Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Klassereise

#201

Mex sa for siden:

Nei, jeg vil ikke si det. Vi har flere vennepar som jeg vil si tilhører arbeiderklassen, han jobber feks i anleggsbransjen og hun jobber ikke/jobber deltid på den lokale butikken. De er begge uten noe særlig utdannelse og har lite kulturell input. De er ikke interessert i å diskutere politikk eller verdensbilde som sådan. De har helt klart dårligere råd enn det vi har, men de er langt i fra fattige.


#202

Polyanna sa for siden:

Altså, arbeiderklasse betød før to ting: Fattig pluss kulturelt fattig.

I dag er de tingene mye mer splittet opp. Det finnes en klasse med folk i ikke-utdannelses-yrker pluss Se&Hør + harryhandel som ikke er fattige, og det finnes en gruppe fattige som ofte er utenfor arbeidslivet.


#203

Tallulah sa for siden:

Japp, og omvent. Mange kulturyrker for eksempel er ekstremt lavtlønnet, så er man alenemor da så kan man fint ha tonnevis med kulturell kapital, tilhøre kultureliten, men fremdeles være fattig økonomisk.


#204

Pebbles sa for siden:

Det forundrer meg at så og si alle som skriver her (og omtrent alle på FB-vennelista mi) er så udelt begeistret for denne kronikken. Den er selvfølgelig ikke blottet for poeng, men framstillingen av arbeiderklassen (og forsåvidt middelklassen) er så nyanseløs at den blir karikert.

Jeg er oppvokst i noe jeg vil si er en arbeiderklassefamilie (selv om ingen av foreldrene mine jobbet i industrien, men ingen av dem har høyere utdanning). Jeg tilhører middelklassen både mtp inntekt og utdanning, men har ingen opplevelse av å ha foretatt en klassereise. Jeg er vokst opp med masse bøker, aviser, kulturinteresse og samfunnsengasjement. Høydepunktene i barndommen husker jeg som biblioteksbesøk og vi kunne ikke kjøre en kilometer i bil uten å stoppe ved et kringlemerke. Alt dette har jeg overført til mine barn, og det eneste som er annerledes for dem, er at de får se mye mer av verden og de har flere materielle goder.

Jeg synes kronikkforfatterens portrettering av arbeiderklassen som Enkle Mennesker er egnet til å spre stereotypiske holdninger.

Jeg stusset også på følgende sitat:

"I min familie stemmer alle på Frp. For meg som kjenner dem, vet jeg hvilke mekanismer som ligger bak, og det handler ikke om idioti."

Dette lar hun henge litt i luften, på mystisk vis. Hvilke mekanismer er det som ligger bak? Og hun snakker mot seg selv når hun først hevder at det det ikke er idioti av noen som tilhører arbeiderklassen å stemme FrP, når hun senere gir uttrykk for at det er nettopp det det er, ved å skrive dette:

"Da jeg ble sosialist var det ikke fordi jeg vokste opp med vakre sosialistiske ideer i bokhylla. Det var fordi jeg på et erfaringsmessig grunnlag mener at et sosialistisk samfunn vil være det beste og mest rettferdige, spesielt for slike som min familie."


#205

rine sa for siden:

Jeg synes ikke det er selvmotsigende. Arbeiderklassen stemmer Frp fordi de er "enke sjeler" som går for de tabloide og tilsynelatende enkle løsninger. Hun derimot, skjønner, etter å ha lest og tenkt litt, at et sosialistisk samfunn er bedre for arbeiderklassen enn Frp-samfunnet.

Jeg likte artikkelen, selv om jeg kan være enig i at den ikke tar med alle nyanser. For meg som jobber i skolen var den en nyttig påminnelse- fordi man litt for ofte går ut fra -selv om man egentlig vet bedre- at alle har noenlunde den samme kulturelle kapitalen med seg.


#206

annemede sa for siden:

Jeg forstår ikke poenget med å kaste avisa før hun drar hjem.


#207

MegaMie sa for siden:

Ingen klassereise her. Jeg har tatt høyere utdannelse innen ett pedagogisk yrke slik en hel haug andre damer i slekten, så jeg har vel fulgt strømmen. Jeg tror at mitt liv som som voksen er rimelig likt som mine foreldre hadde det. Vi har mange bøker i bokhylla, ser nyheter, diskuterer samfunn og er glad i kunnskapspill. Samtidig som vi ser på Liverpoolkamper, elsker amerikanske komedier, drar på harrytur og drikker brun Ringnes.


