Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I lys av gårsdagens oppslag i VG er det etablert en "barnehagebase" der man får oversikt over alle barnehager i Norge. Der kan "hvem som helst" legge inn en valgfri kommentar OM barnehagen, personalet og eventuelle negative opplevelser, og positive.
Jeg synes å henge ut barnehager på denne måten kan komme veldig uheldig og urettferdig ut for både barnehage og personale. Samtidig får barnehagen mulighet til å skjerpe seg og bli bedre - men man har jo Brukerundersøkelser til slikt? Evt kan man gi negative tilbakemeldinger i anonyme brev.
Fastlegener har også fått en slik offentlig gapestokk, dvs pasienter kan uttale seg om leger de har vært hos.
Det er riktignok et kontrollorgan som vurderer uttalelsene før de legges ut, men - likevel.... Hva synes dere?
Jeg tenker at det er litt mindre usmakelig enn legelisten.no, om man forutsetter at sensuren griper tak i eventuelle uttalelser om navngitte ansatte o.l.
Og så er jeg litt ambivalent, siden jeg savner bedre informasjon om hva barnehager kan tilby før man søker. Vi har en barnehage vi har vært alvorlig misfornøyde med, selv om den er på bedringens vei nå - den har vært såpass ille at folk virkelig burde advares mot å søke der slik forholdene var i høst.
Brukerundersøkelser er vel og bra for å gi en tilbakemelding til barnehagen, men betinger jo da en kompetent ledelse. Som vel ofte er hovedmangelen? De er ikke spesielt tilgjengelige for foreldre som ønsker å orientere seg i forhold til hvor de vil ha og ikke vil ha barna sine. Og mange steder får man liksom bare en sjanse til å søke plass, deretter har du plass og stiller sist i køen herfra til evigheten. :btdt: Mye enklere å bytte fastlege etter egen utprøving.
Så lenge det ikke går på enkeltpersoner er det vel greit tenker jeg. Det er en offentlig institusjon og vi har vel rett til rimelig innsyn ihvordan virksomheten drives.
Jeg ser at alle kommentarer må godkjennes før de legges ut. Det er bra. :nikker:
Så lenge det går på barnehager og ikke enkeltpersoner synes jeg det er greit. Men jeg tror ikke det har stor verdi. Det blir de mest misfornøyde og de mest fornøyde som gidder si noe.
På ein måte går det på enkeltpersonar. Dersom eg hadde vore styrer i ein barnehage som fekk veldig dårlig omtale ville eg tatt det som ein kritikk av meg som leiar.
Dette vil jo uansett ofte vere veldig subjektivt. Eg er superfonøgd med vår barnehage, men eg veit om andre som har barn på samme avdeling som meg som er veldig misfornøgde.
For min del kjem det ikkje fram noko nytt i den databasen om barnehagane i mitt område enn det eg veit frå før. Jungeltelegrafen fungerer ofte like godt som Internett!
Men altså, jeg synes at ledere må tåle at virksomheten kritiseres. Det er en del av pakken når man er leder tenker jeg. Det er annerledes hvis man kommenterer at enkeltansatte er sure eller ikke bryr seg for eksempel.
Nå som det er så og si full dekning er det veldig bra at det kommer ut rykte på barnehagene, godt eller dårlig.
Så lenge ikke enkelte navn osv blir hengt ut og at det ikke er usaklig.
Syntes ikke dette er noe problem. Man kan anmelde resturanter, butikker, leger og alt mulig av tjenester og det er bra og uproblematisk så lenge kommentarer modereres. Hvorfor skal det være anderledes for barnehager? Hvem vil betale for en dårlig tjeneste?
Jeg ser forøvrig at ei jeg kjenner, som stadig vekk (senest lørdag) klager over barnehagen sin, har kommentert den i barnehagebasen og nå er "strålende fornøyd". Er det slik at man må kommentere med fullt navn? Det er vel ikke så veldig enkelt å skulle gi kritikk for barnehagen man har barnet sitt i under fullt navn, så da blir det kanskje sånn at alle er superfornøyde?
Jeg ser ikke helt at de har en hatkampanje mot barnehager. De setter søkelyset på noe viktig. Jeg har savnet denne debatten om bemanning og sikkerhet i barnehagesektoren i flere år og leser VG for første gang på flere måneder.
Jeg klarer ikke se at det ensidige fokuset på hvor grusomt det er for ettåringer å gå i barnehagen sammen med forsider som dagens på noen som helst måte er konstruktiv. Men så har jeg jo ingen tro på at VG er konstruktive uansett, så sånn sett er jeg ikke akkurat sjokkert.
Ser at noen i vår barnehage har klaget over at det har hendt at sønnen hennes har hatt iskalde hender når han er blitt hentet, fordi "han ville ikke ha på seg vottene" og at "vil han ikke, så skal han".
Akkurat det der synes jeg er litt vanskelig. Noen barn drar av seg vottene sine til enhver tid, de NEKTER å ha dem på, og river dem av seg og legger dem igjen på uteområdet slik at det blir brukt mye tid på å lete etter vottene, og også mye tid på å ta på votter som blir dratt av igjen 5 sekunder senere. Hva gjør man? Kan jo ikke holde barna inne pga sånne ting heller, akkurat.
Jeg synes det er kjempeviktig med oppfølging av sikkerhet i barnehagen. Og det er nok for dårlig oppfølging mange steder, spesielt i små familiebarnehager. Men jeg liker ikke den måte VG gjorde på, med sine tabloide forsider og tullete lister med barnehager der "det var kø ved stellebordet".
