Tråden om dyre vesker fikk meg til å tenke på hvor det er mest merkepress. Noen (eller nokon?) linket også til en artikkel med følgende utdrag:
Selv lever jeg visst i en liten boble der det aldri har vært mas om merker, og der mødrene nesten "skryter" over at "nei, jenta sliter sånn på tøyet med den klatringen sin, og nekter å gå i annet enn joggebukser, så jeg kjøper dem i stabler på HM til 99 kroner stykket, jeg". Det finnes både dyre duskeluer og andre merketing, altså, men jeg har aldri hørt noe mas om det. Jeg tror ikke barna vet hva merkeklær er, faktisk? (De er 8 og 10). Vi har også veldig lite "men alle andre har..." på andre ting.
Men jeg har venner med barn på skoler ikke mange steinkast unna, der det er GC-jakker og dets like over en lav sko, og masse gnål om det (pappa! Hva hadde du ventet deg?! Vi går på Ris skole, vet du!).
På den annen side flyttet andre vi kjenner fra Oslo Vest til en småby på nordvestlandet, og opplevde plutselig et gnål uten like om både ting ("alle andre har PlayStation!") og merkeklær, noe de aldri hadde opplevd på Smestad.
Det er sikkert vanskelg å definere merkepress, men tenk mas om spesielle merker, mye "alle andre har det merket", "vi kan ikke gå med klær fra Cubus, det er skikkelig teit!" og den slags.
Eg bor i en slik småby på nordvestlandet og mange vil nok nikke gjenkjennende på at her er det slikt press. Men eg har ikkje opplevd det i noko utstrakt grad og eg har konkludert med at det nok er fordi eg er oppvokst her. Oppvokst med korleis det er, tatt til meg holdninger på at det ikkje skal prege meg og lar vere å la meg stresse av det. Eg har venninner i min vennekrets som ser million dollar ut, tjene omtrent det og har milevis med utdanning. Dei føle dei ikkje kan dra til byen og innom den og den butikken uten å vere stasha og klar. Felles for dei er at ingen av dei vokste opp her. Eg derimot gir blaffen og går meir enn gjerne på kjøpesenteret en lørdag for å kjøpe aviser i crocs og joggebukse om eg ikkje gidd noko anna.
Det eg derimot ser mykje av her er "press" på bilar og hus. Husa er flotte og gedigne, bilane likeså. Og det begynne på en eller anna mystisk måte å påvirke meg også. Blant anna har eg nettopp bestilt belegningsstein rundt heile huset. Om eg aldri så mykje forklare for meg sjølv og andre at det handle om at asfalten min er gammal så kjenne eg at en liten del av meg også gjer det for at det skal SJÅ bra ut rundt huset mitt. Pussig det der.
Konklusjon; det er nok merkepress her eg bor. Spent på å høyre om Tangerine er enig ;)
Trettenåringen er veldig bevisst på hva hun vil ha av fasonger og utseende, men er ikke opptatt av spesielle merer. Det eneste unntaket har vært en treningsbukse til gymbruk, den eneste som hadde riktig fasong da var en addidasbukse.
Guttene bryr seg ikke om merker. Minstemann følger ØIS-prinsippet (øverst i skuffen). Nesteldste var veldig på at han ville bytte ut de fleste joggebuksene med olabukser her for et par år siden og at han ville ha flere skjorter, men ellers er det lite snakk om klær i grunnen.
Jeg er oppvokst og bor fortsatt i landets tredje største by. Jeg har i veldig liten grad opplevd merkepress. Jeg krysser fingrene for at det vedvarer også når barna blir eldre.
Vi bor i bynær bygd. Merker lite eller ingenting merkepress her. Merkbart mindre enn på tettstedet hvor jeg selv vokste opp, i andre enden av kommunen.
Jeg holder til i samme by som Fadese og opplever ikke merkepress, i alle fall ikke i den betydningen at det skal være konkrete merker og dyrt. Men i nabolaget er det nok forventninger om en viss levestandard, synes jeg.
Jeg er vokst opp på bygda, og der var det svært lite merkepress den gang da. Folk hadde generelt ganske dårlig råd også, tror jeg.
Jeg bor i Bærum vest, og har ikke merket noe til det hos mine barn. Jeg tror presset er moderat her ute når det gjelder klær og duppedingser. Jeg tror nok heller at sportsutstyrsfaktoren er skyhøy, men der faller vi uansett utenfor, så vi merker det ikke på kroppen.
Snuppa er veldig klar på at klær skal kjøpes på Wow. Men siden prisene der bare er hårfint over HM, så får hun lov til det. Så foreløpig merker vi det ikke, men jeg aner at det kommer.