#208

Fluke sa for siden:

Jeg tror jeg har reist bakover. Nedover. Vokst opp i middelklasse med utdannede og beleste foreldre og så giftet meg inn i "noe annet", og dette "noe annet" ser ut til å være smittsomt. Jeg orker ikke se nyheter når vi knapt har til å få endene til å møtes, for jeg blir så ufattelig lei meg når det er innslag om "normale" familier, og bøker leses det lite av da jeg ikke klarer løsrive meg fra de daglige tankene og problemene. Å lese dette traff meg i grunnen rett i magen. Må i tenkeboksen litt nå.


#209

Pebbles sa for siden:

Det jeg ikke får til å stemme, er at hun sier at hun kjenner mekanismene bak partivalget, og "det er ikke idioti" - når hun jo senere hevder (uten å si det med akkurat de ordene) at det er nettopp det det er (all den tid hun sier at et sosialistisk samfunn er det beste for arbeiderklassen).


#210

MegaMie sa for siden:

At hun sier at et sosialistisk samfunn er det beste er vel ikke det samme som å si at de andre er idioter.


#211

Pebbles sa for siden:

Jeg blir bare veldig nysgjerrig på hvilke mekanismer hun tenker på og hva det er om det ikke er idioti ("idioti" er et sterkt, negativt uttrykk, men jeg bruker det fordi hun bruker det - uklokt, kan vi heller si). Hun mener jo åpenbart at det er uklokt, all den tid hun hevder at det beste for arbeiderklassen er å leve i et sosialistisk samfunn.


#212

Martis sa for siden:

Interessant artikkel.

Jeg har ikke reist så mye. Det var bøker og kunst og politikk og utdannelse langt tilbake til besteforeldre på begge sider. Farfar var flyveleder og morfar havnesjef. Pappa tok høyskoleutdannelse når jeg var ungdom og vi hadde dårlig råd, men vi hadde aviser, lånte bøker på biblioteket og det var bestandig stort fokus på utdanning. Mannen min har reist litt mer da familien hans er fiskere og bønder, men de var det også mye politisk engasjement (SP) og bøker og kultur. V har begge høyere utdannelse og gode jobber, så barna våre har materielt sett mer enn vi hadde som barn, så vi er nok godt plassert i middelklassen.

Jeg husker engang jeg var hos frisøren og vi begynte å snakke om utdannelse, og hun sa hun ikke hadde råd til å ta studielån for å utdanne seg. Hun fokusert bare på gjelden, og ikke på hvilke muligheter hun hadde til flere valgmuligheter i arbeidsmarkedet/økt lønn senere etc.


#213

MegaMie sa for siden:

Det opplever jeg også at mange gjør.


#214

Isolde sa for siden:

Jeg har høyskoleutdannelse som første i min familie.

Morside består av mye fagbrev og fagskole. Besteforeldrene mine på den siden jobbet hardt og hadde gode jobber med grei lønn. Men generasjonen etter falt litt ned og ingen der har noe høyere enn fagbrev eller gode jobber. Men det har vert en familie som har vert opptatt av bøker, politikk (Bestefar var varaorfører i mange år for Ap), hva som skjer i verden, kultur osv..

Farsiden her har vert fiskebåteiere. Bestefar bygde opp familiebedriften fra liten fiskebåt til en ganske stor før den ble solgt for noen år siden. Mange i den familien har fagbrev og fagskole innen båt, fiskeri, shipper. Men heller ingen høyskoleutdannelse her.

Jeg er mest preget av min mors familie siden det er der jeg har vokst opp og tilbrakt mest tid sammen med.

Mannen kommer også fra arbeiderfamilie på vei opp. Han har ikke høyskoleutdannelse men jeg synes han har gjort en reise de siste årene uten. Han sitter i en stilling som tilsvarer at han hadde hatt en høyskoleutdannelse. Men han er ikke så interessert i verken bøker eller kultur.

Jeg ønsker dog at mine barn tar høyskole eller universitetsutdannelse, og gjerne et bedre valg enn hva jeg gjorde. Og vi leser mye bøker og ser på supernytt sammen.


#215

Pebbles sa for siden:

Jeg opplever det som problematisk at hun framstiller, og omtaler, arbeiderklasen som harry white trash. Jeg synes hun båssetter mer enn hun opplyser.