Jeg jobber som pedagog i en barnhage og da jeg sjekket oss på listen så det ut som vi aldri hadde gjennomgått noen tilsyn. Det er jo helt feil da vi på de siste tre år har hatt to branntilsyn, HMStilsyn, tilsyn fra kommunen i forhold til bemanning, tilsyn fra kommunen i forhold til spesialpedagogisk bemanning og tilsyn fra mattilsynet. I tillegg har vi brannøvelser, førstehjelpskurs og politiattest på alle de ansatte. Så vi har ingenting å frykte om VG skulle komme innom. :knegg:
MegaMie - du har alt å frykte, tenk om et barn har sneket en kopp inn på badet og glemt den ved vasken, akkurat i det en VG-reporter snuser i krokene? "Barnehage hadde tannglass på toalettet!" :nemlig:
Jeg syns det er riktig og viktig at det settes fokus på bemanningssituasjonen i dagens barnehager, gjerne sammen med fokus på antall barn pr kvaderatmeter. Slik regelverket er nå, går det, i mine øyne, over stokk og stein i mange barnehager. Jeg nekter gå med på at det til syvende og sist ikke går ut over barnas sikkerhet, ve og vel, når dagen er preget av underbemanning og brannslukking og ikke det pedagogiske arbeidet vi skal gjennomføre, og det trygge fristedet for lek og læring en barnehage skal være.
Men når VG, på sitt mest tabloide vis, slår opp på forsiden at barnet ikke er trygt i barnehagen, basert på disse rapportene de legger ut... Tar man seg bryet med å lese dem, vil man se at den ene barnehagen altså fikk bemerkning på at det sto kopper til drikke på badet. En annen barnehage fikk bemerkning på at de brukte tøyhåndklær og ikke engangsutstyr. Uhygienisk, mulig - noe som går ut over ditt barns sikkerhet? Så framt barnet har et normalt immunforsvar, not so much.
En tredje barnehage fikk bemerkning da tilsyn ikke kunne se de hadde impletert rammeplanens fagområder i årsplanen. Svar fra styrer, viser at nei, de har ikke fagområdene spesifikt i årsplanen, men hun viser og hvordan rammeplan og fagområder er formidlet til ansatte og foresatte på andre vis, og hvordan barnehagen aktivt jobber innen fagområdene. Kommunen så seg fornøyd med dette og avsluttet saken. En papirsak som overhodet ikke går ut over barnas sikkerhet.
Jeg gadd ikke lese alle rapportene. Det er garantert viktige feil som er avdekket - det er ikke for ingenting vi hver dag skal føre tilsyn selv med lekeapparater for å finne ut om kvelningsfare, klemfare etc etc. Slikt tilsyn føres og fra høyere hold minst en gang i året, sammen med annen form for tilsyn, som MegaMie er inne på. Dette er viktig, for det skal være trygt å være i barnehagen.
Barna skal ha et trygt sted å være, ikke bare med tanke på fysisk sikkerhet, men også med tanke på psykisk trygghet. Derfor er det godt det blir satt søkelys på slikt.
Jeg gikk inn og sjekket vår barnehage, og der var det så mye rart at jeg begynte å skrive et positivt innlegg. Da jeg så at en må legge igjen e-post og telefonnummer ble jeg imidlertid litt skeptisk, er det sånn at VG kan ta kontakt, eller hva er greien? Jeg synes hele greien er ganske teit, men siden den først var der tenkte jeg at jeg kunne bidra med noe positivt i motsetning til alle "Ungen min er full av bitemerker og de ser film heeeele dagen" som sto der fra før.
Jeg synes VG fronter det teit, men hva kan man forvente. Uansett tror jeg det er greit at dette kommer. At det blir et fokus, for alt i alt går dette mest på ressurser - ikke på arbeidet som blir utført.
Men et sånt fokus setter uansett litt press på eiere og politikere, og det synes jeg er bra. :jupp:
DEn forsiden med "barneskrift" på - Mamma of pappa tror jeg har det trygt i barnehagen, men kan de stole på det? (sånn ca) var helt lavmål. Og en sånn kommentarfeltsdebatt blir som oftest lavere enn lavmål uansett, så dette syns jeg var en dårlig vinkling av VG.
Debatt om pedagogtetthet, voksentetthet, areal og uteområder er fine greier. Flisespikking om hvorvidt de får for ofte vafler eller fryser på nesen er noe som kan taes i den enkelte barnehages foreldreutvalg.
Jeg reagerte på samme måte som Input, og syntes forsiden til VG var et realt ballespark til barnehageforeldre. Hvem er det de appellerer til med en forside med barnetegning og beskjed om at barnet ikke var trygt?
Jeg sjekket rapportene i min kommune og der gikk merknader utelukkende på filleting. Hvor mange leser rapportene?
Ja til debatt om sikkerhet i barnehage og økt bemanning. Veldig gjerne. Men jeg er virkelig drittlei av å bli beskyldt for å være en dårlig forelder av VG(?!) hver dag, fordi jeg har barna mine i barnehage, og er nødt til det for å gå på jobb. De fleste av oss har ikke noe særlig annet valg.
Hva med en kampanje for å få besteforeldre tilbake til barnepass? :filer:
Det må jo være et saklig alternativ til mor-tilbake-til-kjøkkenbenken-greia de hamrer på nå.
Det er jo forsåvidt greit at "avvikene" kommer frem, for mange av de hadde jo ikke akkurat med barns sikkerhet å gjøre. Det var jo også nettopp et oppslag over hvor få alvorlige ulykker/skader det er i bhg. :nikker:
Jeg reagerer også på den måten VG fremstiller det nå, uten å ha lest så mye mer enn overskriftene. En ting er å sette søkelys på en del forhold i barnehagene, en annen en å spille på foreldres samvittighet for å ha ungene i barnehage sånn som de gjør med den forsiden. De gjorde jo noe tilsvarende i høst om ettåringene i barnehage, akkurat på den tiden der tusenvis av foreldre skulle sende ettåringen sin i barnehage for første gang. Det er dårlig gjort, er det.