Men hun er bare 8, så jeg avstår fra å stemme.
Selv må jeg ha vokst opp i en boble, for jeg kan ikke huske noe merkepress overhodet. Og jeg studerte på en skole som definitivt hadde potensiale for slikt. Men dette er lenge siden og vi hadde så dårlig råd at jeg var svært klar over at å mase om merkeklær var totalt meningsløst. Jeg husker at jeg gråt meg til en moped da jeg var 16, men den hadde jo en viss praktisk effekt i tillegg.
Jeg lever med forskjellene mellom Oslo vest og Romerike, bor på Romerike og har bonusbarn fra Oslo vest. Vi ser forskjeller, de er ikke veldig tydelige ennå, men 5. klassejenta fra vestkantskole har andre forbilder å leve opp til enn min 4. klassejente. Vi merker at hva de er ute etter skifter fortere i Oslo enn her på bygda, motebølgene sprer seg på en måte saktere lengre fra sentrum.
Har foreløpig ikke barn som er ungdom, men når jeg ser hvordan flesteparten av ungdommen går kledd her tror jeg ikke det er store presset nei. Duppedingser ser jeg derimot at kan være en greie, i alle fall blandt de på 10 år.
Et ønske om klær/utstyr av et spesifikt merke oppfatter jeg ikke som press. Merkepress er det først hvis "alle" har og man faller utenfor uten. Eller det oppstår en følelse av å være underlegen.
I egen oppvekst ønsket jeg meg klær jeg ikke fikk. Det var bare et ønske, og jeg opplevde aldri noe negativt med at jeg ikke fikk (Ball, Milet etc).
Vi bor i en kommune hvor snobbefaktoren er høy. Men ikke her hvor vi bor, her er vi stort sett innflyttere fra alle Norges og verdens kanter, og jeg har opplevd null og niks merkepress så langt. Nå tror jeg at jeg er den aller siste som ville oppdaget at det var et merkepress også siden jeg ikke kan skille Hennes og Mauritz-veske fra Mulberry eller Bulberry eller hva dere kalte det i den andre tråden, men jeg regner med at jeg ville fått høre det av barna mine etter hvert hvis det var veldig uttalt.
Barna mine går i arveklær alle tre, og jeg selv har aldri kjøpt noen dyrere jakke enn en brukt jakke jeg kjøpte her inne for noen dager siden som kostet 600 kr. Ikke fryser jeg heller i NorWayboblekåpa mi, og jammen har den ikke vart i 3 år allerede uten å se slitt ut i det hele tatt. Pris? 300 blanke kroner. Den varer nok noen år til.
Bor i ett lite tettsted nord for Oslo, ungene blir hhv 11 og 14 år, de har klare formeninger om hva de ønsker av enkelte klær. Vanlig hverdagstøy kjøper de på kjedebutikkene, mens noen få plagg ønsker de seg av dyrere merker.
Her er det også blitt populært med re-design, så loppis er også hot mtp. omsøm.
Bor i liten/middels by, og mine unger/tenåringer har i liten grad vært opptatt av merkeklær. Jeg har ikke oppfattet noe sterkt press når det gjelder klesmerker, men det betyr ikke at det ikke fins her. Det gjør det nok helt sikkert, men det varierer nok fra skole til skole og fra år til år og fra vennegjeng til vennegjeng. Guttene mine har hatt klassekamerater som har vært svært opptatt av dyre klær, men de har heldigvis ikke vært lettpåvirkelige sånn sett. Jeg er veldig glad for å ha sluppet unna krav om jakker og vesker til 7000 og mer.
Vi bor i en liten by/tettsted utenfor Oslo, sydøst. Jeg har gutt på snart 11 år og jente på 8 år og merker foreløpig veldig lite merkepress. Men regner med at det kommer, usikker i hvor stor grad det er her, om det er mest "stilen" eller selve merkene det er fokus på. Jenta mi er allerede blitt veldig klesbevisst, så jeg gruer meg. Sønnen min er absolutt ikke opptatt av merker, og liker at jeg fortsatt legger fram klær.
Jeg måtte grine meg til min første Levisbukse, maste om Miletjakke uten å få det, fikk aldri Mephisto, men samtidig var det stas med Impuls-joggedresser fra HM. Jeg er fra en bydel nordøst i Oslo, typisk østkant, men det var jammen merkepress der fra ca 4 klasse.
:knegg: har utsikt til en åker eller to, ja Jeg vurderte bygda sterkt, men i akkurat dette tilfellet tror jeg Oslo Vest blir riktigere. Jeg ville gjerne hatt et alternativ ala "tettsted". Eller kanskje "vestkantområde".