#216

emm sa for siden:

Jeg opplever at hun båssetter for å få frem et poeng. Og poenget er at en slik fremstilling av arbeiderklassen, som enkel og smådum, er den venstresiden drar frem når de for eksempel snakker om den jevne FRPvelger. Hvis venstresiden politisk skal snakke til de velgerne de burde få på lag, de mer enkle, må de rett og slett endre retorikken sin.

Og igjen tror jeg hun vet at bildet er mer nyansert, man finner bøker og diskusjon i hjem med lite penger, men det er altså den store flommen av "folk flest" til høyresiden hun mener man glipper. De som skjønner poengene til Tybering Gjedde, men som glipper det som står mellom linjene i svaret fra Tadjik.


#217

vixen sa for siden:

Dette forstår jeg ikke helt. Fagbrev er vel for mange veien til en veldig bra jobb. Min bror kjører ambulanse f.eks og jeg tenker ikke at det er en "dårligere" jobb enn det sykepleier er. En bachelor i div universitetsfag synes jeg gir dårligere muligheter og ofte mye dårligere lønn enn mange fagbrev. Går mer på interesse enn mye annet.


#218

annemede sa for siden:

Det var min følelse også.


#219

Pebbles sa for siden:

Jeg synes definitivt det er et viktig poeng å få fram at venstresiden må være langt mer bevisst når de snakker til velgerne sine. Og jeg skjønner at hun spissformulerer for å få fram et poeng - jeg tenker likevel at det bidrar til å forsterke stereotypier om klassen som sådan.


#220

Bluen sa for siden:

Må si meg litt enig i dette. Det er ikke slik at en person med hundreogørti vekttall fra universitetet nødvendigvis er en samfunnsengasjert, ivrig avislesende dagsrevytitter heller, har jeg hørt. :sparke: Og vice versa.


#221

Candy Darling sa for siden:

Jeg er enig med deg, Zöe.

Men jeg synes poenget er interessant likevel; nemlig at de færreste i middelklassen i Norge tenker på at det i det hele tatt finnes andre klasser.


#222

Isolde sa for siden:

Jeg følge jeg vokste utrolig mye på de årene på høyskolen på en helt annen måte enn hva jeg følte vidergående ga meg. Jeg ønsker at mine barn skal få oppleve den reisen.


#223

Pebbles sa for siden:

Det er sant. Jeg tar meg stadig i det selv. Sikkert fordi jeg ikke er noe glad i å dele inn samfunnet i klasser - jeg synes det gir er litt menneskelig fattigslig fokus som en følge av nyanseløshet og stereotypiske oppfatninger.


#224

Røverdatter sa for siden:

Nei, det er mange unntak fra de sosiale klassereglene. Den mest intellektuelle personen jeg vet om som har lest flere bøker enn noen andre jeg kjenner og som kan veldig mye om nesten alt fikk aldri begynt på universitetet fordi livet kom i veien akkurat da han var på vei inn i studenttilværelsen. Han ble en intellektuell arbeider som overhodet ikke er noen trashy seoghør-leser.

Dessuten er det haugevis av folk der ute med høyere utdanning som velter seg i billig svenskekjøtt, Paradise hotel og ukeblader. Annet er vel ikke å forvente når man tenker på hvordan studentmassen har økt siden 1970 og til nå. Det er veldig mange som har høyere utdanning uten å være kulturelite eller økonomisk elite.

Jeg tror nok vi må vente en 40-50 år for å finne ut hvordan vi kan kategorisere de kulturelle klassene i 2013-samfunnet.


#225

Kjøkkenskriveren sa for siden:

Sosial/økonomisk/utdanningsmessig klassereise? Hm, er vel omtrent på samme nivå som foreldrene mine. Marginalt mer utdanning, kanskje; begge foreldrene har lærerutdanning fra 1960/1970-tallet, jeg selv og begge søstrene mine har eller holder på med utdanning som normalt tar 5-6 år (den yngste er ikke ferdig ennå, men så er hun mye yngre).

