daffy sa for 12år siden:

Interessant skrevet om klassereise i dag.

Hvordan er det med den jevne FPer . Har dere"reist" langt?
Jeg er sånn midt på treet tror jeg. Foreldrene mine reiste nok litt lengre enn meg.

maddam.no/2013/02/klassereisen/

Tallulah sa for 12år siden:

Interessant. Jeg har ikke klassereist i det hele tatt, egentlig. Foreldrene mine reiste langt. Pappa er den første i sin familie med universitetsutdannelse.

maggypop sa for 12år siden:

Tankevekkende. Jeg har ikke foretatt noen klassereise, og har nok vokst opp i den middelklassen som beskrives her. Begge foreldrene mine har universitetsutdannelse som er lenger enn min.

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg har klassereist bare litt, søsteren min og jeg er de første med universitetsutdannelse, men foreldrene mine er beleste og vi ble lest for og lærte å spille piano og hadde fullt av bøker i hus, minst to aviser daglig og pappa fikk seg høgskoleutdanning etterhvert. Og så var vi på høstutstillingen hvert år og var ofte på museer og av og til i teater så jeg er nok fra et relativt møblert hjem. :nemlig:

Veronal sa for 12år siden:

Jeg er på stedet hvil. Det er også foreldrene mine og min bror.

Tallulah sa for 12år siden:

Selv om jeg ikke har klassereist selv, så har jeg mange venner som har det. Jeg har vokst opp i et miljø med representanter fra alle lag, og det har vært verdifullt. Jeg vet om mange hjem lik det som beskrives i kronikken. Det er minst like mange gamle klassekamerater som ikke har foretatt en reise, men som er igjen i arbeiderklassen. Derfor er jeg veldig opptatt av at Hiawta skal vokse opp i samme mangfold.

Lykken sa for 12år siden:

Spennende kronikk, velformulert. Mine besteforeldre var arbeiderklasse og mine foreldre arvet innbitt AP og sosialistisk ståsted. Min far tok ingeniørutdannelse og mamma regnskapsdame før hun ble syk og ufør. Men de føler seg nok arbeiderklasse. Jeg har kun uferdig ex.phil og et år skole etter videregående, men giftet meg med en med mastergrad og har grei jobb i innenfor finans. Men kjenner ikke igjen dette med kun såpeserier og camping. Det har vært mye nyheter og aviser hjemme samt sterke politiske meninger og diskusjoner. Vi hadde hytter, nye firmabiler og råd til utenlandsturer. Jeg er oppvokst i villastrøk på beryktet sted på østkanten av Oslo og må si jeg har møtt min dose av fordommer fra folk fra andre sosiale lag og andre steder i Norge. Spesielt når jeg purung begynte å jobbe i finansmiljøet.

daffy sa for 12år siden:

Jeg modererer meg til å si at jeg også er omtrent på stedet hvil. Når jeg tenker meg om var mitt barndomshjem minst like middelklasse som det hjemmet jeg har skapt selv er. I den grad jeg er middelklasse da. :vetikke: Er kanskje litt for merkantilt skolert og litt for lite sosialist. :knegg:

Det jeg ofte har tenkt på er hvor forskjellig folk tydeligvis ser på sin reise. Mens noen med største selvfølgelighet braser rett inn i en ny klasse og aldri ser seg tilbake, ser andre flere generasjoner tilbake når de skal definere seg selv på den måten.

Jeg kjenner av og til et lite stikk av svik overfor mine besteforeldre når jeg tenker på mine foreldres (og min) klassereise. Det er jo helt absurd egentlig.

Inagh sa for 12år siden:

Jeg føler ikke jeg har klassereist selv, men foreldrene mine har det, spesielt mor mi. Mor kom fra en lutfattig familie, mormor og morfar flytta fra fattige kår på kysten av Trøndelag og til østlandet, hvor de begynte livet som gårdsarbeidere - hvert år en ny gård, alt etter hvor arbeidet bød seg. Søskenflokken var stor, så utdannelse var noe guttene fikk. Man kastet ikke hardt opparbeidede penger bort på å utdanne jentene, de skulle jo bare gifte seg og bli husmødre.

Mor mi tok videregående og økonomisk utdannelse i godt voksen alder, da jeg var lita. Far min har ingen utdannelse i det heletatt, ut over folkeskolen, han har jobba siden han var 14.

At jeg har sluppet klassereisa, skyldes nok i stor grad mor mi og hennes familie. Om mor ikke fikk utdannelse da hun var ung, var likevel familien sterkt opptatt av dannelse Ergo var litteratur, musikk og politisk engasjement dyrket gjennom hele oppveksten hennes, og noe hun tok med seg i rollen som mor. Jeg er vokst opp med bøker, aviser og politiske diskusjoner, og det var en selvfølge at bror min og jeg skulle studere og komme oss opp og fram.

Det har nok vært mye tøffere for far. Jeg vet han til tider har følt seg underlegen. Han vokste opp i helt annerledes kår enn min mor. Der mor sin familie var fattige, men engasjerte og hadde mål i livet, var far sin familie bare fattig. Farfar var mer eller mindre invalidisert av alkohol, og han var ingen snill mann. Han var, i følge mor, en lynende intelligent mann, men var altfor preget av et hardt liv og en ektefelle, som stygt sagt, var "dum som et brød." Farmor kunne knapt nok lese, og hun var ikke interessert i annet enn å holde orden på hjem og barn. Hva som foregikk utenfor hjemmets fire vegger, var henne totalt likegyldig. Denne oppveksten satte sitt preg på søskenflokken. Ingen av fars søsken fikk utdannelse, og det er, igjen stygt sagt, bare far som klarte seg i livet på et vis, han sier sjøl at det som berget ham, var at han dro til sjøs da han var 16. Far har likevel aldri lest ei bok eller vært politisk engasjert. Det ble et kultursjokk for ham, på mange vis, å bli innlemmet i mors store, engasjerte familie.

Magica sa for 12år siden:

Jeg har reist et godt stykke.

Observatøren sa for 12år siden:

Foreldrene mine gjorde klassereisen, det samme med en av foreldrene til min mann.

Det interessante er jo det hun peker på, at det middelklassen tror vil redde arbeiderklassen ikke er det samme som arbeiderklassen tror vil komme dem til gode - men at klassereisen hennes har fått henne til å tro det. Kanskje.

Hvorfor stemmer arbeiderklassen FRP istedenfor AP/SV?

Najade sa for 12år siden:

Jeg har nok flyttet fra arbeiderklasse til middelklasse.

Mine foreldre har ikke høyere utdanning, og jeg vil vel si at vi hadde temmelig dårlig råd da jeg vokste opp. Faren min ble vel kanskje middelklasse når han etablerte seg som selvstendig næringsdrivende (men innen et arbeideryrke)? Usikker på hvordan "definisjonen" blir av det.

Men hjemme var det viktig å ta utdannelse, det var et minstemål å ta videregående skole. Vi endte alle med høyere utdanning (jeg og en søster har bachelor, en annen søster master).
Det var bøker og aviser hjemme, lite trashy tv, heller hellig Dagsrevystund for hele familien. Politisk engasjement har jeg også vokst opp med, på venstresida.

Jeg har stort sett ikke merket mye til min egen klassereise (eller aldri tenkt så mye over at det var bakgrunnen min som gjorde at ting ble som de ble). Men det siste året har jeg faktisk tenkt ganske mye over det.
Jeg jobbet lenge i en av "indre øst"-bydelene, og overgangen til å jobbe på vestkanten ble (og er) stor. Jeg merker at stedet jeg bor blir om ikke sett ned på, så i alle fall møtt med undring ("går det an å bo der?" "skal ungene dine virkelig gå på skole der?").
Det er vel kanskje rett og slett sånn at det er først i dette miljøet at jeg har tenkt over at jeg faktisk kommer fra en annen klasse (enkelte i dette miljøet er vel kanskje over middelklassen i den grad vi har det i Norge).

