Scenario: du mener å ane alkohollukt av en kollega en mandag/onsdag/fredag. Hva gjør du?
Ingenting
Tar det opp med vedkommende på en omsorgsfull måte
Tar det opp med vedkommende på en konfronterende måte
Tar det opp med vedkommende på en eller annen måte og med leder
Tar det opp med leder uten å ta det opp med vedkommende
Uttrykker misunnelse overfor vedkommende om den sannsynligvis überkule festen vedkommende må ha vært på og som du selv gikk glipp av
Jeg kan ikke lage poll, men hvis noen gjerne vil bidra med en må de gjerne det.
Om det er noe som skjer en gang, så hadde jeg ikke verken gjort eller sagt noe. Men jeg hadde kankje lagt det litt i bakhodet.
Men om det hadde gjentatt seg, tja.... verneombudet kanskje. Men det kommer an på hvilken relasjon jeg hadde til kollegaen. Hadde det vært en nær kollega, så hadde jeg nok sagt noe direkte til vedkommende. Vanskelig sak igrunn.
Om det lukter "ny" alkohol, altså som i at vedkommende drikker på jobb, så hadde jeg tatt det videre. Lukter det av gårsdagens moro, så hadde jeg nok ikke lagt mer i det enn akkurat det. Med mindre det skjer hyppig.
Det kommer jo an på hva slags jobb vedkommende har også. Kjører han skolebuss eller er kirurg, så hadde jeg nok hatt lavere terskel for å si fra enn om vedkommende satt på et kontor og jobbet med papirer.
Ingenting.
I tyveårene var jeg et par ganger på nachspiel før jobb. Dask på lanken.
Jeg måtte ringe kollega for å få erstatter for jeg var så dårlig.
Nå kunne jeg ikke gjort det altså.
To ganger på tre år, og typisk gårsdagens moro, er helt ok i min bok. Selv om man har lederstilling.
At det lukter alkohol dagen derpå trenger ikke bety at man har vært på fylla heller. Mannen min er med på endel møter og opplegg gjennom jobb, og da også endel sene middager, hvor det da serveres alkohol.
Det drikkes sjeldent mye på slike kvelder, da det kommer en dag etter også. Om han drikker bare øl, så kjenner jeg ikke noe dagen etter, men drikker han cognac eller whiskey, så kjennes det godt dagen etter, selv om han ikke har vært typisk full.
Hm. Meget mulig jeg hadde forhørt meg med annen betrodd kollega for å lufte tankene. Jeg er konfliktsky, så skulle vært mye til for å ta det opp, med mindre jeg kunne vinklet det som "ble det sent i går, høhø". Hvis jeg hadde mannet meg skikkelig opp hadde jeg nok turt å gå til verneombud eller leder. Hadde det vært sjelden og ingen andre bange anelser ville jeg ikke sagt noe. Selv har jeg gått meget klein på jobb dagen etter jeg feks har revnet rød bukse på bytur, for de som måtte huske det - men jeg kan jo bure meg inne på kontoret.
La oss si at stillingen krever at du har et ganske klart hode, men ikke å sette andres liv i fare gjennom sløve kniver eller fly til Frankfurt fremfor Fairbanks. La oss også si at vedkommende lot til å fungere omtrent som vanlig, bortsett fra hvis man har ømfintlig nese.
På min jobb hadde jeg sagt ifra til vedkommende. Man kan ikke møte brukere dersom man lukter alkohol. Da hadde jeg bedt kollegaen om å avlyse dagens møter og heller finne andre oppgaver den dagen. Og så latt det være med det dersom det bare er et engangstilfelle. Dersom jeg hadde mistanke om alkoholproblemer så hadde jeg kanskje prøvd å snakke med vedkommende om det i første omgang. Om vi var nære that is. Om vedkommende skjøtter jobben sin og ikke har kunde/bruker/pasient-kontakt så vet jeg ikke helt om jeg hadde sagt noe til leder. På min jobb hadde jeg def tatt det opp med leder dersom jeg hadde mistanke om slikt og jeg ikke følte jeg kunne snakke med personen om det.
Er dette en person som virker småruset til vanlig? Om det er to ggr på tre år, så hadde jeg ikke brydd meg, tror jeg.
Dersom det er flere ting som gjør at du trigger nå så ville jeg nok gått videre med det, til verneombudet, f.eks. Det er kjekke for alle parter at det ikke går alt for langt.
Det er jo helt avhengig av hva slags jobb man har. Kan man sitte innelukket på et kontor, er det en ting. Har man med kunder/klienter/brukere/pasienter/elever/barnehagebarn etc. å gjøre, er det noe annet. Og om dette er noe som er helt utenom det vanlige, eller om jeg av en eller annen grunn er litt bekymret for denne kollegaen. :nemlig:
Det er jo et vesentlig poeng da. Jeg kunne nok ha vært litt i bakrus på jobb, ja, igrunn kunne jeg nok ha vært på en bitteliten snurr også, selv om det kanskje ikke hadde vært sånn veldig effektiv jobbdag.:p
Men hadde legen, tannlegen eller bhg ansatte /læreren på en barneskole luktet så hadde jeg ikke synest det var greitt nei.