På farssiden har jeg én generasjon før meg med utdannelse over grunnskolenivå -- besteforeldrene mine der var begge født i 1907 ute på kysten av Nordmøre, med liten sjanse til noen utdannelse eller karriere annet enn fisker og husmor (begge var dog intelligente og etterhvert beleste personer; bestefar var aktiv i lokalpolitikken samt i Norges Råfisklag). Å få sendt noen av barna til gymnaset og videre var nok en stor og viktig greie for dem, tror jeg. På morssiden var det morfaren min som var førstemann til utdanning; han var farmasøyt. Lenger bakover var det stort sett bønder og fiskere og sånt på begge sider.


#226

Candy Darling sa for siden:

Det er sant. Men jeg tror man fremdeles kan se en generell trend på at de som har utdannelse på universitetsnivå i større grad bruker teater og opera, og leser mer non-kiosk-litteratur, enn snittet av befolkningen. Som flere nevner her, så påvirkes man jo av miljøet rundt seg, og ved de fleste universitet, medisinstudiet etc, så er det fremdeles en relativt høy grad av snobbing. Det var det i hvert fall i min tid, og de aller fleste leger jeg kjenner (det er ikke nok til klinisk signifikans, men det er jaggu ikke langt unna :knegg: ), oppfyller de fleste stereotype forestillinger.


#227

Karamell sa for siden:

Sannelig om jeg vet. Begge mine foreldre har høyskoleutdanning og det samme har jeg, selv om min utdannelse er lenger og gir flere studiepoeng i dag. Det var alltid aviser og nyheter hos oss, men ikke så mye bøker. Jeg ble betegnet som lesehesten i familien selv om jeg ikke leser så veldig mye. Jeg er oppvokst med tildels svært god økonomi, så sånn rent økonomisk har jeg nok reist nedover.


#228

Floksa sa for siden:

Jeg blir helt utrolig paranoid og rar av slike tråder, og styrer egentlig unna. Men er det så at man egentlig er litt "bedre" om man har en høyere utdannelse (hvor høy må den i så fall være?) og at alle de som jobber på gulvet egentlig er litt trash?
(som ser på PH, HC, leser Se og Hør, stemmer Frp, spiser laks som ikke heter Salma og kjøper lysestakene sine på Europris)

Med mindre man er kunstner da, selvfølgelig.....

:skeptisk:


#229

Bille sa for siden:

Salmalaksen er ikke god nok den heller lenger, Floksa. :skuffet:


#230

Toffskij sa for siden:

Det handler jo ikke om hva som er bedre eller dårligere. Det handler mer om, tja, stammespråk. Og om du kan stammespråket til eliten, er det mye lettere å komme seg opp og fram, tidvis ufortjent lett. Det er mye observert i akademia, akademikerbarna svupper rett inn fordi de kan alle kodene, og utkonkurrerer nok tidvis folk som egentlig er både smartere og flittigere.


#231

Røverdatter sa for siden:

Ja, det er klart.

Det må heller ikke glemmes at det er store regionale forskjeller.

Jeg er jo for eksempel kultursnobbete så det holder i forhold til nesten alle rundt meg IRL, mens her inne er jeg det ikke i forhold til mange av dere som bor nærmere Oslo.

Har ikke noen en link til en den quizen som gikk en gang i tiden, der man målte sin indre kultursnobb?


#232

Tallulah sa for siden:

Undersøkelser viser at bruken av kunst og kultur øker med graden av utdannelse, men skillene mellom det som tradisjonelt ble regnet som høy- og lavkultur er i ferd med å utviskes.


#233

Candy Darling sa for siden:

Sant, det husker jeg at vi har diskutert før. Bl.a. fordi popkulturen er i ferd med å bli høykulturell i mange kretser, mens jazz, klassisk, opera og tradisjonell kunst taper terreng over alt.

Det vil være mye vanskeligere å skille en som liker Dolly Parton som et fenomen og med en kvasiironisk distanse, og en som liker Dolly Parton sammen med masse vanlig høykommersiell country. :knegg:

(Du har faktisk fått meg til å sette pris på Dolly, på en nokså aparte måte. Med sjangerallergi og alt.)


#234

Maverick sa for siden:

Dolly Parton! :hjerter:


#235

Pebbles sa for siden:

Er du sikker? Det er ikke jeg.

Jeg himlet med øynene over kronikkforfatteren som måtte kaste avisen før hun reiste hjem til mor der det kun foregikk Se & hør-lesing og såpeoperatitting 24/7. Det er ikke rom for aviser i et arbeiderklassehjem, må vite. :nemlig:

Det er klart det er bedre å være opplyst og å vite sitt eget beste enn det motsatte. Og så lenge det males bilder av arbeiderklassen på samme måte som kronikkforfatteren gjør, vil middelklassemennesker (som ikke vet bedre) sitte igjen med med en følelse av å være bedre enn folk som fremstilles som harry white trash. Jeg synes det er tullete å late som noe annet.

