Har du gått i barnehage? Hvilket år er du født, og hvor gammel var du da du begynte i barnehagen?
Hva husker du fra da du gikk i barnehage?
Selv er jeg født i 1980. Jeg vet at nabodamen fungerte som dagmamma for meg den første tiden etter at mamma begynte å jobbe, og jeg har gode minner fra det. Jeg må spørre mamma nøyaktig når jeg begynte i barnehagen, men jeg tror jeg må ha vært 3-4 år gammel.
Jeg husker oppstarten veldig godt. Jeg kunne ikke forstå at mamma skulle gå fra meg der med mange ukjente mennesker, og jeg husker at jeg var redd og gråt mye. Jeg ble ikke levert eller hentet av mine foreldre, jeg satt på med en pappa i nabolaget, som hadde en sønn som gikk i barnehagen. Jeg husker sønnen og jeg lekte at vi kjørte bil på vei til barnehagen, rattet og holdt på i baksetet.
Jeg husker utelek i sandkasse, jeg husker at jeg spiste medbrakt mat, og at det var om å gjøre å ha så svett ost som mulig. Jeg husker en sang vi sang, og at jeg var ganske rampete til tider. Krøp under et gjerde, klatret til toppen av klatrestativet, og at jeg slo ei jente.
Jeg husker også at vi feiret 17 mai og gikk i tog. Foreldrene sto langs veien der vi gikk, men min mamma var ikke der. Jeg husker jeg gråt fordi hun ikke var der. Hun husker ikke selv dette, og vet ikke helt hvorfor hun evt ikke var til stede.
Jeg har altså ikke veldig mange minner fra barnehagen, og jeg kan ikke si at noen av dem jeg har er veldig positive. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg hadde det sikkert helt greit. Barnehagen eksisterer den dag i dag.
Mamma har fortalt mange ganger hva jeg snakket om hele tiden særlig de første årene av barneskolen. Jeg snakket om at jeg lengtet til friheten utenfor skolegården. Så kanskje er jeg litt "vanskelig" sånn? Jeg var aldri lykkeligere enn når jeg kunne løpe rundt og ha fri. Særlig i helgene når jeg var hos pappa og hadde null krav utenom å oppføre meg nogenlunde som folk.
Litt rotete skrevet på ipaden en tidlig morgen, men jeg er altså nysgjerrig på hvilke minner du som barnehagebarn har, og hvilke tanker du gjør deg rundt de minnene.
Jeg er født i 1975 i Bergen, og da var ikke barnehageplasser det letteste å få, så jeg gikk hos dagmamma, først hos en og så hos en annen (som var naboen). Begge var gift med kolleger av mamma, så de var kjentfolk fra før og det var bare meg som ble passet i tillegg til egne barn. Etterhvert gikk jeg i barnepark noen ganger i uken, det husker jeg bare som gøy og spennende. Jeg gikk sammen med datteren til dagmammaen, og husker at jeg syntes hun var rar som ikke ville være der, for jeg syntes det var så stas. :humre: Men barnehage, det fikk jeg altså ikke prøvd.
Jeg er født i 1980 og gikk i barnehage fra jeg var tre. Har faktisk mange minner fra barnehagen, og alle er gode. Jeg og en venninne var som regel de første som ble levert, og vi brukte puppene til vår favorittvoksen som puter og leste bøker i nesten en time før det kom noen andre. Vi spiste smøremåltid sammen rundt flere små bord, lekte at melken var hvitvin (fikk vi saft en gang i blant så var det rødvin), dyrket småpoteter som vi spiste nykokte med masse smør, lagde flotte bilder av fettstifter på en varmeplate, gikk lucia, reiste på togtur, samlet på biller, og sang kjempehøyt på husken.
Den som kunne være fire-fem år i barnehage igjen. :love:
Jeg er født i 1976 og jeg gikk ikke i barnehage. Mamma sier ennå at det var veldig dumt at jeg ikke fikk det, for det hadde passet helt utmerket for meg. Mine søsken som ble født i 1981 og 1983 gikk i barnehagen fra broren min var 3 og søstra mi var 5. Før det hadde vi praktikant og før der igjen, dvs før mine søsken ble født hadde jeg dagmamma. Jeg begynte hos dagmamma fra jeg var ett og har vært innom flere ulike dagmammaer med ulik kvalitet. Jeg er ikke traumatisert og husker det ikke som noe negativt at jeg ble passet av andre.
Mamma spurte oss faktisk en gang om vi syntes det var dumt at hun ikke var hjemme slik som mange av de andre mammaene var på den tiden (mamma var en av de første som begynte å jobbe og før hun jobbet studerte hun på heltid, og hun var vel ca den første som jobbet mer for sin egen del enn fordi hun måtte). Jeg husker at hun ble møtt av et latterbrøl og unisont "bedre med blid jobbemamma enn sur hjemmemamma". Det hadde vi skjønt ganske så tidlig.
Jeg begynte i park da jeg var 2-3 år?
Husker at det var en gutt som bet meg i kinnet og at vi husket høyt!
I følge mamma satt parktantene bare å drakk kaffe og røyka, så jeg ble flyttet til en nyoppstartet familiebarnehage. Og derfra til en ganske stor barnehage. Den husker jeg som fin, selv om jeg tisset på meg første dagen fordi jeg ikke greide å åpne inngangsdøra og ikke turte spørre om hjelp.
Jeg er født i 1979 og gikk ikke i barnehage.
Jeg var derimot på 6-års klubb, en dag i uka eller noe, som et slags skoleforberedende tiltak.
Vi bodde "på landet" og der tror jeg de fleste damer var hjemmeværende? Masse lekekamerater hadde vi iallefall.
Jeg er født i 1971 og gikk et par mndr i barnehage. Jeg var vel rundt 1.5 år. Men når jeg heller ville være i barnehagen enn å bli med mamma hjem så sluttet mamma å jobbe, og tok meg ut. Den ene broren min som er født i 1974 gikk litt i park, yngste som er født i 79 gikk ett år på førskole som det het da.
71-modell. Gikk i 'park'. Fikk mast meg til å begynne i skikkelig barnehage i 5-års alderen. Men der ble jeg litt ertet, så jeg sluttet igjen etter en liten stund. Moren min var hjemmeværende og lillebroren min var hjemme med henne.
Eg er født i 1974 og budde på bygda, eg begynte i barnehage då eg var 4 år. Det var berre nokre dagar i veka, og ikkje så lenge om gangen. Eg hugsar at det var stas, eg blei rastlaus av å vera heime. Nabojenta som er to år eldre gjekk ikkje i barnehage, og eg hugsar at ho var misunneleg.
Eg hugser og at det var eit område med mange store puter og madrasser der me utruleg nok klarte å sovna, mange bøker og ein (for meg då) stor leikeplass me gjekk til.
Venninna mi som er eitt år eldre kom til meg før barnehagen begynte, og me hadde mykje (ugagn) for oss. :D Det var eit stort sakn då ho begynte på skulen, og eg hugsa enno kor intenst eg kjeda meg det siste året i barnehagen.
Det eg elles har tatt med meg er at ein ikkje skal drikka mjølk med skive i munnen, dei var veldig strenge på det der!
Eg har faktisk to venninner enno frå den barnehagen, og ingen traumatiske minner bortsett frå enkelte venninne-konflikter.
Jeg ble født på siste halvdel av 60 tallet, og har både hatt dagmamma og gått i barnehage.
Jeg var nok ganske ung når jeg gikk hos dagmamman. Det var en venninne av min mor. Jeg husker kun en episode og det var en krangel med hennes datter. Hun lugget meg så hardt at jeg begynte å gråte. Jeg fikk ikke trøst, og var kjempelei meg lenge.
