I lysestaketrådene så virker det som at flertallet har et veldig bevisst forhold til interiørstilen sin, og det blir jeg veldig imponert over. Jeg er mer sånn fin ting - stygg ting og kræsjer sammen alt i en salig blanding av retromaksimalistminimalisme med en god dose hverdag på toppen. Jeg er ganske opptatt av interiør, leser endel om det og syns selv at det er et område jeg vet litt om, men jeg har allikevel ikke funnet det som er en helhetlig "min stil" hvis jeg kan si det sånn.
Det var vel nolo som lærte meg uttrykket "presangstil", og det er akkurat slik jeg har det hjemme. Ev. "har jeg først kjøpt/fått/arvet noe, bruker jeg det til det ødelegges / er utslitt"-stilen
Jeg tror egentlig ikke at jeg har noen stil. :flau:
Vi har mørke trevegger og kompenserer med lyse møbler, mange farger og mye blomster og lys. Vi har det smårotete, men hyggelig (synes vi) og ikke verre enn at vi kan hurtigrydde før besøk.
Når det gjelder interiørting, så er jeg blant dem som synes at det er hyggelig å få ting jeg ikke hadde tenkt på at selv, så vi har mange lysestaker, skåler ogsåvidere som minner oss om dem som har gitt dem til oss og synes at det er fint.
Og der leste jeg Divines innlegg og fant ut at vi har nok også en "presangstil". :fnise:
Vi har lite pynteting. Jeg liker blomster og lys, men ellers så skal det som står fremme ha en nyttefunksjon, helst i tillegg til å være pent.
Vi har ingen bevisst stil, så jeg aner ikke hva jeg eventuelt skal kalle den. Siden vi er ganske samstemt med hva vi liker og ikke liker så blir det jo en slags helhet allikevel. Vi er begge glad i naturmaterialer, klare og knalle farger og enkel design.
Jeg er opptatt av interiør og vet hva jeg liker og ikke liker, men jeg tror ikke jeg greier å beskrive stilen, akkurat. Hjemmet mitt består av møbler, farger og ting som jeg liker og som jeg synes passer sammen.
Hadde jeg hatt masse ekstra penger å bruke på stæsj så kunne det nok blitt litt greie på men jeg er ikke villig til å bruke så mye penger på interiør.
Jeg er litt mer der at jeg blir glad i tingene jeg har og bytter ikke på sånn som jeg ser at venninner gjør. Jeg har noe arvepynt fra farmor og mormor som står fremme. Ellers er det tilfeldig og overhode ingen spesiell stil.
Presangstil, ja. Kanskje det kan kalles det. Jeg har fått/arvet mer enn jeg har kjøpt selv iallefall. :)
Så hyggelig å lese dette. Akkurat sånn har jeg det også, og jeg syns det er så rart når det virker som en selvfølge at man bytter gaver som ikke er helt 100% det man selv ville gått ut og kjøpt.
Godt beskrevet. Sånn har vi det!
Materialene går i eik, hvitt og grått, men innslag av knæsj rosa. Kremt. Noen som sa at damene bestemmer mest hvordan det skal se ut hjemme?
Nei, ingen bevisst stil. Og ikke er vi særlig interessert i interiør. Når vi skal kjøpe noe nytt, så leter vi selvsagt etter noe vi liker og som vi tenker kan passe hjemme hos oss, men det er en underlig miks av mye rart. Egentlig er det vel mer riktig å si at vi tenker over hva som ikke passer hos oss. En taklampe i sort eller glass hadde sett fullstendig malplassert ut. Det samme med krystallysestaker. Ellers er det ikke så nøye. :)
Vi bor i et hus med store rom og store vinduer fra 70-tallet. Vi har en blanding av gammelt og nytt, arvet, IKEA, Hødnebø osv., men når vi pusser opp eller må kjøpe noe nytt, prøver vi å holde det i litt sånn - tja hva heter det egentlig - funksjonelt, enkel design og rene linjer? Det betyr ikke at alt matcher. Kjøper vi noe nytt til huset, er hovedkriteriet at det ser ok ut og kan vare lengst mulig. Jeg kjøper f.eks. lysestaker sånn ca annethvert skuddår, og da kjøper jeg noe som skal vare helst livet ut.