Forøvrig ser jeg Vika og Vinderen ungdommen daglig og vil påstå at hyppigheten av de virkelige dyre merkene er høyere i Oslo Vest enn Bærum. Uten at det nødvendigvis sier så mye om merkepress heller enn type merker.
Alle andre byer enn Oslo er mellomstore eller små ser jeg. :knegg: blir vel mellomstor by her da, og ut fra hva jeg ser av ungdommers klær her i nabolaget, er de nok ganske bevisste. Det er en god del dyre boblejakker på senteret her. Men vet ikke om det er merkepress eller hva.
Da jeg vokste opp her var det merker som var mer populære, og noen ting alle ville ha. Men om man falt utenfor om man ikke hadde? Neei, jeg tror ikke det.
Man falt nok ikke utenom, men jeg synes det ga unødvendig mye pes. Jeg husker fortsatt den kjipe følelsen av å ikke ha den Miletjakka og Levisbuksa og du ble merkbart behandlet som "kulere" når du hadde de og de merkene. Mamma var imot å kjøpe for dyre plagg og holdt ganske godt igjen, mens jeg hadde flere venninner med mer åpne lommebøker hos foreldre og det er klart at det blir hvisking og småfnising av teite sko etc som jeg synes vi foreldre ihvertfall ikke bør være med på å bygge opp under.
Jeg bor på verste vestkant, og har virkelig ikke opplevd noen form for merkepress. Men jeg har ikke særlig store barn, heller.
Om noe, så er det et press på aktiviteter. Det synes å være høy status å bruke mye tid på barna, de skal gjerne følges opp på minst 3-4 fritidsaktiviteter.
Duskelue og Converse. Ellers har jeg ikke hørt om noe på slutten av 4. klasse. Lua var heller ikke spesifisert ut fra merke, men dusken var viktig. Ser de bruker varierte typer tøy.
Vi bor ellers i et område med 'høy levekårsindex', som rektor pleide å dra fram, men det jeg ser av tøy er alt mulig. Så vi får se etter hvert.
Barna er så små (7 og 10) at de nok ikke merker noe til det. Så har de jo også en mor som ikke vil ha kjent igjen en canadisk gås om den så hadde blitt stappet opp i fjeset på seg. :sparke:
Jeg bor i samme by som Fadese og Cuya og opplever ikke antydning til merkepress. Jeg sier ikke at det forekommer, men Frøkna bryr seg ikke. Hun er happy i sherrox og bukser fra H&M. Hun liker klær fra WOW godt, men jeg opplever ikke at det er noe press om å ha det.
Det nærmeste vi kommer er kanskje forventning om allverdens av sportsutstyr. I Frøknas omgangskrets har "alle" ski, skøyter, slalåmutstyr, sykkel og hva har du.
Jeg bor midt i villastrøkene i østre Bærum og merker ikke noe merkepress her. Kappahl, hm og wow er det som gjelder for min tiåring. I følge min venninne og nabo som er lærer på dn lokale ungdomsskolen, er loppis, uhjelp, kreativitet (gjerne musisering eller teater)og gode skoleprestasjoner det som er hipt akkurat nå.
Også er det nok statusgivende/ansett for å være normalt å følge opp barna på ulike idretter og andre aktiviteter.
Eg bur på bygda, og her er det litt variabelt. På vår skule er det ikkje noko merkepress mellom jentene. Dei går i akkurat det dei ramla oppi når dei står opp. Storesøster og venninnene er visst meir opptatt av kvantitet framfor kvalitet, og det er om å gjer å ha fullast mogeleg klesskap. Om det er designerklær eller Spar Kjøp er visst revnande likegyldig. Derimot høyrer eg at dei som har gutar sliter litt meir. Gutane er visst veldig bevisst på kva dei har på seg, og det er ein del mas om klær.
På andre skular er det verre, og venninner har opplevd at barna vert fysisk og psykisk mobba pga. klær.
Eg vaks opp i same bygda, men kan ikkje sei at eg merka så mykje til merkepress. Antagelegvis pga at eg ikkje brydde meg med kva eg hadde på meg, og syntes at "dei kule" var skikkeleg teite. Eg innrømmer at eg var passert 30 før eg fann ut kva Buffalosko var for noko. :sparke:
Jeg krysset av for "lite merkepress", men når jeg tenker meg om så vet jeg ikke om det er helt sant. Det oppleves som sant for meg, men det er kanskje fordi f.eks sko fra Converse er helt greit håndterlig i vår familieøkonomi. To av våre barn er ungdommer, og det er først på ungdomsskolen vi har møtt ønsker om spesielle merker. Hadde vi hatt veldig dårlig råd, ville vi nok opplevd at det eksisterte et visst merkepress her.