I tillegg er det jo noe i det å lære ved å oppleve også. Jeg hadde en slitsom periode i vinter da sønnen min fullstendig nektet å ha på votter, og skrek så man skulle tro fingrene holdt på å falle av fordi de ble kalde. Etter en stund skjønte han tegninga, og nå spør han selv om å få på votter, tar de av når han vil og spør om hjelp til å få de på igjen når det blir kaldt. Mange av ungene i barnehagen jeg jobber, har vært gjennom det samme, og jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne gjøre det annerledes? Vi kan ikke fotfølge de ungene vi veit tar av seg vottene heller, det ville potensielt blitt skummelt for de andre ungene.
Det er nettopp det jeg mener også. Jeg leste så vidt den listen og bet meg merke i at noe av det som bemerkes var avføringslukt på badet etter bleieskift. Hallo, liksom! :confused: Dersom vi i løpet av den tiden vi skal bytte på 18 barn, skal gå ut med hver eneste bæsjebleie, ville jo køen ved stellebordet, som VG henger seg opp i, blitt enda lenger.
Jeg er også helt for debatter om både sikkerhet i barnehage og hvorvidt ettåringer har det optimalt der slik vi har det nå, men jeg mener at dette blir veldig feil å gjøre det på. Først og fremst synes jeg det er tragisk for de som hver dag gir 100% for å sørge for at noen andres barn har det så bra som mulig, ofte under veldig pressede forhold, at VG skal henge dem ut på denne måten. Deretter synes jeg det er stygt å spille på frykten, sårbarheten og samvittigheten til foreldre som ikke har noe annet valg enn å levere ungene sine i barnehagen.
I tillegg synes jeg det er dumt at privatpersoners følelser skal få fritt spillerom. Hva er det som avgjør om jeg er fornøyd med barnehagen min eller ikke? De fleste barnehager er nok ganske gjennomsnittlig, med mindre det er skjer noe veldig alvorlig, vil min opplevelse av barnehagen i stor grad preges av kjemien jeg har med de ansatte på avdelingen vår. Jeg, og de fleste andre foreldre, har absolutt ingen forutsetning for å vurdere de ansattes pedagogiske dyktighet, og dermed mener jeg sterkt at vurderinger av barnehager og ansatte skal gjøres av folk med kompetanse, spesielt dersom de skal offentliggjøres.
I dag har VG overskriften: "Barnehageansatt truet barn med belte". De fleste av oss tenker nok at et barn er truet med vold, og det er jo virkelig helt grusomt om det skjer. Men så viser det seg altså at det ikke er noe belte det er snakk om i det hele tatt, men en sele til en Tripp Trapp. Selv om jeg ikke synes noe om å true med å sette fast barn i stoler, er det ikke akkurat det sammenliknbart med en trussel om vold. Problemet er alle de som leser kun overskriften og kanskje de første to linjene i artikkelen der kommunaldirektøren bekrefter at dette alvorlig og uakseptabelt.
Jeg har ikke sett forsiden til VG i går. Jeg leser bare på nett. Når dere bagatelliserer bruddene som Vg slår opp så vil jeg bare påpeke at det ikke er VG som har satt kriteriene for hva som er brudd på lover og forskrifter. Jeg synes mange av de tilfellene som VG viser til er ganske grove og jeg synes at det er altfor mange avvik når halvparten av alle barnehagene som har hatt tilsyn får påpakning. Jeg synes det er snålt at vi ler av kopper på do når vi i andre tråder klager på at ungene er for mye syke og at barnehager ofte tar lett på hygiene.
I går portretterte VG en sak i Tromsø om ei lita jente som ble kvalt av ei gardinsnor i barnehagen. Da dette skjedde bodde jeg i Tromsø og arbeidet i en annen barnehage der så det ble ganske nært for meg. Jeg husker at jeg tenkte: Det kunne ha skjedd hos oss også. Det kunne ha vært meg som fant henne. Hadde det vært min unge så vill jeg ha anmeldt de som var på jobb.
Det skal virkelig ikke kunne skje! Vi forventer faktisk at ungene er i livet når vi henter dem. Dagens bemanning gjør det umulig å følge med ungene hele tiden. Det hender de er alene på et rom i noen minutter. Det er ikke så veldig lenge siden det var en annen dødsulykke med en unge som ble kvalt av en sykkelhjelm. Vi har årlig ulykker i vår barnehage der vi må til legevakt med ungene. I fjor var det fingre i klem og året før der en murstein på avveie. Jeg sier ikke at man kan unngå alle ulykker for det kan man ikke, men at sikkerheten i barnehagen er viktig. JA. Kommunene burde ikke ha ansvar for tilsyn i sine egne barnehager og når det svikter enten det gjelder kopper på do, gardinsnorer, spiker eller brennhesle så betyr det at barnehagens rutiner ikke er gode nok. Enten har de ikke et system som sikrer kvaliteten i bhg eller så fungerer det ikke tilstrekkelig og det er alvorlig.
Det er ganske alvorlig å true barn med å binde dem fast altså. Tenk om det hadde skjedd på et aldershjem. Det har vært sånne saker. En ting er å ha seler for at ungene ikke skal ramle ned, men å true ungene om å sette dem fast? Nei det er uakseptabelt og på lik linje med vold i mine øyne.
Mener du at det ikke er en form for psykisk vold å true en unge om å binde ham eller hun fast? Hva om man faktisk gjør det? Lille per oppfører seg ikke og må sitte fast på stolen?
Jeg har vært borti barnehager som har utagerende barn som ikke har andre løsninger enn å sette barnet fast når det er lite personalet på jobb. Jeg synes det er uforsvarlig og uakseptabelt.
Det kommer veldig anpå hvordan det skjer, mener jeg. Dersom det å sitte på stolen er straff for å ikke oppføre seg under lek, er det veldig alvorlig. Dersom det å få sele på er en konsekvens av å ikke sitte stille under måltidet, er det milevis unna vold. Poenget var uansett at overskriften er innmari tabloid, for når man hører "truet med belte", da ser man for seg helt andre ting enn en sele til en Tripp Trapp.