Senere ble jeg bestevenner med datteren, og vi gikk i barnehagen sammen. Jeg husker barnehagen som et bra sted. Jeg valgte å slutte på våren før jeg skulle begynne på skolen fordi jeg ble ertet. Jeg syns de voksne må ha håndtert den saken dårlig.
Jeg er født i 70, og har et kort barnehageopphold bak meg. Jeg begynte vel et halvt års tid før jeg skulle begynne på skolen. Det jeg husker er at jeg var der mange timer hver dag og at jeg gråt hele tiden. Sannheten er at jeg var der 2 dager i uken 3-4 timer. Grunnen til at mamma ville jeg skulle være litt i barnehagen var at hun var engstelig for at jeg ikke skulle ville begynne på skolen.
Jeg er født i 1966 og gikk i park fra jeg var to og i barnehage fra jeg var fire til jeg begynte på skolen. Mor var hjemmeværende, men alle søsknene gikk i park og barnehage. Vi bodde midt i Oslo, og foreldrene mine mente det var viktig at vi fikk leke med andre barn (dessuten tror jeg mor hadde blitt gal hvis hun skulle være sammen med oss hele tiden). Jeg var glad i både parken og barnehagen. Jeg ble litt ertet på storebarnsavdelingen av de andre jentene fordi jeg var en tomboy og lekte mest med gutta, men det var ikke veldig ille. Jeg husker vi hadde en fantastisk gammel eplehage å leke i, og vi likte best å leke med gamle trekasser som vi bygde hus av og i hellinga hvor vi lagde demninger når det regnet og akte om vinten. Det var få lekeapparater ute, og det gjorde ingenting.
Det var ikke mange barnehager i Oslo på den tida, og vi var spesielt heldige med at jeg fikk plass i husmorlagets barnehage mellom Frognerparken og Vestkanttorget. Barneparken lå midt i Frognerparken.
Jeg gikk i samme barnehage som eldstemann går i nå. Jeg husker mye, skjønt, min versjon er vel ikke nødvendigvis sannheten. :knegg: Jeg trivdes godt med barnehagen, omgivelsene, aktivitetene og de som jobba der. Det var også der de andre ungene fant ut at jeg var et lett offer, så jeg blei raskt et stille, forsiktig barn som ikke likte å gå langt fra de voksne. Jeg var nok forsiktig fra før, men i dag tenker jeg at det hadde vært lettere for meg å pushe grensene mine, om jeg bare hadde følt meg tryggere sammen med de andre barna. Jeg elska å begynne på skolen, og var nok en sånn liten Hermione, men jeg lærte fort å være stille der også. Til tross for det var jeg veldig glad i både barnehagen og skolen min, det var andre unger jeg ikke likte. :humre:
Det første året jeg gikk i barnehage hadde jeg halv plass, og jeg begynte da jeg var rundt tre-fire. Før det hadde jeg dagmamma, og hun fortsatte å passe søstra mi, som da var baby, inntil hun kunne begynne i først park, så barnehage. Jeg er født på begynnelsen av åttitallet, hun på midten.
Jeg er født i 1975, og gikk i barnehage det siste året før skolestart. Jeg husker at jeg hadde med meg en sliten apekatt med reinsdyrknapper som øyne, at jeg gikk alene til barnehagen( i nabolaget og ingen vei å krysse)mens jeg hilste på og småpratet litt med naboene, at den ene barnehagetanten(ja, det het det da) røyket rullings når vi lekte ute og at det ikke var lov til å spytte! :knegg:
Eg er født i -75, og gjekk ikkje i barnehage. Eg er faktisk usikker på om det var barnehage her i kommunen då, langt ute i distriktet. Dei aller fleste hadde heimeverande mødre på den tida. Då eg byrja på skulen hadde me fri kvar onsdag, og då var mamma dagmamma for ei klassevenninna av meg. Det var knallkjekt hugsar eg, for det var ikkje så mange born der eg budde.
Me snakka faktisk om det sist gong eg traff ho, og hadde ei festleg mimrestund. :)
Jeg er født i 1973 og gikk ikke i barnehage, broren min er født i 1976 og gikk siste året før skolestart i barnehage.
Mamma'n vår jobbet hjemmefra som oversetter da vi var små, når hun hadde mye å gjøre var det en nabodame som passet på oss. Husker lite av det egentlig, men det lille jeg husker er bare positivt.
Jeg gikk i korttidsbarnehage fra jeg var to og et halvt. Tidlig åttitall. Tror den var åpen fra ti til halv tre eller deromkring, men at åpningstidene ble utvidet noe da jeg var fire-fem. Den delte lokaler med den lokale barneskolen, så vi var vekselvis i et klasserom og en gymsal. Lykken var å ha utetid når skolebarna var ute og de faktisk gadd å leke med oss, selv om de var Store & Skumle.
Som jeg husker det trivdes jeg veldig godt. Jeg husker stort sett bare sånn smådramatiske ting, som at jeg og venninna mi ble fersket i å planlegge hvordan vi skulle rømme fra barnehagen, og at jeg og en til stjal lua til nissen på juletrefesten og slikt. :drittunge:
Jeg er født i 1980 og gikk aldri i barnehage. Pappa jobbet skift og mamma jobbet deltid, en av dem var alltid hjemme. Vi gikk i en slags åpen barnehage/klubb én dag i uken, helt frem til skolestart da jeg var 7 år.
Jeg er født i 1965, og det fantes ikke barnehage der jeg bodde. Jeg hadde aldri hørt om det engang. Begge foreldrene mine jobbet, jeg ble passet hjemme av diverse damer. Søsteren min var hos et par forskjellige dagmammaer husker jeg.
Jeg er født i 1978. Jeg har aldri gått i barnehage, men jeg gikk i barnepark noen timer hver dag fra jeg var 4 eller 5 år. Mamma var selvstendig næringsdrivende og hadde derfor mulighet til å enkelt trappe ned litt og jobbe akkurat når det passet henne og det var praktisk når foreldrene mine ikke ønsket å ha meg og broren min (som er født i 1981 og ikke har gått i hverken barnehage eller barnepark) fulltid i barnehage. Jeg har av en eller annen grunn ikke et eneste minne fra barneparken, men jeg har derimot mange gode minner om alt jeg og mamma gjorde sammen hjemme og foreldrene mine har alltid vært opptatt av å bruke mye tid sammen med oss.
Eg gjekk litt i barnehagen, men eg huskar ikkje når eg begynte. Det var ein deltidsbarnehage, så eg trur det var tre gongar i veka. Trivdes vel godt der. Kjekt å treffe andre ungar. Og fleire av dei som gjekk der snakkar eg med framleis. Me gjekk i barnehage, barneskule, ungdomsskule og nokon gjekk eg og på vidaregåande med. Så me hang saman i ganske mange år.
Eg er født i 1980 og mamma jobba fulltid, det same gjorde pappa. Så om morgonen pakka pappa meg inn i soveposen min og kjørte meg til mormor. Der blei eg lagt inn på sofaen hennar og så var eg der heile dagen. Når eg starta i barnehagen, så meiner eg at det var andre foreldre som henta og kjørte meg, saman med sine ungar.
Mine foreldre såg eg lite til dei første åra og eg veit at det er noko mamma angrar på. Men det var slik det måtte bli, når dei hadde full jobb begge to og nytt hus. Permisjonsordninga var og noko heilt anna i 1980 enn kva den er no.
