Jeg ser etter inspirasjon tips for urolige hender. Strikking fungerer fint for meg, men jeg kan ikke gjøre det hele tida ettersom jeg har hatt belastningsskader i arm/skulder.
Aktiviteten må ikke forstyrre/distrahere de andre i familien for mye..
Kanskje jeg kan finne et eller annet strikke-/hekleprosjekt som er minimalt belastende på arm/skulder (store pinner?) og ikke krever voldsomt med konsentrasjon. Strikke lapper til et teppe e.l. Noen tips?
Jeg syntes håndsøm er lite belastende, så når jeg kjenner skuldrene begynner og krangle går jeg over til nål og tråd. Ihvertfall små biter i tynne bomsullsstoffer.
Jeg syns også at tykke pinner er mer belastende enn tynne. Firkantede har jeg ikke prøvd. Hvis jeg får vondt i skulderen når jeg strikker hjelper det å sitte i lenestolen med skikkelige armlener i stedet for sofaen.
Jeg ser på TV ca. to-tre ganger i uka. Enten holder jeg da hendene på styret på spinningsykkelen, eller så bruker jeg dem til å besørge jevnt inntak av rødvin, M og potetgull eller påskeskum, litt sesongavhengig.
Overrasket over at så mange driver med andre ting når man ser film :sjokk: En film skal jo nytes fullt og helt uten oppmerksomhet mot noe annet. Er den ikke god, så velger jeg heller å slå den av enn å se en dårlig film.
Jeg hekler eller strikker. Jeg klarer ikke å bare sitte og se på TV uten å pusle med noe samtidig, og jeg klarer fint å nyte en film og få med meg handlingen selv om jeg driver med håndarbeid.
Så lenge det er snakk om et språk jeg forstår, har jeg aldri hatt noe problem med å få med meg hva som skjer i filmen samtidig som jeg broderer. Det er en vanesak tror jeg. Og også en fin måte å vedlike holde evnen til å holde tak i flere ting på en gang, noe som er en nyttig egenskap når man har en sånn jobb som jeg har. :nemlig:
Ellers så forstod jeg det ikke slik at det kun var snakk om film, men også TV generelt. Hvis jeg feks ser (eller snarere hører) på nyhetene eller andre aktualitetsprogrammer, eller talkshow for den saks skyld, så har jeg i alle fall ikke noe problem med å se dette og brodere samtidig. :jupp:
Vi slår alltid av lyset når vi skal se film, så det hadde ikke gått an for meg å strikke eller brodere om jeg så hadde hatt lyst (hvilket jeg ikke har :knegg: ). Jeg gjør ingenting med hendene, bortsett fra å drikke hvis jeg har en kaffekopp eller et vinglass.
Ja, vi også slår av lyset. Jeg også vet at det går an å multitask'e når man ser film og tv, men for meg så handler det om å få med seg også det perifere i filmen - ikke bare dialog og tja, f.eks. 80% av bildene. Man må jo via strikketøyet noe oppmerksomhet tenker jeg, man gjør jo ikke alt på autopilot. Mulig jeg er miljøskadd siden film er faget mitt. Jeg var vel like sjokkert da jeg leste statistikken på hvor mange kvinner som føler de må gjøre noe med hendene når de ser film/tv med begrunnelsen av at tid brukt på film/tv ikke var ansett som god bruk av tid. Dette er jo noen år siden nå, men vet ikke om det har endret seg. Så mitt spørsmål blir vel da egentlig - hvorfor føler dere dere må gjøre noe? Er dere alltid slik? I møter? I alle sosiale lag? Er det situasjoner dere ikke føler dere må gjøre det eller dere føler det ikke passer seg slik? Kjenner jeg er veldig nysgjerrig her :knegg:
Som svar til Izzi Creo: Ja, jeg har stort sett alltid lyst til å gjøre noe med hendene om det i det hele tatt er mulig. Jeg strikker på bussen, jeg vi helst strikke i møter, jeg strikker på forelesninger dersom det er mulig og jeg kan sitte litt bak slik at det blir diskret. Jeg mener ærlig og oppriktig at jeg konsentrerer meg bedre dersom jeg gjør noe med hendene fordi hvis jeg sitter helt rolig blir jeg lett urolig i kroppen. Det hender, om jeg er veldig trett, at jeg vil legge meg på sofaen under et teppe for å se på noe, men da går jeg som oftest heller og legger meg.
