Eg har flytta til ein kommune der ein heilt fram til dei siste tiåra har hatt svært mange små kommunale skular. Kvar grend sin skule altså. Då to av dei vart lagt ned, blei det raskt etablert Montesori-skule (feil stava?), men den eine blei lagt ned fordi det ikkje er lov med to like pedagogiske tilbud i ein og same kommune. Nå er det snakk om meir skulenedlegging, og foreldre snakkar om å starte private skular. Dei må da vel velge ein annan pedagoikk da vil eg anta?
Dette veit eg lite om - kva andre pedagogiske tilbud finst? Eg veit om steinerskolen, men den har vel tradisjonelt lagt i byane, og det krevst vel lærarar med spesiell utdanning? Gjeld det montesori også? Eg ser at det finst noko som heiter "Friskole" - og dei verkar å vere kristne. Elles er det St. Sunniva, men det er ikkje mange katolikkar her på bygda... Er det slik at ein privat skule må enten ha ein heilt eigen pedagogikk som er ulik vanlig norsk skule, eller må den vere tufta i religion? Er det ikkje mulig for ein gjeng raddisar å slå seg saman og drive "heimeundervisning"?
Dette gjeld altså ikkje min skule - eg berre spør for å lære :) I dette tilfelle er altså motivasjonen å behalde skulen i bygda - ikkje nødvendigvis at det er så viktig med ein annan pedagogikk enn i offentleg skule. Målet helliger middelet med andre ord.
Ikkje mange som visste mykje om private grunnskular altså... Er dei så sjeldne?
Eg fann ein såkalla "friskole" her, og syns historia var interessant. Men eg har fått intnrykk av at det er blitt vanskeligare å opprette slike private skular dei siste åra.
Så lenge KrF satt i regjering, så var det relativt enkel å starte nye kristne private skular. Med ei regjering frå venstresida, som sterkt ønsker enhets-skulen, er det mykje vanskelegare å starte private skular.
Kan ikke de to montessori-skolene slå seg sammen i stedet for å legge ned den ene da, så kan de ha litt felles økonomi og administrasjon, men to ulike lokaliteter. :vetikke: Det var det første som slo meg, iallfall.
Du har rett, ut over at flere ulike kristne trossamfunn (ikke bare katolsk) har hatt skoler, er det også vanligvis steiner- og montessori-pedagogikk som er alternativer. Enkelte steder er det også skoler basert på språk (den tyske og den franske skolen i oslo, og ulike typer skoler på engelsk i Internationale Baccaleureate- systemet). For godkjenning av skoler som har sin undervisning på et annet språk vil jeg tro det baseres på at det er miljøer av bedrifter som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft og er i Norge på oppdrag noen få år før de reiser igjen. Ser ikke for meg at man får godkjent fransk skole i bygde-Norge ved skolenedleggelse (men jeg kan ta feil).
Men det det er snakk om for godkjenning er TILSKUDD. Foreldre er i sin fulle rett til å sørge for sine barns utdanning på egen kostnad. Men tilskuddet er vel på 85% av kostnaden eller deromkring, det er klart det betyr noe. Men de samme pengene er jo noe som kommunen da blir trukket i sitt tilskudd.
Personlig skjønner jeg ikke at man vil "redde" små skoler på denne måten, at de er små gir endl begrensninger og sårbarhet for både elever og lærere. Men det er jo en diskusjon for seg.
En nær venn bor i en kommune der foreldrene i ei bygd startet friskole da bygdeskolen ble lagt ned. Så vidt jeg vet er den hverken tuftet på en spesiell religion eller lære, men som et alternativ så man skal slippe å sende de minste ungene ut av bygda på skole.
Eller ein kan ha ein Montessori-skule med to avdelingar. Det må no i alle fall vere lov? Men det er kanskje ikkje så lett å få til slikt samarbeid i praksis.
Eg kjem frå ei slik bygd med mange små grendaskular sjølv, og der var det voldsom kniving mellom dei ulike skulekretsane. Ikkje mykje rom for samarbeid! Det handla nok om at alle var livredde for at akkurat deiras skule skulle bli lagt ned. Nedlegging av skulen i nabokretsen blei sett på som ein fordel sidan denne innsparinga kunne redde deiras eigen skule.
Det einaste grendaskulane samarbeida om var kritikk av hovedskulen i sentrum.
Antakelig fordi skole nr 2 ikke (lenger) vil være et pedagogisk alternativ til det eksisterende.
..siden tilskuddet til privatskolene blir trukket av overføringene til kommunen er det jo også en fordel med effektiv drift av de private skolene. Sånn i tillegg.
Jeg har ikke hørt om at det ikke er lov å ha to Montessoriskoler i samme kommune før. Hvem bestemmer det? Det er Utdanningsdirektoratet som gir godkjennelse til å drive Montessoriskole, kommunene har kun uttalelsesrett. Så lenge tillatelsen er gitt (og i den prosessen tror jeg det er en vurdering om det ligger lignende skoler i nærheten), har man lov å drive skole. Jeg tror jeg vet i hvilken kommune du bor, og den jeg forsto det slik at den ene skolen som ble nedlagt var for liten og at det ble for tungt å drive den.
