Pebbles sa for siden:
Spinn-off fra tråden "Klassereise". :jupp:
(Flervalgspoll)
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Pebbles sa for siden:
Spinn-off fra tråden "Klassereise". :jupp:
(Flervalgspoll)
rine sa for siden:
Jeg vet ikke om du får et representativt utvalg om du spør om dette på FP, altså. :humre:
Storm sa for siden:
Men, altså, det er jo virkelig ikke så enkelt som at man enten leser eller ikke leser bøker, enten følger med i nyhetene eller ikke. Jeg har PhD, leser altfor lite bøker (skyldes vel konsentrasjonsvansker, tror jeg), følger sånn passelig med på nyheter, synes operaer kan være ganske dølle, er av og til i teater, og ser Downton Abbey (er det såpe?). Mange mennesker må vel befinne seg litt midt i mellom på de tingene du spør om? Treårig høgskoleutdanning er vel ikke spesielt lang utdanning nå til dags?
Pebbles sa for siden:
Ja, det er jeg veldig klar over - og det får vi jo ta høyde for når vi leser resultetene. :nikker:
Pebbles sa for siden:
Jeg vet at det ikke er så enkelt som pollen framstiller det - men det er skikkelig vanskelig å lage en poll om dette som tar høyde for alle mulige sammensetninger. Vi får ta det for det det er - en temmelig grovkornet indikasjon på noe.
Pebbles sa for siden:
Og Downton Abbey er ikke såpe! (Dette utsagnet burde vært ledsaget av et snurpemunnbilde av lady Violet!)
Pøblis sa for siden:
Jeg tenker at det blir feil å kalle det arbeiderklasse i tradisjonell forstand. Industriarbeidere tjener jo bedre enn mange med treårig høgskoleutdanning. Folk med fagbrev kan tjene vel så bra som akademikere og det er vel heller de som av ulike årsaker er utenfor arbeidslivet som er de med dårlig økonomi i dagens Norge.
nokon sa for siden:
Eg tenker at alternativa er unyanserte og som Pøbelsara er inne på, at klassebegrepet er i endring. Men ja, eg trur til ei viss grad at det er ei stor gruppe mennesker som ikkje ser poenget med verken å lese bøker og aviser eller ta høgare utdanning. Elevar på yrkesfag er høgt representerte her. Eg har og inntrykk av at det er ein stor del av desse, som angrar på at dei ikkje prioriterte annleis, når dei nærmar seg trettiåra. Eg veit ikkje om dette stemmer, men eg har snakka med ein del som seier slikt. Samtidig er det ofte slike ting gamle klassekameratar seier, når eg seier at eg norsklærar på vidaregåande skule, så det kan hende dei bare seier slikt for syns skuld også.
Pøblis sa for siden:
Jeg tror du har rett, nokon. Det er jo også ganske Mange som skaffer seg høyere utdanning litt senere i livet. Jeg kjenner mange 40-50 åringer som har skaffet seg høyere utdanning opptil masternivå litt senere i livet, inklusive meg selv. Så folk begir seg ut på (ut)dannelsesveien også en god stund ut i voksenlivet.
Pebbles sa for siden:
Synes du det er problematisk at mange ikke ser poenget i å ta høyere utdanning? Nå har det jo nesten blitt et samfunnsproblem at altfor mange tar høyere utdanning og vi mangler håndtverkere, f.eks.
For meg er det et poeng at det er like bra å ha en fagutdanning som en høyskoleutdanning. Men jeg synes det er bra for alle i alle grupper å være noenlunde opplyst om samfunnet rundt seg - gjennom å f.eks lese aviser og bøker. At mange velger bort det siste, det synes jeg er problematisk og ikke bra for demokratiet (og enkeltmennesker).
Bluen sa for siden:
Jeg leser vel strengt tatt ikke bøker lenger (men jeg har lest veldig mange), ei heller ser jeg på nyhetssendinger eller leser aviser noe særlig utover å skanne nettavisene. Jaggu hender det ikke jeg slumper til å se på One Tree Hill eller sitcoms på tredemølla også, så jeg er nok white trash. :stolt: Det var vel ikke annet å vente med min bakgrunn fra 2013 Getto Skjetten. :knegg: Jeg har 147 vekttall, da.
mkj sa for siden:
Det tenker jeg også. Det er jo ikke enten eller for de fleste. Vi ser mer på TV enn vi leser bøker, men følger jo med i politikk og samfunn. Både mannen og jeg har uferdige utdannelser. Men har OK jobber til tross for det.
Når jeg blir gammel har jeg planer om å lese. Det er akkurat som om jeg ikke har tid og overskudd til det i hverdagen. Jeg pleier å lese i ferier.
Pebbles sa for siden:
Man må ta høyde for at dette er veldig forenklet. Men man kan gjerne erstatte "lese bøker og aviser" med "holde seg oppdatert og være samfunnsengasjert". Vite hva som skjer rundt og med en og å kunne ta informerte valg i livene sine.
nokon sa for siden:
Nei, eg synest ikkje det er problematisk. Eg synest snarare at det er problematisk at fagutdanninga er så teoretisk at mange ramler av før dei kjem til læretida, fordi vidaregåande skule krev for mykje av dei som forsøker å velje bort teorien. Men dei som vel å aldri lese aviser, er veldig sårbare for påverkning, så eg er einig i at det kan vere eit problem for demokratiet.
Perhonen sa for siden:
Pollen passet ikke for oss. Vi har høyere utdanning og ser alt og leser alt. Må få med seg mest mulig i det livet man har. :)
tjolahopp sa for siden:
Hva er høyere utdanning da? Er det universitet som gjelder, eller går høyskole for høyere utdanning? Hvis man ikke har måttet skrive norskstil siden 9. klasse, er man da lavt utdannet? :gruble:
Pebbles sa for siden:
Nå måtte jeg tenke meg om for å skjønne hva du mente - men plutselig gikk det opp for meg: jeg tenker ikke at man må velge mellom såpeserier eller aviser! Det står ikke det i pollen heller - det står "jeg/vi leser bøker og aviser" (men det står ikke"...og ser aldri såpeserier". )
Vi kan ikke kun lese Morgenbladet og høre på P2 (eller vi kan jo strengt tatt det, men jeg vil gjerne slå et slag for ren underholdning også!).
Pebbles sa for siden:
Høyskole er selvfølgelig høyere utdanning.
