt å finne mønster. I hvert fall ikke om man egentlig syns at prinsessekjoler er et bedre valg. :P
Tenk av 8 søsken så kunne ingen samisk og ingen er opptatt av å verne om eller oppdage den delen av sin kulturarv. :(
Her er et bilde av min bestemor. Tenk hun oppdro fire unger alene under krigen. Mannen døde på havet og under evakueringa bodde hun med alle ungene i hule i Kirkenes. Det er sterkt. Jeg kan enda ikke helt begripe hvilket menneske hun var. Hun giftet seg med min bestefar etterpå og fikk fire unger til. Han arbeidet på sildoljefabrikken i Vadsø, mens hun styre gården alene. Med unger, gjess, poteter og fiskeliv. Det er ufattelig. Jeg synes jo det er heftig når jeg er alene med mine tre rusk tre ettermiddager i uka. :p
Jeg synes det er veldig fint at dere forteller. Den samiske arven er en viktig del av Norge og Nord-Norge, også for de av oss som ikke selv har samiske forfedre. Og hvordan denne skal forvaltes og håndteres fremover, i utviklinga av landet. Erfaringene med håndtering, eller mangel på håndtering, av det å ha flere kulturer innenfor en familie eller en bygd/by... Det er rett og slett veldig viktig med mer kunnskap om dette! :kjepphest:
Interessant tråd. Jeg er ikke samisk selv, men har alltid brukt skaller/finnsko på kalde dager på vinteren, siden jeg kommer fra et område (sørsamedistrikt) der det er vanlig. Jeg har også et samisk armbånd jeg er glad i og bruker iblant. Men å gå med kofte, ville for meg blitt helt feil, da jeg føler at det fordrer at man han samiske aner. Å delta på samiske arrangementer selv om man ikke er samisk selv må da være greit, sett fra mitt ståsted.
Veldig interessant det dere forteller, Meissa og Darth. Bøyer meg i støvet for bestemoren din, Meissa!
I motsetning til Meissa har jeg alltid visst at jeg er same. Selv om jeg aldri har lært samisk. Foreldrene mine var offer for fornorskningen. For mor mi var samisk et språk man brukte hjemme. Faren min lærte aldri å snakke samisk fordi foreldrene hans mente at ungene skulle svare på norsk, alltid snakke norsk, "så det ikke skulle høres ut som de var samer".
Da jeg vokste opp var samisk et språk de gamle i bygda snakket seg i mellom og med mor mi. Så ikke vi ungene skulle forstå hva de snakket om. Det hemmelige voksenspråket.
Kanskje på grunn av det har jeg aldri, aldri tvilt på min samiske identitet. Nei, nå lyger jeg. For på videregående i en annen by var jeg "samen i klassen". Inntil det kom en ny elev, ei fra en reindriftsfamilie, ei med et samisk navn, med samisk språk. Da en av medelevene sa "hei, nå har vi to samer her", altså som en positiv ting, så krympet jeg meg og hadde lyst å hysje på han. For hun andre, hun var 'ekte'. Hun hadde alle ytre kjennetegn på det man hadde lært var en ordentlig same.
Men herlighet, jeg var seksten og hva visste jeg egentlig om identitet på den tiden... Det er eneste gangen jeg har tvilt litt, hvis det går an å kalle det det.
Det finnes mange ulike måter å være same på. Ikke alle samer snakker samisk og har rein. I likhet med at ikke alle nordmenn er født med ski på beina.
Hva er å være oppvokst i samisk kultur, slik en sa i et innlegg lengre opp her. Vi kan sikkert ha en diskusjon på det, i likhet med debatten som har gått om norsk kultur.
Det du skriver her synes jeg er så viktig. På Tromsø museum har de en samtidsutstilling av samisk kultur og der viser de store fotografier av helt "vanlige" mennesker som er samisk. En jente på sykkel og en fisker for eksempel. Det er lett å tenke at det er reindriftssamer som er ekte, men egentlig er uendelig mange måter å være samisk på. Samer flest bor i Oslo har jeg hørt noen si, og det er kanskje sant. I barnehagen der hvor jeg jobber markerer vi samefolketsdag med lassokasting, joik, lavvo, reinskinn, bidos og bål men den samiske kulturen er så mye mer. Jeg arbeidet med de eldste barna i fjor der vi lagde en stor plakat med ulike samer som ikke ser "samiske" ut. Overskrifter vi lagde var "Å være samisk idag" Vi fant bilder av Ungdommer som står på snowboard, artister, unger som leker, samer i 17.mai toget, moderne kofter, sykepleier, blacksheeps osv. Det var utrolig gøy og lærerikt for alle, også noen av foreldrene bemerket dette. Det er jo så viktig at ungene ikke får et bilde av at det å være samisk kun er å stå på vidda og passe rein for slik er ikke virkeligheten.
Å markere samefolkets dag i dag er en selvfølge for oss her på en skole på Østlandet. Synes det er merkelig at tidligere ordføreren i Tromsø ikke "kunne" bruke kofte, jeg tenker som him. Flott st den nåværende gjør det!
Jeg skjønner godt at de foregående ordførerne ikke følte at de kunne bruke kofta. Selv for meg som aldri har tvilt på samisk identitet, selv for meg satt det nokså langt inne å ta på kofte for aller første gang. Det er ikke så veldig mange år siden jeg fikk meg kofte, det tar en tid å venne seg til tanken når man ikke er vant med det fra før av.
Men i dag, idag har jeg på meg koftetilbehør over en vanlig kjole. Dvs sølje, koftebelte, komager og komagbånd og selvsagt luhkka utenpå. Etter jobb blir kjolen bytta ut med kofta mi.
Jeg har tatt på meg et samisk-inspirert smykke i dag, jeg. Sånn komsekule fra Juhls sølvsmie. Fordi at selv om jeg ikke har samiske forfedre regner jeg den samiske kulturarven som en del av min nordnorske identitiet. :nemlig:
For meg er samisk like eksotisk som indiansk kultur. Jeg har alltid bodd på østlandet, og ikke før i voksen alder kjent noen av samisk opphav. De har vært veldig lite opptatt av at de er samer, på et vis forståelig nok, det kan jo være slitsomt å være det eksotiske innslaget i vennekretsen, liksom.
Jeg syns det er flott å se at tilhørighetsfølelsen til den samiske kulturen har snudd, og tror det er den eneste veien å gå til alminneliggjøring.
Skolen vår markerer ikke samefolkets dag, det syns jeg er synd, særlig fordi de er en flerkulturell skole på andre vis. I fjor hadde de om urfolk rundt disse tider, men i år gjør de ingenting.
Når vi først er inne på temaet: Jeg ble ganske overrasket da eldstemann gikk i første klasse og samer var tema i naturfag! Hva i alle dager handler det om? Nå har de riktig nok ikke noen kategori for samfunnsfag i første klasse, men dog. Det de lærte på skolen var også kun stereotypiene og rein, kofte og finnmarksvidda, men noe mer er kanskje for mye å forvente i 1. klasse. De hadde i lekse å få noen hjemme til å fortelle om samene, og jeg lurer på hva som ble fortalt rundt om i de mange hjem. Min pode fikk en halvtimes forelesning om altasaken, sultestreik foran stortinget, sametinget og om urfolksbegrepet. :knegg: Litt mye for en liten pode, men det står i hvert fall i evalueringen "vet mye om samer".
Hvordan undervises det om samer og samisk historie videre i barneskolen rundt om, spesielt her i sørligere deler av landet?