Jeg skulle likt å se reaksjonene om pakistanere som gruppe eller kvinner som gruppe hadde blitt porteretert på like negativt karikterte vis som i den bejublede kronikken.


#236

Toffskij sa for siden:

Jeg synes ikke det virker som om du skjønner poenget med kronikken, Zoë. Det jeg synes er interessant med klasseperspektivet, er at det er lett å glemme at selv i Norge finnes det miljøer eller sosiale grupper (om du ikke vil bruke K-ordet) som er så forskjellige at om man går fra det ene til det andre, vil man føle seg like kulturelt annerledes som hvis man flytter utenlands. Og noen av gruppene har politisk makt, økonomisk makt og definisjonsmakt, andre har det ikke. Det er jo bare et faktum.

Hun skriver jo dessuten om opphavet sitt med kjærlighet, selv om hun polariserer for å få fram poenget sitt.


#237

Pebbles sa for siden:

Joa, jeg skjønner poenget. Og jeg trenger påminnelsen jeg, også. Og jeg synes ikke at det å snakke om klasser er tabubelagt og bruker gjerne k-ordet ved behov.

Men jeg tenker at om mottaker ikke er bevisst alle nyansene fra før, så kan kronikken lett bidra til at stereotypier plantes eller befestes.

Hvor tenker du at grensen går mellom å være spissformulert for å få fram et viktig poeng og det å være så unyansert at det grenser mot (eller krysser grensen for) å være fordomsfull? Kronikkforfatteren kan sikkert trekke dette lenger, fordi hun skriver som sin egen klasse - men kunne en representant for middelklassen fått lov til å beskrive arbeiderklassen på denne måten? Og er det egentlig greit å beskrive sine "egne" så nyanseløst som dette? Selv om motivet er godt?


#238

Niobe sa for siden:

For meg handler det ikke om å være bedre, men at jeg ser at det f eks. er forskjell på hvilke holdninger som får grobunn i forskjellige miljøer. Og særlig synes jeg mennenes utdanningsnivå utgjør en vesentlig forskjell. Vi kjenner godt til et sted der de færreste av mennene har høyere utdannelse, men jobber på samme fabrikken eller i anleggsbransjen. Jeg ser helt klart at holdninger som aldri hadde fått fotfeste her, står grunnstøtt der. Da sikter jeg til ting som f eks. røyking, trafikksikkerhet, hverdagsrasisme, og språkbruk.


#239

rine sa for siden:

Kunne sikkert ha quotet både Floksa og Maverick, men gadd ikke- bare en liten observasjon fra min side: Jeg har to venner/naboer som jeg liker og henger en del sammen med. Den ene har ingen utdannelse utover vg.skole, men er en av de mest oppegående personene jeg kjenner. Hun parkerer meg tidt og ofte i både samfunnsdiskusjoner og i kunnskapsspill. :knegg: Hun leser mer enn meg (og jeg leser mye) og jeg kan diskutere alle sjangre og tema med henne. Den andre har fire års høyskoleutdannelse og sier "kan vi snakke om noe annet, please" når vi to andre kommer inn på f.eks litteratur. Hun vil helst bare snakke om unger og Idol. :knegg: Så, nei jeg setter ikke automatisk likhetstegn mellom utdannelse og intelligens/kulturell kapital.
Jeg likte likevel artikkelen fordi den på en beskrivende måte tok opp hvor forskjellige de to "verdenene" er og hvilke utfordringer man kan møte på når man beveger seg fra den ene til den andre, ikke fordi jeg tror at alle som kommer fra arbeiderklassen er slik og alle som kommer fra middelklassen er sånn.


#240

Tallulah sa for siden:

Men Zoe, hun snakker jo om sin familie.


#241

Pebbles sa for siden:

Nei, hun snakker om klasseforskjeller generelt - og fargelegger det ved å hente konkrete eksempler fra sin egen familie.

