Før var jeg sånn at jeg kunne la være og kjøpe klær fra et merke dersom jeg syntes merkenavnet hørtes stygt ut. Eller la vær kjøpe eller lage en matrett fordi jeg syntes navnet var fælt. Jada.
Jeg trodde jeg hadde sluttet, helt til jeg leste i shoppingtråden og innså at jeg ikke kunne kjøpe meg en kjole fra Ganni fordi Ganni ikke høres bra ut i hodet mitt. :dåne:
Burde jeg diagnosiseres? :knegg: Finnes det likesinnede? Og tør de stå fram? :jupp:
Begge barna mine er opptatt av merkeklær i den forstand at de blir veldig glade hvis de liker navnet. Favorittmerket er "Milkshake". :humre: Litt er vel jeg også, hadde ikke kjørt rundt i "Honda Fitta". Klær er litt anderledes, siden merkelappen som oftest ikke vises.
[yt]HWQk9mtAobA[/yt]
Jeg innrømmer gladelig at jeg nekter å spise meieriproduktet RisiFrutti på grunn av det redselsfulle navnet.
Ganni er et rart og småirriterende navn, ja, det må jeg si meg enig i (skjønt jeg har allerede en kjole derfra). Jeg er heller ikke fan av navnet på butikken der jeg kjøpte en kjole denne uka: Gozip. :gal: Bedre blir det ikke av at de forhandler 'håndmalte' skilt med små visdomsord og 'mamma er best' og sånt på, men jeg lar det altså hindre meg i å handle der.
Ja ja, bedre å nekte å kjøpe klær pga teit navn, enn å gjøre som en gutt jeg engang kjente i en barnehage. Han gikk pent og pyntelig bortover en sti i barnehagen, før han, tilsynelatende uten mål og mening, skar inn i sandkassa og klabbet ned en liten gutt som satt der, helt fredelig for seg sjøl. Denne gutten begynte selvsagt å gråte.
Da jeg tok for meg den unge gjerningsmannen og forlangte en forklaring på hva i all verden det var som fikk ham til å slå til et fullstendig uskyldig barn, var svaret som følger:
Nja, jeg har en greie akkurat nå som er en smule snål. Jeg kan nemlig kun drikke brus fra de nye flaskene. Om det er kun den gamle typen flasker, så kjøper jeg ikke.
Haha, nei, jeg har sikkert nok fobier, men ikke slike.
En jeg kjenner nektet å kjøpe en seng på Living fordi den het Åshild. :haha: (Ikke fordi han mislikte navnet, men fordi han ikke kunne sove i en seng som het Åshild.)
Jeg tror ikke jeg har noen "heftelser" når det gjelder klær, men jeg kunne virkelig ikke tenke meg å bruke strømprissammenligningsselskapet som heter elskling.no eller strømleverandøren For Better Days(og det fikk mannen som ringte vite).
Det blir for useriøst!
Det er endel uteklær som jeg ikke liker navnene på. Didrikssons, feks. Og Odlo. Blir det for traust er det ikke gøy lenger og jeg mister treningsdytten. :flau:
Hm, interessant. Navnet har helt klart noe å si for hvordan jeg oppfatter klær. Didrikssons syns jeg funker bra, men enig når det gjelder Odlo. Ganni var ikke fint.
Skogstad er et navn jeg syns er trist og traust, men ungen har hatt flere jakker og bukser derfra som har vært veldig gode, så der har jeg igrunnen sett litt forbi navnet. Men jeg har ingen klær derfra selv.
RisiFrutti hadde jeg ikke kjøpt uansett, siden jeg virkelig avskyr sånne ferdigdesserter, men det navnet er så teit at det skulle vært forbudt. :gal:
Jeg bryr meg ikke om det står "kvise" på tøyet mitt eller "nille" på pakken med servietter, hadde helt klart også spist "risifrutti" hvis jeg hadde hatt lyst på det. Både Skogstad og Stormberg er helt ok.
Jeg blir litt glad av denne tråden kjenner jeg, den får meg til å fremstå så vidunderlig, dog noe uvant, i vater, nærmest rasjonell og ujålete.
Ja, jeg er nok sånn i visse situasjoner. Men jeg lar meg også positivt påvirke av merkenavn. Feks. måtte jeg bare klippe meg hos en frisørsalong som het Hår Ny. :hehehe: Jeg lo så jeg grein når jeg hørte navnet første gang.
