Ser stadig vekk at folk jeg har på vennelista deler etterlysninger etter savnede mennesker på FB. Enkelte saker er jo greie, der personene også er etterlyst i media.
Men hvordan er det med resten? Jeg tror vel at endel er folk som nok ikke nødvendigvis er forsvunnet mot egen vilje, men heller lever en livsstil der de ikke er like opptatt av å la familiene vite hvor de oppholder seg. Men jeg så også at noen advarte mot å spre slike etterlysninger, fordi det kunne ramme personer som levde på skjult adresse fordi de ikke vil bli funnet av en viss person.
Deler dere slike etterlysninger? Sjekker dere ut sakene før dere deler?
Jeg deler aldri slike ting, nettopp fordi det ikke er sikkert hvor opplysningene stammer fra.
Det er egentlig ikke så mye jeg deler av felles ting på FB.
Deler aldri så lenge jeg ikke kjenner personen som vet om historien bak. Altså har delt hvor ei veninne delte en som var en kamerat av hun igjen.
Jeg har også ringt et foreldrepar som etterlyste sin datter og hennes "kjæreste". Hvor dattera var 16 og kjæresten var i slutten av 20åra, og det var rus i bildet. Der ringte jeg fordi jeg da hadde sett de den dagen. Moren som jeg da snakket med ble så utrolig glad for at datteren hvertfall var observert i live.
Jeg deler ikke, nei.
Ofte startes slike leteaksjoner av foreldre eller slekt til barn/unge som helst ikke skal finnes av den familien.
Jeg har delt en savnetmelding en gang, men da var det ei 16-åring vi kjente som hadde stukket hjemmefra med en lite trivelig kjæreste.
Jeg har hørt om damer som har prøvd å skifte identitet og starte et nytt liv etter å ha rømt fra voldelig mann, for å bli etterlyst eller barna blir etterlyst - i beste mening - av folk uten fantasi. Og vips står eksen på døra med øks.
Akkurat det tenker jeg at er annerledes, for da har jo politiet tatt en vurdering og valgt å etterlyse personen i media. I tillegg kan jo da folk ringe til politiet med tips og ikke direkte til pårørende.
Jeg har vel aldri delt noe sånt tror jeg. Og det skal være svært spesielle omstendigheter for at jeg skal gjøre det også. Det er helt uaktuelt hvis jeg ikke kjenner den aktuelle saken godt iallefall.
Deler ikke den slags, nei. Derimot delte jeg statusen/oppfordringen fra svensk politi om å tenke seg om et par ganger før man deler den slags. :nemlig:
Dette er jo en av hovedutfordringene med Facebook og annet. Alskens folk er på, og over halvparten av dem deler villig vekk hva som helst og har fullstendig slått av hjernen. Man følger tydeligvis bare strømmen, uten noe som helst tanke på at det man deler med sine 750 "venner" kan havne hos feil folk.
Sånne savnet-meldinger kommer opp i newsfeeden min rett som det er, og jeg deler dem svært sjeldent. Men som tommelfingerregel så tenker jeg vel at i de tilfellene hvor det ikke står "kontakt familien hvis du vet noe", men heller "ring politiet hvis du vet noe" så er det greit. For da tar politiet stilling til hvem som skal ha den informasjonen som kommer inn, og om vedkommende faktisk er savnet eller bare har trukket seg unna.
Jeg har delt et par ganger der det har vært ungdommer som har forsvunnet og jeg har stolt på nettvettet eller kjennskap til den som delte før meg. Setter pris på påminnelsen om at ikke alle etterlysninger har edle hensikter.
Tror jeg ville reagert på etterlysning av mor og barn.
Det var en sak i svenske media nylig hvor en kvinne som bodde med barna på skjult adresse ble oppsporet av eksen som var årsaken til dette, ved en facebooketterlysning. Jeg leste bare ingressen, så jeg kjenner ikke detaljene, men etterlysningen var vel neppe formulert som "etterlyser teit ekskjæreste for grisebanking."
Jeg har aldri delt noen facebooketterlysning og kan knapt se for meg at det vil skje heller.
Jeg deler ikke slike til vanlig, men jeg delte etterlysningen etter Sigrid og denne 3 års gamle jenta som forsvant denne uken og ble etterlyst av barnevernet.
