De aller fleste jeg kjenner er helt vanlig flinke til å kle seg, så er det noen få som overhodet ikke bryr seg og noen ytterst få som er veldig flinke og alltid ser ut som de kommer rett fra skredderen eller stylisten eller et eller annet.
Jeg har ikke noen stil, og handler altfor ofte etter innfallsmetoden, faller for farger og mønstre som er iøyenfallende og står og glor inn i skapet hver evige morgen for å finne noe jeg kan ta på meg uten at det ser ut som jeg har stjålet buksa hos den ene naboen og skjorta hos en annen. Heldigvis har jeg funnet ut at man kan ha cardigans i alle farger og skjerf så blir det ikke så verst, men jeg har endel plagg i skapet som jeg aldri får meg til å bruke selv om jeg egentlig syns de er veldig fine - bare ikke på meg. :p
Ja, den må nok sies å være rendyrket - i alle fall hva angår farger (grønt, blått, rødt, svart) og snitt (kjoler/skjørt og tettsittende/fasongsydde klær i alle fall ned til magen). Jeg tror det er veldig lett for dem som kjenner meg å bedømme om et vilkårlig plagg har Elin-stempel på seg eller ikke. Jeg bruker aldri grått, beige, oransje, rosa eller gult, og aldri plagg uten livlinje.
Ja, relativt. Jeg liker rødt, svart og gressgrønt, klær fra 50-, 60- og litt fra 70-tallet, ispedd en dose rock n'roll. Jackie O møter Ramones, omtrent.
Nei, her er det langt fra en rendyrket stil. De som kjenner meg sier jeg har en litt sporty stil (som ikke betyr joggebukser og collegegenser), men så bruker jeg ofte hverdagskjoler og da ryker jo sporty også. :knegg:
Jeg synes ikke det selv, men jeg har fått med meg at andre synes jeg har. :knegg: Jeg får ofte påpekt ting som visstnok er typisk meg. Forøvrig går jeg nok oftere i kjole enn de fleste andre jeg kjenner.
Nei - dessverre.
Jeg henger fortsatt litt igjen i "sortkledd student" - og det er ganske trist, med tanke på at jeg snart er 40. Jeg bør få røsket litt opp i fargevalg på klær.
Nei, her er det meste et eneste virrvarr, dvs mange slags typer kan man si. Det eneste som går igjen er at så og si alle buksene mine er høye i livet. Kaoset i klesveien kommer av at jeg aldri synes jeg kler noe og dermed nesten bare handler fordi jeg må.
Ja, på et vis trur eg at eg har det. Eg har brukt tid på det men no framstår eg som ganske safe, og sikkert litt kjedelig, i klesstilen min. Tidligare lot eg meg mykje meir prege av moderne motebilde, no kjøpe eg dyrare, klassiske klesplagg som eg kan ha lenge.
Nei. Er jeg så heldig at det passer til meg så bruker jeg det. Favorittfarger er svart, lilla og rød.
På jobben går jeg i alt fra "vanlig pen" genser til hettegenser/jakke. Sånn innerst inne er jeg mer på svartkledd/goth-stilen, men den delen av meg er ikke så ofte framme lenger.
Jeg er ingen "kjoledame", men denne kjolen har jeg brukt av og til:
Nja... vet ikke helt jeg. Mye mørke klær, ganske rocka. Men så plutselig kan jeg overraske meg selv med noe som bryter helt med det :knegg: Får høre en del at jeg har så kul stil, neste gang skal jeg jammen spørre hva slags stil det er de syns jeg har!
Jeg tror nok det er noe som er "typisk" meg når det gjelder klær og tilbehør, men jeg liker mye forskjellig og liker å variere. Jeg har klær som er 30 år gamle og klær som er kjøpt forrige måned. De fleste farger unntatt blek fersken, gult eller neonfarget finnes i skapet mitt.
Mnja, egen stil og egen stil. Jeg vet hva jeg liker. Noe av det går jeg med, noe av det går jeg ikke med. Fordi det ikke er behagelig. Det MÅ være behagelig.