Det betyr ikke at jeg ikke synes at jeg har "lov" til å se på tv uten å gjøre noe annet, men at jeg hygger meg mere med den tiden jeg bruker til å se på tv dersom jeg også gjør noe med hendene.
Jeg driver med det just nu. Å begynne med strikking, altså. Og det viser seg at siden det er vanvittig vanskelig å strikke med en hånd, så begrenser det seg selv hvor mye potetgull og sjokolade jeg klarer å dytte inn. :jupp:
Nope, ikke når man ikke bor alene. Jeg deler stuebord med en som kjøper potetgull langt oftere en jeg skulle ønske, siden jeg har selvinnsikt nok til å vite at så lenge det står fremme på boret, så kommer jeg til å spise det.
Jeg er den typen som godt kan ha selvbeherskelse i butikken, da går jeg glatt forbi. Men når det står rett under nesa mi...? Bare å glemme. :humre:
For meg avhenger det av hva jeg ser på. Jeg liker å strikke, men synes det er kjedelig å bare sitte og strikke og se i veggen. Jeg ser på nyheter og TV-serier, og av og til en TV-film ja, men da gjerne en jeg har sett før.
Strikker gjerne også på bussen eller på besøk. På fly og tog leser jeg bok. På møter strikker jeg ikke, ei heller på kino. Kino er forbeholdt mørke, høy lyd, mye bilder og baconcrisp.
Er forøvrig sjelden jeg har strikketøy som krever mye oppmerksomhet.
Jeg er helt avhengig av å pelle med noe for å kunne konsentrere meg. Jeg tegner, strikker, plukker med telefonen og er sikkert meget irriterende møtedeltager, men det er slik jeg klarer å holde fokus. Jeg må alltid gjøre ett eller annet, å bare slappe av eller sitte og stappe i meg hadde jeg ikke greid.
Jeg ser ikke så mye film uten å sitte med laptopen samtidig, for å være helt ærlig. Ser jeg bare på film, så er det fordi jeg er trøtt som regel og da er man rimelig inaktiv.
Det hender jo at man drar på kino og sånt, og er ikke filmen svært engasjerende (typ barnefilm), så får jeg med meg ca halvparten. Resten av tiden bruker jeg på å spise popcorn og tenke på andre ting. :p
Jeg har samme handlingsmønster i møter som når jeg forsøker å se film. Faller dessverre litt ut fra tid til annen. Ganske flaut når de andre merker jeg er påfallende stille og plutselig sier: "Ja, men hva tenker du Joika??". Og jeg sitter der og har absolutt ingen anelse om hva de snakker om.
Når jeg tenker meg litt om, så er jeg ikke så urolig. Jeg er nok mer åndsfraværende. Innser at mitt bidrag dermed ikke er så bra.
Jeg er av dem som sjelden kan sitte rett opp og ned å se film.
Ofte sitter jeg med laptopen og har et spill el. noe slikt (mye puslespill), eller så spiser jeg (prøver å kutte ned på det) eller så sitter jeg i armkroken til mannen (og da sovner jeg ofte :knegg:).
Jeg ser sjelden film, men når jeg gjør det, evt ser tv, spiser jeg eller spiller wordfeud på telefonen eller surfer. Og da ender jeg stort sett med å vrake det jeg ser på til fordel for surfingen.
I mitt tilfelle er det rett og slett fordi jeg synes det er kjedelig å se film annet enn på kino. Men jeg øver meg på å se tv-programmer uten å gjøre noe annet, problemet er all reklamen.