Det jeg vet jeg har lagt merke til før er dette med å ha dårlig råd. Jeg er vokst opp med et stk kjøtt til hver, og potetene spiste man seg mett på. Kun en skive salami på brødskiva osv osv.
Makaroni var en "grønnsak" til å ha ved siden av enkelte matretter, og mamma stekte opp restemakaroni til dagen etter (ikke så godt nei).
Dette er forskjeller som jeg i grunn aldri har klart å forklare for f.eks mannen min (som er vokst opp i middelklassehjem), det er som et subtilt språk du forstår automatisk når du som barn er bedt på middag til noen (i samme klasse). Du vet at det kun er en middagspølse til hver liksom, det er ingen som trenger å fortelle deg det. Og du merket det i hjem hvor det alltid var mer enn nok til alle.
Synes artikkelforfatteren får frem mange av de forskjellene som jeg nok har lagt merke til, men ikke attribuert til klasseforskjeller.

Harriet Vane sa for 12år siden:

Både ja og nei. Livet skjedde med besteforeldrene og foreldrene mine, så de gikk et skritt baklengs i forhold til familietradisjonen. De aller fleste i min slekt har siden dansketiden hatt høyere utdanning, vært prester, leger, advokater og ingeniører. Til og med noen av damene hadde høyere utdanning. Feks var min grandtante W en av de første kvinnelige matematikere. De bar samfunnet, de leste bøker, de skrev gjerne bøker selv, de var på Stortinget, i herredstyret eller fattigstyret.

Min farmor skulle begynne på gymnaset i 1929, men de hadde pengene i banken, mistet alt og hun og de yngre søsknene mistet alle mulighetene de hadde sett for seg. Hun skulle blitt arkeolog, hadde hun tenkt. Min farfar var nummer 3 og det var ikke råd til mer enn et par år på landbruksskole. Min mormors familie hadde lidd samme skjebne som min farmors, så det var bom stopp også der, i tillegg kom krigen. Det samme gjaldt morfaren min.

Men det var bøker i massevis. Det var politiske diskusjoner, abonnement på 3 daglige avsier, flere ukeaviser og magasiner, hjelp til leksene, kunst på veggene, musikkinstrumenter, tegnesaker, ingen nøling når det skulle velges materialforvalter i korpset, basarkomité i lokalmiljøet eller FAU-representant. Det har vært tøyservietter, sølvbestikk, hagedesign, bordmanerer, bukkenikkeneie, rullede damaskduker og ingen idé om å følge mote hverken når det gjelder interiør eller klær. For man kjøper ting som skal vare i hundre år eller mer, enten det nå er stoler eller støvler. :knegg:

Men siden mine foreldre ikke har høyere utdanning, bare hadde vært flinke på skolen tom. gymnaset, så kom de etterhvert til kort. Det å tenke kritisk blir fort til konspirasjonsteorier. Eller det blir vanskelig å forholde seg nøytral, se ting fra flere sider eller se at om noe skjer en gang betyr det ikke at det er et ugjendrivelig faktum og alltid vil være slik. Kildekritikk er vrient.

Mine foreldre er blitt mindre og mindre middeklasse. Det har i grunnen hele bygda jeg kommer fra. Bøndene har dårlig råd, det er umulig å forfølge den smaken man egentlig har, man kompromisser og endrer seg, det blir lysestaker fra Europris, ikke fra kunstgalleri eller sølvsmed, om dere skjønner. Og det har gjort at det er stor forskjell i min søskenflokk også, fra de eldste til de yngste. For min del var det helt selvsagt å skulle ta høyere utdanning, for mine yngste søsken er det helt fjernt. De har tatt fagbrev og vurderer ikke engang i teorien å ta noe etterutdanning. De argumenterer helt arbeiderklasseforbilledlig; det er bortkastede penger, unødig lån, man gjør vanlige folk til livsfjerne idioter og de kan ikke fordra å ha ledere med høyere utdanning, det som er respektinngyende er folk som har jobbet seg opp. Eller vunnet i lotto. :knegg:

Neket sa for 12år siden:

Nei, jeg har nok ikke reist noe sted. Jeg tror vi må helt tilbake til tippoldeforeldre, minst, for å finne de som tok den reisen i sin tid. Jeg har foreldre med master og phd, bestefar var offiser, og farfar var selvstedig næringdrivende. Både bestemor og bestefar vokste opp på beste vestkant, og både farmor og farfar kom fra store gårder i nord. Før det aner jeg ikke.

Mannen derimot, har nok reist langt. Fra vaskeekte arbeiderstrøk i Skottland, til middelklasseliv i Norge. Det forklarer nok endel forskjeller i hvordan vi prioriterer både det ene og det andre. Hans oppvekst er ganske langt unna min på veldig mange måter.

Blå sa for 12år siden:

Både mannen og jeg har holdt oss i den litt øvre middelklassen vi er vokst opp i. ;)

Vi har begge vokst opp i hjem med høy kulturell kapital og middels økonomisk kapital. Vi har litt lavere utdanning enn våre foreldre, vi har begge stoppet på et hovedfag, mens tre av fire foreldre har dr. grad.

Jeg oppfatter det som at våre barn vokser opp i omtrent samme typen hjem som vi gjorde, men at vi har gjort noen valg som gjør at vi har bedre økonomi enn våre foreldre hadde og at våre barn går på skoler som er sosialt mer blandet.

Floksa sa for 12år siden:

Jeg har reist nedover...
Kommer fra en familie med høy utdannelse mange ledd bakover. Valgte helt på tvers av det og tok treårig vgs inne mitt fagfelt. Har vært i jobb siden jeg var ferdig med skolen.

Gaia sa for 12år siden:

Jeg har ikke reist i det hele tatt. Jeg er tredjegenerasjons kvinne med høyere universitetsutdannelse og med lang tradisjon for utdannelse bakover på moren min sin side. Faren min foretok derimot en skikkelig klassereise. Han vokste opp som arbeiderklassegutt på Oslo øst. Det som skiller ham fra bloggeren det linkes til i HI er at han hadde foreldre (spesielt min bestemor) som hadde Ambisjoner for ham og la til rette for den voldsomme klassereisen han i sin tid foretok.

Han er for øvrig veldig bevisst at han har klassereist og jeg har lært mye om sosial mobilitet og de "usynlige" klassene i Norge hjemme.

Susse sa for 12år siden:

Jeg har reist et lite stykke, mannen min har reist mange mil !

Tankevekkende og god artikkel.

Bille sa for 12år siden:

Jeg har ikke reist. Og jeg følte meg veldig truffet av det hun beskriver som middelklassens uvitenhet om egen status/ståsted. Jeg oppfattet det slik at alle rundt meg var like, og det var først da jeg ble 15-16 år jeg så sammenhenger og ble klar over forskjeller. Pappa og mamma hadde bedre utdannelse enn de fleste av mine venners foreldre og vi hadde nok bedre råd. Det var aviser, Dagsrevyen og bøker. Jeg kjente meg veldig igjen i artikkelforfatterens beskrivelser. Jeg er forresten oppvokst på et lite tettsted i nærheten av Oslo.

tink sa for 12år siden:

Ingen i familien har reist langt. Kanskje med unntak av mormor som giftet seg to hakk opp. Farmor og farfar flyttet fra landet tilbyen, som barn fra gård uten odel var dette det eneste alternativet. Pappa klatret ett trinn opp da han skaffet utdannelse og har kunnet betale seg ut av alt det farfar gjorde selv. Selv har jeg et trinn høyere utdannelse enn mine foreldre, men jeg er i aller høyeste grad vokst opp i et middelklassehjem. Hos en del venner har jeg likevel møtt og blitt opplært i "øvre middelklassekultur".

Mannen har samme klassiske 1900-tallshistorie å vise til for sin familie. Barna våre vokser opp i et hjem med mer kulturelle enn økokonomiske ressurser. Vi gjør mye av det som er "riktig" mtp på kosthold, ut på tur og har jevnlige turer til bibliotek og museum.

