Det er godt mulig det bare er meg, men jeg liker ikke å høre folk omtale innvandrere som har et annet morsmål enn norsk som fremmedspråklige. For meg vitner det at man bruker ordet fremmed - som noe man har avstand til, noe man ikke forholder seg så mye til og noe som er ørlite eksotisk.
Minoritetsspråklig er for meg et mye mer stuerent uttrykk, å omtale noen som del av en minoritet er mer inkluderende og korrekt.
Er dette noe dere har tenkt over, eller bruker dere uttrykkene om hver andre?
Jeg synes minoritetsspråklig er ett av mange politisk korrekte omskrivninger av noe man tidligere har kalt noe annet. Det skjer ofte med ord som omhandler innvandrere at de kan brukes en tid, og så får de av en eller annen grunn litt negativ klang for noen, og så må de byttes ut med et nytt og litt mer komplisert uttrykk. For meg er fremmedspråklig og minoritetsspråklig synonymer og har ikke noe ulikt innhold på noe vis, men jeg har oppfattet at minoritetsspråklig oppfattes som mer korrekt.
Jeg er muligens noe yrkesskadd, men når jeg hører "minoritetsspråklig" tenker jeg mest på de offisielle minoritetsspråkene i Norge: lulesamisk, nordsamisk, kvensk, romanes og romani. "Fremmedspråklig" er alle de andre språkene som er representert blant norske innbyggere. Jeg synes ikke det ligger noe negativt i den betegnelsen.
Jeg ville brukt flerspråklig, men det handler også litt om settingen. Jeg ville neppe omtalt en person som i teorien har et annet morsmål enn norsk, men som er født og oppvokst i Norge og snakker norsk like godt som en hver annen innfødt flerspråklig. Like lite som jeg ville omtalt Kongen som "tredjegenrasjons innvandrer."
Jeg diskuterte dette mye med min foreleser da jeg tok flerkulturell pedagogikk, var selv tyrkisk kypriot, som nå er norsk statsborger og professor på UiO og på det samiske universitetet, og fra hans ståsted så var minoritetsspråklig den betegnelsen han kjente seg mest igjen i, selv om han snakker strålende norsk og skriver masse lærebøker i ped. Det er vel i grunnen derfor jeg har endt opp med å bruke dette som betegnelse.
Jeg bruker ikke uttrykket så ofte, men krysset av på fremmedspråklig. Men når jeg tenker etter tror jeg at jeg bruker flerspråklige oftere. Jeg er ikke så glad i utrykk med "fremmed" i seg, jeg syns de skaper distanse.
Som Bluen, minoritetspråklig om en med samisk morsmål, fremmedspråklig om en innvandrer. Meget mulig at jeg ikke er politisk korrekt, det ville ikke overraske meg.
Jeg tenker også på f.eks. samisk og kvensk som minoritetsspråk. At "fremmedspråk" skulle være negativt har aldri falt meg inn, for meg betyr det bare "noe annet enn morsmålet" eller "noe annet enn innfødt(e) språk i landet man bor i". Engelsk er f.eks. første fremmedspråk for de fleste nordmenn, og folk bosatt i Norge som har engelsk som morsmål, de er fremmedspråklige. Jeg ville synes det hørtes veldig rart ut å omtale dem som minoritetsspråklige.
"Flerspråklig" er jo greit nok, men mange fremmedspråklige er jo ikke flerspråklige, dersom de ikke har lært norsk (enda) og ikke har mer enn ett språk i utgangspunktet.
Jeg vet ikke helt hva jeg bruker. :gruble: Jeg tror ikke jeg sier det så ofte. Mannen kaller jeg bare utlending. Men hvis jeg skulle beskrevet han måtte jeg nok brukt fremmedspråklig, engelsk er vel ikke akkurat et minoritetsspråk. Han er hvertfall ikke flerspråklig, norsken hans er fint lite å skryte av. :humre:
Enig med skilpadda. Dessuten synes jeg ikke minoritetsspråklige er noe mindre avstandsskapende enn fremmedspråklige. :gruble: Det bare plasserer folk i en annen bås, den båsen med få i.