Dette sier hun om klasseforskjeller generelt:

"Det er sjelden jeg opplever at de som er født og oppvokst i middelklassen forstår hvor dyptgripende klasseforskjellene i Norge er. For dem som kommer fra middelklassen, med foreldre med utdannelse, er det de har fått med seg hjemmefra en selvfølge: «Neimen, vi snakket ikke så ofte om politikk hjemme hos oss heller», kan de si. Men hvor mange rader med bøker hadde foreldrene dine, får jeg lyst til å spørre. Abonnerte dere på aviser? Så dere på «Dagsrevyen»? Hva spiste dere til middag? Har du noen gang gruet deg til å komme tilbake etter juleferie eller sommerferie fordi du visste at du ikke kan matche de andres julegaver eller ferieopplevelser?"

Og slik omtaler hun arbeiderklassen:

"Så kan vi le av white trash og harry folk, men når valgstemmene skal telles opp er det den som ler sist som ler best."

Og slik beskriver hun middelklassekulturen generelt:

"...er det også sider ved middelklassekulturen som refleksivt gir meg frysninger på ryggen. Selvhøytidelighet, pretensiøse fakter, posisjonering, spisse albuer, selvopptatthet, påtatthet, korrekthet, kalkulerende mingling og fasade..."

Jeg sier ikke at hun ikke har noen poeng. Men jeg synes definitivt at poengene kunne vært bragt på bane i en mindre spissformulert innpakning.

Jeg kan ikke se for meg at noen ville prist denne kronikken opp i skyene om det var en innvandrer som beskrev sin egen gruppe på en så negativ og nyanseløs og karikert måte. Da ville vi ristet på hodet over plumphet og forsterking av fordommer. Prøv å omformuler den i hodet og putt inn stereotypier om innvandrere i stedet. Det blir ikke pent. Og ikke tankevekkende og innsiktsfullt heller.


#242

Tallulah sa for siden:

Jeg syns at hun kritiserer middelklassens oppfatning av aebeiderklassen når hun skriver "white trash og harry folk".

Jeg for øvrig påstå at gruppen "innvandrere" er ekstremt nye mer heterogen enn klasseinndelingene.


#243

Toffskij sa for siden:

:jupp:

Dessuten har jeg lest flere tekster av folk fra innvandrermiljøer med lignende vinkling, som også har vært veldig interessante. Det er jo essensielt samme opplevelse: Du har vokst opp med ett referansesett hjemme og siden blitt konfrontert med et annet.


#244

Toffskij sa for siden:

Eller du har vokst opp med ett referansesett hjemme og et annet ute.


#245

rine sa for siden:

Jepp, det gjør hun. :skråsikker:


#246

Tallulah sa for siden:

Ja, jeg også. Abid Raja, Depika, Ulrik Imitiaz Rolfsen og Amal Aden har alle skrevet kritiske, "spissatte" tekster om sin oppvekstkultur og -miljø.


#247

rine sa for siden:

En god tekst setter ting litt på spissen og en god leser forstår hva som står i teksten selv om den setter ting på spissen.


#248

Pebbles sa for siden:

Ja, det gjør hun. Men beskrivelsen av en vanlig arbeiderklassefamilie (hennes egen) passer jo disse betegnelsene ganske godt, eller hva?

Det er klart det finnes mange familier lignenede den hun beskriver. Men min erfaring tilsier at det finnes så mange (innenfor samme klasse) som slett ikke ligner at hele kronikken blir mindre troverdig enn om hun hadde avstått fra fristelsen for å spissformulere for å få fram et poeng.

Jeg synes det kan hentes fram mange interessante poeng fra denne kronikken som er egnet til videre debatt. Jeg synes bare ikke kronikken var spesielt god. Jeg synes spissformuleringer i den grad er fordummende - selv om det sikkert kan synes å være et fiffig virkemiddel for å få fram et poeng.

For min del er dette det som er mest interessant med hele kronikken, og jeg synes det ville være veldig interessant om denne problemstillingen fikk større plass i samfunnsdebatten:

"Men avstanden mellom den akademiske middelklassen og livene til de som har minst er stor - så stor at venstresiden ikke forstår hvorfor arbeiderklassen ikke vil stemme på dem, og arbeiderklassen synes venstresiden er noen naive og virkelighetsfjerne elitister som ikke aner hva de snakker om."


#249

Pebbles sa for siden:

Igjen, hele poenget mitt når det gjelder min reaksjon på denne kronikken - min erfaring er at det er mange som ikke er gode nok lesere til å forstå hva som egentlig formidles når noe spissformuleres. Man sitter bare igjen med spissformuleringene.

