mars-toget går som vanlig, det er bare å hive seg å, enten med selvlaget fane eller under andres paroler.
Jeg går under parolen Nei til vold mot kvinner.
Menns vold mot kvinner er et brudd på kvinners grunnleggende menneskerettigheter, så som retten til liv, helse og politisk og økonomiske deltagelse. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter. Vold mot kvinner er et fenomen som rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag, på tvers av landegrenser.
Mangt og meget man kan sette på dagsorden, men (desverre) føler jeg at Harriets Parole er den jeg går bak i dag.
Jeg linker til en noen år gammel undersøkelse fra Amnesy om menns holdninger til vold mot kvinner i dag. Interessant lesing, og jeg håper denne undersøkelsen hadde hatt en del andre resultater i dag. www.amnesty.no/sites/default/files/1/Hvem%20bryr%20seg%202007.pdf
Det er et kjempestort problem for kvinners rettgheter at så mange ikke får skolegang og opplæring i internasjonal sammenheng.
Ellers så postet jeg i går et sitat på facebook fra da stemmerett for kvinner ble debattert for hundre år siden. Det passer godt til dagens diskusjoner rundt kvinner som vil jobbe deltid, tidsklemme, feminismen må anerkjenne de typiske kvinnelige verdiene blablabla
«Kan man ikke stille op akkurat de samme skræmmebilleder, naar det gjælder Mandens Stemmeret? Hvorfor siger man ikke, at Manden, hvis han faar Stemmeret, vil forsømme sine Forretninger, sin Hustru og sine Børn, sætte hele sin økonomiske Existens paa Spil og reise hjemmefra bare for det offentlige Livs Skyld ...
I år bidrar jeg med en litt tullete, vestlig parole. Ikke på grunn av manglende global solidaritet, men fordi jeg synes perfeksjonisme kan være en trussel for mange, og for unge kvinner spesielt. Siden vi har flere gode paroler i toget, bidrar jeg med en ny mer hverdagslig en.
Jeg vil gå bak parolen for UPERFEKTE DAMER og der håper jeg å få med meg ungdommer som er lei av et krevende skjønnhetsideal, mødre som er Gode Nok og bestemødre som ser Derrick med føttene på bordet.
Jeg går også under HVs parole, men jeg ønsker også å stå opp for guttene. Jeg tror vi må gjøre noe med de rammene mange gutter vokser opp innenfor. De er altfor snevre og skaper altfor mange menn som nedvurderer og til og med hater kvinner.
Menn som sprenger rammene, som tør å være likestilte, som løfter kvinner, som tåler å bli forbigått av en kvinne på de siste flatene mot Kikut og som ser at det å gi fra seg makt til en kvinne ikke gjør mannen mindre mandig trenger vi flere av.
alle individer skal ha like muligheter og være like mye verd.
Jeg går under parolen likeverd i dag. Samfunnet skal verdsette kvinner og menn like høyt og høre like godt etter når en kvinne snakker. Slik er det ikke i dag. Kvinner har ikke like stor gjennomslagskraft og kvinner er ikke like mye verd. Ikke engang i Norge, verdens rikeste land har kvinner en naturlig plass rundt bordet.
Jeg har tro på at den dagen vi blir sett og hørt på samme måte, uavhengig av kjønn vil mange av de store problemene løse seg. Vold mot kvinner skjer fordi noen menn ikke synes kvinner er like mye verd. Kvinner når ikke opp til ledende stillinger fordi "systemet" er bygget opp av og for menn. Vi er stolte av Gro Harlem Brundtland, vår eneste kvinnelige statsminister. Alle andre har vært menn.
Også skal jeg gjøre det SBT oppfrodret til i dag. BIDRA!
Jeg så filmen 678 Kairo. Som blant annet fortalte om hvordan kvinner nærmest ikke kan ta bussen uten å bli seksuelt trakassert. Hvordan er det mulig. Jeg blir kvalm.
Nei til alle former for vold og overgrep mot kvinner.
En veldig god venninne av meg bor i kairo og hun blir veldig sliten. Hun blir klådd på og snakket nedsettende til (slibrige kommentarer som ofte er forkledd som komplimenter) absolutt hele tiden. Blir sliten av det. Hun trodde kanskje til å begynne med at det var "bare" fordi hun var norsk, men hennes hijabkledte egyptiske venninner opplever det samme.