Men det er jo ikke det som er spørsmålet i quizen?
"Innvandrere som har mer enn ett morsmål" slik du skriver i innlegget ditt og "et menneske som har et annet morsmål enn norsk" slik du skriver i quizsspørsmålet er da vitterligen to forskjellige ting.
Jeg ville brukt "minoritetsspråklig" om en som hadde samisk morsmål eller en som hadde et språk som var brukt av en minoritet i det landet vedkommende er fra/bor i - hvor dette språket altså hadde tilhørighet i det samme landet.
Flerspråklig om en som hadde mer enn ett morsmål, eller om en person som behersker et annet/andre språk like bra som sitt eget morsmål = slik jeg ville brukt "bilingual" på engelsk. Uavhengig av om ett av dem var norsk eller ikke forsåvidt.
Fremmedspråklig om en person hvis morsmål var et annet enn norsk, og som ikke behersker norsk som sitt eget morsmål.
Så jeg kunne endt opp med å si at en person var flerspråklig OG fremmespråklig, all den tid man kan være "bilingual" i flere språk hvorav ingen av dem er norsk.
Jeg skjønner ikke at det skal være hverken fremmedgjørende eller distanserende å bruke disse termene, det er jo en sannhet at deres morsmål er en annen enn norsk f.eks - det er et "fremmed" språk for oss.
Og innvandrere er så mangt. Hovedvekten av innvandrere til norge er vestlige. (7/10 innvandrere i 2012 var europeere, f.eks). Vi ville vel ikke kalt en svensk innvandrer til Norge "flerspråklig" eller en polsk innvandrer for "minoritetsspråklig". Eller en amerikansk innvandrer for minoritetsspråklig for den sakens skyld. Men fremmedspråklig er han jo per definisjon. Eller var spørsmålet tenkt å dreie seg om de som har et ikke-vestlig utseende eller ikke-vestlig bakgrunn? :vetikke:
Jeg ville hvertfall ikke brukt flerspråklig, i betydningen "bilingual" da, om en person som hadde et annet morsmål enn norsk og snakket dårlig norsk.
Ja, det er de, men engelsk er mitt første fremmedspråk, slik det er for de aller, aller fleste andre nordmenn.
Tidligere jobbet jeg sammen med en fremmedspråklig og en minoritetspårklig. En med spansk som morsmål og en med samisk. Barna til den fremmedspråklige fikk ikke morsmålsundervisning på skolen lenger enn at de var blitt gode nok i norsk til å kunne følge den norkse undervisningen, mens barnet til den samiske fikk morsmålsundervisning for å lære sitt morsmål. Fordi det er en forskjell på et minoritetsspåk som samisk og et fremmedspråk som spansk.
Ja men deres språk er ikke hjemhørende i Norge, og er dermed ikke per definisjon noe minoritetsspråk. Dette er språkrådets definisjon:
Norge har definert følgende språk som norske regions- eller minoritetsspråk:
samisk
kvensk
romanes
romani
Men jeg har sett det brukt som du skriver andre steder altså (at man er minoritetsspråklig hvis det er færre som snakker dette språket enn andre), men i mitt hode blir det feil.
Fremmedspråklig er like fjernt for meg å bruke som "fremmedkulturell". Heldigvis sjeldent å høre slik språkbruk i dag.
Flerspråklig
Viser til at man kan to eller flere språk. Begrepet får i større grad enn minoritetsspråklig (se dette) fram ressursen i det å kunne flere språk. Mulig bruk:
Selma, som kan norsk, engelsk og tyrkisk, er flerspråklig.
På Gran skole er det mange flerspråklige elever.
[size=2][/size]
[size=2][/size] Fremmedkulturell
Finnes også i varianten ”fjernkulturell”. Begrepet skaper avstand og får det til å fremstå som det er store forskjeller mellom ”oss” og ”dem”.