En trussel om å måtte sitte med sele på under måltidet, fører neppe til psykisk eller fysisk skade, det har jeg veldig vondt for å tro på.
Hvis barnet får prøve sitte uten seler (det er jo ikke et belte), men beskjed om at hvis det ikke klarer sitte stille, blir det seler. Det HAR jo med sikkerhet å gjøre. Ift at barn ikke klatrer opp og ramlet ned fra stolen. Jeg synes VG sin overskrift er helt håpløs.
Jeg synes det er en viktig debatt som blir totalt ødelagt av at det er VG som har tatt saken. Tabloide overskrifter blandet med surt oppstøt blir sjeldent konstruktivt.
Vet du hva? I tre og et halvt år var jeg mamma til ett barn, så når hun var hjemme var vi minimum en, til tider to voksne med ansvar for henne. Like vel hendte det stadig at hun var alene i noen minutter. Vi har selvfølgelig barnesikret så godt vi kan, men det kan jo alltid være noe vi har oversett. Vi har heldig vis ikke vært på legevakta på grunn av ulykker, men det er nok bare flaks. F.eks har hun tryna nedover trappa så hun tok kollbøtte, og nesten gav meg hjertefeil (jeg gikk rett bak), men hun landa heldig så det ble bare et blåmerke av det. Vi har brennesle i hagen, og gardinsnorene som vi alltid har snurret opp på festet sitt kan vel glemmes en gang man har det travelt. Jenta mi er en forsiktig unge, og så vi har nok sluppet lett unna. Hadde vi hatt ei som var litt mer rabbagast eller apekatt av seg ville nok statistikken på hjemmebane sett atskillig verre ut. Klart sikkerheten er viktig, men jeg blir litt redd for at vi blir så opptatte av å fotfølge barna at de ikke har frihet til å utvikle seg. Og vi kan vel nesten ikke forvente at det skal være bedre sikkerhet i barnehagen enn det to oppegående (tar sjansen på den...) foreldre med ett barn mellom seg klarer på hjemmebane?
Jo, jeg mener at det derfor er ekstra viktig at sikkerheten i barnehagen må være i høysete. Her skal en haug med barn oppholde seg, lære og utvikle seg hver eneste dag. Ingenting må overlates til tilfeldigheter. Jeg er også opptatt av at barna må få oppleve å ta kalkulert risiko under oppsyn av ansvarlige voksne. Feks å klatre i trær, hoppe i trappa. Det er viktig lærdom og vi er flinkest til dette i hele Europa, viser flere undersøkelser. Det er ikke en motsetning mellom dette og sikre bygg, lekeområder og forsvarlig bemanning.
Man kan ikke sammenligne hjem med barnehage. Hjemme har jeg ansvar for mine tre barn og på jobb har jeg ansvar for 18 barn i alderen to år til seks år. De er forskjellige. Noen er apekatter og noen er stille. Noen dynker andre i snøen til de svimer av og noen kaster stein. Noen klatrer i gardinene og noen tipper bordet over kameraten sin. Sikkerhet i hjemmet kan virkelig ikke sammenlignes med sikkerheten i en barnehage med 54 barn fra 1-6 år.
Tja. Jeg har truet med tilsvarende selv, for min del.
Da Frøkna var rundt tre år gammel, hadde hun en hang up på å slite seg løs fra hånden min og løpe ut i gata. Hun syns det var hysterisk festlig med den reaksjonen hun fikk da. Vi prøvde virkelig det meste, fra å holde henne fast i armen til å snakke alvorsprat med henne, men ingen ting gikk skikkelig inn, og vi var livredde for å ta henne med ut i trafikken.
Det beste resultatet fikk jeg da jeg viste henne en sånn gåsele, som vi observerte at noen hadde ettåringen i. Da sa jeg til henne at hun hvis hun ikke sluttet å løpe ut i trafikken, så ville jeg kjøpe en slik til henne, også måtte hun gå bundet fast i den hver gang vi var ute, som en liten ettåring. Det hjalp.
Man kan syns så lite man bare vil om både trusler og fastbinding, men jeg vil heller ha en tiåring som er i live i dag, enn en død treåring uten innskrenket frihet.
Hvis barnehagen forteller mitt barn at "konsekvensen av at du hopper ut av stolen hele tiden (og er en fare for deg selv/stadig vekk forstyrrer de andre), er at vi må sette på deg sele", vel, så synes jeg faktisk det er greit. (Hvis de sier at "dersom du ikke oppfører deg, så vil jeg binde deg fast i stolen", så er det selvsagt ikke greit i det hele tatt.)
Jeg synes hele VG-debatten er dum. Jepp, fint med en debatt om barnahagene forsåvidt, men er det så ille? Hvem tjener på sensasjonsoverskifter og krigstyper om dette? Og hvem taper? Hvis det er så ille for barna å være i barnehagen, hva er alternativet, egentlig?
Og hvis kopper på badet og bæsjelukt på et stellerom (!) er ille, hvor vil vi, egentlig?
Jeg tenker at det burde være unødvendig å bruke sele som en trussel uansett. Dersom barnet klatrer ut av stolen og er en fare for seg selv så tar man sele på. Det er en konsekvens og sånn det er. Jeg truer ikke mitt barn med votter selv om hun ikke syns det er kult. Hun må bare ha dem på når der er nødvendig for det bestemmer jeg.
Når du forteller om din treåring så ser ikke jeg noe galt i det, men pedagogisk forsvarlig i barnehagen er det ikke. Jeg som pedagog i barnehagen kan ikke true treåringer med gåsele. Jeg ønsker ikke at personalet skal true ungen min med å bli bundet fast, men eg ønsker at de skal sette klare grenser slik at hun vet hva hun kan få være med å bestemme og ikke.