Så klær fra "Ugly Childrens Clothing" i en barnebutikk her om dagen. Den som ga det firmaet navn har glemt at det er foreldre som handler barneklær - og har ikke lest historien om myrsnipa! :humre:
Ja, sånn kan jeg også tenke. Men det er jo sjelden at kjolene da har «Ganni» skrevet over hele seg? :gruble:
Jeg liker uansett ikke at det er trykk med navn/merker så alt for synlig på klærne mine. Men det er jo noen klesmerker som signaliserer litt mer kvalitet enn andre klesmerker.
Men det er ikke sånn at jeg lar være kjøpe en kommode fordi den heter «Pjusk» på IKEA (det er ingen som heter det altså).
På en måte ja, men det er kun en bit av pakken. Hvis produktet derimot ser bra ut og er fristende på alle måter, men du liksom ikke kan kjøpe det på grunn av navnet. :hehehe:
Jeg vil jo tro navnet ikke er SÅ avgjørende for hvordan vi oppfatter et produkt. Men det er jo helt klart en del av helheten.
For eksempel syns jeg Kari Traa har et litt masete image/personlighet, og dermed er det merkenavnet mindre interessant for meg. Jeg har ikke lyst på klær som det står Kari Traa på, selv om det sikkert kunne vært noen av dem jeg syntes var fine.
Jeg er veldig lite opptatt av sånt. Lurer av og til på hva jeg utstråler, jeg er virkelig lite merkebevisst, på både mine og ungenes vegne. Skogstad funker supert for meg!
Skogstad funker supert her også, jeg snakker bare om hvordan vi oppfatter selve navnet og hvordan det er en del av merkevaren. Det at navnet gir en assosiasjoner, positive eller negative, har ikke noe med å være snobbete eller jålete å gjøre, eller at en er veldig merkebevisst.
Jeg ville for eksempel ikke tenkt at klær med et merkenavn som Dreams By Triana-Melizzah hadde vært noe for meg, sånn i utgangspunktet.
Hvis man ikke går med et visst merke fordi det høres traust ut, så blir det litt snobbete i mine ører. :knegg: Å være kvalitetsbevisst er noe helt annet.
Hvis det er meg du tenker på så sa jeg at jeg ikke har noe fra Skogstad selv, men selv om jeg har litt negative assosiasjoner til selve navnet så er det altså ikke derfor jeg ikke har noen egne klær derfra. Jeg frykter ikke trausthet, men er igrunnen godt dekket når det gjelder yttertøy. :knegg: Men jeg mener likevel at selve navnet er en mer eller mindre ubevisst faktor når det gjelder hvordan vi oppfatter et produkt. Som regel er ikke signalene så voldsomme at det blir veldig avgjørende for hva vi velger, men det fins vel en grense for alle. Du ville ikke kjøpt klær som het Nazi?
Og forresten er jeg også veldig lite opptatt av sånt. Men jeg syns likevel det er interessant å tenke over de mekanismene som ligger i navn og assosiasjoner.
Om jeg finner et plagg jeg virkelig liker, kan jeg godt kjøpt det til tross for det trauste/vulgære/idiotiske/fjollete navnet, så det stikker ikke så dypt.
Nei, ok, da forstår jeg deg bedre. Jeg ville nok styrt unna Nazi. :knegg: Jeg ble bare så overrasket over assosiasjoner til merker som jeg opfatter som helt greie friluftsartikler.
Klart man reagerer på navn som Nazi, men det har ikke så mye med det som det reageres på i denne tråden. Som Ganni, Risifrutti og Didriksson. Å ikke kjøpe noe fordi det har feil navn er übersnobbete i mine øyne.
Jeg fatter ikke hvordan det kan være snobbete å ikke like selve navnet, og derfor velge noe annet. Hvis en bare vil ha Armani og Gucci og ikke kan kjøpe noe på Lindex fordi det er Lindex, DET er snobbete.
Hvordan går det an å være snobbete ved å ikke spise en vond ferdigdessert med et idiotisk navn? Jeg for min del hadde ikke spist den uansett hva den het, det er antagelig mer snobbete.
Vi velger produkter og vi velger bort produkter hver dag. At selve navnet kan være en (bitteliten) del av det er vel ikke så rart.