Oslo øst, lite merkepress. Min går bare i tredje klasse, men jeg sitter i FAU og rektor har nevnt flere ganger at det er lite sånt på skolen. Men det kan jo variere mellom grupperingene på skolen.
Blantvungdomskoleelevene jeg ser er det en svært lite ensartet klesstil, egentlig.
Litt er det, men det er stas med Cubus, WOW, H&M og Kappahl også. I år har det vært mye mas om at "alle har ekte UGGs utenom meg", og jeg tror ikke det er helt overdrevet heller. Jeg vet at mange kjøper fake i utlandet og sier til ungene at det er ekte, men det kan jeg jo ikke si til Vesla. :knegg: Mitt svar er alltid at hun får spare selv eller ønske seg. Hun har som regel bra med penger så det er innen rekkevidde å spare et par tusen innen noen måneder og så spe på med bursdagspenger. Det er ingen selvfølge for meg at hun skal ha alt som er Kult&PopulærtTM, men hun får noe av det innimellom.
Jeg bor i en by som nok alltid har hatt merkepress og mer statusjag enn andre byer. Det er mye pengefokus og gammel pengestolthet blant folk. Da jeg gikk på ungdomsskolen måtte vi i det minste ha Levisbukser og helst mer merkeklær. En av de mest populære gutta i klassen over skrev på tavla at "Marlboro Classic og Gant er det eneste som teller" kan jeg huske.
Vi bor relativt sentralt i Bergen og opplever det som at det er lite merkepress. Det kan nok være at det blir annerledes på ungdomsskolen, men der er vi ikke ennå.
I likhet med flere har jeg jenter som er glade i klær fra Wow, og siden det ikke er spesielt dyrt så får de gjerne velge klær derfra om de først skal velge. Der er det dessuten bukser som passer på ekstremt smale jenter så for oss er det deilig å ha funnet et buksemerke som ikke må snøres sammen i livet med belter.
Jeg oppfatter det som at det er mindre merkepress og ensarting blant 12 åringene nå enn det var slik jeg husker det fra min egen barndom. Mine barn har arvet veldig mye klær. Det gjorde jeg også, og jeg husker kommentarer om at klærene mine var umoderne. Det tror jeg aldri mine barn har hørt. Og jeg tror de ville sagt det til meg.
Oslo nord (som vel også regnes som vestkantish, eller Ytre vestkant :knegg:). Jeg har foreløpig små barn og merker foreløpig lite til merkepress på klær, noe som også bekreftes av foreldrene jeg kjenner, som har eldre barn. Stort sett det meste handles på H&M eller tilsvarende butikker og det er det barna ønsker seg. Men det jeg tror er at vi nok kommer til å oppleve ganske stort press på sportsutstyr etter hvert som de vokser til. Et inntrykk jeg forsåvidt har fått av foreldrene til eldre barn i strøket. Sportstøyet skal være av det rette slaget og det holder ikke med skiene fra i fjor eller ett par fotballsko. Aller helst skal det være skøyteski, klassiskski, rennski, steinski og rulleski. Det samme gjelder visst for slalomgjengen. Fotballgutta har gjerne et par sko til hver trening. Medium merkepress, altså.
Vi opplever heller ikke press på sportsutstyr. Hos oss går fotballskoene i arv til andre jenter på laget og har man både langrennski og slalåmutstyr er man svært godt utstyrt.
Hmtja. Vi bor litt i skjæringspunktet mellom Oslo øst og Oslo beste øst kan man si. I barnehagen, som jeg svarte ut fra, er det liten fancy barneklær-faktor, på barneskolen vi sogner til er det sånn middels og ungdomsskolen er en anelse skrekkelig, siden den favner om en god del av peneste Nordstrand.
Mine går på en Oslo ytre-indre Øst-skole (:knegg:), og der er det en vag fornemmelse av at Wow er det gjeveste. Greit for meg, så lenge effekten ikke blir Lolita.
Bor sentrumsnært Oslo vest, og opplever lite merkepress. Poden er også veldig lite interessert i klær, han vil helst slippe å gå inn i en klesforretning, og er strålende fornøyd med H&M klærne jeg kjøper til ham. Har inntrykk av at det er vesentlig mer merkepress på ungdomsskolen, og det har visstnok vært et problem med stjeling av dyre jakker på ungdomsstrinnet.