Jeg har opplevd at et personal i barnehagen truet et barn med sand i øynene. Dette barnet kastet mye sand og det var flere unger som opplevde dette. Da sa den voksne at dersom du gjør det flere ganger så kaster jeg sand i øynene dine. Jeg overhørte det tilfeldigvis og det resulterte i flere samtaler og veiledning. Alt er ikke greit selv om det tilsynelatende virker. I barnehagen skal vi som pedagogisk institusjon oppdra barna utifra gjeldene lovverk som stadfester hvilke verdier og holdninger som skal fremmes.
Jeg tror også at dersom man leser seg litt opp på fagkunnskap om barns utvikling vil man fort innse at man ved trusler sjelden får de resultatene man ønsker. Det er viktig med et oppdatert pedagogisk personal i barnehagen slik at man kan drøfte slike problemstillinger. Er det greit å binde barna fast? Når er det greit? Hva med å snu barna som sitter i stolen bort fra bordet og de andre når det ikke oppfører seg ved bordet? Jeg synes ikke det er greit og jeg kan fint argumentere med hvorfor både utifra min fagkunnskap som pedagog og gjeldene planverk for barnehagen, men det er kanskje ikke like åpenbart for alle.
Helt på siden, men: Hvorfor sitter barn i barnehage i Tripp-trapp? Er det ikke bedre med bord og stoler som er så lave at det ikke er farlig om de ramler ned? Tripp-trapp er nødvendig hjemme, fordi vi har et høyt bord, men å ha det i barnehagen må da være en måte å skape problemer for seg selv på?
I P sin barnehage har de små bord og stoler. :nikker:
Men i den gamle var det begge deler, men stort bord og tripptrapp på kjøkken. Det har vel med økonomi å gjøre også. En gammel barnehage, som har bord og stoler fra noen år tilbake ;)
Forsåvidt? Jobber du i barnehage? Det gjør nemlig jeg og jeg har gått og kjent på den vissheten om at jeg er ansvarlig for 18 barns liv og helse. Det er ekstra vanskelig når det er få på jobb, dype vannpytter, bord og hyller som ikke er festet. Vi gjør så godt vi kan, men det er vanskelig å sette foten ned når man ikke har et lovverk å støtte seg til. Når jeg kommer på tidligvakt, hvor mange unger skal jeg kunne ha ansvar for alene før mellomvakten kommer? Hva om mellomvakten er syk? Kan jeg ha 18 unger alene fram til klokken halv ti. Er det forsvarlig? Hvor lenge skal vi vente på at kommunen fikser porten så ikke ungene krabber under og springer ut i trafikken? Hva med hullet i gjerdet. Hva med den store vannpytten som danner seg under husken i smeltetida. Hvor lenge har ikke jeg ventet på sand i kassen utenfor så jeg kan strø glattisen? Denne debatten er viktig. Ikke bare forsåvidt. Barnehagene har blitt en salderingspost. Det er såvidt vi får penger til leker og pedagogisk materiell. Det er naivt å tro at ikke denne sparingen skal gå ut over vedlikehold også.
Poenget mitt var at VG jo ødelegger alle tilløp til en god debatt ved å blande bæsjelukt med livstruende sikkerhetsbrudd. Og jeg tror fortsatt ikke at det er livsfarlig for det jevne barnehagebarn å være i barnehagen.
Og det er dessverre ikke bare barnehagen som er salderingsposter. Alle tjenester må smøre tynt utover. Sykehjemmene, hjemetjenesten, grunnskolen.
Fokuset er på "sjekk hvor dårlig ditt barns barnehage er" og dagens overskrift med "truet med belte" er latterlig. En bøyle, eller seler, til TrippTrapp er helt vanlig. Både i barnehager (ikke i vår, vi har de nye bøylene og de er ikke så enkle å klatre ut av) og hjemme hos folk er disse to i bruk daglig. Da først og fremst m.t.p. sikkerheten til barna, men for helt små barn er det selvsagt fordi de skal sitte i ro på stolen under måltidene også.
Det at en ansatt bruker det som en trussel for å få barn til å gjøre som en vil er selvsagt ikke OK, men det er uansett langt fra det som insinueres i overskriften.
Fokuset på kvalitet i barnehagen er kjempeviktig, men her starter VG i feil ende.
Noen barn er veldig små når de begynner i barnehagen og klarer ikke sitte ordentlig på en stol uansett hvor liten den er. Også skal jo de voksne sitte ved bordene også. Både i barnehagen der sønnen min går og der jeg jobber, er det slik at de minste sitter på Tripp Trapp ved vanlig bord, mens de største sitter ved små bord. Dette med seler handler nok ikke bare om sikkerhet, men også det at det skaper mye uro og støy når ett eller to av ungene til stadighet klatrer ned og stikker av under måltidet.
Jeg jobber også i barnehage og i alle barnehagedebatter på FP beskriver du en hverdag som er milevis fra min arbeidshverdag. Mulig jeg er heldig og jobber i en helt spesiell barnehage, den er riktignok privat, men jeg tror nok at ekstremtilfellene av elendig bemanning, dårlig fokus på sikkerhet og mangel på penger til leker og pedagogisk materiell etc. er like relevante i debatten som eksempler fra en "superbarnehage" evt. ville være. De fleste barnehager er gode, noen er dårlige og andre er veldig, veldig bra.
Jeg jobbet som vikar i barnehager i min kommune før jeg startet der jeg jobber nå, og jeg har vært rundt på mange barnehager. Det er bare et fåtall av barnehagene jeg har jobbet i der jeg har tenkt at det ble drevet uforsvarlig. Det utgjør ikke stort for de foreldrene som har barna sine akkurat i den barnehagen, så klart. Men når du generaliserer som du gjør i dine innlegg, og blander inn dine erfaringer fra de barnehagene du har jobbet i, gir du et lite nyansert syn på hvordan den jevne barnehage driftes. De aller fleste barnehager kunne blitt bedre, og at økt bemanning (særlig på småbarn) er viktig, er det ingen tvil om. Men de fleste barnehager gir gode tilbud til barna som går der.