:knegg: Jeg trenger jo ikke det lenger, for jeg holder på å lære å strikke, jo. :knegg:
Men altså, hvis jeg skal se en film jeg ikke har sett før, så ser jeg på film. Uten å dille med noe annet. Det er helst hvis jeg ser på tv-serier eller filmer jeg har sett før at jeg diller, strikker, en sjelden tur innom Wordfeud osv.
Men hva slags møter er dere på, som det går an å sitte og strikke? Det kan jeg rett og slett ikke forestille meg hadde gått an på de jobbmøtene jeg har vært borti.
Jeg har vært på jobbmøter med folk som strikker, de sier det er fordi de ikke greier konsentrere seg ellers. Jeg synes det ser utrolig dumt ut, og synes vel man bør greie å lære seg å følge med på en annen måte.
Jeg strikker på store møter med mer enn 10-15 møtedeltagere, der jeg har en passiv rolle og bare skal lytte. Jeg strikker lett når jeg er på telefonmøte. Jeg har aldri fått kommentarer på at det ser dumt ut og jeg jobber i et ganske streit miljø der man ikke holder seg for god til å gi tilbakemelding om alt som er irriterende.
Det er vel derfor jeg ikke ville gjort det selv. Jeg tror ikke i det hele tatt at Harriet er uprofesjonell, men de få gangene jeg har sett noen strikke på møter så syns jeg det girlitt feil signaler. Jeg har strikket utrolig mye selv, og vet jo godt at hodet funker selv om hendene strikker, men det er likevel noe som blir feil med å strikke på jobb. Det irriterer meg ikke at andre gjør det, så sant de ikke har pinner som klirrer voldsomt.
Jeg hakker jo ikke grønnsaker eller skreller poteter på jobbmøter heller, selv om jeg godt kunne klart det. :)
Du mener altså at man kan dra med seg alt mulig av private gjøremål inn på jobben for å gjøre ting i parallell hver gang det er mulig? Veldig fremmed for meg.
Mitt liv er heldigvis ikke så travelt at jeg må tenke på den måten.
Enig. Jeg og en venninne så film hjemme hos meg en gang, og plutselig så jeg at hun satt og fiklet med telefonen. Da satte jeg filmen på pause. Hun ble helt forfjamset, men da sa jeg at jeg syntes det var litt uhøflig å ikke følge med på en film man selv hadde fått velge. Hun var faktisk enig.
Når jeg leser denne tråden, så skjønner jeg jo hvorfor jeg blir så irritert på kino av at folk fikler med telefoner og prater, osv. Jeg har ikke sett noen strikke på kino ennå, men hadde noen som satt i setet rett ved meg, strikket, hadde jeg nok blitt så distrahert av det at jeg hadde bedt vedkommende la være. :kinonazi:
I forhold til jobbmøter sitter man jo ikke med jobbrelaterte ting i parallell heller. Man bør i alle fall ikke det. Hvis man er på et møte om et tema, er det ikke spesielt ok at man samtidig sitter og jobber på en rapport om noe helt annet. Jeg synes det går på respekt for den som snakker å gjøre. Jeg ber dem jeg har møte med lukke pc-skjermer også, dersom jeg ser at de gjør masse annet. Det er vanskelig å innby til, og lede en diskusjon, samt oppfordre til innspill og kommentarer, når man ser ut over en forsamling som gjør andre ting.
Jeg har vært 2,5 personer i et par mnd på jobb og da har jeg glatt gjort en av oppgavene mens jeg har vært på møte i forbindelse med en annen oppgave. Hvis jeg ikke kunne multitaske, så hadde jeg ikke fått gjort alt. Ja, jeg har det travelt og ja, jeg bobler over av så mye energi at jeg gjerne skulle ha vrengt døgnet og brukt det på vrangen for å kunne få laget alt jeg vil lage, gjøre alt jeg vil gjøre og få unna alt jeg må.