Bokormen sa for siden:
Jeg har merket meg at mange av gutta som sløvet seg gjennom skolen mens jeg pugget og leste har industrijobber med både to og tre ganger min inntekt, og det helt uten studielån. :mumle:
jane sa for siden:
Jeg har ikke høyere utdanning, og jeg kan godt finne på og se på såpeserier. Det er sikkert sjokkerende at jeg faktisk leser aviser, bøker, og ser på nyheter. :D
IzziCreo sa for siden:
Nei, DA er ikke såpe. Såpeserier er f.eks. Eastenders, Coronation Street, Home & Away, The Bold & The Beautiful, Days of our Lives, Hotel Cæsar. Mange bruker det feil ved å inkludere prime time shows som f.eks. Grey's Anatomy, Gossip Girl og Sex and the City, men det er ikke riktig ift definisjonen. Tror man fort kan blande kortene litt og tenke det av typiske jente-serier, for det er sjelden man hører kommentarer på at f.eks. NCIS, Damages, Suits og The Mentalist er såpeserier. Det finnes dog noen tvserier som kan være borderline soapy i sitt innhold (etter min mening fikk OTH en slikt preg utover i sesongene dessverre...). Ok, nok fag :knegg:
Høyere utdanning, leser bøker, ser nyheter OG tvserier - men kanskje jeg skal skylde på min høyere utdanning vedr. sistnevnte siden den inneholder filmvitenskap :knegg: Ser dog ikke såper eller reality shows (annet enn Idol og et par sesonger av Ungkaren :sparke: )
Miss Norway sa for siden:
Jeg har massevis av utdannelse, men vi har ikke TV i vanlig forstand (så jeg ser ikke de vanlige nyhetene) og skummer bare avisene som ligger fremme på jobb. Men jeg leser nyheter på nett flere ganger om dagen. Jeg har abonnement i Operaen, men liker det egentlig ikke. Jeg elsker TV-serier, og sitcoms regnes vel som de "såpene" som er beskrevet over? Jeg er vokst opp med klassisk musikk og finkultur, men har aldri egentlig likt det og er nå mer kommet i den fasen der jeg føler meg voksen nok til å gi beng.
Pebbles sa for siden:
En god sit-com skal man ikke undervurdere!
kris sa for siden:
I dette blogginnlegget gjøres en viktig distinksjon: "Det Maddam beskriver er ikke først og fremst mangel på økonomisk kapital, men kulturell sådan. (...) Det er fullstendig mulig å være økonomisk fattig med høy kulturell kapital eller kulturelt fattig med høy økonomisk kapital."
Ivars_mamma sa for siden:
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg angrer ikke min forholdsvis enkle yrkesskole utdannelse, påtoppet med fagbrev. Og jeg har visst blitt godt over 30....
Da jeg ble faglært tjente jeg bedre enn min universitetsutdannede far. Jeg tjener ikke så forbasket bra.
Sånn for å svare på det opprinnelige spørsmålet, så leser jeg aviser, ser på nyheter og masse såpeserier. :glis:
Joy Stark sa for siden:
Jeg valgte ihvertfall feil da jeg utdannet meg, skulle nok helst ha valgt noe yrkesfaglig, jeg hadde helt klart hatt mer igjen for det. Når det er sagt så er jeg også ganske så fornøyd med sykepleier utdannelsen jeg omsider endte opp med å ta.
Jeg leser helst ikke nyheter og unngår så godt jeg kan det som skrives av katastrofe nyheter og jorden går snart under osv. Jeg blir rett og slett deprimert av det :sart sjel: Jeg holder meg til artikler i ulike fagblader som jeg synes er interessante og de leser jeg mange av. Bøker leser jeg også men jeg kan ikke fordra såpeserier eller reality.
rine sa for siden:
Jeg liker ikke såpeserier, som Home and away og Cæsar, men elsker sit-coms som Friends og Modern family. Hvor skal jeg plasseres!! :hjelp:
:knegg:
Pebbles sa for siden:
Da er du safe!
Modern Family :hjerter:
Miss Norway sa for siden:
Det er ikke såper, de er Antibac. :skremt:
Robyn sa for siden:
Hm... Jeg har høyere utdanning, jeg leser bøker, jeg ser/leser nyheter (men kunne nok vært langt mer samfunnsengasjert) OG jeg ser på såpe. Home and away er min guilty pleasure. :flau: Men grensa går lenge før Hotell Cæsar altså! :skremt:
Puslingen sa for siden:
Eg har ikkje høgare utdanning, og ser ikkje såpeseriar. :nemlig:
Eg arbeider i ei bedrift som sliter med rekruteringa. Ein treng ingen utdanning for å jobba der, men fagbrev er jo stas. Problemet er at "alle" skal ha høgare utdanning i dag, og dermed vil dei ikkje "stå på golvet" lenger. Dermed må me henta inn arbeidskraft frå utlandet, og det er visstnok heller ikkje bra for då kjem dei og tek arbeid frå nordmenn. :rolleyes:
Pebbles sa for siden:
Jepp. Samme i byggebransjen der mannen jobber.
Jeg synes det er et samfunnsproblem at man i mindre grad enn tidligere er stolt av å ha en skikkelig fagutdanning - og at mange som egentig ville ha hatt stor glede og nytte av å velge dette heller velger allmennfag med tanke på å studere, også blir det bare helt feil og elendighet alt sammen.
:sukk:
nokon sa for siden:
Eg har inntrykk av at det er mange som deg og. Det er derfor eg lurer på om "Eg burde vel ha studert meir, men eg orker ikkje ta påbygg" er ein slik ting folk seier, når dei møter meg, fordi eg presenterer meg og seier at eg er norsklærar på vidaregåande skule. Av og til har eg inntrykk av at det er ein slags tvang over det å skulle innrømme at ein burde hatt høgare utdanning, viss du skjønner? Den perioden eg skreiv master i litteratur, hadde eg ein tendens til å ha følgjande samtalar på fest og i bryllup, når eg møtte folk eg ikkje hadde snakka med på lenge:
Nå er det lenge sidan eg har vore i ein setting kor eg har møtt folk som eg gjekk på barne- og ungdomsskulen saman med, men eg blei stadig forundra over denne tendensen til å nedvurdere seg sjølv og det ein sjølv dreiv med. Eg lurer av og til på om det enten er slik at fagarbeidarar har dårleg sjølvtillit i møte med akademikarar, eller at dei tenker at dei burde unnskulde seg for sitt val, fordi dei trur at ein akademikar ser ned på ein fagarbeidarar. Nå i det siste har samtalane vore slik:
Eg synest ikkje det er dårleg å vere rørleggar eller frisør, men eg har inntrykk av at folk føler dei må beklage yrkesvalet sitt, når eg seier kva eg driv med. Men eg veit ikkje korfor.
rine sa for siden:
Har samme inntrykk som deg, nokon. Selv hadde jeg sikkert hatt lettere for å ta doktorgrad i nesten hvadetmåtte være enn å klare svennebrevet som tømrer eller elektriker, så jeg har iallfall stor respekt for de som "har det i hendene" uten at jeg på noen måte tror de mangler noe i hodet av den grunn.
nokon sa for siden:
:humre: Eg og er slik. Eg øydela nesten babygymmen til Ungen, då eg forsøkte å montere han. Flatpakka greier er det verste eg veit. Så praktisk arbeid er noko eg beundrer folk som får til!
Maverick sa for siden:
Jeg hoppet av yrkesfaglig utdannelse, ( :knegg:, den ultimate dropout, er det ikke?), men leser bøker, ser på nyheter, leser aviser, (men ikke Dagbladet og VG), hører på klassisk musikk, kan ikke fordra såpeserier eller realityprogram eller program lagd for artister som ikke har fått PR på en stund eller kjendiser som stuper eller talentkonkurranser på TV.