I min jobb er det strenge restriksjoner på hvor tett opptil neste vakt du kan drikke alkohol. Lukter det av deg har du brutt regelen. Jeg hadde, og har, meldt til personens nærmeste leder så lenge du alt er bekymret uten helt å kunne sette fingeren på noe bestemt.
Vi har en alkomåler, og mannen har målt seg etter en kveld med cognac, med da påfølgende alkoånde dagen etter. Han stinket fyll, men måleren viste en promille på 0.
Så med noen små forbehold om målerens egenskaper (type best in test), så var han pr promille helt edru, men om han hang helt med, det er jo en annen sak.
Om man er i yrker hvor det er absolutt nulltoleranse for alkohol, så skal man jo reagere ved lukt. Jeg var bare nysgjerrig.
Jeg har selv en mann som jobber på et sted med nulltoleranse, og om det lukter alkohol når de skal reise ut, så blir de testet. Men, de får reise om det viser seg å kun være lukt og ingen målbar promille.
I min jobb mener jeg at det er helt uakseptabelt å lukte alkohol selv om man ikke har promille. Man kan rett og slett ikke møte våre brukere med alkoholånde. Hvis man reagerer på noen typer alkohol med å lukte dagen etter så mener jeg at man ikke burde drikke det dagen før man skal på jobb.
Ja, jeg hadde ikke tatt sjansen på å vurdere om vedkommende hadde promille eller ei. Lukt = rett hjem. Det dreier seg om liv og helse, samt respekt for brukeren.
I min jobb synes jeg det ville vært totalt uaktuelt å gjøre noen sak ut av dette etter 2-3 episoder i løpet av et år. Sant å si hender det vel 1-2 ganger i året at vi synkront ynker oss, knasker paracet og bælmer cola. :Harry i kontorjobb:
Helt klart. Jeg kan feks se for meg at helsepersonell møter på jobb med fylleånde. Det tar seg liksom ikke ut, selv om man er aldri så edru.
I mange andre yrker igjen, så vil promillen være avgjørende, og ikke lukten.
Om du er ute etter svar på hva du skal gjøre i en konkret sak her, så synes jeg du griper det hele helt feil an, for det kommer an på så mye som du ikke gir klare ord på her.
Det du skriver er at det lukter alkohol av en kollega, og at dette har skjedd to ganger på tre år. Du sier ikke noe om hvilket yrke det gjelder, bare at det er lederstilling. Du er også noe diffus på hvorvidt det lukter direkte fyll, eller om det bare lukter dagen derpå. (stor forskjell).
Jeg kan i hvert fall ikke gi noe entydig svar ut fra de opplysningene du gir, all den tid det kommer an på så mangt. Jeg sa i det jeg quotet over deg her at helsepersonell som stinker alkohol ikke tar seg ut. Jeg sier ikke at de ikke kan gjøre jobben sin, for det kan de, så lenge det ikke er snakk om promille, men her snakker vi om signaler de sender sine pasienter.
I andre yrker så spiller ikke lukt noen rolle, så lenge de er edrue og gjør jobben sin.
Som nevnt så har jeg en mann med en jobb som har nulltoeleranse for alkohol. Dvs, det er helikoperet som er første "hinder" for dem. Har man promille innabords, så får de ikke gå ombord i helikopteret, enkelt og greit. Men her går det på målbar promille. Lukter det fyll, men målinger viser null, så får de bli med.
Og det samme gjelder jo bilkjøring. Om du stinker gårsdagens fyll, men både alkomåling og blodprøver viser null promille, så får du kjøre videre.
Jeg ville i de fleste tilfeller reagert på direkte fyll på jobb, men når det gjelder det å lukte så kommer det da alt an på. Først og fremst det å skille på om man lukter ny fyll eller dagen derpå, så på om man virker påvirket, enten ved å virke ruset, eller å virke veldig sløvet, enten på grunn av alkohol eller søvnmangel, eller en kombinasjon.
For ja...i mange tilfeller så mener jeg at søvnmangelen er verre enn om det lukter dagen derpå av noen. For å sette det på spissen, så hadde jeg foretrukket en kirurg som luktet dagen derpå, men som hadde fått hvilt ut og var edru, fremfor en som ikke hadde drukket men heller ikke hadde sovet. På samme måte hadde jeg også gått ombord i et fly med en pilot som luktet dagen derpå, men var edru, fremfor en som var helt gåen pga søvnmangel.
Nå kan man tolke nær kollega på ulike vis, men en nær kollega for meg er en person jeg også viser omsorg for og bryr meg om. Hadde en av mine nære kollegaer tydelig endret adferd og jeg hadde vært bekymret for pga endinger eller annet, hadde jeg tatt dette med vedkommende på to-mannshånd, fortrolig, utenfor arbeidsplassen og vurdert i etterkant om man bør søke hjelp eller om man selv var i stand til å hjelpe. Vist at jeg bryr meg og tilbydd hjelp, evt. være med på å oppsøke hjelp.