Oslo sør. På barneskolen er det lite merkepress selv med stor andel av ressurssterke foreldre. Ungdomsskolen er av en helt annen art, og kjenner jeg blir uvel bare ved tanken. Jakker til 7000,- og Burberry vesker til minst det samme er ikke verdier vi ønsker å gi våre barn :niks:
Av og til får jeg bemerkninger om at noe er "originalt", og det er visst bra. Og Skatten har et par plagg som visstnok er dyre merker (dette har han fått eller arva), og det er han klar over.
Men ingen av dem har så langt mast på bestemte typer merker. Aner ikke hvordan det vil bli når de blir eldre, men enn så lenge null problem.
På barneskulen er det null press på noko som helst, på ungdomsskulen er presset litt høgare. Sånn var det når vi vaks opp og, hugsar eg. Men det er helst slik at ein del ting bør vere merke, som t.d. Converce, medan bukser og gensarar kjøper Eldste der ho finn noko som ho likar. Om det er Cubuc, HM, Bik Bok, Carlings eller noko heilt anna, er heldigvis ikkje så nøye.
På vidaregåande er presset mindre igjen, så konklusjonen er vel at ungdomsskulen er verst sånn sett, men presset her er ikkje verre enn at vi lever greitt med det.
Ja det er sant. Press på sportsaktiviteter/familieaktivititer er det definitivt. Alle går på svømming/dansing/ski/skøyter/teater/fotball/hockey. Og alle familier har helgene fulle av familieaktiviteter. Jeg synes dette er vanskeligere å "stå i mot" fordi dette er jo EngodtingTM. Men det gjenspeiler jo foreldrene, det er ikke penger og dyre ting som gir status lenger, det er intelligens, tid med barna og sunne, trente kropper. Som jo igjen er en god ting, men det er jammen meg ikke mye plass igjen til å sløve litt. Det vet jeg denne familien trenger titt og stadig ihvertfall.
Dette var godt skreve. Eg føle på dette stadig vekk. Presset på kva aktivitetar både ungane og vi som familie er med på og utstyr som en MÅ ha. Sida det i tillegg ligg langt frå noko eg hverken likar å gjere eller bruke pengar på, så går det litt innpå meg for en vil jo vere flink mamma.
Ja, det regner jeg også med at blir ansett for østkantens vestkant. Men å kalle det beste østkant, synes jeg var festlig. Ref. tråden som startet denne tråden, hvor det ble/blir diskutert hvilken kant av byen som får unngjelde mest når det gjelder fordommer og dårlig omtale. Mulig jeg har sær humor. :glis:
Jeg bor også i Trondheim, og i området jeg bor nå er det veldig lite merkepress. Jeg har ei venninne som har barn på andre siden av byen og hun forteller en helt annen historie. Så det varierer mellom skolekretser også her.
Jeg bor på "bygda", som vel egentlig er et tettsted. På barneskolen har jeg ikke merket noe press. De syns Wow er flott men bruker det de får. Converse er kult, men det er ingen krav om at de er ekte.
På ungdomsskolen blir det nok værre, det er tett mellom CG-jakkene og UGGS-skoene har jeg sett. Jeg gikk på samme ungdomsskole selv, jeg husker at Adelsten var feil, men alt annet var greit. For jenter. Men Levis og BALL var kult da. For gutter skulle det være Diesel og Gant, alt annet var feil.
Hvis dette er ille, så er vi med og bidrar. Begge ungene spiller fotball og har både innesko, grussko og gressko. Skoene arves hvis de ikke er for mye brukt. De er 5 og 8 år.
Jeg skjønner ikke helt at de trenger alle de fotballskoene, men mannen min har vært fotballspiller hele livet og sier at noe annet er utenkelig.
Knerten trener i fotballdrakt fra et av favorittlagene (Liverpool, Vålerenga eller Spania). Snuppa trener i teknisk treningstøy kjøpt for 99 kr pr del på HM.
Vi bor forøvrig i Oslo Indre øst, men vår skolekrets regnes på ingen måte som et verstingområde. Men det er mye musikere og folk i kreative yrker som bor her. Og hauger av akademikere som meg og mannen.
Bor i Oslo Øst.
Det er stort press her vi bor men det er også mange som ikke har mulighet til å følge det opp så det går helt fint å være litt vanlig også. :)
Selv om jeg jo merker forskjellen.
Kompisen til eldstemann fikk MAC rett før jul fordi han får premie for å gjøre noen øyeøvelser... Eldstemann synes det var blodig urettferdig at han fikk det på den måten, og vi ikke engang kjøpte sånt til jul.
Eldstemann er ikke veldig opptatt av klær nå, men jeg tror det kommer...