[size=2][/size]
Eg liker heller ikkje "framand". Det er noko med den distansa det ligg i det.
I den grad eg bruker "minoritetsspråkleg" så er har det gjerne vore om elevar eg har undervist i norsk som andrespråk. Då er det relevant, fordi dei beherskar norsk i liten grad og har ei utfordring og dermed kan sjåast på som ei gruppe (gruppa av mennesker som ikkje har utbytte av vanlege norsktimar i vanlege klassar).
Elles bruker eg gjerne etnisitet: "Venninna mi som har vekse opp i Etiopia" eller "Kameraten min som er frå Iran", i den grad det er relevant. Viss det ikkje er relevant, synest eg ikkje det er viktig å kalle folk noko spesielt.
:gruble:
Jeg må innrømme at i mitt hode og måten jeg bruker ordet på har det ingenting med nedvurdering eller stigmatisering å gjøre. "fremmed" i mitt hode betyr ganske enkelt "noe annet enn norsk". Hvilket det jo er. Det er jo ikke norsk.
Kanskje hodet mitt er litt englifisert av å ha levd i et engelsktalende miljø i mange år, "foreign" og "foreign language" er liksom helt legitimt. Og det på den måten jeg bruker "fremmedspråklig", mens kanskje det korrekte da ville vært "utenlandsspråklig" elns :vetikke:
Men min bruk av "fremmedspråklig" har overhodet har noe med hudfarge, land man er fra, etnisitet, antall familieledd man har bodd i Norge eller hvem som er din oldefar å gjøre.
Alternativet må jo da bli å si "han kommer fra et annet land og snakker xxx". For flerspråklig er det IKKE å ha ett språk (som i dette tilfellet tilfeldigvis er et annet enn norsk).
Men omtaler de kinesisk-og urdutalende briter som foreign language speakers? Jeg mener at disse ble omtalt som minorities da jeg jobbet der borte. Foreign language var noe man lærte på skolen og var fransk,tysk eller spansk.
Fremmedspråklig bruker jeg om folk som ikke kan norsk i "norske" settinger. Barn på skolen som ikke kan norsk eller folk på jobben som bare snakker engelsk.
Men om folk som kan både norsk og et annet språk tror jeg at jeg bruker flerspråklig. Men jeg har ikke tenkt så mye på det egentlig.
Jeg bruker minoritetsspråklig som betegnelse, evt to-/flerspråklig dersom det dreier seg om en person som er født og oppvokst i norge og dermed har et like godt utviklet norsk språk som morsmål.
Bruker minoritetsspråklig om elever med kort botid i Norge siden det har vært det etablerte begrepet i skoleverket, bl.a. i læreplaner (jeg har hatt en god del minoritetsspråklige elever). Til elevene bruker jeg sjeldent eller aldri dette begrepet, men sier vanligvis bare at de har et annet morsmål enn norsk eller at de er to-/flerspråklige.
Jeg tenker ikke på elever som er vokst opp i Norge og snakker/skriver norsk flytende som minoritetsspråklige.
Sier som oftest flerspråklige eller "snakker et annet språk". Syns kansje minoritetsspråklige er "penere" enn fremmedspråklige. Men liker best å bruke flerspråklige... (Hvis de har flere språk) Fremmedspråklige virker som noe man tar avstand til og er fremmed for deg, mens minoritetsspråklige er som om (syns jeg) man ser ned på noen og gjør trykk på at de er mindretallige.
Norsk tegnspråk har også status som offisielt minoritetsspråk, som Norge har ansvar for å ta vare. Det er ihvertfall et minoritetsspråk, ikke et fremmedspråk. Og det er ikke alle norske tegnspråkbrukere som er flerspråklige.