Navn betyr noe. Skogstad kommer definitiv ikke i kategorien lite fristende navn, jeg kjøper gjerne produktene deres om jeg trenger den slags. Jeg hadde nok ikke latt meg stoppe av Ganni heller, om jeg likte kjolen. Hun i bygda mi som selger barneklær under et navn som omtrentlig tilsvarer "Lolita", derimot, hun kommer jeg aldri til å handle fra.
[noparse](Har vi ikke snakka om dette før? :på repeat:)[/noparse]
Jeg droppet å kjøpe jakke fra Didrikssons siden navnet høres ut som noe av dårlig kvalitet, selv om jeg vet at dette ikke stemmer.
Når det gjelder mat er jeg mer opptatt av fargene på innpakningene en selve navnet. Mat som er pakket inn i svart og orange innpakning får ikke bli med meg hjem.
Vi bor i en gate som vi har bodd i tidligere og. Da vi flyttet fra denne gaten var jeg ganske lettet over å få en adresse som klinger bedre. Veien har et damenavn som jeg personlig synes er helt grufullt, som jeg aldri ville funnet på å kalle et av mine barn. Ekkel sammensetning av bokstaver. Jepp. Jeg hadde igrunn aldri tenkt at jeg skulle bo i denne gaten igjen, men vips var plutselig drømmeleiligheten til salgs, og vi måtte ha den, til tross for adressen. :knegg:
Jeg lurer på om det er en eller annen slags frykt for å bli koblet sammen med navnet. :vetikke: Hah, der er Elise, hun spiser risifrutti, trener på Stamina HOT og går i klær fra Cubus. At merkelappen skal smitte over på hvem jeg er som person. En frykt for at alle andre er skikkelig shallow, liksom. :humre:
Nei, jeg vet ikke. Det bare datt ned i hodet mitt akkurat nå.
Men det diskuteres jo veldig forskjellige ting her nå. Å ikke ville kjøpe Lee fordi det selges på Cubus er en snobbegreie. Å ikke ville kjøpe noe med merket EuroPris er vel basert på en form for innsikt og forventning ifht. kvalitet. Å ikke like bokstavsammensetningen i et navn er noe helt annet.
Nei, jeg også skjønner at navn er en del av merkevaren, på samme måten som en logo og/eller en reklamefilm. (Jeg liker å smigre meg med at jeg blir lite påvirket av reklamen. Hvis jeg blir det er det vel helst fordi jeg ser så lite av den, ser lite på TV og leser ikke så mange blader med reklame. Men jeg liker å tenke at det er fordi jeg er en person som er vanskelig å påvirke. Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske ... etc )
Husker en episode i en komiserie der den tilsynelatende perfekte daten viste seg å hete Hitler til etternavn. Not so perfect anymore, eller skjemmer navnet ingen?
Det er vel mer det det går i, om merkevarenavnet gir feelgoodfølelse eller er en turnoff. Ikke snobberi as such.
For meg personlig betyr navn relativt lite for hvordan jeg oppfatter en merkevare. Altså den følelsesmessige "godfølelsen"-delen av merkevareopplevelsen. Jeg påvirkes også lite av logo og sånt, fordi jeg ikke har noe veldig skarpt blikk eller tydelig interesse for logo-design.
Jeg sitter og funderer på hva som gir meg godfølelsen, og tror kanskje jeg påvirkes endel av gode reklamer med "historier" som gir en god følelse. "Hjemmebakt hos Nora", "vi har knekt verre nøtter før", "sjokolade fra familiens sjokoladegård i Sør-Amerika", og sånt.
Skremmern: det handler virkelig ikke m snobberi, altså, da har du misforstått enten hva folk beskriver her, eller hva snobberi er. Det handler om hvilke følelsesmessige assosiasjoner du har til en merkevare, og som du agerer ut fra, og hvordan man får denne følelsen.
For eksempel Odlo: ikke noe pen lyd på det navnet, men det påvirker ikke i det hele tatt hvordan jeg oppfatter merkevaren. Jeg er derimot veldig påvirket av konseptfortellingen deres, som er helhetlig helt ut til butikken, som oppfattes som "high-tech" og moderne.
Ikke sant, Poly - helt enig, bortsett fra at jeg ikke kommer utenom den upene lyden i Odlo. :flau: Samme med Danefæ, som jeg synes ser ut som en stavefeil og gjør vondt å lese. Altså en turnoff. Sånne kule klesmerker med Z og hipphoppstaving likedan.