Han kunne godt ønske seg sånne semskede UGGS som kompisen har.
På ungdomsskolen her er det visstnok ille. Gruer meg til det.
Og ja, sportsutstyr er det nok en del press på her. Utstyret må være i orden. Det er vel forventet at man har langrennsutstyr, slalåm, skøyter, soveposer som kan brukes i minusgrader, telt, klær til allslags vær, akebrett, sykler, sparkesykler osv. Mannen som ikke er norsk syns det er rart at det er forventet, men det er ikke noe problem - dette er jo ting vi hadde kjøpt uansett om det var forventet eller ikke. Duppedingsfaktoren er nok også høy.
Det kan du si. :knegg: Mannen og jeg har innsett at vi virkelig bor i Birkenland. Og det er nok ingen tvil om at foreldrene er med på å dra opp sportsutstyrpresset, altså.
Mulig dere har ulike baner på kamp, Tjorven?
Gutta her har kun et par fotballsko, for kunstgress.
Men så er det kunstgress her de trener da. Og alle kamper er vel også på kunstgress - eller nei, det er de jo ikke.
Eldstemann spilte endel kamper på Ekebergsletta i fjor og det er jo vanlig gress. Ingen kommenterte at han måtte ha egne sko for gres.. Har ikke peilig jeg altså. :cool: og er glad for at vi ikke trenger 3 sett til begge..:o
Jeg insisterer på at Bergen er storby. I norsk format. Småbyer er Molde og sånn. Bergen er massemye større. :snurt:
Anyhur:
Selvsagt er det merkepress. Knøtteliten, 2,5 år, går i barnehagen. Det er Hello Kitty for alle pengene. Heldigvis er det ikke så nøye hvor det kommer fra, men det er like fullt merkepress om man skal være presis. :filer:
Ellers er det lite mas og kjas. Knotten bryr seg ikke et kvidder om klær, men har sett på tv at Geox er greie sko å ha. Det er lite harepusduskeluer på skolen, men jeg har sett småpiker (skolealder) med Timberland og Hunter-støvler, matchende mine.
Det er mest mas etter Skylanders og app-er på iPaden. Hadde sikkert vært et jævla mas etter iPad om vi ikke hadde hatt. Men vi er jo teknofreaks, så det har vi selvsagt i hus.
Bergen, Trondheim, Stavanger = mellomstor by? Uten bydelsforskjeller?
Det er store forskjeller innad i Bergen og innad i hver bydel.
Og ja, det er merkepress, det er folk med tildels masse penger, det er folk med passe penger og lite penger og ekstremt lite penger. Dette er det Forskjellsnorge er laget av, dette er det som understreker og illustrerer forskjellene.
Jeg har ikke sett definisjonen enda men tror jeg er bosatt i "beste øst" (selv om statistikken på sosial ulikhet og fattigdom i denne bydelen er sjokkerende høy tross "trendy" aspektet)
Det er definitivt stor bevissthet blandt jentene på skolen og kanskje særlig i klassen til datteren min. De er fryktelig opptatte av hva som er "ekte" og "uekte" Converse, UGGs og what have you not. Så det blir et skille mellom de jentene som har ekte vare og den "billigere" varianten, noe jeg synes dette er helt groteskt i en alder av 9 år. Og jeg fortviler over at jeg sikkert er med på å opprettholde dette med at jenta min også stort sett går med "ekte" vare. Nå er det Dr Martins som gjelder, de kommer også i "ekte" og "uekte" variant må vite. :rolleyes:
Når det gjelder klær er det WOW som er det store blandt de yngre jentene men jeg ser blandt 7 klasse elver er det forholdsvis mange som går med jakker i 5000 kr kategorien.
Mobiltelefoner - vil tippe ca halve klassen (4 klasse) ser ut til å ha iPhoner men de er stort sett eldre modeller arvet av foreldre. Hvordan stiller man seg til det, da? Jeg er litt i tvil om jeg vil at 9 åringen skal arve men 4S når jeg bytter den ut til sommeren, men hvorfor ikke? Selv om jeg ikke synes en 9 åring har behov for en iPhone blir et antakeligvis nettopp det som vil skje.
Absolutt relevant spørsmål, men som jeg nylig laget en tråd om her inne, - den er ikke brukbar så lenge den må lades hele tiden men visstnok ikke annet å forvente av iPhone fikk jeg til svar.
:digresjon:
Lisa, det er så merkelig at det er akkurat slik på din skole. Vi har jo mer eller mindre samme demografi, og en helt annen hverdag. Hvertfall blant guttene.