Jeg er født midt på 70-tallet og gikk hos dagmamma, i park og to år i barnehage. Begge foreldrene mine jobbet fullt, det samme gjorde besteforeldrene mine. Broren min, som er noen år yngre, gikk i barnehage fra han var ett år. Noe av det jeg husker fra min barnehagekarriere var at man måtte søke om plass hvert år, og du var ikke garantert å få fortsette, selv om du hadde plass - barnehage var et knapphetsgode.
Jeg er født i 1970 og gikk ikke i barnehage. Jeg gikk kun i musikkbarnehage en stund, det var ikke fulltid. Broren min, som er født i 1973, gikk i barnehage. Foreldrene mine angrer litt på at jeg ikke gikk i barnehage, for jeg slet med det sosiale på skolen.
Moren min var hjemme med meg et år, så var jeg hjemme med mormoren min til broren ble født. Deretter var mor hjemme i to år eller noe sånn før hun begynte å jobbe. Foreldrene mine jobbet da på skift
Jeg er født i 1974 og gikk i barnehage fra jeg var tre måneder. Faktisk. Jeg har gode minner fra den barnehagen (selv om noen av dem får meg til å tenke mitt om de ansatte nå i ettertid, f.eks. den gangen jeg og en haug med andre fireåringer rømte fra barnehagen i sovestunden :knegg:). Jeg byttet til en annen barnehage da jeg var fem, og der fant jeg meg aldri helt til rette. Det siste året før skolestart var mamma hjemme i barselspermisjon, og da skulle altså stakkars vanskjøttede jeg endelig få være hjemme med mor. Jeg kjedet meg avsindig. :humre:
Det var forøvrig litt morsomt at når jeg skulle i min første praksis som førskolelærerstudent så var hun som var styrer den samme som var styrer i den korttidsbarnehagen jeg gikk i.:)
Jeg er født i 1971, broren min i 1974. Vi gikk i barnehage fra den høsten jeg var 5 1/2 og han nesten 2 1/2. Fram til da jobbet mamma kveld og natt (sykepleier), så jeg hadde to utearbeidende foreldre hele tida.
Jeg husker ikke så mye konkret fra barnehagen, egentlig, annet enn sånne glimt som da jeg mistet den første tanna akkurat da mamma kom for å hente meg og at jeg hadde et glass til å ha syltetøy i som hørte til sammen med matboksen min. :humre: Sånn generelt husker jeg at jeg ikke trivdes så godt, uten at det var noe spesifikt som var galt. Det var bare så kjedelig og lite stimulerende. Jeg er født tidlig på året og var typisk "skoleflink", og i ettertid er mamma klar på at de nok burde søkt om tidlig skolestart for meg, men de valgte å ikke gjøre det fordi jeg da måtte ha byttet skole helt på slutten av 1. klasse pga husbygging. Så jeg gikk i barnehage til jeg var 7 1/2.
Jeg er født i 1977, og gikk noe i barnehage i 1981-82 på et sted, og i 82-83 på et annet sted.
Hva jeg husker. Tja, jeg husker sekkene vi hadde, og at mamma satte oss på e buss til barnehagen?? Her må jeg oppklare litt med henne. Vi bodde i 1981 på et lite sted, og jeg vet pappa var hjemme en stund med oss, men at det ble noe barnehage etter hvert. Jeg husker regntøy, matboks og at en voksen het Marte.
Vi flyttet, og i den andre barnehagen husker jeg at de serverte middag vi ikke likte, at jeg søkte noen å være sammen med, og turer på spark i snøstorm for å komme oss ti barnehagen. Men ellers er det lite.
Jeg gikk forresten også i 'barnehage' da jeg var baby. Mamma begynte jo å jobbe når ukene hennes var ferdig. I starten nattevakter, og da hadde pappa meg og forsøkte å roe en hylende baby som ikke var helt klar for dette. Hvordan denne barnehagen var og hvor lenge jeg var der, vet jeg ikke, men at jeg var godt under året har jeg oppfattet at jeg var.
Min mor blir litt lei seg av å snakke om denne tida. Når hun ser ordninger og råd man får i dag, så synes hun opplegget da var hasardiøst. Både med at man ikke skulle følge barnets rytme (hun fikk beskjed om mat hver 4. time), samt at de presset på med MMT. I tillegg var jo permisjonsløsningen en vits.
Jeg er født i 1963 og har ikke gått i barnehage. Mamma var hjemme med meg og broren min som er to år yngre. Pappa seilte ute til sjøs og var borte 9-12 mnd i året. Lillebror som er seks år yngre enn meg fikk halv plass i barnehage, fra han var tre år fordi han hadde
problemer med språk og motorikk.
Og det het daghjem, ikke barnehage.
Vi hadde en kjapp opptelling for noen år siden og kom til 23 barn i bare de nærmeste husene, så det var aldri mangel på lekekamerater eller voksne som var tilstede.
Min oldemor og farmor var alltid der for oss ungene, både som lekekamerater, trøstere og konfliktløsere.
Jeg hadde verdens beste dagmamma frem til jeg var 6år, da begynte jeg i barnehagen. Det jeg husker best er at jeg ikke fikk ha banan eller sjokade på nistematen og at jeg fikk beskjed om at jeg tok for mye ansvar for de minste barna. Ellers husker jeg at jeg lekte masse og fikk nye venner.
Jeg er født i 1962 og hadde plass i barnehage - eller daghjem, som det het, ja. Jeg begynte sopm fireåring og det jeg husker best er at selve huset var helt fantatisk og et paradis for barn. Senere har jeg funnet ut at barnehagen var arkitekttegnet og veldig forut for sin tid.
Det var spebarnsavdeling der, og jeg husker jeg var fascinert av de små babyene som lå i bagvogn og ble stelt av voksne som ikke hadde noe med resten av barnehagen å gjøre. Jeg husker at vi sang mye, at vi ofte var på tur og at lillesøster også begynte i barnehagen da hun var ett år. Vi gjorde mange ting som jeg likte (og liker) veldig godt, slik som alle typer formingsaktiviteter og musikk og sang. VI fikk både varmmat og brødmat i barnehagen, og hadde egent kjøkken, der Tante Kokk var sjefen. En gang hadde det vært innbrudd i barnehagen, og da hadde tyvene kastet all tørrmaten til tante kokk utover hele, det var veldig spennende og bittelitt skummelt. Det var bare damer som jobbet der, og vi kalte dem Tante+fornavn.
Jeg begynte i klasse med mange fra barnehagen og det var fint, husker jeg.
Ja, barnehagen jeg gikk i het også daghjem. Og jeg husker at det var babyer der - mange, men på en egen avdeling. Mange var så små at de verken kunne sitte eller krype.
Jeg er født i 1971, og gikk i barnehage fra jeg var et knapt år. Før det hadde jeg litt dagmamma, og litt mamma og pappa.
Først gikk jeg i studentbarnehagen på Blindern. Jeg husker ikke så mye - jeg hadde en kjæreste, og vi kysset bak huska. Når vi fikk melk, spurte barnehagetantene (ja, det het jo det den gangen) "hel, halv eller blanda", og alle ropte "blaaaanda". Vi hadde et rom med puter der vi kunne hvile.
Da jeg var 5 flyttet vi nordover, og jeg gikk halvannet år i barnehage der. Jeg husker vi blandet blåbær med zalo og vispet, vi lekte i en gammel båt, og det var en skummel gutt der som truet med å slå oss i hodet med en kloss.
Da jeg var 6 var mamma hjemme i svangerskapspermisjon, og jeg var lei av barnehagen og var hjemme med henne det siste halve året før skolestart.