Jeg går under Parolen "Likestilling i ALLE land".
For min del går dette på at vi (Norge) blir mer og mer globale. Kvinner i andre land enn Norge er også vår sak.
Og så vil jeg anbefale alle å kose seg med Zelda, hun er et unikum av en feminist og går fast i Dagbladet. (link)
Det er vanskelig å velge. Men i år går jeg for utdanning til jenter i alle land. Og koser meg med gode artikler, kronikker, gratulasjoner og ikke minst FP-toget.
Jeg tenker alltid på min oldemor som så gjerne skulle blitt arkeolog, som hadde toppkarakterer og sto reiseklar på vei til gymnaset i 1929, da krakket kom, alle pengene forsvant og hun måtte bli hjemme. Hun smugleste, sparte eggpenger for å ta toget til Oslo og følge åpne forelesninger på universitetet og hun sluttet aldri å lese, lære seg ting og forsøke å forstå.
Jeg ville heller ikke levd i en annen tid. Alt slitet, alt strevet, sårbarheten i forhold til natur, helse, økonomi, valgmuligheter. Barn som dør i armene dine av meslinger eller influensa, menn som blir borte på havet eller feller en furu over seg i skogen, fødsler alene langt fra folk, uønskede graviditeter avsluttet med strikkepinner og livsfarlige infeksjoner, strev med stell av dyr, stell av de gamle og syke i familien. Nei, takke meg til moderne kvinneliv, ikke perfekt eller fullendt, men bedre og tryggere enn noen gang.
Gratulerer med dagen! Jeg støtter FP-toget og stiller meg ved Vixen sin parole. Det er fortsatt slik at 9 av 10 av de fattigste jentene i verdens ti fattigste land ikke får gå på skole.
Det tenkjer jeg også. Vi har mye her i Norge, men jeg mener ikke at vi har nådd målet om likestilling fullt og helt ennå. Men, jeg mener også at man må se ut i verden, for meg gir det dagen mening.
Enig med deg Harriet. Og jeg kjenner igjen min bestemor, som riktignok fikk med seg gymnaset, men måtte stoppe der. Jeg tror at den eneste gangen jeg kan huske at hun var sint på meg som voksen var da jeg sukket litt oppgitt over at det var så vanskelig å vite når det skulle passe å få barn. :flau: Det var tydelig at hun hadde veldig liten medfølelse med mine luksusproblemer der. ;)
Jeg føler meg utrolig priviligert som bor i verdens rikeste land, har foreldre som sto på fra 68 og utover, og serverte meg det meste på et sølvfat. Jeg kunne bare marsjere opp og frem og inn på universitetet og studere det jeg ville, gifte meg når jeg ville, få barn når jeg ville.
Det kan være lett å tenke at alt er greit, men da tenker man snevert. Verden er stor, og ikke alle har hatt det som meg. Kunnskap er det viktigste middelet for likestilling, og mot nød og fattigdom tenker jeg. Så.
Denne dagen er viktigerere enn noen gang.
Vi i Norge har det stort sett bra men enda hører vi daglige historier om vold mot kvinner og at likeverd ikke er selvsagt.
Selv om vi kvinner i Norge har kommet langt så plikter vi å holde denne dagen "hellig" ikke minst i solidaritet ovenfor andre kvinner og ovenfor kvinner i land som lever hundre år tillbake i tid.
Lik rett til utdanning er viktig ikke bare for å tilegne seg kunnskap, få selvrespekt men også det å kunne stå på egne bein. Det igjen vil reduserere på volden som er mot mange kvinner.
Jeg hadde valgt å gå under flere faner i dag, men sykdom hindrer meg i dette. Neste år tar jeg med meg begge mine jenter.
Jeg kjenner jeg blir provosert inn i margen av det dama skriver. Jeg er mamma. Jeg informerer sjefen og kundene mine når minstemann er syk. Svaret da er "God bedring". Ungene mine har det supert både i barnehagen og på SFO, og jeg har ikke snev av dårlig samvittighet for at de går der. Det er sånn middels rent og ryddig hjemme hos oss. Ikke har jeg telys på alle bord og gardiner som matcher sesongen heller. Men vi har det veldig ålreit, sammen. Og både jeg og mannen min klarer å kombinere det å ha jobb med å ha barn.