En blanding av nytt, gammelt, arvet, fått, design, Nille, Bohus, finn.no, Ikea, Skeidar, loppis og Europris. :knegg:
Stilen skifter litt med vinden. Jeg og mannen diskuterte hvilke vårputer vi kunne ha i sofaen og da lo mannen og sa; først er det påske og gult, så er det vår og grønt, så kommer 17. Mai med rødt, hvitt og blått og så kan du jo smelle til med rosa til sommeren. :haha: Han erter meg stadig vekk med at vi bytter mye pynteputer rundt omkring. Stort sett kjøper jeg eller syr jeg kunnye trekk og bytter på, men jeg ser hva han mener. Men jeg orka ikke tanken på å bytte så ofte så foreløpig er vi på stedet vil.
Fargemessig bor vi i et nokså lyst hjem, men deter mye pga små rom.
Vi har ingen stil. Jeg tror noen kaller det nordisk, men grått, beige og lyse farger, men jeg aner ikke.
Jeg har noe pynt her og der, en del figurer i denne serien:
Resten av pynten består av blomster, lys, noen bilder, lykter og artige saker kjøpt på reiser.
Ellers har vi IKEA-stil kombinert med Living og Bohus, og jeg tror stua vår hadde passet inn i disse katalogene.
Jeg skal snart flytte i nytt hus og da har jeg store planer om å få en stil.
Vi har ikke noen spesielt rendyrket stil, men vet veldig godt hva vi liker og ikke. Huset vårt er gammelt, og derfor er ikke alt som vi ville planlagt det fra skrætsj. Det har blitt mer og mer vårt etterhvert. På grunn av at rommene er små har vi valgt lyse farger og mye hvitt, og heller farger på detaljene. Vi har mye innebygde hyller som blir fargerike på grunn av innholdet - bøker, plater og cd-er.
Møblene er nokså nøytrale og enkle i brunt og hvitt og eik, jeg liker å bytte farge på puter og småtteri ihvertfall et par ganger i året, da føles det litt nytt selv om det er få ting som endres. Jeg har en stor samling med Mariskåler som jeg har i et eget skap, og ellers bruker litt rundt omkring etter årstidene farger. Jeg er veldig glad i å ha friske blomster, men har det ikke alltid.
Vi har vel sånn "fin ting"-stil, egentlig, men den er jo ganske spissa i en retning, da. Hva som er fine ting kan nok defineres ganske smalt. Vi har aller mest IKEA-møbler, sjøl om jeg gjerne skulle hatt flere antikke møbler. Jeg driver og bytter ut litt etter hvert som jeg kommer over noe som skriker "ta meg med hjem!". Aller helst skulle jeg nok bodd på en gammel, svensk herregård med kakkelovner og empire-stil, men det hadde jo ikke vært særlig funksjonelt... Smaken min er vel litt sånn praktisk-romantisk, jeg kan godt like visse elementer fra sånn shabby chick og landstil og hva det nå heter, men jeg hadde aldri orka å ha alt hvitt og gjennomført og interiørbladklart. Mannen har meninger om ting, man har ikke alltid råd til å kjøpe det man helst ville hatt, og i sum ender vi på mer praktisk enn romantisk, tror jeg. Vi har brun stue, grønn spisestue, blått kjøkken og lyse soverom, med hvite og mørkebrune møbler. Og lilla kjellerstue med grått tak. :knegg:
Interiørtrådene i det siste minner meg på at vi har Georg Jensen-greier til en verdi av rundt 3000 stående uåpna i kjelleren på tredje året. Bryllupsgave uten byttekort... Må vel få lagt det ut for salg, kanskje det er mulig å få noe igjen for det. (Enda så stygt det er. :sparke:)
Skandinavisk lyst, med lys eik, hvitt, grått, rene linjer, innslag av lime og sitrongult, og ispedd mange rare ting. Jeg elsker rare ting, som får folk til å måtte se to ganger når de først har oppdaget det.