Det handler litt om ergonomi for de voksne også. Man skal ha gode småstoler om det skal være behagelig for en voksen å sitte på slike lave bord og stoler.
I Trondheim kommune tror jeg de nå har fjernet alle lave stoler og bord fra barnehagene og heller har høye bord med TrippTrapp, eller tilsvarende, pga. fokus på ergonomi for de voksne.
Vi har noen lave og noen vanlige bord. Men vi har Pantosvingstoler som er fine å sitte på for voksne også (de er brede) ved de lave bordene. De stolene mange barnehager har rundt lavbordene er det faktisk ikke mulig å sitte på for voksne.
Jeg vet ikke helt hva de voksne gjør hos oss, men jeg har da sittet mangt et foreldremøte på de småstolene og selv om det ikke er superbehagelig, og IKKE anbefales om man har skjørt på, så går det da. De vil nok aldri fjernes hos oss, fordi det at barna selv skal kunne rydde på plass bord og stoler, sette seg selv, sitte ordentlig, dekke bordet, vaske bordet etter måltidet, osv., er så sentralt i Montessoripedagogikken at det er utenkelig å se for seg en Montessoribarnehage uten dem.
Klart det går bra for et foreldremøte. Det kan ikke helt sammenliknes med en halvtime-time tre ganger hver eneste arbeidsdag. Vi har som sagt små stoler og bord i barnehagen der jeg jobber og jeg er veldig glad de dagene jeg slipper å sitte der. I barnehagen til sønnen min løser de det ved at de voksne sitter på "krakker" med hjul, men det er ikke optimalt det heller, for arbeidsstillingen blir veldig feil når man må hjelpe til med å smøre skive, tørke opp sølt vann osv.
Dette gjør jo barna hos også, fra toårs alder, selv om de sitter på TrippTrappstoler. Det fungerer utmerket, barna løser dette lett. Jeg vet ikke helt om det å tilrettelegge for barna på denne måten er særlig fornuftig, heller jeg. Det med tilrettelagte møbler er jo ikke noe de fleste barn møter utenfor barnehagen. Jeg mener ikke at det gjør noe, men jeg tenker at de like greit kan lære å sitte ved et bord i normal høyde. Vi har som sagt begge deler, og skal man sitte ved bordet i tre kvarter X2 å spise lunsj/14-måltid(vi har barn som koser seg med maten der jeg jobber :knegg:) på uegnede stoler fem dager i uken, vil jeg tro de fleste ville syntes det var litt ubehagelig. Heldigvis har vi gode, lave, stoler som egner seg både for voksne og barn, så det fungerer jo godt for akkurat oss.
I tillegg sitter vel de voksne sammen med barna under formingsaktiviteter, når de pusler, spiller spill eller driver med andre aktiviteter som krever bordplass, og da skjønner jeg godt at tripptrapp og god arbeidshøyde er viktig for personalet.
Jeg tror ikke min barnehage er dårligere enn mange andre for å ha det sagt. Jeg har mitt eget barn også der og er så langt fornøyd med oppfølgingen hun har fått. Vi har en utfordring med å finne pedagoger nok her hos oss, men utover det tror jeg ikke at min barnehage har problemer utover det vanlige. Jeg har jobbet i flere barnehager og vært i praksis i andre. Jeg generaliserer muligens ut i fra de 8 barnehagene jeg har fått kjennskap til og jeg synes ærlig talt ikke forskjellene mellom dem har vært særlig store. Jeg snakker med mine kolleger og mest av alt snakker jeg med mine tidligere medstudenter hvor kun et fåtall fortsatt arbeider i barnehagesektoren. Jeg hører de samme historiene overalt. De er også tilstede i media.
Jeg er ikke av dem som nødvendigvis tror det er skadelig for ettåringer å være i barnehage, men jeg vet av erfaring at kvaliteten på tilbudet har alt å si. Det at personalet er stabilt og trygge er det som har vært viktigst for meg når det gjelder mine barn.
Det er mulig at jeg høres en smule negativ ut, men jeg er nok mer balansert i det virkelige liv. Her inne diskuterer vi gjerne utifra bestemte tema og da kan det bli en smule polarisert. Jeg ser den.
Ja, heldigvis foregår alle formingsaktiviteter o.l ved det store bordet. Det er generelt mye dårlige arbeidsstillinger i barnehager, og da blir det viktig å gjøre de så gode som mulig der man kan endre.
Jeg tror rett og slett ikke det er mulig å jobbe som Montessoripedagog om man ikke har fysikk til å sitte ved lave bord, eller sitte og ligge og arbeide på gulvet. Til gjengjeld er det lite løfting og sånt, da. Barna står og ligger ikke under stell, for eksempel.
Men det er et sidespor.
Jeg sjekket vår barnehage og den har hele tra avvik: De har ikke skriftlig dokumentasjon på at de følger den innførte den impmententerte forskriften om miljørettet helsevern (den er implementert, men de mangler altså skriftlig dokumentasjon på hvordan den følges), de har ikke målt radon, og de mangler en skriftlig dokumentasjon av det monterte ventilasjonsanlegget.
Jeg har som sagt vært rundt i mange barnehager, kommunale, her i byen. Jeg synes heller ikke forskjellene er store, men da med utgangspunkt i at de fleste jevnt over er gode. Men det er selvsagt ingen pedagogmangel her i byen. Tvert i mot. Men min erfaring er altså at de fleste er flinke. Synlige voksne, stabilt ansatte (selv om jeg var leid inn som vikar), mye tid og god omsorg. Og barna trives.
Barna trivdes ikke særlig godt i de barnehagene som har vært beint ut dårlige, det var rett og slett vondt å være der og jeg kom ikke tilbake.
Det er ikke relevant, men det er ikke nødvendigvis noen fordel. Mitt eget barn står under stell hjemme. Å la unger i barnehagen stå under stell er helt uaktuelt, fysisk sett er det mye mer krevende (for meg) om de skulle gjort det, enn det lille løftet fra gulvet og opp på benken.