Nei. Jeg liker farger (rødt, rosa, lilla, orange) og prøver å bruke overdeler, smykker eller skjerf i disse fargene.
Ellers varierer jeg litt mellom jeans og daffe joggebukser. En sjelden gang skjørt eller kjole.
Jeg elsker å bruke skjørt og kjole, men hater å shoppe og nå er jeg lei av de få plaggene jeg har i skapet.
Når det gjelder sko er jeg mer opptatt av praktisk enn av stil.
Jeg vet ikke helt. Utad er jeg nok som regel ganske 'pyntet', og går ofte i kjole, nylonstrømpebukser og pumps på jobb. Jeg bruker sminke og kan godt krølle håret. Jeg bruker også bukser, og de er smale nede og som regel mørke. Jeg liker sort veldig godt, men bruker også hvitt, rosa, vinrødt, marineblått og litt annet. Men en rendyrket klesstil, nei det vil jeg ikke si at jeg har. Men det som er 'hverdags' for meg, kan gjerne bikke over mot 'finkledt' for andre. Grensen min er litt annerledes. Jeg følger ikke noen spesiell mote egentlig, men velger det jeg mener passer meg, og liker det 'feminine' - uten at det blir søtt og nusselig. :D
Hva jeg går i privat/når jeg har fri/er hjemme, er derimot veldig annerledes. Da er det mer laidback, og mer kosete/sportslig. Men gjerne i fine farger. Liker farger!
Det er ikke jeg - jeg liker ikke å bruke sportslige klær, men har et par-tre kosekjoler (som selvsagt brukes med matchende strømpebukser og genser under :knegg: Jeg er gal.)
:fnise: Det er jo sannsynligvis mer normalt enn å stå med rier og stryke buksa si. (Når jeg tenker meg om, har jeg vel aldri strøket ei bukse siden. Knapt nok før heller. Det var bare ei tynn, uformell bomullsbukse fra ungdomsavdelingen på HM, føler jeg trang til å forsvare meg med å si.)
Nei, det har jeg ikke. Jeg er nok litt 'boring' eller sikkert kjerring også. Noe preget av at jeg er et par størrelser for stor, så det går mer på - hva passer enn på hva som er kult/min stil osv.
Men jeg er ikke noe utpreget jålemenneske. Jeans og en eller annen topp/genser osv er nok det jeg oftest ifører meg.
Nei, jeg er helt ute å kjører etter to fødsler og en kropp som har forandret seg.
Aner ikke helt hvordan jeg skal kle på denne kroppen og hva som passer alderen jeg nå etterhvert begynner å komme opp i.
Jeg går stort sett rundt i uniformen min. På hjemmebane er det slike løse bukser som går inn med beina fra cubus, lang topp med tynne remmer slik at den er lett å dra ned for amming og fleece eller cardigan over der.
Går jeg ut av huset er det en dongeribukse som ikke sitter pent (som sagt er kroppen helt anderles nå og jeg finner ikke noe som både passer ikkeeksisterende rumpe og rundere mage), lang topp og cardigan.
Stort sett alt i svart.
Ikke har jeg ordning på hår, tilbehør eller sminke heller.
Ønsker meg en veileder for å bli litt oppdatert. :nemlig:
Jeg har ikke sånn 100% en bestemt stil hele tiden, men jeg vet veldig godt hva slags klær jeg liker og det forandrer seg ikke så mye selv om motene skifter. Jeg MÅ for eksempel ikke kjøpe meg bukser i nittitallsmalingsklatteblomstermønster i lilla og pistasjgrønt, selv om det blir å finne i butikkene til våren. :lykkelig:
Jeg kommer vel i kategorien som ikke bryr seg. Jeg går stort sett i dongeribukse og t-skjorte og er mer opptatt av at det er behagelig og praktisk enn hvordan det tar seg ut. Jeg hater å kjøpe klær fordi jeg aldri synes jeg finner noe som passer, men nå har jeg begynt å sy litt til meg selv, så kanskje det blir en slags stil av det etter hvert?
Nei. Jeg kler meg etter humør og sånn.