Jeg husker forøvrig at jeg fikk være med å pule under en sittegruppe i en lukket gang. :nemlig: En eksklusiv hemmelig klubb for de største. Jeg husker også heldigvis at det ganske langt fra den pulinga og til ekte puling. :med klær på:
jeg er født i 82 og jeg gikk i barnehage. Min mor ble alene da jeg var 3 og da flyttet vi til Bergen. Barnehageplasser vokste ikke på trær og mamma jobbetf jo fullt, så vi måtte jo ha en ordning. Først gikk jeg i barnepark, morar hentet meg hver dag. Så begynte jeg hos en grusom dagmamma før jeg endelig fikk barnehageplass, som min mor hadde sneket seg til, har hun fortalt. Det var mye smisking og bekjenttjenester tror jeg. Begynte da jeg var 4,5 og gikk til jeg begynte på skolen. Husker veldig mye helt fra jeg var 2,5 år så jeg har mye å fortelle. :knegg: Likte meg godt i barnehagen. Helt til det siste året. Jeg var jo 7, da jeg begynte på skolen, siden vi var det den gang. Vi prøvde å få meg inn på skolen da jeg var 6.5 år, siden jeg var veldig intelektuellt sterk, men et par idioter i barnehagen frarådet det, siden de mente jeg var veldig umoden sosialt, noe som sikkert kunne stemme, men det førte jo til et spetakkel uten like det siste barnehageåret hvor jeg kjedet meg og fort ble barnehagens ramp. :humre: Vel vel.. jeg er sikker på det kunne hjulpet å få meg på skolen ett år for tidlig, men sånn ble det hvertfall ikke.
Jeg husker best de "store" rampeguttene som hadde bøtter på hodet og spader i hendene og som løp etter oss jentene og skulle leke krig. og jeg var så redd. Husker også at jeg nektet å spise skorpene på skivene fordi jeg brakk meg av det så jeg måtte sitte timesvis med bordet hver dag alene og ble tvunget. Jeg klarte alltid å bli kvitt dem. I blomsterpotter ved bordene, under sofaen osv. :humre:
Husker også godt den dagen jeg begynte hvor jeg fikk pusle et marihøne puslespill.
Jeg husker best alt vi lekte. Barnehagen vår var i to store gamle villaer med en diiiiiiger hage. det var helt eventyrlig å leke der. Vi lekte helt uforstyrret i timesvis hver dag. Kan faktisk ikke huske at det var voksne ute, men det var jo det da. :knegg:
Min eldste er født sent på året i 85. Jeg begynte å studere i 1987, og det var umulig å få barnehage hvis du ikke hadde krav på prioritert plass. Hun gikk i park 4 t/dag og var hos bestemoren sin resten av tiden. Hun fikk ikke barnehageplass før hun var fire og vi hadde flyttet til en annen bydel.
Jeg er født i 73 og gikk ikke i barnahage. Mamma jobbet deltid når jeg var liten og da var jeg hos mormor, men når jeg fikk en søster et par år senere ble hun hjemmeværende i noen år. Da var jeg i lekepark et par timer hver dag. Når jeg var 3 år så hadde jeg våknet først av alle, kledd på meg og gått i lekeparken. Når mamma og lillesøster våknet litt senere, da var ikke jeg der, og hun fikk fullstendig panikk, politi og full pakke. Damene i lekeparken hadde syntes det var litt rart at jeg kom alene, men hadde ikke tenkt på å ringe mamma og sjekke dette. :knegg:
Født i 75, gikk i barnehage, men vet jammen ikke hvor gammel jeg var da jeg begynte. Vet at jeg tok bussen til barnehagen alene da jeg var 4 år. Andre tider da gitt.
Født i 1969.
Har aldri gått i barnehage men var såvidt innom en dag da tanten min skulle begynne å jobbe i barnehage og mamma skulle kjøre henne. :p
Pappa var sjømann og mamma var hjemmeværende til jeg var 12 år. Vi var nabo med fettere og kusiner så vi var minst 4, etterhvert 6 som lekte i skogen dagen lang.
Da jeg var 5, eller var det 6, begynte jeg på førskole på skolen. To dager i uka var vi der fra 8 til rundt 11. Da kom skolebussen og hentet oss.
Jeg er født i -77. Fram til jeg var fem var jeg en periode i barnehage, en periode i familiebarnehage, en del var jeg hjemme med mamma og så hadde jeg visst praktikant en periode.
Jeg mistrivdes med å ikke være hjemme, men jeg skriver det vel så mye på "ustabilt hjemme-kontoen" som på at barnehage ikke er et godt sted å være.
Da jeg ble 5 begynte jeg i halvplass i en barnehage der jeg ble værende til jeg begynte på skolen. Der trivdes jeg delvis. I perioder trivdes jeg godt, i perioder følte jeg det litt utrygt. Hadde nok vært bedre om jeg hadde hatt litt nære venner der, tror jeg.
Født i 76 og ingen barnehage. Mamma var hjemme. Jeg fikk en bror i 80. I 83 flyttet vi, så da gikk jeg i seksårsklubb et par dager (?) i uken der vi bygde hus, slik at jeg skulle kjenne noen før skolestart. Mamma ble også dagmamma etterhvert, så min bror gikk heller ikke i barnehage.
Født tidlig 80-tall, gikk i barnehage, men usikker på når jeg startet. Kan ikke ha vært veldig liten, for jeg stoppet mamma i porten og mente at jeg skulle klare meg selv. Før det gikk jeg i barnepark noen timer hver dag. Byttet barnehage enda en gang, så jeg gikk totalt minst 3 forskjellige steder. Husker ikke så mye av hva vi gjorde, men det er noen enkelthendelser som har brent seg fast; ei jente hadde vært hos frisøren og klippet av hele fletta si, ei jente hadde brukket benet fordi hun var påkjørt, og så husker jeg julespillet hvor jeg var Maria eller noe sånt. Jeg husker det var så veldig merkelig at mamma skulle være inne i barnehagen. Siste året før skolen tror jeg ikke jeg gikk i barnehage, da var det førskole.
Mamma jobbet på sykehus, og det ble mye ettermiddager, helg og netter de periodene vi ikke gikk i barnehage, tror jeg. Mamma hadde ikke bil, så min pensjonerte morfar hentet meg og kjørte meg til barnehagen når det var såpass ruskete vær at vi ikke gikk, eller at mamma skulle på jobb.
Jeg er født i 1970 og gikk ikke i barnehage.
Min søster som er føst i 1972, gikk i barnehage fra hun var 5-7 år, men kun halv dag, da mor var lærer og jobbet 50 %. Mor begynte å undervise igjen da jeg begynte i 1 klasse. Jeg satt på med henne til og fra skolen som den gang var fra kl 8.30-11. Min søster gikk i barnehagen fra rett over åtte til rett over elleve hver dag.
Mor jobbet i alle år slik at hun fulgte vår skoledag, for oss var det fantastisk. (D.v.s hun jobbet 100 % i skolen fra jeg begynte på ungdomsskolen, og min yngre søster begynte i 5 klasse.) Fra 5 klasse gikk alle full dag på skolen.
Jeg ser en del skriver (i andre tråder) at de var ute dagen lang, uten de voksne var til stede, til tross for de var hjemme. Slik var det ikke hos oss. Vi hadde store gode rom, og fikk ha venner inne så mye vi ville. Vi var mye ute å lekte, ikke for vi måtte, men fordi vi ville. Vi hadde friområde rett ved siden av vår tomt, så det var lett for mor å følge med oss i leken ute.
Vi spilte mye spill, både kortspill og brettspill, og mor eller far leste for oss hver kveld. Mor likte godt å pusle sammen med oss, det er også gode minner fra barndommen. Husker også lange late dager på stranden.