Når det gjelder innvandrere avhenger min begrepsbruk av om de kun kan sitt morsmål (fremmedspråklig), eller om de kan flere språk (flerspråklig). Jeg ville aldri brukt "minoritetsspråklig" om en spanjol eller engelskmann, de språkene er så store at det blir bare tåpelig.
Jeg er veldig enig med Katta i at det høres ut som om man prøver å konstruere et nytt begrep fordi man ser at det tidligere begrepet har fått negativ klang, og jeg liker ikke "minoritetsspråklig" om folk som har en annen språklig bakgrunn fordi de kommer fra et annet land/språkområde. Men jeg tar til etterretning at mange oppfatter "fremmedspråklig", som jeg trodde var nøytralt, som uheldig, og kommer antagelig til å være mer forsiktig med å bruke det i offentlige sammenhenger. (I private sammenhenger har jeg ikke så mye bruk for det uansett, da er det mest snakk om enkeltpersoner som jeg dermed kan være spesifikk om. Svogeren min er amerikansk, kompisen til sønnen min har tysk som morsmål, og kollegaen min kommer opprinnelig fra Bergen. :jupp: )
Denne diskusjonen er vel bare nok et eksempel på at folk kan sjelden puttes i båser, at innvandrere ikke er en ensartet gruppe vi bare kan kalle noe eller lage et navn til. Hver gang vi prøver å "kalle dem noe" ender begrepet opp med å få en negativ klang, og vi må konstruere et nytt.
Men hva er egentlig galt med fremmedspråklig?
Det er jo ikke et språk med opphav i Norge, det er et språk som er hjemmehørende et annet sted. Svensk er hjemmehørende i Sverige, og således et fremmedspråk i Norge. Det blir rart å kalle svensk et minoritetsspråk i Norge.
Som Bluen tenker jeg mer på samer og andre som har hatt tilhold i Norge i flere hundre år, når jeg snakker om minoritetsspråk.
Og begynne å snakke om engelsk, tysk og spansk som minoritetsspråk i Norge blir litt søkt for min del. Men opplys meg gjerne.
Minoritetsspråklig hadde jeg tenkt var de norske minoritetsspråkene, samisk eller kvensk. Fremmedspråklig for språk med opphav utenfor Norge. Har ikke stemt siden ingen alternativer passet.
Flere nevner de opprinnelige norske minoritetsspråkene som det som faller inn i kategorien minoritetsspråk, men er ikke den kategorien utvidet nå? Har ikke Norge langt flere minoritetsspråk nå, enn vi hadde opprinnelig?
Tenker dere at det er tøysete å konstruere nye ord fordi de med tiden har fått en negativ klang?
Før het psykisk utviklingshemmede idioter. Er det ikke fint at vi konstruerte ordet "psykisk utviklingshemmet"?
Jeg tar egentlig bare nykonstruerte ord til etterretning, med mindre de er åpenbart latterlige, og tenker at her har målgruppen selv ikke vært komfortabel med ordet og det koster meg ingenting å bare begynne å bruke det nye ordet uten å problematisere det i særlig grad.
Sakset fra kunnspapsdepartementet.no:
«Fremmedspråklig» ble i større grad benyttet tidligere. Det betegner personer som ikke har norsk som morsmål. Det anses av mange for å være et negativt ladet begrep fordi forstavelsen «fremmed» vil kunne skape avstand. På samme måte oppfattes begrepet «fremmedkulturell» som et negativt ladet begrep som skaper distanse.
Jeg bruker minoritetsspråklige om elevene som er nettopp det, selv om de også er flerspråklige. Fremmedspråk bruker jeg bare når jeg snakker om fag, som f.eks engelsk el. tysk.
:gruble:
Men hvis jeg er ...etiopitsk og flerspråklig i et etipoisktilhørende språk og norsk. Det vil si jeg snakker norsk som mitt eget morsmål.
Så er jeg jo ikke minoritetsspråklig, for jeg snakker jo norsk (som mitt morsmål) :gladspøkels:
Eller? Jeg er minoritetsspråklig også?