Er allikevel ganske sikker på at arbeiderklassen, eller det vi i nåtidens samfunn karakteriserer som arbeiderklassen, følger mindre med i nyhetsbildet og leser færre bøker som ikke er husmorporno en høyt utdannede mennesker.
Lykken sa for siden:
Jeg vet ikke om det er riktig, men alle disse gjentagelser her på FB om at det er så viktig med høyere utdannelse og at ungene MÅ ta det, tolker jeg i retning av at det ikke er bra nok å ta en yrkesfaglig utdannelse. Jeg føler at det er en nedvurdering av enkelte yrker som ikke er utifra universitet-eller høyskoleutdannelse. Hele Norge kan jo ikke bli ingeniører, økonomer eller statsvitere. Og det er synd at yrkesstoltet blir litt borte i dette her. Samtidig må det også være lov å ikke ønske lengre skolegang/utdannelse, alle er ikke teoretikere og det bør være mulighet for å kunne jobbe med anstendig lønn uten en mastergrad. Og at man ikke er low class eller white trash om man velger å jobbe som kassemedarbeier, kundekonsulent eller lagerformann uten lengre utdannelse. Det er mye som kan læres via praksis i jobb. Jeg må noen ganger le når når de i ledige stillinger setter opp foretrukket utdanning som bachelor for en jobb som de fleste oppegående kan lære seg.
Strutsen sa for siden:
Jeg har ikke høyere utdannelse, titter i Se&Hør om jeg kommer over et, leser aviser, ser på nyheter, leser bøker, er hekta på serien Glee, og har en greit betalt jobb. Hvor hører jeg til? :svimmel:
Jeg tror at mange føler at sitt yrkesvalg/utdannelse/hva har du definerer en, og når de ikke har "tyngde nok" i sin yrkestittel, i sitt yrkesvalg eller utdannelse, så er det mulig det blir en følelse av inkompetanse, utilstrekkelighet, udugelighet, og andre negative ord. Nettopp fordi det er så stor fokus på høyere utdannelse. Mindreverdighetsfølelse, kanskje?
Skremmern sa for siden:
Jeg har alltid følt at min fagutdanning har vært null verdt på dette forumet.
Hentet fra klassereisetråden:
"Jeg er den første i min familie med høyskole/universitetsutdannelse, foreldrene mine har kun fagbrev"
"Men siden mine foreldre ikke har høyere utdanning, bare hadde vært flinke på skolen tom. gymnaset, så kom de etterhvert til kort. Det å tenke kritisk blir fort til konspirasjonsteorier."
"Ja, jeg har nok klassereist. Er den første i familien med utdannelse ut over vgs."
Og essensen i den andre tråden, for klassereise handler nemlig om høyere utdannelse: "Jeg har ikke reist, alle i familien min har universitetsutdannelse. Mannen min har reist et stykke, han er den eneste i sin familie med universitetsutdannelse."
Jeg overraskes over den enkle tankegangen fra mennesker med høyere utdanning.
Vianne Rocher sa for siden:
Jeg oppfattet i grunn at de svarene kom som følge av premissene som ble lagt i artikkelen som det ble linket til i HI i klassereisetråden. Artikkelforfatteren beskrev sin klassereise som tett knyttet til det å ta høyere utdannelse og folk svarte med det som utgangspunkt. Men det er jo klart at mange med fagbrev fra vgs. også er i middelklassen i dag.
Som ledd i den totale dannelse og sikring av sosioøkonomisk klasse er det vel ingen tvil om at høyere utdannelse har stor verdi for enkeltmennesket, all statistikk viser jo nettopp det.
Men, det betyr ikke at de som utdanner seg til snekkere eller tar fagbrev i barne- og ungdomsarbeid ikke kan tilhøre middelklassen.
Tallulah sa for siden:
Skremmern, jeg skjønner ikke konklusjonen din. Det at man har klassereist ved å ta høyere utdannelse betyr ikke at man ser ned på din utdannelse. Det blir også diskutert forskjellen på kulturell og økonomisk kapital, og flere forteller at de ikke har noe særlig utdannelse, deriblant meg. Jeg har aldri følt meg uglesett på FP av den grunn.
Magica sa for siden:
Jeg og samboeren min er de eneste i våre familier med utdanning utover vgs. Det betyr ikke at andre i familien ikke har gjort suksess i arbeidslivet, tvert i mot.
Forskjellene på meg og mamma&pappa er de leser VG, ser tv2 og hører p4, jeg leser aftenposten, ser nrk og hører p1/p3, for å illustrere. Og så leser jeg bøker, det gjør ikke dem. Jeg tviler virkelig på at dette kommer av utdanninga mi, tanken har ikke slått meg før nå. Jeg gjør det fordi jeg liker det.
Njulaif sa for siden:
Jeg har en "lavere" fagutdanning (helsesekretær er vel en fagutdanning, er det ikke?? I alle fall "bare" en videregående utdanning), og har ofte opplevd det jeg opplever som litt dårlige holdninger til mitt yrkesvalg. Spesielt er det mange som har reagert fordi jeg først gikk allmenfaglig linje med bedriftsøkonomi og samfunnsfaglig matte som valgfag, og deretter valgte å ta en såpass lavstatus yrkesutdanning etterpå. Og mange har nok vært overrasket fordi jeg i tillegg gitt ut av allmenfaglig (jeg skriver det feil, gjør jeg ikke?? :gruble:) linje med gode karakterer. Har fått mange uttalelser som "hvorfor valgte du ikke å bli sykepleier/lege/whatever i stedet? Det er jo mye bedre betalt".
Da jeg var yngre synes jeg det var vanskeligere å stå for valget mitt overfor de som reagerte på den måten, selv om jeg alltid har trivdes med valget mitt og fremdeles mener at det er det beste valget jeg kunne tatt for min egen del. Det bunnet nok i at jeg også selv nok mente at jeg "burde" ha tatt høyere utdannelse for det var jo det riktige å gjøre. Nå har jeg mindre problemer med det, og blir nesten litt ekstra opptatt av å snakke opp yrkesfaglige utdannelser når jeg møter på folk med slike holdninger. Jeg blir definitivt ikke rik av å gjøre det jeg gjør, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke kunne funnet en jobb som passer meg bedre, spesielt ikke nå etter at jeg har funnet den perfekte jobben innen rusomsorgen. :jupp:
Som jeg skrev over, så møter jeg fremdeles (dessverre) på litt for mange som sier ting som jeg opplever som et signal på at jeg har en "mindreverdig" jobb. Jeg tror definitivt ikke det bunner i min egen dårlige selvtillitt ift yrkesvalget mitt (siden jeg ikke lengre har det, og har gått fra å ha dårlig selvtillit ift det til å nå være stolt over det jeg gjør, og dermed har opplevd dette i begge "settinger"). Derfor kan jeg godt se for seg at enkelte synes de nærmest må "beklage" yrkesvalget sitt, hvis de selv føler de ikke helt strekker til overfor høyere utdannede mennesker. Men jeg er enig med det at det er veldig synd at det slik (for jeg leser det du skriver slik), dog, for vi trenger folk med alle utdanninger og egenskaper for å få dette landet til å gå rundt.