Jeg jobber tilfeldigvis med de som utfører slike barnehagekontroller. VG har smørjet alt sammen. At avvik påpekes av kommunen betyr ikke nødvendigvis at det blir ansett som like ille å ha skarpe kjøkkenkniver liggende fremme, som å ha felles drikkekopp på do. Her hvor jeg bor er det feks avdekket uforsvarlig bruk av rottefeller og rottegift i barnehager.
Så vidt jeg vet er det helseskadlige forhold som skal avdekkes. Felles drikkekopp på do er absolutt med på å spre smitte, selv om det ikke er dødelig, og at det påpekes betyr ikke at det gjøres noe stort nummer ut av - annet enn at de kanskje får forslag til andre løsninger. Men jeg synes dette drukner i VGs fremstilling. Når da konkrete dødsfell trekkes frem for å "krydre" debatten blir det litt smakløst også synes jeg.
Avsporing/ Jeg synes forsåvidt ikke noen kan jobbe i barnehage om man ikke kan ligge/sitte på gulvet når man jobber med barn. Det er en grunn til at jeg ikke er på jobb om dagen :høygravid:./Avsporing.
Radonmåling er et krav som kom for en god stund siden. Rett og slett fordi å oppholde seg i radongass i timesvis i flere år mangedobler risikoen for lungekreft, for barn og voksne - og barn og ansatte har krav på at slikt utbedres der det er nødvendig.
Mener du barnehager selv skal velge hvilke forskrifter de skal følge og ikke? Eller mener du at kommunen ikke skal påpekes at de ikke har fulgt alt de skulle?
Nei, det er jeg enig i. Men mener man at kommunen ikke skal ta det opp i sine kontroller? Mht radon er jo kunnskapen om dette i stadig endring, og med tanke på hvor opptatte folk er av bilsikring og å ikke røyke som gravid og passiv røyking, så er det jo egentlig litt rart at mange ikke bryr seg om hvrvidt barnehagen er full av radon eller ei. Ikke så kult å ha alle barna sine i en barnehage med skyhøy eksponering - hvis det lett kan utbedres, og slik minske risikoen betratelig for lungekreft senere i livet. Radon gir mest lungekreft, nest etter røyking.
Sånn er det i barnehagen der sønnen min går også. Der har de krakk forran stelleplassen. Badet der jeg jobber er for lite til at de kan gjøre det slik. Men selv i barnehagen til sønnen min, der de altså klatrer opp selv, hadde jeg ikke villet stelle noe barn stående.
Ikke jeg heller, men det er fordi at jeg har endt opp med å måtte skifte hele ungen etter å ha forsøkt. Jeg får ikke dreisen på det:knegg:. Det er flere av mine kolleger som steller barna stående, oppå stellebordet gjerne, og det funker utmerket for dem.
Det som er avgjørende for meg er at jeg hjemme kan stelle sønnen min sittende på gulvet, det kan jeg ikke i barnehagen fordi det er vondt å gjøre det slik (stor forskjell på å gjøre det 1-4 ganger med ett barn, og å gjøre det 2-3 ganger med 6-7 barn). Sønnen min står av og til på en krakk forran speilet når jeg steller ham, og skulle han falle ned, lever jeg fint med det. Et barn i barnehagen som falt ned derimot, hadde vært noe helt annet.
Jeg er for kontroll og tilsyn og regelverk som sikrer liv og helse for barn og voksne. Men det budskapet drukner fullstendig i krigsypene til VG - og i det faktum at de ikke skille mellom uheldig, men ufarlig og fullstendig uholdbart og livsfarlig. :nemlig: Nyanser er en fin ting, synes jeg.
Inagh. :nemlig: det er viktig å holde fokus på det som er viktig!
Vi har både høye og lave bord i min barnehage, men de minste måtte få inn tripp-trapp-stolene igjen og det høye bordet fordi de rett og slett faller av de små barnestolene og skader seg. Vi har også barnestoler med seler, hvor vi har kuttet bena slik at de små sitter ordentlig ved de lave bordene.
Det er sikkert like store forskjeller i Montesorribarnehagene som det er i andre barnehager. Vi arvet(etter at barnehagen vår brant ned i ferien) et kjempestort bord fra Montessorribarnehagen fordi de skulle ha et nytt, enda større. Det var bordet de brukte til alle formingsaktiviter og "bordaktiviteter". De hadde kjøpt et bord som var enda større for å få plass til enda flere barn rundt bordet.
Arbeidsdagen min har det siste året bestått av 70% aktiviteter på gulvet, eller på bakken ute, fordi jeg jobber på en småbarns(baby)avdeling med mange ettåringer.
Jeg er kjempeglad for at det settes fokus på barnehagene og tilbudet som gis til barna, men når VG slår opp dette som bare negativt blir det feil. Jeg har lest igjennom alle rapportene som ligger på VGs nettside for min kommune og en av nabokommunene og det som slår meg er at her er det mye som mangler!
Vi har hatt mange fler enn de som står oppført på VGs liste, og når avviket er at rammeplanen ikke er godt nok tydeliggjort i vedtektene, handler det ikke om sikkerhet, men om byråkrati.
Ikke et ord om rapporten om lekeområdene ute(vi har vært ISO2000- sertifisert), ikke et ord om rapporten fra brann- og eltilsynet osv, osv.
Heller sto det absolutt ingenting om hvor mange voksne pr. barn, hvor mange pedagoger og fagarbeidere, bruk av vikarer og retningslinjer som er utarbeidet for sikkerhet ved lek og turer osv.
Ikke et ord om de tingene jeg synes har vært viktig, når jeg tar utgangspunkt i mine egne ungenes sikkerhet.
Det vil alltid lukte bæsj når noen har skiftet bleie(det er jo som å gå på do etter en som har gjort stort! Det tar tid før lukten blir borte). Det vil alltid være noen som tar av seg vottene og blir kald på hendene, men det handler ikke om hverken sikkerhet eller omsorg. Det er menneskets vesen!