Kjoler, skjørt, dongeri, hettegensere, sort og nagler, army og buttons.
Men jeg har alltid planlagt hva jeg skal ha på meg. Jeg rasker aldri bare på meg noe uten at det er gjennomtenkt i hodet mitt.
Selv om det kanskje noen gang kan se sånn ut for andre. :knegg:
Nei. Etter at jeg la på meg alt for mange kilo da jeg fikk barn, har jeg mistet det jeg hadde av stilsikkerhet (som var en slags svart loppemarkedsstil). De klærne jeg trivdes i, passer ikke lenger til en kropp som min.
Jeg hadde en kollega en gang som etter tjue år som sykepleiervar evig lei av å kle på seg om morgenen bare for å kle av seg når hun kom på jobb. Hun dro avgårde i undertøy, strømper og trench om sommeren og kåpe om vinteren.
Sikker stil og sikker stil, det er vel sjelden jeg har på meg klær som overrasker de som kjenner meg. :humre: Ensfargede utringede bomullsgensere (kort, halvlang eller lang arm) i lilla, vinrødt, rødt, svart og olivengrønt, bootleg dongeribukser, lange skjørt, indiske lange kjoler. Jeg hadde noen år hvor jeg kledde meg litt kjedeligere enn jeg følte var meg, men i hippieland fant jeg tilbake til den gamle stilen min og ser nå omtrent ut som jeg gjorde på midten av nittitallet. :knegg:
Men nå i helgen har jeg hatt på meg en t-skjorte i turkisblå. :sjokk: Det har jeg ikke hatt siden åttitallet. Men jeg kledde den. :skremt:
Nja, periodevis. Jeg er tro til min egen stil i perioden jeg har stilen. Jeg kan jeg finne ut at jeg feks liker å bruke blazere, så kjøper jeg meg noen... så blir jeg lei, og finner ut at jeg liker skinnjakker, så kjøper jeg meg noen.. osv.
Jeg har jo dager hvor jeg ikke ser spesielt rocka eller stilsikker ut. I USA i sommer så jeg omtrent ut som en vanlig amerikansk husmor hver dag, i joggesko, kort, beige skjørt og surfe-t-skjorte. :knegg: Veldig lite rock n roll, I tell ya!
For konservativt jobbtøy så har jeg gått for en litt sånn preppy, amerikansk sekstitallstil med slacks, rutete skjorter og ballerinasko.
Nei, det har jeg nok ikke.
Jeg liker å pynte meg, og jeg liker allværsklær, hver til sin anledning.
Jeg har slitt i mange år med klær, utseende og hvem er jeg.
Nå tror jeg at jeg havner på en klassisk og noen ganger litt tøff stil.
Bukse, bluse og cardigan. Skjørt ala desigual eller nicola quilter og topp. Bukse og litt tøff genser.
Cream og chill er på vei ut.
Nå er det litt mer desigual og moods på vei inn igjen.
Jeg har vel en slags stil, men spesielt rendyrket er den ikke nei.:niks: Men det kunne jeg godt tenkt meg å gjøre noe med altså. Må bare vente til jeg slutter å amme tenker jeg.
Eg har eigentleg ein stil, men eg er litt i postgravid-ingen-klede-som-passer-vakuum nå, og eg veldig usikker på om eg skal bruke pengar på nye klede nå eller om minus ti kilo. Så eg kjøper meg eit par sko, medan eg tenker.
Jeg har vel en slags stil og har alltid likt å kle meg fint, men hva som er fint varierer jo. Egentlig er jeg mer rocka i stilen enn det jeg bruker på jobb, men jeg vil helst ikke fremstå som krampeungdommelig, heller. Jeg har mye klær, men er ganske flink til å kjøpe ting som passer sammen. Bruker ofte klær som er flere år gamle, men da helst skjørt, tror jeg. Av farger går det mest i sort og dyre klær kjøper jeg i safe farger. Sko er nok det jeg bruker mest penger på, jeg elsker nye sko. Jeg får ofte komplimenter for antrekket, så jeg er vel ikke helt på jordet.