Tja...JEg er ikke helt sikker. JEg tror vi har en eller annen form for stil /snev av gjennomført stil - vi har iallefall det gjennomført rotete. Rare ting er en greie for oss også. Vi liker rare ting.
(men nå er jeg jo gift med en mann som samler på kronespillautomater og negerdamer)
"Sammenrasket" tror jeg dekker det. :knegg: Det er bruktkjøp, ikea og arv, men jeg syns faktisk selv at vi har det veldig fint og hyggelig og bittelitt stilig også, på vår måte. Det tar tid, da. Og belysning sliter jeg enda med.
Scandinavisk stil, mye hvitt og lys grå, enkle rene linjer, med noen få gamle mørke møbler. F.eks har vi et massivt trebord som er over 100 år som spisebord. Liker det godt sammen med alt det lyse. Til det har vi en del små fargeklatter, f.eks Kähler vase i grønn.
Tja, si det...? Akkurat nå er jeg på en lavendelsnurr, så lysene er i den fargen nå. Jeg liker egentlig lyse og duse farger. Vi har møbler og en vegg i grått, og begynner å synes at grått er litt kult med gult, så tror jeg skal bytte til påskefarger i dag. Jeg har ingen bestemt interiørstil - jeg har det jeg liker. Har ikke så mye stæsj akkurat nå, noe ble "borte" i flyttinga, noe var slitt, og vi har ikke hatt økonomi til å ruste opp så veldig på stæsjfronten.
Stua vår er et kapittel for seg: Der er det visst lekebutikkstilen som gjelder. (Hvor i all verden plasserer man ei heisekran som er høyere enn ungen? Og hvor gjør man av store biler og bondegårder og annet sånt som man ikke får klemt inn i hyller og kasser?)
Vi har en salig balndig av gammelt og nytt og dyrt og billig. Vi har et gedigent tre meter langt spiusebord med heltre eikeplate som veier 125 kg, en svær sofa som så ut som om den var sittet i av et var generasjoner allerede da vi fikk den i hus for 12 år siden, og den ser slik ut enda. Jewg har en gammel amerikakoffert med glassplatre som stuebord, to svære ørelappstoler i skinn. Veggene er hvite, vi har 40 år gammel eikeparkett og møblene går svart, grått og gråbrunt. Vi har lackbenker fra IKEA og et gammelt lintøyskap som jeg kjøpte på loppis for mange år siden og elsker høyt. Jeg har en gedigen fransk kirkestake på det like digre bordet og ellers kreti og pleti. Litt shabby, men lite chick - dvs. lite hvite, feminine detaljer.
I sommerhuset har vi nye senger (rammemadrasser fra IKEA) og to Ektorp-tosetere. Ellers er absolutt alle møbler gamle - arv, loppis og brukthandel. Absolutt gjennomført med overhodet ikke med noen rød tråd egentlig. Et gammelt bedehusbilde av Jesus og amerikanske quilts og oldefars gamle seng som funker som dagsofa i en av de to bittesmå stuene.
Jeg tror det er ganske hyggelig hos oss, egentlig. Jeg liker å lete etter morsomme og rare ting som kan sette en spiss på et rom eller lage en uventet kontrast.
Jeg er veldig opptatt av hvordan vi har det, men definitivt ikke særlig opptatt av å følge trender hele tiden.
