I dag kjøpte eg det tredje nederste armbåndet. Det med store, farga krystaller i. Eg elskar øredobber med krystallar i. Eg sminkar meg alltid når eg skal på jobb, og ellers når eg skal ut dørane (sjølv om det er berre på trening eg skal, og der eg trener subber det rundt masse gamlingar i olabukser og trener). Eg føler meg naken uten armbånd og øredobber og sminke. De siste åra har eg gått mer og mer i sko med hælar. Og så ser eg rundt meg på jobb, og eg framstår som nesten den mest "jålete" eller stæsja av alle de 40 kvinnene eg arbeider sammen med.
Er lærerstanden veldig ujåla av seg? :knegg: Eller er eg rett og slett blitt ei jåle etter eg fylte førti?
Er det så nøye da, bare du føler deg vel?
Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å pynte meg i hverdagen, og litt hverdagsglamour tror jeg flere av oss hadde hatt godt av. Om noe er du lekker og inspirerende, og det må da være bra.
Det er jo bra å være litt jålete vel?
Jeg begynte ikke å sminke meg fast før jeg var 40. Er mer nøye på å ha pynt i ørene og pynte meg littegrann nå. 40års krise :o
Jeg kan sitte i bilen om morgenen og plutselig utbryte at nei nå glemte jeg øredobber. Ungene bare ler av meg og sier at det går fint ann å gå på jobb selv om jeg har glemt armbånd, kjede eller øredobber. :knegg: Men stort sett så glemmer jeg det ikke. Må liksom ha det på før jeg skal på jobb. Jeg er nok den på jobben som bruker mest smykker, men nå jobber jeg i et veldig mannsdominert miljø og vi er få damer. Men noen av damene her sier stadig at de burde vært flinkere til å bruke smykker egentlig. Jeg ble egentlig verre etter jeg rundet førti. :humre:
Nei, er du det? Jeg elsker sånt. Jeg vokste opp i en familie der alt skulle være enten sobert borgerlig diskret eller husflidsaktig, så jeg fikk ikke nok bling som barn. Derfor blinger jeg nå.
Jo, sjølvsagt er det greit å vere jåle. Eg lurer liksom berre litt på kor på skalaen av FP og 40-åringar eg befinn meg. Og så må eg le litt: det bryjar bli fullt bak øyrene: der skal håret vere pga sveisen, der skal brillene få plass, baksida av dobbene, og eit smekkert lite glamourøst høyreapparat. Det blir visse kødannelsar.
Det gjer eg og! Guri, eg glemte øyredobbar idag!
:knegg: eg voks opp på 70-talet med ei mor som var opptatt av mote, (og moten var vel ikkje akkurat bling då) så eg og tar att. Elles er mamma også jålete, men litt mindre blingete enn meg, så eg har vel å likast på.
DET ER IKKJE VÅGÅ!!! Det er Våga i Sverige. Det sjekka eg før eg kjøpte smykket. :nevøs:
For meg handler det mer om hvor mye tid jeg gidder å bruke på utseende. Jeg kan fint fjonge meg opp til fest, og også i hverdagen.. Men jeg gidder ikke pynte meg for å trene. Er ingen som forventer at man gjør det, og jeg trenger det ikke for å føle meg vel, så da lar jeg være. Er tross alt rimelig kjedelig å stå foran speilet. Syntes jeg. ;)
Jeg er periodejåle. Jeg gikk mange år (les: småbarn) uten å ha overskudd og lyst til å pynte meg, og hadde det forsåvidt helt greit med det. Jeg savnet det ikke. Men siste året har jeg hatt lyst til, og behov for, å være litt jålete og dillete. Og det tillater jeg meg med god samvittighet!
Jeg synes det er fint med pønt, men er ikke noe flink til å bruke det selv. Har en gullring jeg bruker hver dag, og husker som oftest å ta på mascara og kanskje kajal.
Jeg går stort sett alltid med høye hæler (litt for å få normalhøyde og mye for å få normalvekt :knegg: BMI'en min er fin om jeg plusser på høyden min 11 cm, liksom)
Jeg har alltid på meg sminke og jeg er glad i paljetter, ringer og neglelakk
Jeg vet ikke om jeg er så veldig jålete for det. Når det kommer til lærerstanden, er vel de ofte ganske så "gore-texkledde" tenker jeg.
Jåle er et nokså negativt ladd uttrykk for meg, og jeg ville derfor aldri brukt det om pent sminkede og smykkebefengte kjoledamer. Jåle er for meg langt mer over the top enn som så.
Det er derfor jeg har tid og lyst til å pynte meg litt nå.
Jeg har også hatt mine år hvor alt gikk i hundre på morgenene og jeg så meg ikke i speilen engang. Dusjet, på med krem, gre igjennom vått hår, det fikk tørke som det ville, levere unger og deise ned på kontorstolen og NYYYTE kaffen min og å få sitte i ro. :o
Nå er gutta store, jeg vekker de og resten klarer de jo selv, så og si. Så nå har jeg god tid til å titte litt i klesskapet, sminke meg litt og å ha hårspray i håret.
I så fall er eg ei jåle også. Eg sminker meg kvar dag, liker smykker og høge hæler, og tenker godt gjennom kva eg tar på meg. Det får meg til å føle meg vel.
Eg har av og til lurt på sjølv om eg er ei jåle, for eg får ein del kommentarer. Ikkje negative, men meir i retning av "Du er flink til å pynte deg", "Skulle ønske eg pynta meg som du." Det hender eg får spørsmål om eg skal på fest midt i veka, men eg har ikkje på noko anna enn jeans, ein fin topp, litt sminke og ankelboots med hæl.
Tja, jåle og jåle. Om du sminker der med full ansiktsminke for å trene og blir svett, så er vel ikke jåle ordet jeg ville brukt. Men høye hæler, sminke og litt bling (så lenge en ikke hører raslingen og klirringen på 20 m avstand) er ikke jålete i mine øyne.
Jålete er jeg ikke, men jeg liker å kle meg ordentlig og sminke meg selv om jeg skal på jobb i barnehage.
Jeg føler meg vel når jeg ser ordentlig ut og det er viktig for meg, til og med når jeg bare går hjemme.
Så fint smykke Honda - jeg applauderer enhver kvinne som tar vare på seg selv og sitt utseende. Jeg har et Våga armbånd som jeg kjøpte på Miinto (da de kjørte den berømmelig 200,- rabatten før jul) og er veldig fornøyd med det.
Ellers "SNØ" smykker på 50% på Campadre nå. Siste dagen idag hvis noen er interessert.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