Det var en lærerrik opplevelse for meg å flytte til og bo i et industristed i flere år og oppdage at mine kulturelle verdier som litteratur og utdannelse hadde nada verdi. Jeg ble for første gang ordentlig kjent med folk fra arbeiderklassen (industriarbeidere og hjelpepleiere), det er pinlig, men sant.

Tangina sa for 12år siden:

Jeg har reist et stykke. Jeg er den første i slekta på både mors og fars side med en universitetsgrad, men foreldrene mine, spesielt min far, reiste mye lenger. Han var fra arbeiderfamilie og mor er fra småbondeslekt. Begge sluttet på skolen etter folkeskolen - mor for å helpe til hjemme på gården og far for å jobbe. Far tok noen år seinere et sekretærkurs, og mor gikk på noen aftenkurs. Mor var hjemmeværende mens vi var små, men hun begynte å studere på Blindern da hun var over femti, flinke dama! Hun fikk til slutt en cand mag og tyve år i full jobb. Far ble etterhver selvlært leder i en stor organisasjon uten noe mer utdannelse. Men det var mye skjønnlitteratur og aviser hjemme, og vi spilte piano og bodde i et middelklassestrøk (riktig nok i tjenesteleilighet og med dårlig råd). Sambo har nok på det viset gjort en lenger reise enn meg.

Jeg har nok kjent litt på de følelsene artikkelforfatten skisserer i den forstand at jeg ofte har følt meg litt utenfor i akademia og at det er mye som kommer lett for akademikerbarna som jeg har strevd mye med - for eksempel det å diksutere fag og politikk og bruke vanskelige ord på en utvungen måte. Da jeg begynte på Blindern ble jeg trassig og sverget på at jeg aldri skulle bruke vanskelige og ukjente ord som "relasjon" og "sanksjon". :knegg: Det holdt ikke lenge.

Jeg synes dette var en fin og vikitig tekst!

mkj sa for 12år siden:

Klassereisen sto mine foreldre for. De kommer fra enkle kår. De har ikke utdanning, men har gjennom stor innsats fått til et bra liv for seg selv. Vi ungene har tatt utdannelse (jeg bare nesten ferdig) og lever også gode liv.

Palmen sa for 12år siden:

Både mannen min og jeg har reist et godt stykke. Vi er f.eks begge de første i våre familier til å ta universitetsutdannelse, og vi har begge mastergrader. Faren til mannen min har tatt en enda lengre reise.

Takk for at du delte denne artikkelen, interessant lesning.

Lykken sa for 12år siden:

Den der har jeg møtt fra ganske tidlig alder, men veldig synlig når vi ble gamle nok til å dra på byen, dro på reiser, men spesielt i arbeidslivet i miljøer det var mye statusjag og høy utdannelse. Det er synd, det er med på å oppretteholde dette skillet mellom øst og vest, holde i live alle fordommer begge veier. Alltid litt sånn; å, finnes det villaer på østkanten. Åh, går det an at noen har utdannelse og tjener penger på østkanten. Åh, blir ikke alle hasjrøykere og sosialklienter. Åh, tør du bevege den på den siden av byen, det må være farlig. Næmen, skal vi på denne siden på julebord, jah du, da må det være Østmarkseteren, det er det eneste stedet som er fint nok på denne kanten.

TwinFusion sa for 12år siden:

Leste FRPer jeg, og skjønte virkelig ikke sammenhengen!:ler:

Men sånn ellers så har jeg vel egentlig reist bakover jeg...

Hobbes sa for 12år siden:

Her er jeg også, bortsett fra at pappa og ene broren min hadde BI-utdannelser og den andre broren min tok høyskoleutdannelse. Jeg er dog den første kvinnen i min familie på både mamma og pappa sin side til å ta høyskoleutdannelse. Nå kommer snart kusinene mine etter med universitetsutdannelser, så jeg er glad for den utviklingen.

Selv om mamma ikke har noen formell utdannelse, har hun likevel alltid holdt seg oppdatert, og kan mye om det meste. Hun jobbet i Posten i mange år, og har på en måte utdannet seg der med postskole og kursing og sånt. Og som Pøbla sier, så var både hun og pappa veldig beleste. Både innen litteratur og fakta, vi hadde aviser hjemme (mamma var omtrent ute før avisbudet rakk å komme om morgenen for å hente avisen) og huset fullt av bøker. Vi ble lest for hver kveld og vi er fem barn som alle mestrer å spille piano.

Pelle sa for 12år siden:

Ja, jeg har nok klassereist. Er den første i familien med utdannelse ut over vgs. Mamma ble barne- og ungdomsarbeider etter jeg flyttet hjemmefra, pappa har yrkesskole. Jeg er gift med en mann som kommer fra en familie med en omgangskrets som jeg bare kunne drømt om å vanke med for noen få tiår siden med tanke på hva som hadde vært sosialt akseptabel. For 100 år siden ville nok en jente som meg knapt kunne sagt hei til en med hans bakgrunn.

Selv om jeg er vokst opp i en familie med til dels dårlig råd, kjenner jeg meg ikke igjen i artikkelen sånn sett. Ingen har frp-sympatier, turer til biblioteket skjedde ofte (gratis!), årlig tur på teater før jul, lokalavis på , VG fra butikken og Dagsrevy på tv hver dag. Likevel var ferien da jeg var 14 år (1990) camping på Vestlandet i knappetelt fra 60-tallet uten presenning annet enn plastikk festet med klyper. På campingferie i Bohuslän da jeg var 15 kunne jeg ikke få penger til å kjøpe et ukeblad fordi mamma hadde ikke råd (hvilket jeg først fikk vite so voksen, der og da synes jeg kun hun var kjipt og streng som sa nei). DE sparte i åresvis for å kjøpe ny sofa til konfirmasjonen min- men så brukte vi heller alt på to uker til syden (super prioritering jeg fremdeles er glad for)

Mulig det har noe å si at jeg er vokst opp i en ellers velstående høyt utdannet del av landet, slik at det jeg ikke hadde fra familien mht forventninger og krav til en viss grad har blitt tilført meg gjennom oppveksten av andre rundt meg. I tillegg har familien backet meg med alt og skrytt meg frem ettersom resultatene var ok.

LilleRosin sa for 12år siden:

Jeg har ikke klassereist. Det må i tilfelle være et hakk tilbake.

Foreldrene mine møttes på universitetet, og jeg er vokst opp i et ekte 68-er hjem. Mange diskusjoner, kunst på veggene, mye engasjement. Politikk, lokalsamfunn, pedagogikk (begge foreldrene mine er/var pedagoger).

Jeg har høyere utdanning, men føler at engasjementet er noe avstumpa. Det er mest inni meg på en måte. :flau:

Foreldrene mine har klassereist noe. Morfar var maler og lærer, mormor hjemmeværende til hun begynte som ufaglært resepsjonist.

Farmor var lærer og bokelser, farfar var fisker siden han lykkelig gikk ut av grunnskolen som 14-åring.

Pappa var yngst av 3 søsken. Den eldste dro til sjøs som 15-åring. Nr 2 tok lærerskolen. Og han gikk på universitetet.

Milfrid sa for 12år siden:

Interessant og godt skrevet. Takk for link.

Jeg har ikke reist, vokst opp i hjem med bøker og aviser og Dagsrevyen og foreldre med utdannelse (vel, mor kom kun til 1. avdeling juss fordi far ble syk).

rine sa for 12år siden:

Utrolig velskrevet og interessant artikkel. Jeg har reist litt, men ikke så langt. Dvs. at jeg har høyere utdannelse enn foreldrene mine, men så absolutt er oppvokst i et bok- og avislesende hjem med foreldre som både så Dagsrevyen og hadde klare politiske standpunkter.