Men jeg tilhører en gruppe som er minoriteter i Norge da.
Og hvorfor blir ikke minoritet ansett som et negativt ladet ord? I mitt hode er "minoritet" et mye mer negativt ladet ord enn "fremmed" faktisk.
Dess mer jeg tenker på det dess mer føler jeg at minoritetsspråklig er mer stigmaitserende eller "fargeleggende" eller fordømmende enn fremmedspråklig faktisk.
Nettopp fordi vi ikke ville kalt noen som snakket de større vestlige landene for minoritetsspråklig.
Og sønnen av en amerikaner, født og oppvokst i Norge, hadde vi da ALDRI kalt minoritetsspråklig. Vi ville vel kalt han flerspråklig isåfall (to morsmål). Eller sønn av en franskmann.
Men sønnen av en inder, født og oppvokst i Norge, skal liksom bli omtalt som minoritetsspråklig?
Det er da en eksludering eller forskjellsbehandling der som er ugrei?
Fremmedspråklig dekker begge uten forventning om hvor språket er fra.
Joda, i skolesammenheng gjør man det. Jeg har undervist i norsk som andrespråk for minorittesspråklige i en årrekke, og jeg underviste også bl.a en elev som kom flyttende fra USA og hadde engelsk som morsmål. Han var da i gruppen minoritetsspråklige på vår skole. Alle som har et annet morsmål enn norsk, blir ansett for å være minoritetsspråklige i skolesammenheng, ihvertfall.
På lærerskolen hvor jeg går, blir vi bedt om å ikke bruke fremmedspråkelig. Det er negativt ladet. Det er jeg faktisk enig i.
(har ikke lest alle innleggene)
Viss du snakka norsk som ditt eige morsmål, ville det neppe vore relevant at du og hadde etiopisk bakgrunn, i skulesamanheng, for då ville du ikkje hatt behov for særskild tilrettelagt norskopplæring. Når eg snakker om minoritetsspråklege som ei gruppe, snakker eg som oftast om elevar som har behov for særskild tilrettelagt norskopplæring. Dei kan like gjerne vere britiske, russiske, afghanske eller etiopiske. Når eg snakkar om einskildpersonar, bruker eg aldri minoritetsspråklege, fordi ein einskildperson er pakistansk eller finsk, ikkje minoritetsspråkleg.
Tja, jeg tenker vel a det ikke er ordet i seg selv som er problematisk, men betydningen som legges i det av de som bruker det. For meg er (etter å ha hørt på Siv Jensen) er "våre nye landsmenn" mye mer stigmatiserende enn innvandrer.
Den som skal bedømme hvor mye eller lite stigmatiserende ett ord er, er vel de som blir berørt av dette ordet? Jfr alle de "neger-debattene" vi har hatt på FP de siste årene. Selv må jeg innrømme at jeg synes det er vanskelig. Det er jo ikke ordene i seg selv, men holdningene som er problematisk, så ... :vetikke:
Ikke tøysete, men ettersom slike ord blir mer og mer oppkonstruerte står de dersom en dokumentasjon på de holdningene som er årsaken til at vi trenger stadig nye uttrykk. For uten disse holdningene hadde man kunne brukt de opprinnelige uttrykkene som ofte høres bedre ut rent språklig.
Jeg skrev jo "føler jeg" da, fordi det for meg føles slik, uavhengig av hvordan andre har det. Og det er jo en følelse jeg må få lov å ha liksom. Men samtidig ser jeg jo hva som blir skrevet, og selv om jeg faktisk er overrasket av det er det jo bare å ta til etterretning og evt endre på språkbruken deretter. Nå er det sjokkerende få ganger jeg ville brukt ord som minoritetsspråklig og fremmedsspråklig uansett da.
Men i mitt hode har "minoritet" i betydningen "mindre enn" en mye større negativ klang enn "fremmed" i betydningen "annen enn". Men jeg får nå bare innse at jeg er en minoritet (hah!) der.