Siden det er kvinnedag i dag synes jeg det er på sin plass å sette fokus på ting som berør kvinner (mest), men også hva som ligger til grunn. Og i bunn og grunn ligger manglende likeverd. Det er noen som føler seg bedre enn andre, og som derfor forskjellsbehandler, undertrykker og bedriver vold.
Hva skal til for at vi ser verdien i alle? Uavhengig av kjønn eller etnisk tilhørighet.
Siden det er FP vi er på synes jeg vi kan gå litt i oss selv og "FP-ånden" også. Her er det mange veldig oppegående damer (og menn, jeg har ikke glemt dere og er glad for å ha med meg bl.a. torsk under min parole). Vi hevder oss selv, vi tar ordet og vi backer opp hverandre når det gjelder konflikter i hjemmet, skilsmisser og jobbutfordringer. Der synes jeg vi er flinke, her er det mye støtte å hente. Det jeg synes "FP-ånden" ofte synder på er båssetting av barn utfra kjønn. Det er ikke lenge siden vi hadde en tråd der en mor var bekymret over at datteren var en "populær jente". Her på FP snakker vi nemlig negativt om populære småjenter var påstanden. Jeg ser veldig godt at det er nyanser i dette bildet, men ja, jeg synes ikke påstanden var tatt ut av løse luften.
Vi er skit dårlige til å diskutere problemstillinger rundt barna uten å trekke inn kjønn. Jeg har aldri blitt så provosert over det som akkurat her på FP. Her er nemlig trenden at vi skal la gutter og jenter få like muligheter og ikke sette dem i bås, men det er i trådene der akkurat dette blir diskutert. I de mer generelle trådene blir det glemt og der popper alltid kjønnsargumentet opp. F.eks. "jenteintriger" og "jentekonflikter" snakkes det om med en gang ei jente sliter med det sosiale på skolen. Forskningen viser imidlertid at guttene utesettes for de samme sosiale kodene, men vi som voksne ser det ikke. Vi er så iprentet at jenter oppfører seg på en måte og gutter på en annen at det kun er det vi legger merke til. Dette faller uheldig ut for begge kjønn. Handlingsrommet blir så lite og snevert.
(Jeg generaliserer veldig nå, og vet selvfølgelig at det er mange her som er veldig bevisst dette.)
Så på veien til å oppnå likeverd bør vi gjøre den enkle øvelsen og gå i oss selv. Hva kan vi gjøre i hverdagen og hvordan kan vi se barn som de er og ikke for hva vi forventer at de bør være. Kan vi endre måten vi snakker på? Bør vi selv være mer bevisst på hvordan vi møter barn, gutt eller jente? Jeg blir trist når jeg leser at vi f.eks. tåler mer bråk fra gutter, fordi vi forventer det, enn fra jenter. Det er jo ikke positivt for noen av dem. Og slike eksempler er det mange av.
Jeg går under denne parolen. Og jeg vil legge til understreke at likeverd også handler om likeverdige bidrag og rettigheter innenfor alle områder; omsorg, arbeid og fritid.
Selvsagt skal ingen utsettes for vold. Men vold mot kvinner er ikke bare utbredt, det er systematisert ved at det i noen land fortsatt ikke finnes voldtekt når det er innenfor ekteskap, og at unge jenter mishandles av svigerfamilien de overtas (faktisk!) av.
Ellers går jeg gjerne også under en parole for bedre helsetjenester i fattige land. Hadde jeg ikke vært så heldig at jeg fødte i et land med et godt helsevesen, hadde jeg ikke overlevd fødselen. Det er livsfarlig å føde mange steder, og det er også en trussel mot kvinner og barn.
Det er det umulig å være uenig i. Samtidig er det også veldig viktig å sette mer spissede saker på dagsorden av og til. Og på kvinnedagen er det definitivt på sin plass å ha fokus på vold mot kvinner, samtidig som det ved andre anledninger er vold og overgrep mot barn det settes søkelys på. Og atter andre ganger vold mot mennesker med annen hudfarge f.eks. At det settes søkelys på det ene, er ikke det samme som å utelukke det andre. Og av og til er det slik at det er fornuftig å angripe disse problemstillinegen på ulikt vis.