LilleRosin sa for 12år siden:

Mamma har til og med to embedseksamener :mammaskryt:

Toffskij sa for 12år siden:

Fin artikkel, og veldig interessant å tenke på.

Selv har jeg ikke så mye reist som revertert – faren min kommer fra en erkeborgerlig familie med møblerte hjem, advokater og sogneprester så langt øyet kan se bakover. (Farmor var dog datter av en nyrik oppkomling, men ble mer katolsk enn paven. :knegg:) Moren min kom fra en lærer-kunstner-akademiker-familie. Så jeg har vokst opp i en familie med masse bøker og ikke minst musikk, og ble godt utstyrt med kulturelle referanser. Samtidig har jeg bodd mesteparten av barndommen i et område med sterk arbeiderklasseprofil – de fleste av klassekameratene mine var enten ikke norske eller fra familier som minner om artikkelforfatterens. I tillegg har jeg vokst opp med til dels elendig økonomi (i likhet med en god del av klassekameratene mine). Det interessante er at dette doble referansesettet åpenbart utgjorde et valg – småsøsknene mine har valgt arbeiderklassereferansene i mye større grad, mens jeg svuppet rett tilbake i akademisk middelklasse så fort jeg bare kunne.

Jeg synes det er veldig nyttig å ha førstehåndserfaring med begge deler.

Nooria sa for 12år siden:

Jeg har reist langt, både geografisk og sosialt. Som 19-åring reiste jeg 150 mil for å få meg en utdannelse ingen før meg i slekten har hatt. Jeg er et produkt av mange generasjoner av fiskere, men har selv 7 års utdannelse fra universitetet. Jeg bor fortsatt ca 150 mil fra hjemstedet.

Myria sa for 12år siden:

Jeg har ikke reist, alle i familien min har universitetsutdannelse. Mannen min har reist et stykke, han er den eneste i sin familie med universitetsutdannelse.

emm sa for 12år siden:

Moren og faren min har klassereist, og jeg har muligvis reist noe videre. Befinner meg vel i middelklassen et sted. Men jeg gikk på ungdomsskole i en drabantby der veldig mange var arbeidere, og på linje med det kronikken beskriver. Jeg synes den berører et svært viktig tema.

Billa sa for 12år siden:

Jeg har ikke reist. Mine foreldre har universitetsutdannelse, og jeg kommer fra et hjem hvor leksikon var et selvsagt "møbel" i stua. Dannelse og sosialt kodeverk var viktig kunnskap, og jeg ser jo at jeg overfører dette også til egne barn. Jeg kommer fra en del av Norge med ganske distinkt (og latterliggjort) bokmålsdialekt, men mine foreldre og min bror og jeg har alltid snakket såkalt "pent". Det var aldri snakk om annet enn at vi skulle studere videre etter vgs. Spørsmålet var mer hvilket universitet og hvilket embetsstudie vi skulle velge.

Min far foretok en klassereise når han tok utdannelse. Han er Britisk, og vokste opp på en gård på grensen til Wales. Han forteller om at han som barn og ungdom måtte stå opp klokka 4 for å rekke å gjøre sin del av arbeidet før han dro på skolen. Moren ville ikke at barna skulle gå på den lokale landsbyskolen, så de ble sendt med buss til byen. Hun bar veldig preg av at hun hadde bodd mange år i den (den gangen) Britiske Kolonien India, hvor hun levde godt fordi min bestefar var høyt på strå i den Britiske Hæren der borte. For henne var gårdslivet et eneste langt mareritt etter å ha nippet te med sosieten i Bangalore i årevis. Pappa fikk mulighet til å ta høyere utdannelse gjennom stipend. Både i kraft av akademiske egenskaper, men også gjennom idrett.

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg har klassereist; i hvert fall litt. Mannen min også; mer enn meg. Vi er de første på begge sider av slektene våre som har fullført videregående. Men begge mine foreldre har tatt utdannelse i voksen alder, altså etter meg.

Jeg vokste opp hos moren min, og var hos faren min annenhver helg. Mamma er som den familien beskrevet i artikkelen. Ikke bøker, ikke aviser og "mot i brøstet" på tv. MEN; og det skal moren min ha respekt for: hun skjønte at jeg var annerledes. Hun abonnere på Aftenposten så jeg kunne lese, hun kjørte meg til biblioteket og hun har alltid oppmuntret meg med skolearbeidet (hjelp til lekser fikk jeg dog ikke).

Faren min er motsatt. Han hadde lenge ansvaret for lørdagens løssalg av Klassekampen på stedet han bodde. Kona hans satt i kommunestyret. Vi diskuterte politikk og det ble lest bøker. Men det var også her jeg møtte motstand mot studieplanene. Pappa var proletarisert akp'er og syntes det var dumt at jeg ikke skulle produsere noe. Han har myknet med årene, og er nå enig i at jeg valgte riktig den gangen.

007 sa for 12år siden:

Bille sa for 12år siden:

Det er nok riktig at en del fra vestkanten tror det kun er blokker og betong og livsfarlig å bevege seg utendørs på østkanten. Vi som har vært der og kjenner folk som bor der vet jo at det ikke er sånn. Og så er det mange på østkanten som har fordommer mot vestkanten. Det er definitivt et skille, spesielt demografisk.

Observatøren sa for 12år siden:

Ja, det er det, og det går dessverre begge veier.

Tjorven sa for 12år siden:

Noen liker i hvert fall å tro det.

Eller det er helt klare forskjeller, men at forskjellene oftere er større inni hodene deres enn i virkeligheten. I mitt hode også; jeg kunne aldri frivillig bosatt meg på tjukkeste vestkanten.

vixen sa for 12år siden:

Ja og nei vil jeg si. Er vokst opp på et gårdsbruk på Nordmøre og min far hadde ikke annet en landbruksskole. Min mor var den første i grenda som hadde gått på universitetet (jeg husker hun hadde engelskkurs for damene i kjellerstua). Min mor er vokst opp med store klasseskiller på et lite industristed (gruvedrift). Hun kan faktisk huske at de stoppet og neiet for direktørbilen når han kjørte forbi. Min far er vokst opp i typisk landsbrukssamfunn og han gikk egentlig mer på skole enn en del andre. Han reiste også på utveksling til Canada da han var 19 og det var helt crazy der på den tiden. Vokst opp med ganske lite penger og forholdsvis lite utdannet hjem, men på den andre siden var engasjementet stort. Begge mine foreldre har vært aktive politisk, sittet i kommunestyret, aktive i organisasjoner og min mor var skikkelig syttitallsfeminist. Jeg er vokst opp med fulle bokhyller, aviser, dagsrevyen, diskusjoner rundt middagsbordet, stands og møter. Jeg og min søster har tatt høyere utdannelse, mens mine brødre har fagbrev. De har derimot beholdt engasjementet bedre enn meg og er veldig aktive i lokalmiljøet.

millact sa for 12år siden:

Min bror og jeg har vel ikke klassereist noe særlig egentlig selv om vi begge har litt høyere utdanning enn våre foreldre. Det var aldri spørsmål om vi skulle studere videre etter vgs, men heller spørsmål om hva. Han ble advokat, jeg ble siviløkonom. Vi er vel egentlig vokst opp i middelklassen som beskrives her med mye bøker, ferier til utlandet, Dagsrevyen, en far som satt i mange styrer og reiste endel ifm. jobb osv. Vi var de første i vennekretsen som fikk nintendo håndholdte spill, walkman og tv spill (pga utenlandsreisene hans). Pappa klassereiste heller ikke. Farfar var bankmann og ble banksjef. Mamma reiste nok litt. Tror ikke mine besteforeldre på den siden hadde høyskoleutdanning, men min morfar var kaptein på tankskip og seilte ute og var krigsseiler. De var de første i deres vennekrets som fikk kjøleskap!