Har ikke lest den klassereise-tråden du henviser til, men dette er bl.a. en del av det jeg også opplever innimellom.
MEN når det er sagt, så må jeg si at jeg synes det blir stadig mindre av den type holdninger til lavere utdanning. Nå er jeg egentlig mer "plaget" av at folk blir veldig opptatte av hvor "edelt" det må være å jobbe innen rusomsorgen. :rolleyes: Jeg vet at jeg nok legger litt opp til det selv, fordi jeg ikke klarer å bli nærmest amorøs når jeg snakker om jobben min, og pasientene "mine", men samtidig så synes jeg det blir bare rart å skulle tenke på det som en jobb som "gir en så veldig mye fordi man hjelper de svake i samfunnet". Blir litt oppgitt av det også må jeg innrømme, fordi punkt 1: de er ikke "de svake i samfunnet" og punkt 2: det er ikke alltid veldig glamorøst det vi driver med kan man si. Når det er sagt så ER det ofte veldig givende, så jeg klarer liksom ikke helt å motargumentere dem så veldig heller. Vanskelig det der altså. :knegg:
Hmmmm... Jeg hadde en ting til jeg ville si i denne anledningen, men det har jeg nå glemt såe... ja... Kanskje jeg kommer på det senere. :rolleyes::fnis:
Jo! Nå kom jeg på det: Jeg ser både nyheter, leser Aftenposten (og til og med Dagens Næringsliv innimellom), leser bøker også (men det er veldig variabelt hvilken type - her snakker vi alt fra barnebøker, via husmorporno til mer "høyverdig" litteratur), hører på alle typer musikk (fra skikkelig sint metall til klassisk musikk, men muligens ikke så mye på korpsmusikk og svensktoppar om jeg skal være ærlig), men leser også VG og dagbladet på nett, har til og med BETALT for Se&Hør (:sjokk:) selv om det er lenge siden nå og ser både skikkelig trash-TV og lett underholdning på TV selv jeg også elsker dokumentarer og "fagprogrammer" (eller hva man nå skal kalle det).
Maverick sa for siden:
Det som har fascinert meg litt på FP i forhold til "resten av verden" er at det stadig trekkes frem hvor urettferdig det er at de uten høyere utdanning kan finne på å være frekke nok til å tjene bedre enn de med høyere utdanning.
"Jeg har fire år på høyskole bak meg, og allikevel tjener søsteren min som jobber i utelivsbransjen og droppet ut av videregående mer enn meg! Det er fryktelig urettferdig!"
:knegg:
Men om noen på FP ser ned på meg fordi jeg er en uutdannet banditt, så har jeg i det minste ikke merket noe til det, eventuelt avskrevet det og tenkt at vedkommende er misunnelig fordi jeg tjener bedre. :flirer:
Njulaif sa for siden:
:knegg: Skulle ønske jeg kunne tenke det samme kjenner jeg. Faren min mener jeg driver en slags avansert form for veldedighetsarbeid. :lol: Men jeg KAN jo tenke "men jeg får jo (eller burde jo i det minste få) bedre betalt i himmelen" (siden jeg jobber i en så høyverdig bransje mener jeg :nemlig:).
rine sa for siden:
Jeg har ikke inntrykk av at så veldig mange på FP tenker slik? Jeg tenker iallfall at utdannelse bare er en av faktorene som kan telle når det gjelder lønn, behov for arbeidskraften teller ofte like mye. Det hjelper ikke å ha 7 års utdannelse med master i samfunnorganisasjonskunstfilosofi hvis det er bruk for ca. en person i landet med den utdannelsen, liksom.
Ellers så har jeg generelt liten snøring på hva mange av brukererne på FP driver med, så utdannelselengde er som regel ikke noe jeg har i bakhodet når jeg diskuterer med noen.
Maverick sa for siden:
Jeg har lagt merke til det ved gjentatte anledninger, men det er sikkert mye fordi jeg er litt ekstra obs på det. Det blir jo gjerne slik, det som er innenfor eget interessefelt/såre tær ser man lettere enn alt det andre. :jupp:
Maverick sa for siden:
Og så vil jeg forresten også klargjøre at det siste jeg skrev om "de er sikkert bare misunnelige fordi de tjener så lite" var fjas.
rine sa for siden:
Jeg har uansett ikke tid til å være misunnelig på alle med kortere utdannelse som tjener bedre enn meg, så jeg tok det iallfall ikke til meg. :knegg:
Skremmern sa for siden:
Men man kan jo ikke se på tall og statistikk alene, når man snakker om verdi. Det blir å frarøve det totale bildet noe veldig viktig. Den høyere utdannelsen må jo kunne brukes til noe, det hjelper ikke med egenverdi hvis man ikke tjener nok til å forsørge seg selv, og det hjelper ikke med pengeverdi hvis man mistrives i jobben og egentlig ville jobbet med noe helt annet.
Jeg tror det er jeg som eier problemet, for jeg er definitivt ekstra obs og litt var på det. :nikker: Men selv om man altså tar utgangspunkt i artikkelen synes jeg det er litt tøysete å påstå at man har klassereist pga utdanning alene. Å lese at "forldrene mine har ingen utdanning utover vgs, mens jeg har universitetsutdannelse" forteller oss ikke så mye sånn egentlig. Man kan sulle rundt på universitetet i mange, mange år uten at man blir så mye, og foreldrene kan ha fagbrev som gir god inntjening og høy egenverdi.
Bokormen sa for siden:
Jeg er litt omvendt på en måte. Jeg er langt fra høyt utdannet i FP-målestokk, men jeg er ofte irritert på meg selv pga masse studielån og lite uttelling. (Her teller jo flere faktorer, utdannelsen ble frontet som veldig anvendelig fra studiestedet sin side, naturligvis :knegg:, og jeg ble flasket opp i en familie med lite skolegang, hvor man ble opplært til at dersom du var flink på skolen kom du til å tjene godt og ha masse glede av å studere.)
Dette er et område jeg nok har merket forskjeller til venner som vokste opp med foreldre med høy utdannelse og som alltid var veldig oppdaterte. De fikk med seg mye nyttige råd og innspill på alt fra hvilke valgfag som var lure å ha til hvor det er bra å studere, og hvilke retninger det kom til å trenges arbeidskraft i i framtiden. Gjerne kombinert med økonomisk støtte.
Taien sa for siden:
Jeg har ingen høy utdannelse (faktisk så jeg ganske så uutdannet her jeg sitter). Men jeg er ekstremt kulturinteressert (som i musikk, dans, teater f.eks.) noe som har fulgt meg siden spebarnstiden.
Ellers så leser jeg mye bøker og aviser, ser nyheter og dokumentarer osv. Og så elsker jeg filmer, serier som er hjernedøde men såpeserier liker jeg IKKE.
Så jeg er en mix mellom det meste, her jeg sitter og er så lavklasse at det stinker. :knegg:
nokon sa for siden:
Eg bør kanskje legge til at eg ikkje har lese klassereisetråden.
