Jeg ble gjort oppmerksom her for en tid tilbake forskjell i bruk av dette uttrykket, og etter å ha bodd på østlandet en del år, så merker jeg at jeg reagerer litt inni meg når andre bruker det.
For meg er dette et uttrykk kun knyttet til det å være sint og/eller veldig provosert. Jeg vet dog ikke hvordan det brukes andre steder i landet, så skriv gjerne noe om hvor i landet du kommer fra, og bruksområde.
Jeg også. Men jeg ville nok oppfattet det som en litt gammeldags måte å spørre på hvis det kom i en hyggelig tone, og særlig med "kunne De". Gammel Frognerfruestil, egentlig - "kunne De være så vennlig å flytte automobilen Deres?", sagt med litt knirkete stemme.
Jeg bruker det formelt og skriftlig: "Kan du være så vennlig å sende meg ..." for eksempel.
Og med spøkefullt tonefall hjemme hvis jeg vil at pøbelprinsessen skal gjøre noe - eller slutte å gjøre noe. :ja: ("kan du være så vennlig å ta på deg pysjen/pusse tenner/hvahardu).
Jeg bruker det ikke selv, vestlending, og oppfatter det negativt når andre bruker det - med mindre jeg skjønner at det ikke er sånn ment (noen sier det jo i en helt dagligdags tone, men jeg er som sagt vant med at folk bruker det som en hersketeknitt/ironisk bemerkning).
Jeg bruker det uttrykket svært sjeldent, men når jeg finner på å bruke det er jeg langt i fra sint i hvert fall. Jeg er høflig når jeg bruker det. Jeg er forøvrig fra Østlandet.
Det er uhøflig, ja - og aggressivt. Jeg liker ikke klangen i ordet "vennligst" heller, som jeg synes blir litt av det samme. Mulig det er en generasjonsgreie her, for sjefen min i 60-åra bruker det villig i den tro at det er nøytralt høflig. Østlending her (ja, sjefen også. :knegg: )
Jeg bruker det ikke i det hele tatt. Jeg bruker kan du være så snill muntlig og skriftlig bruker jeg mest "jeg blir glad (eller takknemmelig) for et raskt svar", feks.
Jeg er bergenser og har et forholdsvis konservativt språk, men dette blir likevel feil.
Takknemlig er også et sånt ord som kan bety at avsender er irritert, hvertfall når man har med svensker å gjøre har jeg sett. :knegg: Det blir litt sånn overdrevent høflig, og da er man ofte litt i det sursarkastiske hjørnet.
... og i samme øyeblikk som jeg skrev dette, fikk jeg en mail med beskjeden "vennligst hils alle og si takk", fra en annen 60-åring. Jeg synes helt oppriktig at det ikke klinger høflig, selv om jeg vet at det er slik ment.
Jeg bruker ikke uttrykket. Jeg er fra vestlandet.
Hvordan jeg hadde oppfattet det hadde vel hengt ihop med tonefallet det ble sagt i tenker jeg. Men jeg syns ikke det er veldig høflig. Heller ganske aggressivt.
Nesten mer som en befaling?
Uffda. Jeg får tenke meg mer om, for det er i hvert fall ikke sånt ment. :flau: Jeg bruker det som oftest dersom jeg er litt sent ute og da skriver jeg også det. "Her ser jeg at jeg selv er litt sent ute, så jeg blir glad/takknemmelig om dere har mulighet til å svare raskt".
DET blir noe annet, da har du jo en ydmyk holdning i hele setningen. Men når svensker skriver "Tacksam för...." blir det litt på linje med "Venligst..." hos nordmenn hvis jeg skal dømme ut fra hvordan de skriver de jeg jobber med.
Eg bruker det berre i jobbsamanheng, då hovudsakleg i mail type: "Kan du vera så vennleg å senda over papirene for "ditt og datt"".
Ellers bruker eg "snill", og då også for å vera høfleg. "Storesøster, kan du vera så snill og henta posten?"
Når ungene driver med noe som de vet ikke er greit, og som enten bråker veldig, eller er skrekkelig forstyrrende så holder det oftest å si "kan du være så vennlig??!". Gir de seg ikke da, så kommer jeg gjerne med "gidder du eller??!!", og da vet de det er best å stoppe med en gang. :knegg:
Her bruker jeg ikke "vennlig", men "grei": Kan du være så grei å...? Bruker det i hovedsak når jeg skal be ungene eller andre om noe (i en høflig tone), men kan også bruke den med en irritert undertone om jeg skal be barna gjøre noe og har lagt det frem som en valgmulighet i stedet for å si f eks "nå kler du av deg og vasker deg på hendene så går vi inn og spiser" og barnet et i et humør hvor det ikke vil noe. Da brukes det som trinnet før det evt smeller (på tredje gangen).
He he, jeg fikk et premieeksempel på hvordan jeg bruker dette uttrykket for en,iten stund siden, da Guttungen somla og somla og somla med leksene: "kan du være så vennlig å se til å komme i gang!?"
Jeg var ikke direkte blid i stemmen, hørte jeg. :knegg:
Jeg sier det en sjelden gang og bare når jeg er litt irritert. Om jeg er skikkelig irritert så sier jeg "kan du værra så Barrmhjertig" i Narvestadstemme.
Samme her. Men når jeg er kommet dit at jeg sier det til barna mine er stemningen stort sett sånn at de begynner å le av meg, også må jeg nesten le av meg selv også. :knegg:
Jeg kan bruke det formelt som i "kan du være så vennlig å sende meg saltet", og irritert som i "virru værra så vennlig 'a". I sistnevnte kommer Drammensdialekten meget tydelig frem. :knegg:
Så for meg har tonefallet og settingen mye å si for betydningen.