Lavender sa for 12år siden:

Jeg har reist litt, mest i utdannelse. Foreldrene mine har ingen utdannelse, men de jobbet seg oppover og vi tilhørte lavere, eller kanskje en ny middelklasse. Jeg kjenner meg på ingen måte igjen i artikkelen. Og den ligner teorier jeg har lest om klasser og lag i samfunnskunnskap og markedsføring, men jeg synes teoriene er enkle og svært stigmatiserende.

Mine foreldre var politiske aktive på hver sin side, uten FRP trekk. De var idrettsmennesker og opptatt av ernæring. Vi bodde i enebolig, var ikke fattige, men de var forsiktige med penger. Jeg reiste ikke med fly eller til syden før jeg var nesten 18 år. Men det var ikke unormalt på et tettsted i Midt Norge.

Mine foreldre var sosiale og hadde mange ulike venner. Men jeg er ikke vant med sosial omgang slik det er her på vestkanten. Til å begynne med føltes det ganske klamt og anstrengende. Men jeg slapper nå av og nyter et supert miljø med god barnehage og ettertraktet skole. Det er virkelig godt å bo i et gjennomsiktig og til tider krevende sosialt miljø, vi får så mye tilbake.

Polyanna sa for 12år siden:

Foreldrene mine foretok en halv klassereise, litt avbrutt begge to. Begge fra veldig enkle kår, helt uten utdanning utover folkeskolen for noen av besteforeldrene. Mamma fikk en fagutdanning, og pappa tok et stykke på vei på juss, men det ble for vanskelig økonomisk og arbeidsbelastningsmessig i kombinasjon med familie og liv på bygda. De endte litt i limbo, litt "finere" enn naboene, men ikke like "fine" som ingeniørene e.l. Ikke så enkelt alltid.

Men jeg har, som dem, vokst opp i et lesende hjem, med levende samfunnsdiskusjoner, mye fagprat, museer som fast stopp på ferieturer, og, ikke minst, en veldig, veldig tydelig forventning om å "bruke evnene mine" og ta høyere utdannelse.

Det har alle søsknene gjort, og vi har vel foretatt andre halvdel av klassereisen på egen hånd, uten at jeg helt klarer å forklare hvilken klasse jeg tilhører... God inntekt, stor bolig på Oslo Vest, men jeg vet ikke helt hvor jeg hører hjemme hen.

Nenne sa for 12år siden:

Besteforeldrene mine var vaskehjelper og industriarbeidere, foreldrene mine fullførte gymnaset, men studerte aldri. Jeg er den eneste i vår familie med universitetsutdanning. Så ja, jeg har reist et godt stykke.

Det var godt med bøker hjemme, av alle slag. Lokalavisa og VG, nyheter både på TV og radio. Det meste av bøker med litt kvalitet og samfunnsinteressen var det moren min som stod for. Faren min leste mest VG og Morgan Kane. Jeg kjenner veldig godt igjen hverdagen som beskrives i kronikken, selv om hennes beskrivelse var mer svart-hvitt enn min er.

Bluen sa for 12år siden:

Nja, jeg har vel egentlig reist en liten bit, faktisk. Foreldrene mine var begge de første i sin slekt som fikk ta gymnaset (og den eneste i sin generasjon). Faren min stod med et nødskrik, tror jeg, mens mamma var mer av et skolelys. Jeg har kun to tanter, og ingen av dem har mer enn åtte års skolegang (framhaldsskole). Jeg var den aller første i slekta som noen gang satte mine bein på et universitet - og jeg endte med hovedfag og veldig gode karakterer.

Først i ettertid ser jeg hvor påvirka jeg antakelig har blitt av familien til kjæresten min på videregående. Faren hans var kjemiker og moren adjunkt med engelsk og norsk som fag - de samme fagene jeg endte med å ta. Det var nok de som oppmuntra meg til å gå videre, i mye større grad enn mine foreldre, som bare var livredde for studielånet.

Nå skal det sies at barndomshjemmet mitt absolutt kvalifiserer som møblert, altså. Det vrimler av bøker og aviser, men ja da - vi leste Se & Hør og så mye skit på TV også (det gjorde alle). Mamma er veldig oppegående. Mannen min er legesønn, og også moren hans og alle tanter og onkler har 4-6 års universitets-/høyskoleutdanning (med unntak av den radikale legestudenten som proletariserte seg på 70-tallet, da). Også flere av besteforeldrene til Blåmann har høyere utdanning, så jeg ligger faktisk to generasjoner bak. Dette er et yndet diskusjonstema hos oss i festlig lag. Jeg synes det er veldig interessant, og ser klarere og klarere hvor mye dette egentlig forklarer.

Bluen sa for 12år siden:

Ja, nå kan det jo selvsagt diskuteres hvor langt jeg har reist, all den tid jeg har flytta 5 km og avansert fra oppvekstens rekkehus til tomannsbolig. :knegg: Denne kanten av Oslo-området har ikke akkurat høy status heller, gitt - men jeg har en forholdsvis monden jobb, da. Trur eg.

Mine bestefedre var for øvrig hhv baker/kaféinnehaver og arbeider på Akers Mek.

Dronningen sa for 12år siden:

Nei ingen reise her, men etter råd fra dem tok jeg det meste av utdanning før jeg fikk barn. Mine foreldre derimot skilte seg ut fra sine foreldre, der kvinnene i hovedsak var hjemmeværende, og mennene jobbet i industri.

Katta sa for 12år siden:

Bra artikkel.

Jeg har ikke reist en meter engang. Mine foreldre og besteforeldre gjorde den jobben for meg. Faren min er kanskje den som har reist lengst, eller kanskje bestefar egentlig reiste like langt selv om han ikke landet i noen middelklasse. Bestefar var fosterbarn og eide ingenting. Han og bestemor greide å få seg jobb, kjøpe seg et småbruk og ta vare på sine egne sju barn og to fosterbarn. Og de greide å gi sine barn utdanning, de syntes de måtte det da barna fikk bra skoleresultater. Min far takket nei til det småbruket, han valgte utdanning. Det har mine besteforeldre aldri helt forstått selv om de også forstår det nå når de ser hvordan verden har endret seg. Søstrene hans reiste ikke like langt slik at mine søskenbarn har måttet gå noe av veien selv. Jeg satt bare på hos foreldrene mine. :knegg:

Det som står i den kronikken har vi diskutert hjemme hos oss. De var veldig opptatt av klasseforskjeller hjemme hos meg, og da de som har/ikke har vs de som vet/ikke vet og forholdet mellom dette. Altså hva slags betydning utdanning har for klassetilhørighet i dette landet.

Pelle sa for 12år siden:

Fra våre foreldre var unge til nå, så har jo samfunnet endret seg ganske mye. Så mange av oss som har "klassereist" har kanskje i stor grad gjort det fordi vi har havnet i et stort dragsug der man har blitt løftet frem av støtteordninger som finnes i dag, feks. Lånekassen. Middelklassen har jo eksplodert, og det er mange steder lite arbeiderklasse igjen. Dette er jo en litt annen form for klassereise enn gårdsgutten Olav på 30-tallet som endte opp som bankdirektør.

Vianne Rocher sa for 12år siden:

Nei. Jeg har ikke reist noe sted. Foreldrene mine reiste litt mer. De kommer ikke fra noe miljø med høyere utdannelse, men de tilhørte nok uansett middelklassen den gang. Farfaren min hadde sjømannsskole og var skipper på de syv hav. De hadde forholdsvis god råd så lenge han levde iallefall.

Begge mine foreldre har tatt høyskoleutdannelse etter at jeg og min bror ble født. Pappa driver å skriver på master i disse dager :humre:.

Hondacrv sa for 12år siden:

Ja ,jeg har reist, sammen med mine to søstre. Mine foreldre har bare type realskole, mens vi tok høyere utdanning alle tre. Men flere av søsknene til mamma og pappa har høyere utdanning, noen også hovedfag slik jeg og min søster tok.
Og så har jeg reist geografisk i den forstand at jeg bor langt fra der jeg vokste opp, har sett at det er ulike måter å tenke på rundt om i landet, og den flyttinga som jeg har gjort i voksen alder har jeg lært mye av.