Det er jo aldeles ikke morsomt eller spennende å være ute, pakket inn i tykke Hestravotter med ullfor, uten tommel når en hel verden skal utforskes!
Jeg syns de skal følges, og syns det er bra at det kontrolleres. Men at "avvik" ikke betyr "farlig". Det betyr "noe som skal fikses". Det er VGs fremstilling av at barnehager er livsfarlige, basert på tall over avvik som disse, jeg syns er helt på trynet.
Det er sikkert store forskjeller i hvordan man implementerer pedagogikken, men klasseromsdesign er ekstremt sentralt hos Montessori. "Tilrettelagt miljø" er en av de viktigste forutsetningene hennes. Hvis du googler Montessori classrooms vil du ikke finne et eneste bilde av høye bord for små barn, tror jeg.
En typisk Montessoribarnehage ser ut omtrent som dette:
Med små bord med plass til ganske få barn rundt. Åpne og ekstremt ryddige hyllier der alt har sin plass og alt er tilgjengelig. Og masse gulvplass, både fordi mye av materiellet krever en del plass og passer best på gulv (for eksempel "rosa tårnet":
eller tellestavene:
og fordi mange barn foretrekker å heller ligge langflate å holde på med ting enn å sitte ved et bord.
Avvik er jo alt fra hull i gjerdet, vann under huskene til at det mangler tørkepapir ved vasken, lysstoffrør eller lyspærer som ikke virker og mangler på personal.
Polyanna: Montesorri virker veldig lik pedagogikken vi jobber mye med hos oss, Reggio Emilia, når det kommer til rom og tilrettelagt miljø iallefall.
Jeg tror det er en generell trend hos de barnehagene som er faglig oppdaterte med slike rom du viser her. Det (skal, iallefall) handler mye om barns medvirkning i dagens barnehager og skal man få til det, må det tilrettelegges på en annen måte enn tidligere pedagogiske ideologier. Da blandt annet med at barna skal tilbys, og ha tilgang på alt av materiell og leker. Og at det skal være nok plass til å leke, både fysisk og tidsmessig. Kjempeviktig, rett og slett.
Ser veldig flott ut med tilrettelagte bygg for dette da. Det har ikke vi. Vi holder til i en eldgammel villa fra 1890-ett-eller-annet, så rommene er som de er.
Jeg leste ikke noen aviser i går, og ble fryktelig matt av å dumpe innom VG sin nettavis i dag.
Det som gjør meg mest matt nå er mangel på hender slik at vi får gjennomført det vi faktisk har lyst til å gjøre med barna. :sliten i dag:
Man øker krav til barnehagene i samme håndvending som man sender øknomisk ansvar over på kommunalt nivå og dermed frasier seg ansvar.
Ingen av de to barnehagene jeg har/har hatt barn i har kommentarer. Den forrige har en rapport, der det bare står at kommunene har fått svar på sine spørsmål, så tilsynes anses som avsluttet (Hva de hadde hatt spm om anes ikke)
I den forrige bhg hadde de et hev/senke-stellebord sånn at de senket, ungen klatret oppå, og så hevet de til stellehøyde. I den bhg de går i nå bytter ikke ped.leder på Mikro sin avdeling bleier lenger, for hun er gravid med bekkenløsning og unngår de løftene. Å stå under stelling hadde jeg på ingen måte sett på som en fordel, det hender at Mikro vil det, men det er jo myyyyyyye lettere å stelle henne liggende, enten på gulvet eller på stellebordet. Å få vasket skikkelig når hun står? Og få festet bleien skikkelig? Nei, det er lettere om hun ligger.
Men dette er jo detaljer i det store bildet. Det er ofte det, de rapportene jeg har sett har bare vært detaljer, faktisk.
Ja, jeg tror mine barn er trygge i barnehagen. Så trygge som de kan være. 100% ideelt er det nok ikke, jeg kan helt sikkert finne ting å klage på, men jeg tror de er trygge. Selv om det ikke finnes rapport på barnehagen. Tilsyn vet jeg nå at de har, det hadde de senest i høst, fra kommunen, vet jeg.
Vi har forøvrig hatt 2 barn i barnehage i en del år nå, og vi har faktisk hatt minimalt med sykdom. Om mine blir syke så blir de det i ferier og helger. :knegg:
Men jeg vil ikke tro det er «normalen» at barn er borte en hel måned pga sykdom heller. Klart det skjer. Men noen har kanskje et dårlig immunforsvar i utgangspunktet og da? Folk er jo forskjellige? Noen blir fortere syke enn andre.
Disse ungene hadde jo hatt vannkopper, det er jo ganske normalt at man er borte en-to uker da. Og så var den ene ungen hjemme fordi han var forkjøla.
Hva skal velferdsstaten gjøre egentlig? Jeg vil si dette er en risiko man velger å ta når man er selvstendig og har barn. Ønsker man den samme tryggheten som faste ansatte, må man nesten la være å bli selvstendig.
Dette er en sånn artikkel jeg blir ordentlig, ordentlig flau av!
. "Tatt" for lovbrudd? Er det inkludert når det er blitt påpekt at tannglesset står på feil sted?
Ellers er det fint at det er fokus på hygiene i barnehagen, man så jo at det hjalp veldig under svineinfluensaen.
Jeg har stor forståelse for at det er veldig kjipt med barn som er mye syke. Det må gjøre kabalen veldig, veldig mye vanskeligere enn for oss som har unger som stort sett alltid har vært friske. Særlig om man har en jobb der det hoper seg opp når man er borte.
Jeg syns det er for ille, at i Velferdsstaten Norge, Verdens Rikeste Land, skal barn gå hen og bli smittet av både vannkopper og omgangssyke i barnehagen.
Det er på tide Velferdsstaten tar et grep. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