Ja, eg synest det er veldig synd at folk kjenner at dei må beklage yrkesvalet sitt. Eg har aldri i heile mitt liv sett ned på elektrikarar og frisørar. Men eg har fleire gonger tenkt at eg ikkje hadde takla å hatt ein slik jobb, men det er mest fordi eg sjeldan opplever meistring på praktiske område og oftare opplever meistring på teoretiske område. Likevel undrer eg meg over denne tendensen fagutdanna har til å beklage yrkesvalet sitt, når eg snakker fortel kva eg driv med.
Eg har aldri sett ned på folk utan utdanning. Men eg har sagt og tenkt ting i retning av det du skriv.
I vår, rundt streiken i skulen, forsvarte eg denne. Ikkje fordi det er urettferdig at fagarbeidarar har høgare lønn enn lærarar, fordi dei ikkje har utdanning. Men fordi lærarar er overarbeida og har eit veldig stort arbeidpress og samtidig ei lønn som ikkje står i samsvar med verken utdanningslengda eller mengda arbeid. Det synest eg er eit problem, både med tanke på at arbeidet ikkje blir verdsett og med tanke på at det er mangel på folk som er villige til å utdanne seg til læraryrket. Og førskulelæraryrket. Og sjukepleiaryrket. Når eg ser at facebookbekjente som jobber i olja, med kun vidaregåande utdanning, beklager seg over desse kravstore lærarane som gjer det vanskeleg for vanlege folk som ikkje kan sende ungane sine på skulen, då får eg behov for å seie noko om lønn og utdanning.
Njulaif sa for siden:
Nokon: i mine øyne er jo læreryrket minst like edelt som å jobbe i rusomsorgen (ref fjasinga mi i stad), så du går trøste deg med at også dere sikkert får deres lønn i himmelen. :knegg:
nokon sa for siden:
:humre: Det er mange yrker som burde hatt høgare lønn. Rusomsorgen er absolutt eit av dei! Eg kjem til å søke meg bort frå yrket, etter at eg er ferdig med permisjonen, men det er av heilt andre grunnar enn lønna.
Tallulah sa for siden:
Jeg tror du kanskje ikke helt legger det samme i begrepet "klasse" som mange andre. Inntekt har ikke nødvendigvis noe med klasse å gjøre (sånn som flere påpekte i den andre tråden), men det har en viss sammenheng med utdannelse. Grunnen til det er at at refleksjonsnivå gjerne øker med utdannelse, og det samme gjør kulturkonsum. Selvsagt er det ikke skarpe skillelinjer her, og klasse har heller ikke sammenheng med egenverdi.
Men det skal godt gjøres å ikke foreta en klassereise om foreldrene dine er ufaglærte kroppsarbeidere og man selv tar en lengre universitetsutdannelse. Hvertfall i vår og våre foreldres generasjon.
Njulaif sa for siden:
Enda godt at jeg tolket deg riktig der, for hvis ikke ville jo mitt fjasesvar blitt veldig rart. (Eller... Alt jeg sier er jo bare smart og innsikstfullt og i det hele tatt, men bortsett fra det... :knegg:)
Skremmern sa for siden:
Jeg er enig i det du skriver, at refleksjonsnivå og kulturkonsum også er medvirkende hvis man skal ta en klassereise, men uenig i at det nødvendigvis må henge sammen med utdannelse. Utdannelse alene forteller oss ikke så mye.
Cuyahoga sa for siden:
Det er jo veldig mye som er korrelert med utdannelseslengde. Og som sier noe om hva man kan forvente finne på populasjonsnivå, ikke individnivå.
nokon sa for siden:
Tja... Det er veldig mange elevar på yrkesfag som seier at dei har vald yrkesfag fordi dei ikkje liker å lese.
Tallulah sa for siden:
Du kan være uenig alt du vil, men statistikken sier altså at det har en sammenheng.
IzziCreo sa for siden:
Min far har ikke høyere utdanning, men han er belest, følger godt med i nyhetsbildet og vi kan ha knakende gode diskusjoner om alt fra verdensproblemer, kultur og til lokal politikk.
Jeg har vel foretatt en klassereise på sett og vis, men jeg vil vel strengt tatt ikke kalle det det. Jeg har funnet meg selv, rett og slett. Det har jeg gjort gjennom å lese og utforske. Det har blitt lagt til rett for meg gjennom barndommen. Klassisk musikk var ikke fremtredende hjemme, men pappa og jeg satt og så på Nyttårskonserten fra Wien sammen. Og vips så var grunnlaget lagt - idag er klassisk musikk en svært viktig del av mitt liv. Foreldrene mine kjørte meg til både bokbuss og bibliotek, så selv om vi ikke hadde mye bøker hjemme så stod det ikke på det. Men som sagt så har jeg følelsen av å finne meg selv, fremfor følelsen om å ha klassereist. Med ett følte jeg meg ganske så takknemlig overfor spesielt min pappa, for å ha tilrettelagt mye for meg selv om det kanskje ikke var så åpenbart alltid :)
nokon sa for siden:
Eg trur forresten ikkje det er slik at folk ikkje liker å lese bøker, aviser etc. fordi dei har fagutdanning. Men eg trur det er mange som vel fagutdanning for å slippe å lese og som derfor heller ikkje les aviser og bøker. Bare for å presisere kva veg eg trur samanhengen går.
millact sa for siden:
Ja, det er det jeg alltid har hørt, senest i dag, av frisøren min.
Erica sa for siden:
Jeg må innrømme at tidligere tenkte jeg at det eneste saliggjørende var høyere utdanning, og jeg så ikke for meg at noen av mine barn ikke skulle ta høyere utdanning.
Jeg har endret standpunkt med årene, og nå er jeg kommet dit at det er greit å bare ha videregående skole også dersom man tar en yrkesfaglig retning som gir et yrke man vil trives i og kan livnære seg på. Det er noe av det jeg prøver å formidle til mine barn, at det er viktig å kunne livnære seg for å være selvstendig. Selvstendighet er viktig.
Om klassereise så vet jeg ikke om jeg har reist så langt jeg. Har foreldre uten noe særlig utdannelse, har nesten 5 års høyere utdanning selv. Men sånn ellers så leste og leser mine foreldre bøker, det samme gjør jeg. De har alltid vært opptatt av at vi må lese bøker, og vi var medlem av bokklubber fra vi var ganske små. De følger med på nyheter, det gjør jeg også. Både de og jeg er middels opptatt av kultur, så vi er kanskje ganske like.
nokon sa for siden:
Eg synest det er viktig at folk eg bryr meg om er ein plass i livet kor dei sjølv trivst, får brukt evnene sine og kjenner seg på rett hylle. Det er mykje viktigare enn samfunnsklasse, utdanningslengde og kor mange bøker dei les.
Charlie sa for siden:
Forskjellene er ikke så ulike det de var før. Jeg tenker arbeiderklassen er både opplyst og lesende. Men ikke alltid interessert i det samme som Blindern-sosiologen. Og hvem bestemmer hva som rangerer høyest? (rent faktisk er svaret den sistnevnte, hvilket er interessant i seg selv).
Jeg er akademiker og syns såpeserier er helt fint, og ser det heller enn nyheter, gitt. Det betyr ikke at jeg følger med, det gjør jeg i høyeste grad. Akkurat det hotellet kan jeg styre min begeistring for, men Glamour var fast følge da jeg slang hjemme i permisjonen.