Helt ordinært for meg. Jeg er vant til at det er rom for alle mulige private greier i jobben som går på telefon. På den andre siden satt jeg i går og jobbet klokken 22.00 om kvelden. Det er fordeler og ulemper med denne måten å arbeide på.. (og hva som er fordeler og ulemper vries også i forhold til hvilken rolle man har, så det er ikke noen win-win situasjon nødvendigvis)
Men det finnes jo mange typer møter. :) Det blir litt som filmtittingen. Når jeg har valgt ut film så sitter jeg og ser på den (aktiv seeing, hvis man kan formulere det slik), men jeg kan godt sette meg ned sammen med ungene mens de ser på film og strikke og gløtte litt på skjermen i ny og ne. Og møter er jo også slik: Noen skal man lede, noen er det meningen man skal delta aktivt i, noen skal man være med i for å få informasjon, noen har man gråte seg med i for å få protestere, noen møter er man gissel i for at beslutningene skal fremstå som legitime i etterkant (spesielt de siste møtene er det fristende å strikke i! :lol: Telefonmøter er også typisk en høydare)
Dette er da ikke på noen måte det samme som at man tar med seg private greier på jobb som man driver med i parallell med andre ting fordi man mener at man må utnytte all tid på dagen. Det du skisserer er jo helt normalt hos folk som har en fleksibel arbeidsdag, i forhold til både telefoner, tannlegetimer eller hva det skal være.
For meg går ikke dette på private ting på jobb-greia, men på respektløsheten i å sitte i et møte med andre deltakere og gjøre noe annet. Og nei, jeg synes ikke strikketøy eller grønnsaksskjæring eller arbeid med andre oppgaver, det være seg jobbrelaterte ting eller FAU-regnskapet til barnehagen eller hva som helst, hører hjemme på noe som helst jobbmøte.
OK. Mulig jeg misforstår deg. Jeg oppfatter det å ta 3 telefoner for jobben, 2 for meg selv, 7 for jobben, 1 for meg selv er å jobbe parallellt med både jobb og privatting.
Du kjenner tydeligvis ikke til min jobbhverdag og hvordan vi må kombinere oppgaver (være på møte, fordele saker samtidig, eller løse saker, mens man har statusgjennomgang, lage nyhetsbrev mens man er i telefonkonferanse, osv). Sånn er det hos oss og det har ingenting med respektløshet å gjøre. Folk er forskjellige, arbeidsplasser er forskjellige, arbeidshverdager er ulike.
Jeg har aldri sett noen strikke på et jobbmøte, og hadde noen gjort det, ville jeg syntes det så uprofesjonelt og, tja, uinteressert ut. Jeg mener ikke at man nødvendigvis er uprofesjonell eller uinteressert om man strikker, men jeg synes det ser ut sånn.
Jeg skjønner godt at man kan fokusere helt fint på det som foregår selv om strikkepinnene går. Selv pleier jeg oftest, hvis mulig, å legge kabal eller spille et annet hjernetomt spill når jeg snakker i telefonen (hvis det ikke er behov for at jeg noterer eller gjør annet), for det hjelper faktisk til å fokusere meg på det jeg snakker om. Men jeg ville aldri gjort det i et møte eller i en annen setting der noen så meg (på jobb, i alle fall), fordi jeg innser at det da ser ut som jeg gir totalt blanke, overhodet ikke følger med og bare leker meg.
Når jeg ser film eller noe annet på tv er det fordi jeg er interessert i å se det, så da gjør jeg egentlig ikke så mye annet. Det betyr ikke at jeg ikke kan få grusomt lyst på noe å "stappe i haudet", men jeg prøver å holde meg til te eller lignende i ukedagene i hvert fall. Det har hendt at jeg har heklet litt, men jeg er ikke en så rutinert hekler at jeg ikke må se på det jeg driver med og ikke minst telle, så det utgår stort sett.