Samtidig er det jo ment å være et bilde på virkeligheten (ellers blir jo hele kronikken poengløs). Det betyr jo at man nødvendigvis er ment å tenke at det er vanlig å ikke lese aviser eller har bøker eller spise ok middager i arbeiderklassehjem. Og det er mulig at jeg har levd i min helt egne arbeiderklasseboble i oppveksten, men verken mitt eller omgangsvenners arbeiderklassehjem (som nesten alle var i min lille by på 70-tallet) hadde det sånn hjemme. Men kanskje er alt helt annerledes nå, 30 år senere? Er det vanlig at folk sitter med nesa i såpeserier dagen lang, spiser grandis og skyr nyheter om samfunnet i hjem der foreldrene ikke har utdanning? For hvis det ikke er vanlig, faller grunnen ut av kronikken, spissformuleringsvirkemiddelet til side. Jeg ser jo det, når jeg teller opp, at vi nesten utelukkende omgåes andre middelklassefamilier. Men av familier vi kjenner, hvor ingen av de voksne har høyere utdanning, opplever jeg at vi er opptatt av de samme tingene og opplever ingen klasseforskjell. Kanskje er de største forskjellene mer et storbyfenomen? Kanskje har hun helt rett og jeg er helt på jordet? Jeg kjenner behovet for en poll melde seg.


#250

Tallulah sa for siden:

Til første del av det jeg har sitert: her er det da du som sliter med fordommer, syns jeg.

Til det andre: Ja, det er en interessant problemstilling. Som også er spissformulert og som sparker til middelklassen. Er det det det du syns er problematisk? Harselering med arbeiderklassen er ikke ok, men det samme med middelklassen er ok?



#252

Pebbles sa for siden:

Nei, jeg skrev jo nettopp tidligere i tråden at jeg finner hennes beskrivelse av middelklassen like karikert og stereotypisk. :nikker:

Og til det første du kommenterer - garantert klønete ordlagt fra meg. Poenget mitt er at jeg synes at hun beskriver arbeiderklassen med ord som passer som hånd i hanske til begrepene harry og white trash - og derfor tenker jeg ikke at hun bruker disse ordene kun for å belyse hvordan middelklassen kan tenkes å se på arbeiderklassen, men at hun framstiller klassen også sånn selv. Og det tar jeg avstand fra. Jeg synes det er malt med alt for bred pensel til å være det minste tankevekkene.

Så alt i alt synes jeg hun har noen ganske relevante og interessante poeng, men at hun (i mine øyne) kludrer det til med den brede penselen og unødvendig negative karakteristikker av både arbeider- og middelklasse.


#253

Pebbles sa for siden:

Jeg synes dette intervjuet treffer (meg) bedre. Men jeg må bare ta til meg at hun beskriver en arbeiderklasse jeg ikke kjenner meg igjen i. Der jeg er oppvokst var det vanlig å ikke ha kjempemye penger og hjemmene så noenlunde like ut - litt forskjell i størrelse på husene, bare. Jeg tror rett og slett at begrepet arbeiderklasse kan favne såpass store forskjeller (både økonomisk, politisk og kulturelt) at det kan være vanskelig å favne hele gruppa på presist vis?


#254

Daisy sa for siden:

Dette er mannen min skikkelig preget av og det er så irriterende! Han hater min "mauling" av ikke-karbohydrater.

Pappa har nok foretatt en klassereise, alle søsknene der egentlig. Så noe må da ha vært stimulerende i bondehjemmet i indre sogn. Mamma har ikke klassereist, heller ikke mormor, de kommer fra en veldig kulturelt rik familie. Oldefar var skipsreder men lengre bak vet jeg ikke.


#255

Toffskij sa for siden:

Men prøver hun egentlig det? Det er jo ingen som seriøst mener at det bare finnes to klasser i Norge, ferdig med det? Det er naturligvis et utall av nyanser og avskygninger og undergrupper. Tenk bare på alle variantene som kan falle inn under «leser bøker og følger med på nyheter».

Det vesentlige poenget i artikkelen er jo at det finnes grupperinger som er så forskjellige at man føler seg fremmed og trenger grundig voksenopplæring om man skifter. Og at det er perspektivløst å tro at ens egen gruppering er den eneste (som teller). Og det går jo begge (alle) veier. (Folk blir nesten alltid mer interessante av å ha vært innom flere miljøer.)