Hva? Hører du ikke forskjell om en danske uttaler Denefe og Danefæ? :eek:
:knegg:
Jeg synes det er morsomt å høre dansker si bokstavene a-e-æ etter hverandre. Omtrent umulig for meg å høre forskjell.
Men til hovedtema, så vet jeg i hvert fall om en del ord jeg ikke liker, men som ikke har med betydningen av ordet å gjøre. Så jeg kunne sikkert latt være å kjøpe noe som hadde et navn jeg synes hadde en ekkel klang.
Enig i dette - når navn SparKjøp og First Price trekkes inn, handler det ikke om selve den bokstavelige klangen i ordet lenger; da smaker det litt mer av "snobberi".
Det finnes ord jeg ikke liker, og jeg kan godt se for meg at jeg kunne la være å kjøpe noe som het det, men da skulle det være betydelig verre enn "Ganni". Jeg kom over Gannsiko i helgen, og fikk akutt fniseanfall i butikken.
Jeg tror det av og til kan være vanskelig å skille negative assosiasjoner til produktet vs. navnet. Når det gjelder First Price og Sparkjøp så er jeg overbevist over at det er produktet man føler negativt rundt, fordi det assosieres med noe billig. Ikke selve navnet. Jeg tror ikke noen hadde hatt problemer med navnet "first "price" om det ikke hadde en billig-produktassosiasjon.
Vet dere forresten hva danefæ egentlig er?
Død manns gods. Sikkert en liten perle for dere med kjipe navneassosiasjoner. :humre:
Nei, den er litt kryptisk for meg også. Jeg kom over ordet i en dansk brosjyre og slet med å forstå hva det var. Jeg tenkte først det var danske kuer. :knegg:
Jeg stiller meg komplett uforstående til å se en ting (feks en kjole) i en butikk, like den, prøve den, ønske seg den, og så hnege den tilbake fordi navnet er feil. Det oppfatter jeg som snobbete, eller bare teit. Å velge produktet med det navnet man liker best når man velger mellom mange tilsynelatende likeverdige produkter blir noe annet.
Ja, når det gjaldt Spar Kjøp og First Price så handler det jo tydeligvis om hva man assosierer med navnet ("billig") og ikke LYDEN slik hovedinnlegget og mange andre har skrevet om.
Jøss. Javel. Hvis det får meg til å virke snobbete, so be it. Jeg tror få mennesker ville kalt meg en snobb IRL. :knegg:
Jeg har til nå ikke sett eller smakt noe fra First Price som frister. Fiskepuddingen inneholder ikke fisk og kyllingfiletene har mye slingser og saltvann.
Svært mange private label-produkter er de samme som merkevarene, ofte produsert på samme produksjonslinje, og er rimeligere fordi de slipper de betydelige kostnadene som ligger i merkevarebygging. :)
Jeg har ikke råd til å være matsnobb selv om jeg egentlig ønsker det, men kjøper ikke noe særlig FirstPrice-produkter, bortsett fra hvitløksbaguettene. Sikkert fulle av dritt, genmaipulert hvitløk eller mangler fiber eller hva det måtte være, men de er så utrolig mye bedre og mer smak på enn Hatting sine, som er eneste andre alternativet i butikken der vi handler.
Nå faller jo alle kjøttproduktene til FirstPrice ut for vår del da uansett, så de skal jeg ikke uttale meg om.
I tillegg til at det helt bevist skal se billig ut. De profilerer seg jo mot dem som er ute etter billig mat, og ser det billig ut så forsterker det "følelsen" av å ha gjort et godt kjøp.
Det som er interessant nå er at det kommer mer og mer dyre PL. Smak til Coop og Jacobs til Norgesgruppen f.eks. Pakningen er gjerne svart og ekslusiv, og råvarene gode. Det tyder på at vi beveger oss mot dagligvaremarkeder som England o.l. Der butikkene nesten kun selger egne merkevarer. Til og med sterke merkevarer som Coca Cola må ha butikkkjedens logo printet på varen for å få selge i den kjeden. Fasinerende.
Jeg har intet forhold til navn sånn sett, jeg handler First Price, Coopmerket etc og har vel aldri kommet over klesmerker jeg ikke kunne kjøpt kun pga stygt navn altså.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.