Det jeg straks merker meg er spørsmålsstillingen (akademiker'n...). Jadda, jeg tror nok akademikere heller (ønsker de) ser på nyheter, men når man sitter der og sløver i soffan etter en arbeidsdag med dype akademikertanker er nok tanken tom for mange, og lett underholdning nærliggende. Ville vært interessant å se hvor langt det var mellom idealer og praksis.
Jeg leste mye mer bøker da jeg var renholder.
Charlie sa for siden:
Ja. Og jeg tror det har en nær sammenheng med foreldrenes oppfatning av utdanning og yrkesvalg. At hvis du syns bøker er ok burde du ta høyere utdanning, og yrkesfag hvis du ikke er så glad i bøker. Dessverre. Jeg syns flere som liker bøker burde bygge (den høyere) utdanningen sin på praksis.
Skremmern sa for siden:
Eller fordi utdanningen til det man ønsker å bli er på videregående nivå?
nokon sa for siden:
Det er ei anna gruppe elevar, som seier det og dei er i fåtall. Det kan hende mi superenkle forskning har ein feilmargin i det at det ikkje er kult å seie at det er all right å lese bok på Helse- og sosialfag, VG1, og at ein må protestere høglytt og seie at ein har vald YF for å slippe slikt, for å vere ein i gjengen. Men det er i alle fall svært mange som påstår at dei har vald yrkesfag for å slippe å lese, slippe å skrive og så vidare. Men det kan sjølvsagt vere at det er noko dei seier for å halde seg inne med dei andre som seier det same. Ein skal ikkje undervurdere gruppepress blant 16-åringar.
Skremmern sa for siden:
Jeg er bare veldig overrasket over at noen påstår at man slipper å lese og å skrive når man velger yrkesfag. Man har riktignok varierende fag og varighet, men jeg hadde 3,5 år med lesing i tillegg til praktisk arbeid og læretid. Og såklart kursing underveis for å holde seg oppdatert samt resertifiseringer og utsjekker.
nokon sa for siden:
Det er jo ikkje tilfellet alltid, men svært mange 16-åringar synest å vere oppriktig overraska over at dei må ha fellesfag på yrkesfag.
Vianne Rocher sa for siden:
Nei, men det totale bildet, rent statistisk, viser jo at disse tingene henger sammen. Det er sammenheng mellom levekår, trivsel på jobben, helse og utdanningsnivå og den går i favør av høyere utdanning. Men med det prøver jeg ikke å si at man ikke kan ha en jobb som krever fagbrev og allikevel ha det kjempefint med jobben sin og score bra på nevnte punkter. Det er jo mer sammensatt en som så på individnivå, men snakker man generelt, er det en klar sammenheng.
Darth sa for siden:
Eg syns dette perspektivet er opnare og meir riktig: Eg trur at hovudgrunnen til at ein vel yrkesfag er at ein har lyst på ein meir praktisk skulegong.
Den læraren som klarer å overbevisa meg om at det er nødvendig for yrkesfag-elevane å meistra diktanalyse - den får premie. Dette handlar ikkje berre om lesing og skriving - det handlar minst like mykje om innhaldet i faga. Eg meiner at det er pressa for mykje innhald inn i fellesfaga på yrkesfag, og då særleg norsk/engelsk/matematikk. Eg skulle gjerne ha lest bøker på yrkesfag, viss timeplan og fagplan hadde gjeve rom for det. Leseferdigheitene er svake, og det er kun mengdetrening som er til hjelp. Med eit så stort pensum som skal dekkjast så er det lite tid igjen til mengdetrening av grunnleggjande ferdigheiter. Er det fruktbart å lese dikt på yrkesfag? Ja, klart det er det. Men må dei analyserast? I strofer, verselinjer, rim, metaforer, symboler, tema, bodskap og gud veit kva.
Eg trur at fagplanane me har i dag, bidreg til å senkje leseferdigheitene hos dei svakaste elevane.
Forøvrig så syns eg at pollen var så fordomsfull at eg ikkje har svart på han.
Vianne Rocher sa for siden:
Jeg synes det, i et danningsperspektiv, er veldig fruktbart at flest mulig får den samme undervisningen. Nå som videregående er mer eller mindre obligatorisk(altså, det er jo fremdeles frivillig, men de fleste velger vel å starte på videregående etter endt grunnskole), synes jeg faktisk det er en viss fornuft i at de som velger yrkesrettet utdanning på vgs. også går ut derfra med grunnleggende allmennkunnskap. Jeg synes det er anelse fordomsfullt å mene at fordi man skal bli snekker, har man ikke bruk for kunnskaper om diktanalyse, eller mestre engelsk på et visst nivå.
Jeg gikk selv musikklinje og vi hadde vel like mange tilleggsfag som yrkesfagene da jeg gikk på vgs. og dermed en tettere timeplan de tre årene vi gikk der, i forhold til f.eks. allmennfag (hvordan dette forholdet er i dag, vet jeg ikke. Men jeg ser at musikk og yrkesfag har samme timeantall fremdeles). Det samme gjelder vel for idrettsfag.
Det er ingen som noen gang har tenkt, eller foreslått, at disse linjene skal få redusert sine fellesfag til fordel for å vie seg til å utøve kunst eller få frigjort tid til mer trening. Det tas for gitt at elevene på akkurat disse linjene har bruk for begge deler, mens det av mange vurderes dithen at en som blir barne- og ungdomsarbeider ikke har bruk for den samme kunnskapen, til tross for at mange av dem skal jobbe i barnehager og skoler. Det er veldig synd synes jeg.
Maverick sa for siden:
Jeg vil vel påstå at det er ganske mange der ute, også blant de som tok allmennfaglig linje, som nok ikke har følt et stort behov for å mestre diktanalyse. :knegg:
løve70 sa for siden:
:nemlig: Det er vel ikke det jeg jeg har hatt mest nytte av i ettertid akkurat...
Vianne Rocher sa for siden:
:knegg: Det har du rett i, og jeg kan vel ikke akkurat skryte av å ha benyttet mine kunnskaper om diktanalyse etter endt vgs. jeg heller.
Cuyahoga sa for siden:
For å analysere dikt, kanskje ikke. For å tolke tekst, vil jeg tro du har nytte av det. :nikker:
løve70 sa for siden:
Men allikevel så er det det med å ha en felles kunnskapsplattform å bygge videre på. Personlig så tenker jeg at alle, uansett retning på videregående bør ha et visst, likt fundament i grunnfagene.
Vianne Rocher sa for siden:
Nettopp!
nokon sa for siden:
Eg er veldig einig. Både i at pollen er unyansert og i at det er for lite rom for grunnleggjande ferdigheiter og for lite tid på Yrkesfag.