I dag tidlig prøvde jeg å se litt ekstra nøye på ungdomskoleelevene som kom inn porten, og jeg så ingen Canada Goose, en Parajumper (men det viste seg å være en forelder), noen Uggs, noen Uggsliknende sko, litt converse (brrr!), ingen skinnvesker, men et godt utvalg slitte sekker og kanvasnett. Veldig variert, og ingenting som utpeket seg veldig i noen retning, egentlig.
Men det er enormt stor forskjell på jentene og guttene altså, en helt annen virklighet rett og slett. (og det vet jeg med sikkerhet for en av mine nærmeste bekjente er mamma til gutt i samme klasse og barna våre har fulgt hverandre siden de var 1 år gjennom bhange og skole :) )
Jeg må også legge til at Julia bladet har ENORM stor påvirkning på disse jentene. De sitter på AKS og blar i disse bladene og kommenterer plagg og antrekk som om de var Jan Thomas eksperter med terningkastene sine. :rolleyes:
Jenta er bare 8, og har aldri nevnt noe om noe merke. Jeg arbeider i en vg3 klasse. Alle har converse, 3 har hunter-støvler og resten er bare vanlige. Hehe.
Jeg har ikke merket noe til det hos guttene mine, men de er ganske små. Bor i skillet mellom drabantbyøstkant og svinedyrevillaerøstkant, og jeg flirer alltid litt over den ekstreme forskjellen det er på biler og ytterjakker når jeg går tur med bikkja og svinser innom fiffestrøkene.
Bor i Trondheim, og enn så lenge merker jeg ikke noe forskjell på å bo her og det å bo på bygda. :niks: Snuppa er 7,5 år da. Hun vil gjerne ha «det de andre har», men det er stort sett klær fra HM og andre kjedebutikker ser jeg. :nikker:
Tror ikke hun har noen formening om merkeklær i det hele tatt enda.
Personlig bor vi ikke i noe sånn typisk fancy strøk heller.
Denne har jeg linket til før, tror jeg, men skader ikke å gjenta: www.nrk.no/nyheter/1.7846391
Selvsagt er det merkepress, og det begynner med Spidermann og Hello Kitty. Det er bare det at det ikke nødvendigvis er dyrt merkepress. Enda.
Veldig merkepress der jeg bor. Vi merker det jo. Yngstemann er for liten men eldstemann ser hva andre får og har og hvor ofte de drar til utlandet og sånt.
Og verre blir det. Har hørt at det er ille på U-skolen der.
Jeg stod ute langs en fotballbane i går kveld, i 1,5 time med mange mammaer. Det ser jo litt morsomt ut når veldig mange har de samme jakkene, de samme knytestøvlene og de samme rulleluene.. Jeg synes det ser litt latterlig ut, jeg da. Så det er vel et slags merkepress blant oss mammaer også, tror jeg.
Merker det vel mer på foreldrene enn barna på barneskolen her ja. Dvs at det er mye designerklær på mødrene. Men press på lik linje vil det jo ikke være, fordi det er jo enklere for oss voksne å stå for ens meninger og holdninger enn en ungdomsskoleelev som så gjerne vil passe inn. For oss er det et aktivt valg at vi ikke bruker unødvendig mye penger på klær, og det er jeg fortrolig med. Men ja, det er jo annerledes med et lettpåvirkelig barn hvor ofte innpass og popularitet går hånd i hånd med materielle ting. Vi er selvsagt svært imot slikt press, men man må allikevel forholde seg til det.
I noen grupperinger er det nok merkepress, men i min omgangskrets er det heldigvis ikke det. Heller ikke blant barna (enda, i alle fall).
Men jeg merker at bygda/bittelille byen er veldig delt. Det er en del her ute som ikke engang kan sies å være merkebevisste, men prisbevisste på den motsatte enden av det man vanligvis ser for seg. At det er om å gjøre å vise fram hvor mye man har. Jeg synes for eksempel ikke at man kan dra fram kvalitet/utseende/passformkortet når man kler opp førsteklassingen i Armanijoggebukser i collegestoff.
Ikke det jeg har lagt merke til her i Oslo øst, og ei heller der vi bodde før, som vel er Oslo nord, men der jeg vokste opp på beste vestkant: ja, så absolutt! Nå er det jo en feilkilde i sammenligningen for min del at det er når man er barn at man merker presset sterkest, og mine barn er fortsatt ikke så store at de ville hengt seg opp i det enda, men det jeg ser rundt meg lover godt foreløpig.
Ikke noe merkepress på skolen eller på fotballen etter hva jeg har oppfattet. Men nå er nå mine litt små enda, 8 og 6.