Vi hadde en fantastisk barndom og mine foreldre er mine store forbilder.
Jeg kan heller ikke huske mor gjøre mye husarbeid, slik mange skriver. Mor og far tok huset sammen på lørdagen, far støvsude, mor vasket gulver. Vi hadde våre oppgaver, bl.a vask av bad og rydding av rommene våre.
Mor har nok gjort en del utenom det, men må da ha gjort det når vi var ute å lekte, jeg kan iallefall ikke huske det.
Jeg er født i 1980 og begge foreldrene mine jobbet. Er faktisk litt usikker på hvor jeg var de to første årene, mulig mamma var hjemme sammen med meg og lillesøsteren min som er født i 1981.
Fra jeg var 2-4 år var pappa hjemme sammen med oss. Da var begge arbeidsledige og de blitt enige om at den første av de som fikk jobb, fikk jobbe og den andre skulle være hjemmeværende. Mamma fikk jobb først så pappa ble den heldige. :knegg: Jeg lurer på om han gikk på kveldsskole i den tiden. Det var helt umulig å få barnehageplass og jeg husker mamma snakket ofte om det, og syntes det var så urettferdig at "alle andre" fikk, men ikke hennes barn.
Fra tiden hjemme med pappa har jeg gode minner. Jeg husker aller best av vi la asfalt på gårdsplassen og jeg fikk sitte på den maskinen som flater asfalten, det var så stas. Også var det veldig gøy å sykle etterpå.
Da jeg var 4-5 år fikk vi omsider plass i en korttidsbanehage som var åpen fra 10-14, jeg husker det var veldig upraktisk i forhold til jobben til mamma, men det gikk visst på et vis allikevel.
Året før jeg begynte på skolen fikk jeg valget mellom å fortsette i barnehagen eller ny sykkel. Barnehagen var visst ganske dyr, så jeg ble nok presset til å velge den sykkelen. :knegg: Søsteren min fikk dagmamma, men jeg nektet å være der så jeg fikk være alene hjemme, tror jeg. Den dagmamma'en bodde i samme gate og jeg kunne komme og gå som jeg ville, men jeg likte ikke henne noe særlig. Men det var ganske mange unger i gata som jeg lekte med. Tror jeg må undersøke om jeg var hjemme alene hele dagen, det høres litt rart ut, spesielt med tanke på mamma som er ganske hysterisk av seg.
Jeg likte meg helt greit i barnehagen. Elsket samlingsstunden og å disse sammen med en jente som het Marie. Jeg husker jeg hadde bursdag en gang og da fikk jeg være med på kjøkkenet sammen med en av tantene helt alene og være med på å lage maten, det var så stas. :)
Jeg husker den togturen veldig godt. Jeg spratt opp på hver holdeplass og lurte på om vi var fremme nå.
Jeg ble møtt i Tønsberg da, og mamma hadde funnet en kupe med en hyggelig dame som også skulle dit. Men likevel. Synes jeg ser jeg lar Punktum gå på toget alene. Tror ikke mamma heller hadde satt Punktum på toget. :knegg:
Jeg er født i 78 og jeg gikk i bhg. Husker ikke når jeg begynte. Husker jeg likte meg veldig godt i bhg. Husker å bli spylt ren med hageslangen før vi gikk inn. Husker sangstunder, mikado, karneval og huskene. Og perling. Ikke minst perling. Det var ingen jevnaldrende i gåavstand fra der jeg bodde så jeg syntes det var supert å ha noen å leke med. Min eldre søster gikk ikke i bhg og jeg tror ikke jeg begynte før jeg var tre eller noe. Mine yngre brødre startet da de var helt små. Da ble det mer vanlig med bhg og det ble flere plasser. Min mor var aktiv i politikken og jeg husker vi gikk med t-skjorter det stod "ja til offentlege barnehagar" på.:humre:
Jeg er født i 1980 og gikk hos dagmamma, som var en nabo frem til jeg var 4. Da begynte jeg i barnehagen. Har mange minner fra barnehagetiden. Hadde to gode venniner der og vi fant på mye rart. Vi stakk også endel fra barnehagen. Det var ikke så vansklig for et par femåringer å klatre over gjerdet :sparke: Ellers var vi på flere turer og lærte mye om naturen.
Jeg er født i 1972, og har ikke gått i barnehage. Mamma var hjemme. Mine erindringer fra barndommen handler mye om utelek sammen med bestevenninna mi - vi var sjelden inne hos hverandre før vi kom litt opp i skolealder. Jeg husker ikke at noen voksne var ute med oss, men forhåpentligvis så de etter oss fra vinduene, kanskje. ;-)
Mamma har alltid jobbet, hel- eller deltid, og vi ble passet av praktikanter og dagmammaer. De to dagmammaene var nabodamer med døtre på min alder. Begge to veldig dominerende jenter, og jeg vet ikke hvor heldig det var. Mamma har ofte sukket at hun skulle ønske det hadde fantes et barnehagetilbud. Det hadde nok vært mye bedre for meg enn den "gatas justis" jeg levde i.
Et minne fra en venninne: hun tok buss 10 km til barnehagen sin da hun var 5-6 år. Og hun husker levende at hun var for liten til å rekke opp til stopp-snoren, så hun reiste seg og stod i setet for å få det til, og da fikk hun kjeft av bussjåføren. Hun syns fortsatt dette var grovt urimelig. :knegg:
Jeg er født i 1975, og gikk i barnehage fra jeg var tre til jeg var sju. Før det var det tanta mi som passet meg, siden hun var hjemme med søskenbarna mine samtidig. Foreldrene mine studerte, også da jeg begynte i barnehagen. Jeg gikk ett år i kommunal barnehage, deretter ett år i studentbarnehage og til slutt to år i en tredje (kommunal) barnehage. Har masse gode minner fra alle tre. I den første barnehagen husker jeg godt barnehagetanten (=førskolelæreren) med bergensdialekt som viste meg plassen min i garderoben, som hadde en LAMPE som bumerke. Jeg husker skirenn, som gikk UTENFOR GJERDET! :humre: Vi fikk diplom også. Jeg husker at jeg alltid var den siste som var ferdig med å spise, slik at jeg satt alene igjen ved bordet når de andre hadde gått ut for å leke. Jeg hadde bare så uendelig god tid, det var ikke leit på noen måte. Og så husker jeg kjæresten min, som var ett år eldre. Vi kysset under klatrestativet. :flau:
Studentbarnehagen jeg gikk i - bak Universitetsbiblioteket i Oslo - var i følge foreldrene mine gammel og trekkfull, men jeg hadde det veldig bra der. Husker vi hadde smøremåltid, og at vi måtte sende pålegg til hverandre. Jeg virkelig hatet å sende kaviartuben, siden den alltid hadde kaviar på utsiden (:grøsser:). Har aldri likt kaviar etter dette... Vi hadde hems med puter, og så var vi mye ute. Ute var det en slags tønne under takrenna, så vi kunne hente vann nesten når vi ville ha noe å leke med. Bak barnehagen var det en lang bakke med sklie nesten helt ned, det gikk utrolig fort! Og gjerdet helt nederst på uteområdet grenset til en annen barnehages uteområde, slik at vi av og til snakket med barna på den andre siden av gjerdet. Vi syntes de var slemme. :knegg: Så det var vel mest ertende kommentarer vi kom med til hverandre.
