Jeg har et utrolig nært og nostalgisk forhold til REMs Automatic for the people. Og selv om det er mange son hevder at albumene før den tid var bedre, så synes jeg likevel at dette er det kvalitetsmessig beste fra REM.
Det er jo så mange, mange fantastiske album der ute!
Men jeg tror nok at Guns'n'Roses' "Appetite for Destruction" scorer svært, svært høyt på den lista hos meg. En bunnsolid klassiker av et album, så ekte og rått og så definerende for en hel sjanger og epoke, og som attpåtil består av låter som tåler gjenhør i 2013, rett og slett fordi det er sabla godt håndtverk involvert.
Det er mange, men jeg har et helt spesielt forhold til Arcturus' La Mascerade Infernale, rett og slett fordi det er så særegent og flott, og fordi jeg lyttet enormt mye til det i en fin tid av livet, og det er liksom soundtracket.
Bare ett?! :dåne: Jeg har spilt i filler to vinyleksemplarer og en cd-utgave av Wish you were here med pink floyd. Jeg kan hver lyd på den platen utenat. Men det er mange, mange jeg elsker.
Jeg har jo mange farvorittalbum egentlig, og jeg liker all slags type musikk, men om jeg skal dra frem et album, så må det bli "The Razors Edge" med AC/DC, fra 1990. :love:
Utrolig vanskelig å finne bare ett, men må jeg velge blir det Suede med Dog Man Star. :hjerter:
I senere tid er det kommet en remastret deluxe edition, den ligger på Wimp og er den skiva jeg spiller mest der.
Joni Mitchell: Blue
Radka Toneff og han med det rare navnet: Fairytales
Tori Amos: Little Earthquakes
Ane Brun: A temporary dive
Beatles: Rubber Soul
Bo Kaspers: Söndag i sängen
Kirsty MacColl: Kite
Paul Simon: Graceland
Sting: Dream of the Blue Turle
Miles Davis: Kind of Blue
Det er mange album som virkelig har betydd noe for meg, altså. U2's Boy og The Joshua Tree, REM fra Life's Rich Pageant og hele veien, nesten, Bruce Springsteen's Darkness on the Edge of Town og The River, Peter Gabriels soloutgivelser, flere av Genesis' albumer fra 70-tallet (Særlig lamb Lies down on Broadway og Wind and Wuthering), Steve Hackett's vanvittig kule og veldig undervurdertere soloalbum, Kent's Vapen & Ammunisjon, Patti Smith's Horses, Marillion's A Script for a Jester's Tear, Neil Young's Harvest, Metallica's Balck Album - og masse mer. Selv om Wish you were here med Pink Floyd er min største favoritt, så troner alle albumene til Pink Floyd høyt oppe på min personlige hitliste.
En av ulempene med å laste og lytte elektronisk er at jeg går glipp av album og hører mye mer på enkeltlåter. :nemlig: Fortiden er det melankolsk indie-musikk og glad skrangle-pop og klassisk (særlig tidligmusikk og barokk) og veldig obskur worldmusikk på favorittspillelisten min. Jeg liker egentlig veldig mye med unntakk av reisnpikka lettbent pop.
Det er mange. Jeg klarer ikke velge bare ett tror jeg.
U2 med Achtung Baby, Oasis med Definately Maybe, Soundgarden med Pretty Noose, The The med Dusk, Violent Femmes med Violent Femmes, Blur med Parklife - det er de jeg kommer på nå. Jeg tror ikke jeg har et album som er den absolutte favoritten - det kommer jo veldig an på humør og anledning.
Meat Loaf - Bat out of Hell.
Det var ungdomstiden min.
Det var min trøst for 20 år siden, da jeg travet korridorene på Rikshospitalet og Sunnaas Sykehus.
My Dying Bride, Turn Loose the Swans. Antakelig det jeg har hørt flest ganger gjennom årene, det har holdt meg selskap i mange mørke kvelder. 20 år i år!