Høns sa for 12år siden:

Jeg vil ikke si at jeg har reist. Jeg har likevel mer utdanningen enn både mor (4 år høyere utdannelse) og far (selvstendig næringsdrivende). Jeg er vokst opp med museum, teater, bøker, aviser, dagsrevyen og i hovedsak greit med penger. Jeg lever i stor grad samme livet i dag og bringer det videre til mine barn.

På min fars side har det vært en reise - om det er klassereise, tja kanskje til dels, men vel så mye samfunnsutvikling og fra bygd til by... Flinke folk i alle tider og opptatte av politikk, kultur og samfunn. På min mors side har det ikke skjedd en klassereise.

Molo sa for 12år siden:

Jeg har reist et bra stykke. Uspesifisert, kan det synes. :nemlig:
Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor, til tross for ett spesifikt yrke og mange ymse vekttall/studiepoeng både her og der. Som førstereisgutt var det vanskelig å stake ut kursen, og man fikk ingen pointers fra foreldre som hadde noen formening heller.

Mrs. S sa for 12år siden:

Jeg har klassereist, men mener at jeg er nedre middelklasse, og at flertallet av FP er middelklasse/øvre middelklasse. Det er svært tydelig i enkelte debatter at mange har mye mer å rutte med enn meg, og akademisk utdannelse.

Men selv med bare Videregående skole og at jeg har jobbet og forsørget meg selv siden 18-åring i et lavstatusyrke, så ligger jeg foran mine foreldre. De hadde ikke fullført 9-årig skole. Økonomi og manglende ting som ski og sykkel, eie egen bolig, brukte møbler og klær, ikke ha førerkort og bil, er sårt og nært. Mor stemte AP, men det tok slutt etter at det ble klart hvor langt AP beveget seg fra Arbeiderklassen. Etter det var det bare FRP.

Men det skyldes ikke bare at de var arbeiderklasse, men også at de hadde mye problemer som jeg ikke skal gå inn på. Barn av fattige voksne får mye mindre hjelp og støtte, og de blir heller oppfordret til å begynne å arbeide istedenfor å studere. Det er typisk at mine besteforeldre var enda dårligere stilt.

Klatring i slike tilfeller er meget tungt og krever mye. Overskudd til studering og lesing er minimalt når man sliter seg ut på arbeid. Å begynne i arbeid tidlig gjør muligheten for avansement mindre, og risikoen for å få belastningssykdommer øker. Bruk av raske belønninger som røyk og sjokolade istedenfor å ha råd til 6 måneders jordomseiling øker også risikoen for sykdommer.

Jeg tror klasseskillene i Norge kommer til å øke.

Lisa sa for 12år siden:

Jeg synes den verden vi lever i per dags dato og de livene vi lever i dag er mere komplekse en det som fremstilles av artikkelforfatteren. Hun legger Bordieus forståelse av klasse til grunn og vraker Marx. Greit nok men det blir litt for enkelt tror jeg.

Selv er fra ei lita bygd på østlandet. Dro ut i den store verden da jeg var 18 år, fikk meg høyere utdannelse, kom tilbake til Norge etterhvert og bosatte meg "selvfølgelig" i Oslo. Jeg har helt ok lønn, eier egen leilighet og er storforbruker av den kulturen som beskrives som middelklassens av artikkelforfatter.
Min nabo fra bygda jeg kommer fra ble rørlegger. Bor i stor villa og har sikkert forume og lønn jeg bare kan drømme om. Definitivt helt andre kulturelle preferanser en det jeg har.

Hvem som hører til hvilke klasse og hvem som misliker den andres kulturelle preferanser (livsstil) mest er jeg sannelig ikke sikker på.

Candy Darling sa for 12år siden:

Mine foreldre har reist fra arbeiderklasse til nedre middelklasse, og har tjenestemannsutdannelse (hvis det er et ord). Jeg har reist videre til øvre middelklasse, vil jeg tro. Jeg har studert til siv.ing., og tjente bedre enn mine foreldre etter 5-6 år i jobb. Jeg har også klart å bli en skikkelig kultursnobb.

Lisa sa for 12år siden:

Det er jeg også helt overbevist om så jeg tror det bare er nyttig at vi bruker begreper som sosial klasse når vi snakker om smak og verdier. Men jeg er ikke så sikker på hvor langt vi kommer hvis vi kun forholder oss til begreper som arbeiderklasse og middelklasse som fortsatt er definert ut fra et litt utdatert grunnlag til den verden vi lever i per dags dato.

Odelia sa for 12år siden:

Jeg har også reist nedover i så måte. I flere ledd bakover finner man relativt høye universitetsutdannelser, og familien min er utrolig oppdaterte og kunnskapsrike på veldig mange områder. Jeg derimot, føler meg til tider litt "hillbilly" fordi jeg føler jeg mangler vesentlige, grunnleggende kunnskaper, får med meg for lite av det som skjer innenfor politikken og generelt på samfunnsbasis, og har ikke høyere grad enn bachelor (ikke at det er lavt, men lavere enn jeg hadde planer om). Jeg skal jo ta en ny bachelor+master, men ikke før minstemann starter i barnehagen, men uansett tror jeg aldri at jeg kommer til å klare å være like oppdaterte som resten av familien (interessen er ikke stor nok, tror jeg). Her inne føler jeg også at jeg kommer til kort de fleste gangene, og føler rett og slett ikke at hjernen fungerer på fullt nivå lenger, men jeg har nok mye skyld i det selv også (som har valgt å jobbe redusert mens barna er små og dermed får mindre impulser og stimuli på den fronten).

Polyanna sa for 12år siden:

Lisa: gode poeng.

Jeg har tenkt litt, og tror den viktigste delen av min reise fra kulturell, fra bygd til by. Ja, økonomisk også, men der er det så mange som har gjort, og min omgangskrets er full av rike oppkomlinger fra bygda. Men jeg husker overgangen fra bygd til en klasse med mange oslofolk på NTH i Trondheim. Jeg manglet ikke litterære referanser, var politisk interessert nok til å henge med, og alle virket like fattige på studentbudsjett den gangen, men ble satt ut og helt overveldet av disse verdensvante byungdommene. De visste hva som var Harry og hva som var kult på en helt naturlig måte som jeg bare ble stående og måpe til.

Den overgangen har jeg aldri helt kommet over, tror jeg. Skigåingen er bare ett eksempel av mange.

mrc sa for 12år siden:

Hun har noen poenger, men samtidig synes jeg hun er med på å "fordumme" arbeiderklassen en del her? Som om hennes familie er en stereotypisk representant for denne?

Vel så ofte i dag tror jeg man har de som har vokst opp med utdannede foreldre, aviser og nyheter etc. hjemme, som likevel er dumme som brød når det gjelder samfunnet ellers - fordi de bare ikke er interessert eller at det handler om hva det er som er samtaleemnene hjemme.

Mine foreldre har ingen utdannelse. Han som var min stefar begynte på reise til sjøs når han var 13-14, men kan vel si å senere ha bygget seg gradvis opp til å ha egen bedrift og nå videre en del verv både profesjonelt og kulturelt. Min far, som jeg altså ikke vokste opp hos, hadde en miks av bakgrunn fra forsvaret og fiskeforedling - der han startet "på gulvet", men i dag bl.a. jobber med kjøp og salg. Min mor jobbet som sekretær i mange år og så i butikk, før hun ble ufør. Alle deres foreldre kan man si var fra arbeiderklassen, om enn noe høyere i den.

Noe av det jeg tok med meg fra min oppvekst var vel at man måtte gjøre en innsats selv og jobbe for ting. Som tafatt kom man ingen vei. Uten at det egentlig aldri var noe snakk om det hjemme endte jeg opp med å ta universitetsutdannelse - mer påvirket av venner/miljøet enn familien kanskje.