"Den var veldig Katinka!"
Hender det mannen sier når jeg har kjøpt noe nytt og han blir fortalt sannheten. (I motsetning til den-har-jeg-hatt-lenge :lyve: )
Er ikke noe merkedyr, men elsker mye fra Masai. Ledig. Elegant. Behagelig.
Nei, det vil jeg ikke si. Jeg lar meg påvirke av motebildet stadig vekk. En periode er det romantisk stil. Den er definitivt over, så nå er det skinn/ skinndetaljer, paljetter, nagler, høye hæler, trange bukser osv.
Det eneste som er typisk meg, er at jeg er utpreget feminin. Aldri sporty. :D
Nei, jeg har ingen stil, samt at jeg ikke bryr meg så mye, fordi jeg ikke trenger det. Jeg har en jobb som gjør at jeg helst går i sliten joggebukse, utvaska t-skjorte osv, og hverdagsstilen utenom jobb er stort sett jeans og en eller annen genser/topp. Jeg har hverken økonomi, evner eller tid til å følge moten.
Jeg innrømmer glatt at når jeg først er i litt mer sosiale settinger på en eller annen måte, blir jeg fort litt beklemt og føler meg litt annenrangs. Alle er jo så fine og flinke til å kle seg.
Tja, rendyrket og rendyrket. Jeg kler meg mye i kjoler og skjørt, og flere hevder at jeg går "pent kledd", men snitt og farger varierer veldig. Feminin (selv om jeg foretrekker sort foran rosa), konservativ og praktisk er vel noe jeg kan vedkjenne meg. Men ikke bumsete sekkeklær, jeg foretrekker for eksempel kjoler med markert liv.
Nei. Kan gå i dongeriskjørt og støvletter den ene dagen og bluse og penbukser den andre. Her om dagen gikk jeg i treningstights, kåpe og støvletter på en fotballcup, selv om det ikke var jeg som trente og jeg heller ikke skulle trene den dagen: tager det man haver: :knegg:
Nei. Helt vanlig. Liker duse farger, og boots. Veldig glad i boots. Du vil nok ikke finne Boden, Desigual i klesskapet mitt. Som niåringen sier: Du kler det ikke, det blir for bråkete. Ellers ser man meg gjerne i skinny jeans, singlet og med en topp over. Jeg får mange komplimenter så jeg er nå ihvertfall velstelt på jobb. Hjemme derimot: Trinny og Susannah prosjekt. Baggy jeans eller joggiser og hettegensere.
Jeg kjenner jeg er veldig spent på Tallulah. Er det en slik rockabillystil du finner mye i Fredrikstad og deromkring?
Old School tattoo kombinert med rød leppestift, kraftig eyeliner og veldig stelt på håret? Jeg skulle forresten ønske at jeg hadde bein til kort skjørt og surfe t skjorte. :sukk:
Næh, ikke helt. Jeg har ikke evnene til å sette opp håret sånn. Jeg prøver noen ganger, men mitt ser alltid litt mer messy ut. Men jeg er tatovert, liker rød lebestift og svart øyensminke.
Men dette er når jeg går ut av huset. Jeg tør nesten ikke å si det, men om vi koser oss hjemme for oss selv, liker jeg best å iføre meg en av mine to onepiecer. Styggeste og mest komfortable plagget! :hjerter: Onepiecene og crocsene mine blir nesten litt som de Se & Hør'ene jeg leser hos legen. :knegg:
Jeg går aldri i kjole hvis jeg ikke må. Buksene er cord eller jeans med rette bein/boot cut, løstsittende capris om sommeren. Ullsinglet og enten tynn fleecejakke eller hjemmestrikka ullgenser/jakke. Singlet eller t-shirt om sommeren. Barbourjakke eller ullkåpe i teal/turkis. Joggesko, chelsea boots, sandaler, flip flops.
Jeg er glad i farger og bruker mye blåfargene azur, teal og turkis. Lilla, rødt pluss litt grønt og litt rosa. Bruker aldri svart, grått, beige, gult eller orange.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