Det handlar litt om kven som typisk vel dei ulike linjene. Når snittet på helse- og sosialfag er 2,1 i begynnelsen av VG1 og ein har to timar i veka til rådigheit i norskfaget, er det ei utfordring knytta til det at elevar som har komme seg gjennom ungdomsskulen utan å lære å lese, skal analysere dikt. Eg skulle ønske vi kunne brukt tida på ferdighetstrening av relevante ferdigheter på yrkesfag. Barne- og Ungdomsarbeidarar kunne brukt norsktimane til å få god oversikt over barnelitteratur, medan elektro kunne fått trening i rapportskriving. Slik det er nå, kjem alle YF-linjene opp til same eksamen, og derfor må vi bruke mykje tid på dikt og novelle, fordi det er typiske eksamensoppgåver. Det ville vore betre å drilla svake lesarar i høgtlesing, før dei skal ut og jobbe i barnehage.
Vianne Rocher sa for siden:
Tja. Jeg tenker at problemet ligger et annet sted om det er slik at det er helt vanlig at elever har gjort ferdig grunnskolen uten å lære og lese. Jeg vet ikke om det er rett å senke kravene på vgs. for å møte utdanningshullene fra grunnskolen om de er så store som du beskriver (og jeg har ingen grunn til å ikke tro deg, all den tid jeg ikke jobber i vgs.). Da tenker jeg at man heller bør gjøre noe på et tidligere stadium for å sikre at grunnkunnskapene sitter hos de aller fleste når de går ut av ungdomsskolen. Noe annet vil jo være en fallitterklæring til hele enhetsskolen og utdanningssystemet vårt, i mine øyne.
Jeg er selvsagt enig i at man kan rette norskundervisningen i mer relevant retning, men med det tenker jeg ikke på god oversikt over barnelitteratur. Det er jo noe man bør inneha fra grunnskolens dager der man faktisk skal gjennom en del bøker. Vi driver med norskundervisning litt utover å drive med høytlesing i barnehagen også, så at en barne- og ungdomsarbeider vil dra nytte av å ha analysert en del barnebøker tenker jeg er mer fornuftig. Men da må man jo også kunne legge til grunn for at de kan lese og har en viss forståelse for innholdet av de leser. Og selv om det kanskje ikke er slik i dag, burde det jo strengt tatt være et minstekrav til videregående elever at de er på det nivået.
nokon sa for siden:
Eg trur enhetsskolen er mykje av problemet, for å vere ærleg! Slik det er nå, er det ikkje lov å stryke elevar i ungdomsskulen, fordi alle har rett på vidaregåande opplæring. Elevar blir flytta opp eit trinn, uavhengig av om dei har dei kompetansene som er forventa, fram til dei er 16. Først då blir det stilt krav til at dei skal stå i fag for å gå vidare. Eg synest det burde vore nivåinndeling, slik at ein 10-åring som ikkje kan lese, blir fanga opp i fjerde klasse og lærer å lese, før han går vidare. Når elever begynn på vgs og ikkje klarer å få med seg innhaldet i ein tekst, fordi dei har nok med å stave seg gjennom orda og har gløymd begynnelsen av setninga før dei kjem til slutten, er det meiningslaust å vurdere dei etter kompetansemål som går på novelleanalyse og evne til å finne verkemiddel i sakprosa og argumenterande tekstar.
Sjølvsagt treng ein meir enn høytlesning i barnehagen. Men å kunne lese ein samanhengande tekst, er ingen dårleg start.
Vianne Rocher sa for siden:
Jeg er selvsagt enig i alt dette. Og det er jo virkelig nitrist at/om dette er en realitet for såpass mange elever etter 10 års grunnskole. Man kan jo spørre seg om poenget med vidergående skole om man ikke har grunnkunnskapene i orden.
nokon sa for siden:
:nemlig: Og eg trur denne problematikken er ein viktig grunn til at mange fagutdanning ikkje les bøker og aviser, heller enn at dei frisørene og kokkane som har vald desse yrka automatisk ikkje les fordi dei ikkje er akademikarar. Så eg synest pollen blir stigmatiserende og utan høgde for at årsak-verknad er ei toveisgreie.
Pebbles sa for siden:
Darth, du har ikke lest klassereise-tråden som denne pollen er en spinnof av? Jeg laget denne pollen nettopp fordi jeg synes påstander om at folk som ikke har høyere utdanning heller ser på såpeserier enn å følge med i samfunnet er unyanserte og fordomsfulle.
Pebbles sa for siden:
Noen som leste det Håvard Tjora skrev i Magasinet i går? Han skriver om at 30% av elvene ikke fullfører vgs, men at det kun finnes jobber til ca. 3 prosent av disse elevene. Han stiller spørsmålstegn ved at så og si alle arbeidsplasser krever vitnemål fra vgs - er ikke 10 års skolegang verdt noe i seg selv? Jeg synes det er et betimelig spørsmål.
Darth sa for siden:
Ah - nei, jeg har ikke lest klassereisetråden. Takk for oppklaring.
Vianne Rocher sa for siden:
Tja. Ikke om majoriteten av disse 30% som ikke fullfører vgs. ikke har grunnleggende ferdigheter som lesing og leseforståelse på plass. Og i vårt spesialiserte samfunn, er det jo lite rom for de som kun har ti års grunnskole. Siden kun 3% av disse får jobb, sier det seg vel i grunnen selv at det ikke er nok med grunnskole.
At høyere utdanning er ikke for alle, det kan vi være helt enig om. Men samfunnsstrukturen vår er tydeligvis lagt opp etter at "folk flest" skal utdanne seg. Det er jo snart ikke jobber for de som har mindre enn tre års høyskoleutdanning heller.
Pebbles sa for siden:
Poenget til Håvard Tjora er at det er ganske merkelig at 10 års skolegang skal være verdt ingenting når den står for seg selv. Om man ser på læreplanmålene i alle fag for 10. trinn, så er det ganske omfattende saker man skal ha grep om. Det er klart det er mange yrker man kan klare både godt og mer enn godt om man har bestått grunnskolen. Men det har blitt opplest og vedtatt at man må ha vitnemål fra vgs - enten det strengt tatt er nødvendig for stillingen eller ei. Jeg synes det er verdt å tenke over.
Vianne Rocher sa for siden:
Jo, men der mener jeg Håvar Tjora er litt på bærtur. Det er nemlig ikke mange jobber der det holder å kun ha vitnemål fra vgs. heller lengre. Jobber man før kunne få uten høyere utdanning, som f.eks. å jobbe som vanlig kunderådgiver/på callsenter i bank uten å drive med finansrådgivning, ønsker de i dag tre års høyskole eller universitetsutdannelse(hva slags er visst mindre relevant). Det er kanskje et symptom på en slags overflod av overkvalifiserte mennesker, men det viser iallefall ganske tydelig at med kun grunnskole, uansett mål i læreplan, ikke er nok på dagens arbeidsmarked.
Pebbles sa for siden:
Nei, men da er spøsmålet om det har blitt sånn uten at det nødvendigvis MÅ være sånn.