Ja, det stemmer. Det tenker jeg endel på også. Det er vel naturlig at ord også skiftes i takt med at samfunnsholdninger endrer seg. Jeg synes det er klokt å på den måten bygge oppunder og forsterke mer tolerante holdninger. Selv synes jeg kanskje ikke at fremmedspråklig er et godt eksempel i så måte. Hadde jeg ikke jobbet i skolen og fått med meg at Kunnskapsdepartementet har lagt føringer for å endre det ordet, så hadde jeg sikkert ikke vært då bevisst dette og kanskje ikke tenkt at det var rare forskjellen på ordene. Men siden jeg bevisst byttet ut ordet for drøye 15 år siden, så høres "fremmedspråklig" utdatert og lite PK ut i mine ører.
Jeg har også brukt ordet i mer enn femten år, og jeg er ikke så veldig opptatt av å være PK. Sier f.eks neger når jeg ikke tenker meg så godt om. :humre:
Nei, hvorvidt man vil være PK eller ikke, er jo en annen sak. :humre: Jeg er ikke blant dem som synes at PK er et skjellsord og jeg ville følt meg som en 80-åring om jeg sa neger. :knegg:
Jeg sier minoritetsspråklig. Før kunne jeg nok slumpe til å si fremmedspråklig, men etter at jeg begynte å jobbe på mottaksskole, har jeg naturlig nok begynt å bruke den "offisielle" benevnelsen. Og jeg bruker uttrykket likt uansett om eleven jeg snakker om kommer fra Polen, Eritrea, Somalia, Nederland eller Sverige.
Det kommer an på konteksten. Jeg oppfatter ikke noen av begrepene som negative i seg selv. Problemet oppstår hellere når man bruker henvisning til språkbakgrunn som synonym for "ikke-vestlig innvandrer". Da ser det ut som om det er språkbakgrunnen som definerer om man hører til eller ikke. Eksempler finnes i NRKs innvandrerdebatt ("det er over 30% arbeidsløshet blandt minoritetsspråklige mot 5% blandt etniske nordmenn"), i regjeringsdokumenter ("minoritetsspråklige elever dropper oftere ut av skolen enn norske elever") og jammen også i VIGO søknadsblanketten for opptakk til videregående opplæring ("For minoritetsspråklige elever: har du vedlagt gyldig oppholdstillatelse ?").
Som én der underviser fremmedspråk (fransk og engelsk) i videregående skole ser jeg ikke hvorfor denne betegnelsen skulle være negativt ladet i seg selv. Er det p.g.a. assosiasjonen med "fremmedkulturell" ? Som det er, kalles typiske undervisningsspråk som fransk, tysk og spansk "fremmedspråk" i læreplaner, regjeringsdokumenter or forskningsdokumenter, mens språk som assosieres med innvandring i Norge (tyrkisk, urdu,...) kalles for "innvandrerspråk" og "morsmål". Elever med kort botid i Norge og manglende norskkundskaper går i klasser for "minoritetsspråklige".
For øvrig er vi mange (over halvdelen av verdensbefolkningen) som vokser opp med mere enn et språk. Spørsmålet "hva er morsmålet ditt ?" kan derfor være frusterende og forvirrende for mange som føler at man prøver å sette dem i bås.
"Våre nye landsmenn" synest eg og er fælt. Men det er gjerne fordi uttrykket brukest av folk som ofte har Siv Jensen-aktige haldningar til denne gruppa.
Eg synest og dette med haldningar versus ord er veldig sentralt. Der er det jo imponerande korleis dei homofile har klart å ta i bruk begrep som i utgangspunktet var skjellsord, sjølv, og dermed ta brodden ut av skjellsorda. Dei snakker jo om seg sjølv som homser og vi har jo for eksempel Oslo fagottkor, som har namngitt koret sitt med eit ord som i utgangspunktet var skjellsord. Det å ta tilbake språket på den måten, er veldig ufarleggjerande.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