Jeg har ikke vært i et møte der noen har sittet og strikket, så jeg er litt usikker på hva jeg ville ha tenkt da. Nå er jeg stort sett i møter med bare menn, så det kan hende jeg ville ha blitt svært overrasket hvis en av dem dro frem strikketøyet.
Jeg strikker gjerne på kurs og møter der jeg bare skal motta info og ikke trenger å ta notater.
Det gjør at jeg konsentrerer meg lettere. Det føles som at underbevisstheten blir opptatt med strikkinga, og da slipper jeg at tankene vandrer og jeg ikke får med meg noe. Jeg strikker bare på enkle prosjekter i sånne anledninger.
Jeg er oftest på møter/kurs med ganske få deltakere, så jeg spør alltid kursholder om det er greit. En gang var det ei som sa at det var greit hvis jeg satt langt bak, ellers får jeg alltid ja med et smil. Hvis kursholder blir forstyrra strikker jeg selvfølgelig ikke!
Jeg blir ikke forstyrret av strikking, så jeg ville ikke bedt noen la være. Men jeg synes det ser ut som om man ikke følger med, og jeg synes derfor det ser uprofesjonelt ut i jobbsammenheng. (Egentlig omtrent på samme måte som hvis man satt og la kabal på iPaden sin.)
Jeg tviler ellers, som sagt, slett ikke på at det stemmer at en del kan følge enda bedre med hvis de strikker. :) Jeg bare sier noe om hvordan jeg synes det ser ut.
Jeg er også svært god på multitasking, og strikking hadde ikke hindret meg i å stille spørsmål eller annet på et møte. Ta notater MENS jeg strikket skal jeg innrømme er vanskelig. Men jeg ville likevel aldri strikket på jobb, nettopp på grunn av at jeg syns det sender ut feil signaler.
Harriet, jeg tviler ikke på det. :) Jeg tror helt sikkert du og de andre strikkerne oftest er fullt i stand til å strikke og følge med/engasjere dere samtidig. Men det forhindrer ikke i at det signalet dere sender ut, slik jeg ser det, er ganske laidback og halvinteressert og dermed uprofesjonelt. For meg er strikking noe jeg forbinder med kos og avkobling på fritiden, og det er det jeg umiddelbart assosierer med når jeg ser folk sitte og strikke, enten det er på møter eller andre steder. Det det ser ut som for meg, er at de kobler av med hobbyen sin, noe som i mitt hode ikke er noe man bør gjøre (åpenlyst, i alle fall :knegg: ) når man skal fremstå som profesjonell. Det kommer i samme kategori som å - tja - lakke negler eller legge maskara i et møte, for å komme med et annet eksempel enn kabalen jeg nevnte i sted. Jeg kan godt høre etter og engasjere meg mens jeg legger kabal, og noen som er flinkere enn meg til å lakke negler kan sikkert gjøre det mens de konsentrerer seg fullt ut om samtalen, men ingen av delene synes jeg det tar seg ut å drive med på et jobbmøte.
At man tidvis smådiller med andre ting under møter som ikke er veldig viktige, enten det er andre jobbrelaterte ting eller private, det har ikke så mye å si, men det bør ikke vises at man gjør det. Det er uhøflig overfor de andre møtedeltagerne og særlig overfor den som snakker i øyeblikket.
Jeg signerer Skilpadda i sin helhet her ang strikking.
Forøvrig: Hvis jobben er lagt opp til at det er meningen at man skal fikse flere ting i parallell, er det selvsagt ok å gjøre det, og faktisk en del av det man bør mestre for å gjøre jobben på en god måte.
Hvis man er nødt til å lage en presentasjon mens man hører på et møte om noe helt annet bare fordi man selv (mener man) er travlere enn alle andre derimot, synes jeg det er respektløst overfor møteholder og dem man har møte med. På samme måte som jeg mener at man ikke rydder mailboksen sin mens andre snakker, eksempelvis, med mindre det er meningen at man kontinuerlig må være online via mail.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.