Lisa sa for siden:
Jeg må dele denne og be dere lese da den er så himla relevant til det dere snakker om: www.manifesttidsskrift.no/et-pervertert-ideal/
"Lik rett til utdanning er noe av det beste arbeiderbevegelsen har kjempet frem. Dessverre ser vi at dette idealet i stadig større grad er blitt pervertert av en middelklasse som bruker nettopp utdanning som en brekkstang for å tvinge frem egne verdier og suksesskriterier i alle samfunnslag. Resultatet er at arbeiderbarnas egenskaper og verdier knyttet til praktisk læring og håndverkstradisjoner blir undertrykt og nedgradert av et skolesystem som ikke er bygget etter deres verdensbilde. Det fører til at elever som kunne vært særdeles vellykkede innen et yrkesfag ender opp som skoletapere innenfor allmenne studieretninger fordi de blir fortalt at deres naturlige preferanser ikke er bra nok".
Vianne Rocher sa for siden:
Vel. All den tid arbeidsgiveren klarer å fylle opp slike stillinger med (iallefall på papiret) overkvalifiserte søkere er det iallefall en realitet man ikke kommer unna. Og da må det vel nødvendigvis være slik også, selv om det kanskje ikke burde være slik.
Hvis det er slik at vi utdanner for mange til en bachelor eller en master det er vanskelig eller nær sagt umulig å få seg en jobb som, vil de som ikke har noen form for formell utdannelse blir presset ut av store deler av jobbmarkedet som tidligere var for dem.
Det er jo tydelig at arbeidsgiverne anser det som en fordel å kunne velge blandt folk med lange utdannelser selv om de ikke er relevante for jobben de skal utføre. Selv i min bransje er det jo slik at det går barnevernspedagoger og førskolelærere i assistent/barne- og ungdomsarbeiderstillinger, til den samme lønna. Da sier det seg selv at det blir hardt å nå opp med kun grunnskole.
Jeg er jo enig med deg og Tjora i at professjonskravet/forventningene her til lands har blitt absurd og at det helt klart fremdeles skulle være slik at man, for den gruppen som dette er det beste alternativet for, rimelig enkelt kunne få seg en grei jobb med bare grunnskole som bakgrunn. Det er jo rimelig tydelig at verken vgs. eller universitet/høyskole er for alle, og da hadde det jo vært fint om man hadde valgfrihet om man lot være å gå den veien. Men vi er ikke der nå.
rine sa for siden:
Diktanalyse kan man sikkert klare seg godt uten, men ikke analyse av tekster som helhet. Tenkt alt det man ville gått glipp av i både romaner og avisartikler hvis man ikke hadde lært om virkemidler og det å lese mellom linjene. :sjokk: På FP er det riktignok ikke lov til å lese mellom linjene, så det gjør jeg aldri, men ellers er analytiske evner (iallfall i tekstsammenheng :knegg: ) en egenskap jeg setter stor pris på å ha.
tjolahopp sa for siden:
Jeg gikk yrkesskolen før reform 94. Man kunne velge to-årig grunnkurs som ga studiekompetanse, eller ett-årig som ikke ga det.
Jeg har alltid likt å lese skjønnlitteratur, men jeg har aldri likt å gå på skolen. Utdannelse måtte man jo ha, og da var yrkesskolen veldig fin for meg. Jeg hadde helt greie karakterer fra ungdomsskolen. Ikke noe skolelys akkurat, men halvparten G-er og halvparten M-er synes jeg å huske. Det var visst de som gjorde det dårligere enn det.
Jeg valgte ett-årig grunnkurs. Vi hadde, foruten yrkesfagene, gym, norsk, engelsk og matematikk. Matematikken var yrkesrettet og plutselig gikk jeg fra å hate matte (fikk G på ungdomsskolen) til å synes det var relativt morsomt og i hvert fall mye enklere å forstå når det ble satt i en sammenheng jeg forsto nytten av. I norsk-faget husker jeg at vi lærte å skrive søknader, cv-er og formelle brev. Det var pyton, men jeg dro den i gjennom. Og engelsken var vel ikke så mye å rope hurra for, men vi lærte en del yrkesrettet engelsk. (Type: This is a portable drill. :nemlig:) Jeg gikk også VKI og VKII. Det var noe av det samme der.
Jeg angrer ikke på valget jeg gjorde. Det betyr ikke at jeg ikke skulle ønske at jeg hadde interessert meg litt mer for allmennkunnskap, men der var jeg ikke da. Hvis jeg hadde gått allmennfag er det ikke helt umulig at jeg hadde droppet ut, eller i hvert fall endt opp med så dårlige karakterer at de neppe kunne brukes til noe. Jeg var kontrær og barnslig, og nektet å se nytten av diktanalyser og stilskriving. Og jeg synes sikkert at historiekunnskap var fullstendig ubrukelig med mindre man ville vinne i TP. :knegg: Jeg ser fordelen ved at folk flest har et visst kunnskapsnivå, men det er ikke bare å tvinge det i gjennom. En del ungdom ønsker nok helst å bare komme i gang med noe praktisk, og slippe å få sine hjerner pumpet full av kunnskap de ikke klarer å se nytten i og derfor ikke klarer å oppta. Og så er de forhåpentligvis klar for litt påfyll etter noen år i arbeidslivet.
Det er mulig jeg har gått glipp av mye gjennom å ikke ha lært meg å analysere tekster, men jeg klarer meg greit i arbeidslivet.
I min klasse på yrkesskolen var det forresten veldig mange "eldre" som hadde allmennfag fra før. Noen hadde vært ute i yrkeslivet også, andre rett fra vgs, og andre igjen hadde vært innom universitetet. Så det at man velger yrkesfag er ikke nødvendigvis fordi man ikke ønsker allmennkunnskap. Og selvsagt har man de som velger yrkesfag rett fra ungdomsskolen som gjør det av ren interesse for faget, og ikke fordi de vil slippe unna kjedelige fag slik som jeg.
Nessie sa for siden:
Tja. Jeg og mannen er nok litt ulik der tror jeg.
Jeg har (snart) masterutdanning, og er nok mer opptatt av det som skjer utenfor landets grenser iallefall, enn det mannen er. Han leser ikke bøker, jeg sluker bøker. Han leser mange aviser da, og er mye på nett. Og vi ser begge nyheter hver dag, men ikke sånn mange ganger om dagen. Hører en del radio.
Jeg føler at jeg interesserer meg mer, og legger litt mer tid og ork til å se det store bildet, og ikke bare Norge. Men han er oppdatert på veldig mye av det som interesserer han, men er ikke alltid like åpen for (nye) innspill. :humre:
Men han har utdannelse han og, selv om den er kortere enn min og mer retta mot yrkesfag. Han har «alltid» jobbet da, og er nok litt typisk arbeiderklassemann, som sine foreldre.
Mine foreldre har heller ikke veldig lang utdannelse, og er nok arbeiderklasssen. Men både jeg og søstrene har høgskole/universitetsutdannelse.
Candy Darling sa for siden:
Jeg er klassisk Venstre-velger; har høyere utdannelse, bruker kulturlivet, bor urbant, leser bøker og aviser og er samfunnsengasjert. Selv om jeg velger bort nyhetene på TV.
Jeg ser aldri såpeserier eller reality, fordi det interesserer meg midt på ryggen. Selv SVD. Sorry, Vero. :knegg:
Candy Darling sa for siden:
... også er jeg snobbete og bedrevitersk. Nevnte jeg det? :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.