Montessori er en pedagogikk som er ganske "almenn spiselig" for folk flest, i motsetning til en del kristne friskoler. Det vil være lettere å få både elever og personell til en slik skole. Og mye av poenget med å starte en privatskole som erstatning for den kommunale skolen vil jo være å beholde et samlende tilbud for de aller fleste.
Hva er små skoler? 20 elever? 70 elever? Skolenedleggingsdebatten som raser i mange kommuner for tiden dreier seg i mange tilfeller ikke om skoler med fire elever i hver klasse, disse er lagt ned for lenge siden. Skolene som ønskes nedlagt nå er i mange tilfeller velfungerende med gode faglige miljø. Så vidt jeg vet er det ingen vitenskapelige bevis for at småskoler har dårligere kvalitet, snarere tvert i mot. For noen elever kan en liten skole virke begrensende, mens andre elever kan blomstre i et mindre miljø. Og til slutt så er en grendeskole et lim i et lokalsamfunn. En skolenedleggelse dreier seg ofte om eksistensen til en bygd.
Ein kan vel starte så mange motessoriskular ein vil i same kommune, men det blir ikkje nødvendigvis gitt stønad til drift av mange små skular med det same pedagogiske tilbodet. Så det er nok heller eit spørsmål om finansiering, enn om antalet lovlege skular.
Og til det du spurde om over: Ja, raddisforeldre kan starte kva skule som helst, men det vil vere restriksjonar med tanke på kva ein får stønad for og ikkje. Eg er og usikker på kva som skjer med barnetrygda viss ein tar barna ut av skulen og over i eit ikkje offentleg godkjend tilbod, men eg veit at barn av foreldre som ikkje følgjer opp skuleplikta kan miste barnetrygda.
Takk for innspel - og berre for å gjere det klart - det er ikkje eg og vår skule som snakkar om å starte privat altså :) Eg har berre lyst til å vite meir om temaet, sidan det er aktuelt i vår kommune.
I 2003 vart det mogeleg å starte private skular som ikkje var tufta på alternativ pedagogikk eller livssyn, men dette blei fjerna igjen då AP kom til makta. Enkelte eg har snakka med meiner at dette kan bli endra på nytt dersom det ved stortingsvalet blir blått styre.
Det blei sagt i eit møte eg var i, at elevar som blei tatt ut av skulen utan godkjenning, ville miste barnetrygda, men det var i samband med utanlandsreise, så det kan godt hende eg blander. Eg skal ikkje vere påståeleg.
...riktignok en avsporing av HI, men siden du spør. Det kommer både an på elever pr. trinn (for elevmiljøet sin del) og på skolen (for å kunne ha et robust lærermiljø med god kompetanse). Det er vanskelig å sette et eksakt tall, det kommer jo an på hvor mange klassetrinn det er, og klassetallet kan variere fra år til år. Jeg har gått både på bitteliten og stor skole selv, og hatt det helt greit. Som mor foretrekker jeg UTVILSOMT stor skole, både ifht elevmiljø og lærerkompetanse. Jeg synes 70 elever er lite. Hadde barnet mitt gått på en slik skole og den skulle sammenslås, hadde jeg vært strålende fornøyd, selv om det var mine barn som "tapte" kampen om skolevei (innen rimelighetens grenser, naturligvis.). Og for ordens skyld; vi har en sånn prosess gående, og det er snakk om nettopp det. Da det var ute på høring var det et enstemmig FAU (hvor jeg var med) som stemte for sammenslåing, fordi vi mente kvalitet måtte gå foran. Jeg ville ikke latt det vike for "lim".
Kan legge til at i mitt tilfelle så er både eg og andre foreldre positive til ein større skule. Og eg kan gjerne flytte på mine ungar. Dilemmaet er at eg er ueinig i kva skular ein vel å behalde. Det har ikkje å gjere med kor eg bur sjølv, men kva område av kommunen som er i vekst. Eg syns det er klokt å ha skule i vekstområde.
Dei private skulane det er snakk om ligg i grender som i dag ikkje ligg sentralt i kommunen. Dei er foreslått nedlagt, og det kan eg forstå. For ein skule vil det om nokre år vere mindre enn 10 elevar. DET kan ein utvilsomt kalle lite. Trur knapt det finst så små skular nokon stad, mulig eg tar feil
Høres merkelig ut. Vi tok eldste ut av skolen i fire måneder, for å bo i utlandet. Det skjedde ved at jeg sendte en mail til skolens rektor og informerte om at vi tok henne ut av skolen i periode slik til slik. Ingen måtte godkjenne det, og barnetrygden forsvant ikke.
Ja, barnetrygden har ingenting med skolegang å gjøre, ettersom det jo eksisterer en opplæringsplikt, men ingen skoleplikt.
Det er fullt mulig å hjemmeundervise barn i Norge, det er litt byråkrati og man må oppnevne en ansvarlig person osv. men det er fullt mulig. Og klart man da også kan lage et opplegg hvor man samarbeider med andre foreldre om undervisning osv. Men ettersom man ikke får støtte til dette fra kommunen blir det jo skrekkelig dyrt dersom man skal ansette egen lærer.