Den siste barnehagen var stor, med to storbarnsavdelinger og to småbarn, tror jeg. Husker jeg kunne lese ganske tidlig, så jeg ble hentet inn til småbarna for å lese for dem. Og så kunne jeg knyte skolisser på den tiden, og det utnyttet de voksne hemningsløst. :knegg: Jeg husker lukta av kaffebrenneri som ofte kjentes i lufta, jeg husker turer til gymsalen og skøytebanen og buss til skiskolen. Jeg husker de ansatte, som alle het Tante til fornavn. Hun som jeg var sikker på var sjefen på min avdeling var egentlig en assistent på 20 år, kunne foreldrene mine fortelle. Hun var sikkert veldig bestemt. Vi fikk av og til varm mat, blant annet oksehalesuppe, som ingen turde smake på etter at denne tanten hadde tøyset med at det var fluesuppe.
Jeg husker bestevenninnen min, spesielle leker og mange andre episoder. Så ja, egentlig husker jeg ganske mye!
Født i 73, og var hos dagmamma fra jeg var tre månder gammel. Jeg gikk i barnehage siste året før skolen, og det var utrolig spennende husker jeg. Jeg har fortsatt et meget nært forhold til dagmamman min, og har alltid kalt henne tante. Fine barndomsminner alt sammen, selv om jeg tror det var litt sårt for mamma og pappa og levere meg hos andre så tidlig i livet mitt.
Jeg er født i 1975, mamma var hjemme til jeg var 11, men jeg gikk likevel halv tid i barnehage da jeg var 4 og 5. Mandag, onsdag og annenhver fredag. Tror ikke jeg hadde særlig lange dager. Jeg husker at jeg startet der og satt og gråt over en vev, men etterpå tror jeg at jeg hadde det fint der. Jeg husker både hvem jeg lekte med, at vi spiste mat, at vi lærte å tørke av overskuddssmør på kanten av smørpakka (foreldrene mine irriterte seg siden over det så lenge jeg bodde hjemme) og hva slags merke jeg hadde på plassen min (først grantre, så trillebår).
Jeg gikk vel der mest for å bli sosialisert, og tror egentlig godt jeg kunne gått der litt mer og blitt litt tøffere sosialt (lekte mest med bestevenninnen min som jeg hadde kjent bestandig). Siste året før skolestart gikk jeg på førskole som var et lite hus på den ordentlige skolen, der var vi noen timer hver dag. Lekte og gjorde oppgaver av typen "hvilket bordben er kortest" og "finn 1 feil" :humre: .
Jeg gikk i barnehage fra jeg var 2-3 år, tror jeg. Først gikk jeg på Lademoen barnehage i Trondheim, selv om vi bodde på motsatt side av byen. Jeg har fine minner derfra, selv om jeg tipper det var ganske nedrent. Jeg husker jo at Lademoen var ordentlig shabby enda da. Så fikk jeg plass på Flatåsen barnehage. Der trivdes jeg over hodet ikke, men gikk der et halvt år før i flyttet til en annen by. Da vi flyttet hadde jeg først dagmamma en stund før jeg fikk plass i en fylkeskommunal barnehage (sykehusbarnehage). Den var veldig flott, og stor, etter datidens standard og vi hadde egne kokker, smøremåltider utenom varmmat, et stort uteområde. Mye i den bhg. er nok fremdeles standard rundt omkring i dagens bhg. Jeg trivdes veldig godt der og gikk der frem til jeg begynte på skolen som sjuåring.
Husker forresten at jeg hadde blå genser som det sto "JA! Til bygging av flere offentlige barnehager på" da jeg gikk i bhg.:knegg:.
Født i 76 og har aldri gått i bhg. Min mor sier i dag at hun ikke skjønner hvorfor hun tenkte at hennes barn aldri skulle gå i bhg. :humre: jeg bar hos dagmamma, besteforeldre, samt at min mor jobbet endel kvelder i perioder.
Jeg var dog misunnelig på de som gikk i bhg da jeg var 5-6 år, husker jeg.
Jeg er født i 82, foreldrene mine jobbet skift- Jeg var hos dagmamma de dagene begge jobbet på dagen. Jeg hylte hver gang jeg ble båret inn til dagmamman min, selv om hun var både snill og flink. Mine bestemødre passet meg ganske mye på ettermiddager og kvelder. I 86 fikk jeg en lillebror, da mamma så skulle begynne å jobbe igjen etter permisjon sa hun opp jobben sin og startet familiebarnehage i underetasjen vår. Jeg var et B-menneske allerede da. Mamma var nede og åpnet barnehagen klokken 7. Jeg kom stavrende ned til lunsjtider. Etter et drøyt år flyttet vi til Sverige, der startet jeg rett på førskolen som 6 åring. Der var det førskole 4 timer per dag i et helt år før vi startet på skolen. Jeg elsket det!
Jeg er født i 83 og startet i familiebarnehage da jeg var 1,5 år. Jeg husker ikke noe fra der, men mamma har fortalt at jeg gråt lenge etter at hun hadde gått hele tiden jeg gikk der (alltid hatt litt vanskelig for adskillelse). Deretter gikk jeg i 3 forskjellige barnehager frem til skolestart (fordi vi var midt i flytting og det var vanskelig å få barnehageplass). Jeg var førstemann om morgenen og den siste til å bli hentet og husker at jeg syntes det var veldig kjipt og klamt å gå i barnehagen, og at jeg ofte ikke ville. Misunte vennene mine fra nabolaget som slapp, men de kom gjerne og lekte med meg gjennom gjerdet fra utsiden :humre: Folkene som jobbet der, og ungene som var der var fantastiske og jeg har mange fine minner sånn sett, men det var veldig slitsomt og jeg savnet mamma vanvittig mye. Jeg har forståelse for at det måtte være slik, men har alltid lovet meg selv at ungene mine skulle slippe å oppleve barnehagehverdagen som like intens.
Født i 73 og aldri gått i barnehage.
Den første barnehagen på hjemstedet mitt åpnet når jeg var 5-6 år. Sto ofte utenfor porten og kikket,da fikk vi komme inn. Det var spennende!
Mamma jobbet når pappa var ferdig på jobb.
Har du gått i barnehage? Ja.
Hvilket år er du født, og hvor gammel var du da du begynte i barnehagen? Jeg er jo eldgammel, født i 1953, og jeg var fire år da jeg begynte i barnehage. Ble sendt avgårde alene første dagen med en liten rød tøysekk på ryggen. Den hadde hvite snorer til å snøre igjen på toppen og inneholdt matpakke og melk.
Hva husker du fra da du gikk i barnehage? Jeg husker ganske mye. Vi hadde våre faste plasser i garderoben, og klarte av- og påkledning selv. Tantene kom aldri ut i garderoben om morgenen da vi ankom, de traff vi først inne i selve barnehagerommet hvor de delte ut tran. Eller ikke akkurat delte ut, mer tvangsmatet. De som ikke likte tran og gjorde motstand ble holdt av den ene mens den andre effektivt sørget for å manøvrere skjeia inn i munnen. De fleste gjorde ikke noe mer vesen ut av det enn å holde seg for nesa og svelge unna. Det var to tanter som skulle holde styr på 15-20 unger, og det klarte de greit. To regler var krystallklare: Ingen banning, ingen godterier. Syndet man mot disse reglene ble man lagt i bakken og fikk pepper på tunga. Ikke at det å bli lagt i bakken var en del av straffen, men de fleste gjorde såpass motstand mot pepperen at tantene så seg nødt til det.
Vi hadde samlingsstund om morgenen, så var det mat hvor alle satt pent rundt små bord og sang "Og du som metter liten fugl" før vi fikk begynne å rasle med matpapiret. Venninna mi og jeg hadde virkelig store problemer med det syngeritualet, vi lo og lo og laget så mye uro at tantene snudde stolene våre slik at vi var vendt bort fra bordet og bort fra hverandre. Hver dag. Det var lettere å la være og le uten øyekontakt.