#256

Pebbles sa for siden:

Det er helt sant det du skriver her, Toffskij. (Og det er også grunnen til at jeg reagerer negativt på enkelte deler av kronikken - jeg synes hun kunne belyst alt det viktige hun har å si på en mer nyansert måte og likevel fått fram poengene sine).

Jeg har selv lett for å tenke på Norge som klasseløst. Og det vet jeg jo ikke stemmer, men jeg glemmer meg litt bort (også drømmer jeg meg sikkert litt bort, for jeg vil veldig gjerne at det skal være mindre klassedelt enn det i realiteten er).

Jeg jobber med ungdom i vgs, og underviser på alle linjer, så favner om alle samfunnnslag hver eneste dag. Det jeg er opptatt av er å finne en løsning på å få alle yrkesfagelevene gjennom skolegangen uten å fjerne fellesfagene (noe endel kritiske røster nå ønsker seg fordi mange ikke oppnår fagbrev pga stryk i f.eks norsk eller matte). Jeg ønsker meg en lesende og opplyst arbeiderklasse (om vi nå kan bruke dette begrepet fremdeles).


#257

rine sa for siden:

Man trenger da ikke å fjerne fellesfagene, man trenger da i aller høyeste grad norsk, matematikk og engelsk om man skal bli håndverker også. Det som behøves, er å gjøre dem mer spiselige for disse ungdommene. Det kan diskuteres hvor mye diktanalyse og nynorske verb de trenger for å bli frisører og mekanikere.


#258

annemede sa for siden:

Det var/er vel innføringen av blant annet diktanalyse etc i norsk gjennom reform94 som økte frafallet?


#259

MsM sa for siden:

Jeg synes denne kronikker er treffende. Jeg kjenner meg nok ikke helt igjen, altså min mamma er belest, og foreldrene mine ser nyheter de, altså, men jeg kjenner definitivt igjen beskrivelsene av miljøet de tilhører og jeg selv som fabrikkarbeider i 20-årene tilhørte før jeg begynte på Blindern når Mathias ble født.
Min klassereise har forandret meg veldig som person. Kanskje kostet den meg også ekteskapet. Jg og eksen ble nok fremmede for hverandre,altså. Ham tillhører fortsatt samme miljø som da vi traff hverandre, mens jeg føler meg fremmed der. Kulturforskjellene ble veldig store...interessant.


#260

annemede sa for siden:

Det er en annen ting som er litt besnærende, hvorfor er det så mange ekteskap som ryker når damen får seg utdanning?


#261

Lisa sa for siden:

Det er vel nettopp fordi man da foretar en såkalt "klassereise" og rett og slett får et helt annet referansegrunnlag?

Som nevnt handler jo klasse i økende grad om smak og preferanser. Noen mennesker står på "stedet hvil" gjennom hele livet (noe som selvfølgelig er helt greit hvis det er det man ønsker), noen tar høyere utdanning, noen reiser rundt i verden mens andre kanskje gjør helt andre ting eller har opplevelser som totalt forandrer "hvem man er". Selvfølgelig er det da lett å vokse fra hverandre, helt naturlig.


#262

MsM sa for siden:

Jeg tror nettopp det at vi sluttet å kommunisere på samme språk er betegnende, altså. Jeg er ikke så sikker på at det spilte så stor rolle hvem av oss som tok utdanningen.
Vi jobbet i samme fabrikk når vi traff hverandre. Han jobber fortsatt der.

Men tja...kanskje. Jeg oppfatter ham som bastant og lite reflektert.han oppfatter meg som kverulant. Jeg vet ikke. Kanskje er det vanskelig for en dell menn (og særlig arbeiderklassemenn) å føle seg underlegne kona?


#263

MsM sa for siden:

Ja, dette er veldig riktig for oss.


#264

Pebbles sa for siden:

Veldig enig i dette.




#267

Tallulah sa for siden:

Jeg likte den også jeg. Det går jo an å ha flere tanker i hodet på en gang.


#268

Pebbles sa for siden:

Selvfølgelig. Har du lest meg som om jeg ikke tenker det? Jeg har satt fingeren på flere gode poeng i den opprinnelige artikkelen. Men nyanseløs var den og egnet til å spre fordommer. Og litt selvmotsigende på et par punkter.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.