Pelle sa for 12år siden:

Godt poeng. Utdanning alene sier ikke så mye om klassetilhørighet i Norge, mye går på kryss og tvers. Rørleggere tjener lett mer enn jurister, og folk med kun vgs er like gjerne mer opptatt av finkultur enn slike som meg med embetsutdannelse. Før var skottene mellom mye tettere, tror jeg.

Miss Norway sa for 12år siden:

Jeg har ikke reist noe særlig tror jeg, kanskje slak nedoverbakke. Med ett unntak; både min mann og jeg kommer fra mødre (og bestemødre) som var hjemmeværende herfra til evigheten, uten utdannelser og med oppgaver som "fru" og "representasjon" og "husmor". Men det var likevel helt selvsagt at vi barn skulle ta utdannelser (ja, Poly, jeg og har hørt den derre om å bruke evnene sine, og at gode karakterer forpliktet og bla bla bla) og at vi skulle være uavhengige og i stand til å klare oss selv.

Alle mine og min manns søsken har universitetsgrader. Også jentene, og det er bra.

Candy Darling sa for 12år siden:

mrc, jeg er enig. Mine foreldre har vært politisk bevisste uten å være aktive, det har vært Toro og lørdagspizza og TandeP, men også Dagsrevyen, hver eneste dag. Jeg fikk Atomic i stedet for Levi's, men jeg har aldri vært flau for å ha med noen hjem. Det er ikke så monokromatisk.

Snippa sa for 12år siden:

Nei, jeg har ikke foretatt noen klassereise. Riktignok har jeg flere års utdannelse enn mine foreldre, men det har mer med at man ikke trengte like mange år for den type jobber da de var unge. Begge er særdeles politisk engasjerte, leser mye, snakker mange språk og har høyere utdannelse. Faren min, derimot, har klassereist. Han kom fra fattige og svært enkle kår, med foreldre uten utdanning og uten bøker hjemme. Hos mora mi var det hennes foreldre som klassereiste -de begynte med å bo på kjøkkenet til min bestefars foreldre, og begge settene med besteforeldre der var svært fattige og typisk arbeiderklasse. Bestemoren min hadde ikke formell utdannelse, men leste mye og lærte seg selv flere språk. Bestefaren min hadde utdannelse.

Mannen min har nok klassereist litt. Faren hans er svært lite oppdatert om verden rundt, leser ikke, og har ikke utdannelse. Mora tok videregående sammen med mannen min, og har klassereist sammen med ham. Mannen min er vel den eneste i kjernefamilien der som har høyere utdannelse, men alle fetterne hans er høyt utdannede.

Candy Darling sa for 12år siden:

Min største kulturelle oppvåkning fikk jeg da jeg flyttet til Oslo og ble sammen med Kapteinen. Jeg har alltid vært opptatt av musikk og film, men det var et helt annet krav til å kjenne gamle klassikere og særheter i detalj for å henge med her. :knegg:

Hobbes sa for 12år siden:

Jeg ser at det er mange som ikke har hatt noe særlig forventninger om utdannelse hjemmefra, så der føler jeg at jeg har vært heldig. Hos oss var det ikke noe spørsmål om noe annet, og kanskje heller omvendt. Mamma var veldig opptatt av at vi skulle få alle muligheter hun ikke fikk. Da jeg skulle begynne på VGS, og vurderte formgivingslinja for å bli frisør var det min mor som ba meg inderlig om å tenke meg grundig om. Hun så helst at jeg fikk generell studiekompetanse i stedet for å spesialisere meg innen et "snevert" felt. Det var vel nesten så hun ikke ville skrive under på VGS-søknaden min hvis jeg søkte formgivning på 1. plass. Jeg var sur da, men veldig glad for det nå i etterkant. De har latt alle barna som har trengt det bo hjemme gratis så lenge de studerte. Jeg lurer på om ikke de betalte busskortet mitt også mens jeg bodde hjemme. (Nå giftet jeg meg og flyttet hjemmefra da jeg var 20, så det var ikke så innmari lenge de holdt på med det...)

tiddelibom sa for 12år siden:

Jeg har ikke klassereist. Om jeg har det, er det i tilfelle nedover. Med 4-åring høyere utdannelse har jeg færre år på høgskole/universitet enn foreldre og søster.

Maverick sa for 12år siden:

Jeg har vel ikke reist så langt hverken den ene eller andre veien. Noen av mine besteforeldre hadde noe utdanning, mine foreldre har noe utdanning, jeg har så godt som nada utdanning.

Klarer ikke helt kjenne meg igjen i den fremstilte kulturelle kapitalen. Jeg har vokst opp med Dagsrevyen, masse bøker, politiske diskusjoner og klassisk musikk, helt uten at det har vært akademikere med mange års utdanning i nærheten. Det har jeg også ført videre i eget hjem.

Og er som vanlig svært usikker på hvilken klasse jeg egentlig tilhører, siden utdanning gis så mye vekt.

Candy Darling sa for 12år siden:

Det er jo også vanskelig å putte Mavericker i noen boks. :hjerter:

Men alvorlig, så vil det alltid finnes masse mennesker som lever ved siden av det vanlige "klassesystemet", særlig de som lever av mer kunstneriske yrker. De har ofte svært høy kulturell kapital, og høy kulturell status, uten at de tjener verken lite eller veldig mye. Før ville man kanskje kalt dem bohemer.

Jeg er egentlig bohem, i smug. :sukk: Jeg er bare fanget av kapitalismen.

Acsa sa for 12år siden:

Faren min hadde en solid klassereise. Jeg har stått på stedet hvil ifht. foreldre, både politisk, geografisk og utdanningsmessig.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg har jo betydelig mindre utdanning en foreldrene mine, men jeg mener allikevel at jeg tilhører samme klasse. Jeg jobber med omtrent det samme som faren min, innen samme felt. Man kan liksom ikke være arbeiderklasse når man jobber i kulturlivet.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg tror jo at det er den kulturelle kapitalen (for å holde oss til Bourdieu) som er det avgjørende, ikke egentlig utdanning. Hvilke referanser fikk du inn med morsmelka?

Maverick sa for 12år siden:

Jeg er kapitalistbohem. :knegg:

tiddelibom sa for 12år siden:

Sånn sett står jeg nok på stedet hvil.

shute sa for 12år siden:

Jeg har vel også klassereist noe, men opplever den største "reisen" å være flyttingen fra veldig liten bygd via småby til storby. Det er fascinerende hvor mye mer segregert de fleste lever i byen, med en omgangskrets preget av sitt eget sosiale sjikt. I knøttebygda måtte vi i langt større grad pent omgås de som bodde der, enten det var "prestens barn" eller ungene til han alkoholiserte fyren som vikarierte som snømåker om vinteren. Aldersgrupper var også mer blandet i sosial omgang.

Jeg har høyere utdanning enn mine foreldre, men de var både politisk aktive, holdt aviser og leste bøker. Samtidig var det fint lite museer, teater og reiser. Språket var veldig fattig, og jeg innså som voksen at jeg manglet veldig mange begreper til tross for at jeg satt med nesen i en bok fra femårsalderen. De var uansett så ubrukelige i foreldrerollen at det nok begrenset overføringen av kulturell kapital. Hva de synes om sine barns utdanningsvalg aner jeg ikke, for det er ingen som driver med sånne snakke sammen-greier i familien min. Jeg er litt usikker på om de egentlig vet hvilke utdanninger vi har.

Maverick sa for 12år siden:

Nettopp. Da tror jeg kanskje at jeg holder meg fint på nivå med mine foreldre og besteforeldre.

vixen sa for 12år siden:

Omgangskretsen min har aldri vært så homogen som da jeg studerte på Blindern og bodde på Grønland.

Mex sa for 12år siden:

Jeg har nok klassereist. Et godt stykke. Ingen av besteforeldrene mine har hatt noen form for utdannelse. Fiskere med hjemmeværende koner. Mamma og pappa har fullført videregående, men ikke noe mer. Jeg var den første i familien som tok videre utdanning.