I sandkassen lekte jeg med røde, blå og grønne gummibiler. De gled så fint avgårde på gummihjulene sine. Så hadde vi en rutsjebane, tre husker, et klatrestativ og en svær livbåt. Klatrestativet var favoritten, det ble en del fall og skrubbsår de tre årene jeg gikk der. Vi fikk trøst og plaster hvis det var behov for det, men fall og skader trigget ingen umiddelbar reaksjon hos tantene. Det var først hvis vi begynte å gråte eller blø at de kom bort.
Som sagt både ankom vi og gikk hjem på egenhånd, og det var sjelden noen problemer med det. Én gang ble det likevel oppstyr og angst i heimen, og det var da jeg ble med Ivar hjem uten å gi beskjed. Ingen unge kom hjem kl. 14, og etter en stund ble hele familien med tanter, onkler og besteforeldre sendt ut på leteaksjon. I mens lekte jeg med Ivar i hans nabolag og ble kjent med nye og spennede unger. Klokka var 18 da jeg kom ruslende hjem til kakling og kjeft, men det ble da noen knuseklemmer også.
Jeg elsket virkelig å gå i barnehage. Tran og pepper til tross. :D
Jeg er født i 1978, godt ute på bygda, og har aldri gått i barnehage. Jeg tror ikke det fantes et fulltids, offentlig barnehagetilbud i hjemkommunen min den gangen.
Jeg var hjemme med mor og bestemor til jeg begynte på skolen, de var begge hjemmeværende og bodde i samme gårdsbygning. Det var ingen nabobarn, heg hadde ingen søsken og jeg hadde nok hatt godt av barnehage.
Jeg gikk i lekepark drevet av det lokale Sanitetslaget noen timer i uka. Det var veldig kjekt, husker jeg.
Jeg er født i 1975.
Gikk i park en periode før jeg var 3 men sluttet når vi flyttet. Etter dette var jeg hjemme til jeg begynte på skolen som 6-åring. (Bodde utenlands og startet et år tidligere enn jeg ville gjort her hjemme.)
Jeg skulle til å si at jeg er så gammel at barnehagen var ikke oppfunnet da, men siden Retz motbeviste det siste der så får jeg si at det var ingen barnehager der vi bodde.
Født midt på sekstitallet, begge foreldrene mine jobbet og permisjonen var vel tre måneder eller noe sånt. Vi hadde derfor hushjelp(er). De første to-tre årene bodde vi på et sted langt "hjemmefra" pga jobbene til foreldrene mine, og da hadde vi hushjelp fra pappas hjemsted. Så flyttet vi dit og selv om besteforeldrene mine bodde i samme hus så fortsatte vi med hushjelp til etter at jeg hadde begynt på skolen, jeg hadde også et par småsøsken og de begynte vel hos dagmamma i stedet. Disse hushjelpene var gjerne ungjenter som hadde "havnet i uløkka" som det het på den tiden, og da var det kanskje ingen annen mulighet enn å ta seg hushjelpjobb mens man var gravid. De bodde hos oss, så det tilsvarer vel dagens au pair- eller praktikantordning.
Konseptet seksårsklubb husker jeg... fra mitt eget barn tror jeg. Han er født i 87 og gikk hos dagmamma fra han var 7-8 måneder. Da hadde jeg strukket permisjonen min med ferie og en måned uten lønn, så da måtte jeg begynne å jobbe igjen. Det var bygget barnehager i kommunen, men de var bare for barn over tre år, så først måtte alle gå hos dagmamma.
Jeg er født i 1971 og gikk ikke i barnehage. Jeg er født tidlig på året, så var 7 1/2 da jeg begynte på skolen - 7 og et halvt år bere hjemme, altså. Men alle de andre barna i gata var også hjemme, og vi aktiviserte oss selv dagen lang og gjorde vel mange av de samme tingene som guttene mine har gjort i barnahagen. Jeg lærte meg å lese på egen hånd hjemme og var mer enn klar for skolestart da den dagen kom.
Jeg er født i 1974 og gikk ett år i barnehage før jeg begynte på skolen. Før det gikk jeg hos ulike dagmammaer, to supre, en grei og en forferdelig. Hun pleide å låse oss inne på soverommet med masse godis mens hun spilte kort med venninnene sine og røyket. Jeg syns barnehagen var helt ok, og husker det som om jeg gikk der veldig lenge, men jeg gjorde tydeligvis ikke det.
Filifjonka sa:
Er det sant?! :skremt:.
Jeg tok toget fra Ås til Oslo annenhver helg fra jeg var 4-5, og var vel fem da jeg tog toget til Rena alene. Jeg hadde kvikklunsj, matpakke, saft på plastflaske med rød kork, et kort hvor det sto hva jeg het, hva mammaen min het, hvor jeg skulle og hvem som skulle hente meg og en oversikt over stasjonene. Jeg kunne lese og krysse av, men kunne ikke klokka.
En gang tok jeg feil av Lillestrøm og Elverum og gjorde meg klar med all bagasjen min i gangen, og satt der kjempelenge før noen oppdaget meg og fikk meg inn i kupeen igjen. Jeg elsket å kjøre tog alene.
Sånn sekk hadde jeg og. Jeg tror alle vi tre søsknene brukte den. Drikkeflaska var formet som en liten bjørn. Og så hadde jeg skotskrutete gummibukse. Jeg gikk også alene hjem fra 4-5 årsalderen, ca 15 minutters tur hvis man gikk strake veien, men det gjorde man som regel ikke. Vi måtte ofte en tur innom dyrebutikken ved Vestkanttorget, for eksempel. Der var det er beostær som hilste på alle som kom inn. Og så tok vi gjerne turen innom Briskeby fisk og vilt hvor vi pleide å få en halv gulrot. Det hente også at jeg og venninna mi stakk av før ryddetid, og da det ble oppdaget (vi hadde gjort det flere ganger uten at det ble oppdaget), måtte vi sitte igjen. Jeg var litt kry av det, husker jeg. :knegg:
Jeg er født i 1970. Da jeg var halvannet-to bodde vi vegg i vegg med en barnehage, så jeg ville være der og leke med de andre barna. Både broren min og jeg var i den barnehagen til vi flyttet da jeg var to og et halvt. Jeg husker ikke noe av det (bortsett fra at jeg en gang falt ned fra et klatrestativ), men har blitt fortalt av foreldrene mine at jeg, som eneste barn i barnehagen, skrek når de skulle hente meg og ikke når jeg ble levert. :knegg: Så jeg trivdes nok der.
Etter at vi flyttet var jeg visst en periode i "barnepark" som var bare et par timer om dagen. Da jeg var fem, begynte mamma å jobbe deltid, og da var jeg hos dagmammaer - tre forskjellige i nærmiljøet. Jeg trivdes i varierende grad, men den siste ble jeg veldig glad i, og jeg fortsatte å være hos henne det første året på skolen også, siden jeg kom hjem halv tolv om dagene.
Jeg er født i 1979, og har aldri gått i barnehage, eller vært hos dagmamma for den del. Min mor sluttet å jobbe da hun fikk meg, hun var/ble kronisk syk. Planen var å begynne igjen når vi ungene var blitt litt større (jeg er eldst) men hun endte opp uføretrygndet mens jeg gikk på barneskolen. I noen år var mamma dagmamma for et par unger, det var vel før vi begynte på skolen om jeg husker rett.