Dersom dette har skjedd 2 ganger på 3 år er det en bagatell tenker jeg. Dersom man har en jobb hvor man kan trekke seg litt bort og "sløve" en liten dag så hadde jeg latt det gå.
Hvordan kom vedkommende seg på jobb (bil? det er ikke rare promillen man skal ha, 0,5 har man "lett" om man lukter alkohol) Når man vet hvor strenge myndighetene er med å kjøre i promille så er jo ikke det helt uten grunn. (0,5 i promille gir 1 år uten førerkort og 1 månedslønn i bot). Hvordan er hjemmesituasjonen? Er det barn hjemme hos vedkommende? - slike ting hadde jeg tatt med i samtalen med vedkommende og vurderingen.
Er det eit gjentakande problem? Mannen min merka dette ved ein kollega som gjekk forbi han i gangen. Men oppdaga så at det kom fra spritdispenseren som kollegaen nettopp hadde brukt.
I min jobb så skjer dette innimellom, det er mye kunde/ leverandør arrangementer som legges til midt i uken. Jeg hadde ikke reagert, foruten om at jeg har et par ganger spurt nære kollegaer om de kjørte på jobb selv. :knegg: Nære kollegaer som i venner.
Den har vel jeg tatt i enkelte sammenhenger;. "Her ta en freshmint! NEI! Ta hele esken! Det STINKER fyll av deg!" - men da snakker vi NÆRE kollegaer og jeg jobber i en "enkel" og uhøytidelig bransje der man ofte får høre ting som de er. :knegg:
Men om jeg hadde hatt mistanke om at vedkommende hadde problemer av noe slag og dette var utenom "normale" omstendigheter, så hadde jeg nok ikke tatt den bråkjekke tonen.
I min jobb (barnehage) hadde jeg tatt en prat med verneombud eller styrer med engang. Hadde det vert noen jeg jobbet tett med hadde jeg sagt fra at de luktet.
Vi har nulltoleranse på det, og det står klinkende klart i personalreglementet. Nei, det er ikke noe "spesielt" med verken brukere eller oppgaver, det er bare ikke greit på jobb.
Kommer litt an på forholdet til vedkommende, hvor godt jeg hadde kjent personen. Hadde det vært en godt kjent ville jeg tatt det opp direkte. Det burde man sikkert uansett, altså - hadde det vært mer perifert hadde jeg nok nevnt det for verneombudet. Så kunne vedk. bestemme om og hva som skulle gjøres. For alt man vet kunne det vært flere episoder.
Dessverre er det mange som havner for langt ut på skråplanet ifht rus pga at de rundt dekker over slike ting. Dermed gir man dem aksept for at det er ok. De jeg vet det har gått skikkelig ille for? Det har alltid vært kolleger som har unnskyldt og dekket over i flere år før byllen sprekker. Det er egentlig ikke noen særlig god tjeneste å gjøre folk.
Hvilken jobb vedkommende har. Hadde det vært en jobb hvor presisjonen betydde noe (aka kirurg) så hadde jeg gått rett til vedkommendes leder.
Hvilket ansvar jeg hadde. Hadde jeg vært leder, tilitsvalgt, verneombud etc hadde jeg følt en større forpliktelse
Betyr dette noe for meg i jobben? Er dette sjefen min? En kollega jeg må samarbeide med?
Er dette en person jeg bryr meg om? Jeg har masse kollegaer, noen er jeg nær og noen er jeg ikke nær. Hvilken personlig relasjon jeg har til vedkommende vil betyr mye for om jeg "bryr meg" (på en positiv måte)
Jeg synes dette er et veldig vanskelig spørsmål på generell basis. Hvordan tar man opp at man er bekymret for en venn eller kollegas alkoholforbruk? Går det i det hele tatt an å ta det opp på en måte som ikke gjør den andre sår/lei/fornektende/hvahardu?
Er det noen her som har erfaringer med å ta opp dette med noen man kjenner?
Jeg hadde engang lederansvar for en som bar preg av å drikke for mye. Jeg var ung og syntes det var vaskelig å ta det opp med henne - jeg syntes liksom ikke jeg bare kunne spørre henne om hun drakk mye så lenge hun ikke møtte hverken bakfull eller full på jobb. Den dagen hun faktisk møtte beruset på jobb, ble hun sendt hjem, gikk i sykemelding og ble borte veldig lenge - sa opp jobben og flyttet. Flere måneder etter at hun hadde sluttet, fikk jeg et brev fra henne der hun sa at å møte full på jobb og bli sendt hjem hadde vært en vekker for henne og at hun hadde sluttet helt å drikke. Men jeg vet ikke hvordan det gikk med henne videre. :(
Ja, jeg skjønner det ut av HI. Men jeg synes så mange av de som svarer gjør det litt mer generelt (altså ikke ut i fra at dette kom på toppen av en "vag" følelse av "noe" galt).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