Likevel, nyheter har alltid hatt en viktig plass på begge sider av familien. Bestefaren min er vel den som har pushet mest på at utdannelse er viktig, og at man må følge med på det som skjer i verden. Så jeg kjenner meg lite igjen med stereotypen av arbeiderklasse som hun beskriver i artikkelen. Men dårlig råd, ingen sommerferier utenfor Norges grenser og slikt. Det er gjenkjenbart.

emm sa for 12år siden:

Ja, og der står jeg vel ganske mye på stedet hvil. Min opplevelse av hjem der det ikke var noen med utdanning (Rørlegger er utdanning i denne sammenheng altså!) var at de kunne være ganske varierte de også. Men likevel hadde noe til felles. Mor stod i butikken, far var enten ute av bildet, ryddet på lager eller så gikk de på trygd grunnet diverse ting. For å generalisere, men det var likevel en forskjell i det om de så Dagsrevyen, leste bøker/ aviser eller ei. Det som derimot ofte var et poeng i disse hjemmene var om de hadde penger til kino (teater kunne man glemme) eller en bursdag. Disse familiene hvor mor lagde ekstra god middag og hang fagbrevet til sønnen på stueveggen så alle kunne se at også de hadde en i huset som hadde fått seg et skikkelig yrke. Jeg tror man ikke må misse denne dimensjonen når man snakker om de på gølvet. Jeg er virkelig ikke sikker på om man finner snekkere og rørleggere som føler at de er der.

Niobe sa for 12år siden:

Mine foreldre reiste nok lenger enn meg. De er begge oppvokst på små gårder. Min reise er nok i større grad parallell, og handler mer om kultur enn klasse.

Polyanna sa for 12år siden:

Litt på siden: Jeg kom på noe en britisk kollega hadde sett på tv, en dokumentar der man hadde fulgt tett disse "subkulturene" eller hva man skal kalle det, der hele områder går på trygd i generasjon ett generasjon, jentene får flere barn med like mange fedre i god tid før de er myndige, etc.

Programlederen hadde spurt en av disse unge mødrene om hvilken klasse hun mente hun tilhørte. Først måtte han forklare hva han mente med klasse, og han sa noe sånt som "you know, working class, middle class, upper class", og jenta tenkte seg om og svarte "middle class". Programlederen var overrasket, og spurte hvorfor det, og hun svarte "well, I am not upper class, and I ain't working, am I, so I am not working class, either, so...:vetikke: "

Sånn a propos hva "klasse" egentlig er...

meisje sa for 12år siden:

Jeg tror ikke lang utdannelse alene gjør at man skifter klasse. Jeg tror det er andre ting i tillegg, omgangsvenner, hobbyer, kulturelle innslag som avgjør.

Jeg ser at mitt liv som voksen er annerledes enn mine foreldres liv. Mine barn er langt oftere på museum etc enn jeg selv var som liten. Jeg har også en helt annen type jobb og utdannelse enn de hadde. Økonomien min er også betydelig bedre enn mine tenåringsforeldre kunne skilte med.

Men betyr dette at jeg har skiftet klasse?

Lykken sa for 12år siden:

Jeg synes ikke klasseskillene kan defineres på samme måte mer. Før hadde vi jo mer renbarket arbeiderklasse, det føler jeg faktisk ikke at vi har mer.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg tenker at om man gir ungene sine vesentlig annerledes input enn man selv fikk som liten, da har man antagelig byttet klasse.

Toffskij sa for 12år siden:

Det er jo ikke så viktig om vi skal kalle det for arbeiderklasse eller noe annet, det vesentlige er vel helst innsikten om at det er ikke ubetydelige klasseforskjeller i i Norge.

meisje sa for 12år siden:

Hva slags innspurt tenker du da?

Flere reiser til mange land, de opplæres i flere språk, kunst og kultur er viktigere, mine barn deltar på flere aktiviteter. Vi forsøker å gi de ballast i forhold til oppførsel som jeg ikke har fått selv. På vektlegging av skole og lesing tror jeg det er ganske likt. Vi snakker mye om at man må øve og trene for å bli god i ting.

Cuyahoga sa for 12år siden:

Jeg har vokst opp i arbeiderklassen (og mener bestemt at den finnes fremdeles) og har klassereist. Muligens var det anleggsarbeiderfaren min som klassesparket meg ut i verden, med lånekort på biblioteket, overraskende raus tilgang på bøker den skrale økonomien tatt i betraktning, et evig pes om lekser og karakterer og iherdig indoktrinering om NTHs herligheter og at om om man bare fikk seg en skikkelig utdannelse så slapp man "bli herset med livet gjennom".

Polyanna sa for 12år siden:

Eller som min morfar gnålte om, langt inn i seniliteten: "Du må få det en utDANNelse! Ellers blir du bare gående og vaske ræva på gamle folk!" :hehehe:

Gaia sa for 12år siden:

Dette er jeg enig i. Klasse har jo også med andre ting enn utdanning å gjøre - hvilket forhold har man til kultur, til politikk og til samfunnsengasjement.

Jeg har hørt det sagt en gang at det som sa noe om hvem du var (er) og hvilken klasse du tilhørte var om det var bokhyller i hjemmet eller ikke.

Polyanna sa for 12år siden:

Samtidig tror jeg det er for tidlig å si at vi ikke har tradisjonell arbeiderklasse i Norge, altså, og tenker det sier mye om hvilken middelklasseboble man lever i om man tror det.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg tror definitivt vi har en form for arbeiderklasse, men det er vel også riktig å si at den har forandret seg mye. Mange av industriarbeidsplassene har jo rett og slett forduftet.

Polyanna sa for 12år siden:

Absolutt, og den økonomiske siden er helt forandret.

007 sa for 12år siden:

Polyanna sa for 12år siden:

Både jeg og morfar vet/visste bedre, heligvis. :)

(det var dog ganske respektløst overfor andre pleieyrker, men, som sagt, han var senil og ikke veldig taktfull i utgangspunktet. Han pleidde også å si til min mor at "det hadde vært fint om du var enke. Da kunne du bodd her og stelt for meg. :p )

Miss Norway sa for 12år siden:

Jeg tror at på mange måter blir det som ble definert som "arbeiderklasse" dengang da, idag betegnet som "fattige". Synspunkter?

Polyanna sa for 12år siden:

Før var det jo det samme: Var man arbeiderklasse så var man fattig. Nå har man stort sett gode industriarbeiderlønner.

Det som avgjør om man er fattig nå er mer sivilstatus (alenemødre er oftere fattigere), om man er innenfor eller utenfor arbeidslivet, eller helse (uførhet). Det meste av virkelig lavtlønnsyrker i dag er vel kvinneyrker, så det er vel en klasse for seg: Alenemødre i lavtlønnsyrker.

Toffskij sa for 12år siden:

Nei, jeg tror ikke «fattig» dekker det. Det finnes jo en god del folk som har riktig god råd, men som har kulturelle referanser som er ganske annerledes enn vi akademiker-kultursnobbene. Mange som jobber i varehandelen, f.eks. (tilfeldig valgt, men jeg har nærtstående personer i bransjen).

Røverdatter sa for 12år siden:

Igjen så er disse tingene avhengig av hvor stort generasjonsgapet er for min del. Det begynner å bli en stund siden arbeiderklassen var preget av fattigdom. Verken mine foreldre eller jeg er vokst opp i fattigdom selv om vi har hatt klassiske arbeiderfamilier med innslag av sjøfolk.

Jeg har ikke klassereist særlig langt, og det er jo heller ikke å forvente ettersom jeg ble født på slutten av 70-tallet da foreldrene min var knappe 20 år. Vi er to veldig like generasjoner. Jeg har høyere utdannelse og marginalt mer kulturell kapital, men stillere lavere økonomisk. Ellers er livene våre forbausende like og har alltid vært det.