Jeg er født i 1985, og husker veldig godt at vi også fikk pepper på tungen om vi bannet. Jeg gikk i samme barnehage fra jeg var 3 til jeg begynte på skolen, men ca midt i byttet de lokaler, og minnet om pepperet på tungen er fra de nye lokalene, så det må ha vært '89 eller '90 kanskje?
Barnehagen min hadde egen kokk, og vi fikk middag hver dag. På ettermiddagen hadde vi knekkebrød-måltid, og jeg husker veldig godt at knekkebrødene var ferdig smurt og ble delt ut, og for meg var det grusomt da jeg fikk utdelt et med salami og majones på. Det var selvsagt spiseplikt.
Jeg har for det meste gode minner fra barnehagen, men jeg husker at mitt høyeste ønske var å bli hentet tidlig. :knegg:
Nei, det var neppe det. Min medsammensvorne var en gutt, og han fikk munnen sin vasket med såpevann og klut. Jeg tror de var snillere med meg fordi det var første gangen jeg gjorde noe galt i barnehagen. Har noen minner om barn som sto flere timer i skammekroken også.
Jeg er født i 83 og begynte i barnehage som 1,5-åring. Før den tid hadde jeg dagmamma. Men den gangen var det jo slik at man kun fikk barnehageplass for ett år av gangen, så etter ett år i barnehagen, sto jeg plutselig uten plass og jeg fikk ikke plass i noen andre barnehager heller. Tilbake til dagmamma (en annen enn jeg hadde først), en dagmamma som slo både meg og de to andre barna som var der. Da foreldrene mine skjønte dette etter forholdsvis kort tid, sluttet jeg hos dagmammaen på dagen, moren min tok ulønnet permisjon og var hjemme sammen med meg ett år, før jeg igjen fikk barnehageplass og faktisk fikk gå i samme barnehage helt til jeg begynte på skolen.
Jeg har mange minner fra barnehagen og kun gode minner.
1980-modell og har aldri gått i barnehage nei. Sannsynligvis fordi vi flyttet veldig mye mine første leveår, frem til jeg begynte på skolen. Jeg gikk på førskole i noen måneder da, rett før skolestart. Mamma var hjemmeværende til min lillebror var 10 år, da begynte hun i full jobb.
Min bror, 1983-modell, gikk i barnehage fra han var 4-5 år, sånn ca.
Jeg er født i 1972. Var hos dagmamma rett over gaten i flere år, broren min og jeg. Mamma var lærer og jobbet på skolen et par hundre meter unna og haddde nok relativt korte dager. Dagmamma'en tok oss med til noe som het Pedagogisk Lekesenter i byen. Tipper det var 1-2 dager i uken, kanskje? Da jeg ble litt eldre gikk jeg et par dager på Musikk bhg i kirken, dvs det ble kalt bhg, men jeg tipper det var litt mer sånn åpen bhg. Det var også bare 1-2 ganger i uken.
Da jeg var 6 år begynte jeg på førskole og gikk der til jeg begynte på skolen. Vi ble kjørt opp om morgenen, men måtte gå hjem alene da det var slutt. Det var flere km å gå, vi brukte lang tid. Husker ikke allverdens, men førskolen var på skolen. Vi hadde gym og måtte ha med gymsokker. Husker jeg gråt så sårt da vi vevde, for mine venner ble ferdig samme dag, mens jeg ikke var ferdig.
Jeg er født tidlig på 70 tallet. Jeg vet at min mor var hjemme med meg et år, men etter det arbeidet hun, men mye deltid. Jeg gikk i park, hos ulike dagmammaer og i minst to små familiebarnehager. Selv har jeg stort sett gode minner fra alle i den grad jeg husker noe. Men når jeg tenker på mine barn som gikk hele barnehagetiden samme sted så føles det mye mer stabilt og bedre. Jeg må jo ha byttet sted nesten en gang i året.
Min mor var forøvrig hjemme det året jeg begynte på skolen. Skoledager til ca 12 og ingen SFO ordning.
Jeg er født i -75 og gikk på "førskolen".
Lurer på om det var fra 4-7 år.
Gikk i menighetsbarnehage og husker den tiden som veldig fin.
Jeg var veldig sjenert og reservert, men med trygge og fantastiske voksne var dette veldig bra for meg.
Gikk litt i park før det, men der ville jeg ikke være, så moren min endte opp med å ta meg med hjem omtrent hver dag.:himle:
Moren min var hjemmeværende til jeg var 11-12 år.
Født i 1972 og begynte i barnehage da jeg var 5 måneder. Husker naturligvis lite av denne første barnehagen, men har senere truffet mange av de jeg gikk der sammen med. Gikk i flere forskjellige barnehager i løpet av årene, og ting jeg husker er at jeg rømte da jeg var tre -og fire, det var oransje puter i kosekroken, at gjesping er smittsomt, Fader Jacob på engelsk og at jeg kysset kjæresten min bak smuget. Sistnevnte var siste året før skolestart.
Der jeg bodde gikk de fleste i barnehage eller park og jeg hadde inntrykk av at det var få hjemmeværende mødre.
Jeg har en barnehagekarriere bak meg . Jeg var vel 3 da jeg begynte i keyserløkka barnehage . Husker det som en flott tid . Vi hadde kjøkkenassistent men jeg husker bare grøt og smøremåltider rundt små grønne bord . Vi hadde samlinstund hvor de voksne hadde en dukke i ett kremmerhus . Vi sang mye og dro og badet på tøyenbadet . Jeg gikk i barnehage frem til jeg begynte på skolen som 7 åring . Er 76 modell .
Jeg er født i 1974 og mamma begynte å deltidsjobbe når jeg var 6 mnd gammel, men delammet til jeg var 9 mnd. Jeg hadde både barnepike og dagmamma den første tiden. Det var supervanskelig å få barnehageplass, så jeg begynte ikke i barnehage før jeg var 3 år. Søsteren min kom 3,5 år etter meg og hun gikk i kortidspark før barnehage. Så jobbet mamma deltid og deretter hjemmeværende pga kronisk sykdom, så jeg husker egentlig nesten bare mamma hjemme. Det var veldig hyggelig å ha god tid på morgenen og alltid bli møtt hjemme med mat etter skolen. Pappa reiste mye i jobben.
84 modell.
Begynte i barnehagen som 2åring.
Men det var lite kjekt, siden jeg led av grådig seperasjonsangst.
Men gikk nå i barnehagen frem til jeg begynnte på skolen som 6åring. :)
Men himmel, sende 4åringer med toget så langt alene. :humre:
Jaggu andre tider nå ja. :p
Jeg er født i 1975 i en relativt stor by til Norge å være, men det fantes ingen barnehager. Moren min begynte å jobbe da jeg var tre måneder, og jeg var hos dagmamma. Jeg fikk en søster som treåring. Da tok moren min ulønnet permisjon ett år. Etter det hadde vi praktikanter hjrmme, fire forskjellige i løpet av tre-fire år. Det var unge jenter som kom hjem til oss på dagtid. Søsteren min gikk barnehageplass som femåring, det var uvanlig og stas. Jeg fikk gå på førskole som seksåring.
Tranen husker jeg også, fra kommunal barnehage i Oslo ca 1980. Vi stod i rekke og ventet på den digre transkjea, som var så bred at den skar seg inn i munnvikene til små femåringer. :knegg: Men jeg var veldig glad i barnehagen likevel.
:knegg: Litt andre tider og man så annerledes på ting. Faren min (f. 1949) tok bussen alene fra den ene enden av byen til den andre som TOåring. Vel var byen annerledes, men to år!?
.jpg)
.jpg)