På ishockey derimot er det større press. Der skal helst utstyret være sånn og slik. Eldste har i lengre tid ønsket seg ny hjelm fordi de fleste andre hadde fått ny. Jeg klarte ikke helt å motstå presset, men det ble da bursdagsgaven fra meg.
Vi bor i en mellomstor (etter norsk standard) by; Sandnes. Foreløpig har vi ikke merket noe til noe merkepress, men det er kanskje ikke så rart da LilleVenn bare er 9 år. Enn så lenge er klær fra WOW, H&M og Zara tingen. Når det gjelder skotøy skal det helst være Hunter, Converse og UGGS.
Jeg vet jo at vi bor i et såkalt ressurssterkt område, så jeg er litt spent på hvordan det blir fremover.
Det er nok et ganske stort press med tanke på fritidsaktiviteter og det koster jo fort både penger og tid. Veldig mange av barna går på fotball og FFO (FotballFritidsOrdning), dans, karate osv. De fleste på ihvertfall 2 aktiviteter.
Selv vokste jeg opp i nabobyen og der var det et meget tydelig merkepress. Alle, inkludert meg, skulle ha 501 bukser, Docksides sko og Millet eller Moncler dunjakker.
Veit ikkje heilt kva eg skal svare. Eg bur i Bergen, men har ikke store nok barn til å ha opplevd merkepress endå. Eg trur absolutt at det eksisterer i Bergen og at det varierer mellom ulike bydelar. Utifrå det eg høyrer frå andre med større barn er det i alle fall sterkt merkepress i området rundt Paradis/Hop og Sandsli. Håpar på at det er litt bedre i min bydel! Eldste blir 9 år i år, så problemet dukkar vel opp snart dersom det eksisterer her...
Ungene er for små enda enn så lenge, 4 og 8 år.
Vi har merket press på mobiltelefon fordi andre i klassen hadde men ikke Iphone. Hun fikk en Samsung Galaxy Y til jul med kontantkort og den har blitt brukt når hun har gått til venner som bor litt unna oss. Ellers har Snuppa vært på Cubus i dag med mormor og kjøpt Justin Bieber klær, og da var hun lykkelig. :knegg:
Jeg tar bussen hver dag til Bergen sentrum og ser mange VGS elever. Men har ikke lagt merke til dyre vesker så tror ikke det er så vanlig her. De fleste bruker Fylkeskommune sekken de har fått. Men dyre dunjakker som CG og Parajumpe er det mye av.
Jeg bor litt utenfor Bergen og kan ikke si jeg har lagt merke til at det er veldig mye merkeklær av den dyre sorten. Jeg har bare små barn så kan ikke snakke med noen annen erfaring enn hva jeg ser på senteret og hva jeg opplevde selv som ungdom for under 10år siden.
Når jeg vokste opp her så var det ting som var mer populære enn andre. Men sjeldent plagg som kostet mer enn 1000kr stk. Ingen veldig dyre jakker osv. Men det er et veldig kritisk miljø her og det er ikke "lov" å skille seg mye ut. Når jeg siste året på vidergående gikk på Bergens Handelsgymnasium som ligger i et av Bergens beste strøk opplevde jeg helt motsatt enn fra "bygda" her i utkanten. Der var det ingen som brydde seg hva du gikk med og folk kunne ha sin egen stil og gjøre som de ville stort sett. Det var helt fantastisk etter mange år i kritiske øyner. Var en del dyre klær osv der selvfølgelig men det var veldig opp til den enkelte hva man ville gå med. En kom til og med med nattbukse på skolen.
Jeg bor i samme kommune som Niobe, noen km unna, og ikke langt fra Løve70. Aner ikke om vi har noe merkepress her. Har en 2. klassing som i alle fall ikke bryr seg. Hun vil gjerne ha det de andre har som PDL og H&M og er svært fornøyd med det. Det ser ut som de andre jentene i området og klassen går noenlunde likt kledd, lite dyre klær, gjerne noe litt dyrere (og vanntett) yttertøy pga alt regnet vi har året rundt.
Yngste går i bedriftsbhg hvor det potensielt kunne vært et stort merkepress all den tid det er foreldre med høy utdanning som har barna der (= tjener godt). Men, jeg ser like ofte rimeligere dresser fra Coop og KappAhl som dyrere. Veldig glad for at det er slik!
Aner ikke hvordan det er på ungdomsskolen her da jeg ikke er vokst opp i området.
Svarte ikke noe, for jentungen har aldri snakket om merker, og har vel ikke så veldig mye tanker rundt det annet enn at fargen må være riktig.
Hun er 9 år og vi bor i Oslo.
.jpg)