Eg meiner eg har en slags stil. Venner og familie kommenterer i alle fall når dei ser ting at "det er typisk Tussa". Eg likar duse jordfargar, varm grå og kvitt. Eg likar naturmaterial kombinert med reint kvitt. Eg er svak for rosa innimellom og likar godt at ting matchar. Eg blir sprø når eg oppdage at eg ikkje har reine handdukar som passe flisene og sånn. :sparke:
Vi har jo nok av rom de lekene kan være i, altså, men da blir de jo ikke brukt. Jeg vil ikke ha vinterhagen full av leker, for da kommer vi oss ikke ut på verandaen, og i de andre rommene i denne etasjen er det ikke plass til sånt. Mannen er ikke så lysten på å fylle opp kinorommet sitt med leker, og jeg vil ha biblioteket mitt i fred. Heller lekebutikk i stua. Ungene bor jo her, de og.
Det blir vel bedre bare de er store nok til at vi kan jage dem ned i kjelleren aleine. Da kan [stryk]vi[/stryk] jeg nemlig stæsje alt inn på kinorommet. :glis:
Vi har nok en nordisk stil. Lyst og enkelt og uten noe særlig pynt. Vi forsøker å kjøpe ting som skal vare. Ispedd briotog på stuegulvet, det går som skandinavisk design, ikke sant? :knegg:
Jeg vet jaggu ikke hva stilen heter, om det er en type stil da. Jeg er glad i å ha det pent rundt meg, men ikke så opptatt av interiør at jeg vet hva ting/stil/designere heter. Mye farger i egen stue gjør meg "urolig", men jeg elsker det hos andre. Der befinner jeg meg jo ikke så lenge om gangen. Hm. Denne tråden hadde vært mye morsommere med bilder av egen stue eller illustrasjonsfoto som viser stilen. :nemlig:
Vi har vel veldig "vår" stil. Lyse vegger, litt ton i ton, enkle møbler i brunt og beige og hvitt, oljet eik på gulv og møbler, lin, ull og bomull i stoffer.
Masse bilder på veggene, fotografier og store tegninger og malerier som ungene har laget. Bøker i alle rom.
Mye arvet og fått, hjemmelaget og hjemmesnekret, dyrt og billig om hverandre.
Fargerike puter og pledd, og jeg bytter gjerne farger etter humøret. Noen saueskinn for å løse opp stilen(og det er godt å sitte på).
Det er lite blonder og engler og Far og jeg liker mye av det samme og trives med at det er rent og ryddig rundt oss.
Men vi har ikke noe spesielt trendy hjem, og velger ting for at det skal vare.
Jeg syns det er bedre at jeg bytter det i noe vi faktisk bruker, enn at det blir stående å ta opp plass. Når man bor i en liten byleilighet har man ikke loft og kjellere som kan fylles opp med ubrukt stæsj.
Nå skal det sies at jeg veldig sjelden får ting som ligger fullstendig utenfor mitt stilfelt, sikkert fordi folk enten ikke kjøper interiørgreier til meg, eller finner det på loppis eller i kitschbutikker og tenker "Den var skikkelig Tallulah!". Så selvsagt har jeg ting som jeg ikke nødvendigvis hadde kjøpt selv, men som jeg liker like fullt. Hadde jeg fått noe dyrt Georg Jensen hadde jeg byttet det, fordi jeg mener det sløsing å bare la det stå.
Jeg har utviklet en allergi mot interiørblader og blogger. Det er jo det samme over hele fjøla - blanding av gammelt og nytt, noe industristil, noe femtitallsstæsj og noe spennende greier kjøpt på reiser rundt om i verden, noe arvet fra rike tanter og noe fra oi! IKEA, se så folkelige vi er!
Utrolig langt mellom det som er verd å lese i sånne blader, og utrolig langt mellom de som virkelig gjør noe spesielt og ikke bare tror de gjør noe spesielt.
Men jeg bryr meg jo absolutt om interiør og er opptatt av hvordan vi skal ha det hjemme.
Ja, jeg skjønner det veldig og har sett at det er en veldig utbredt tankegang, men jeg har aldri tenkt på den måten selv. Det var derfor jeg syns det var hyggelig å lese at Blå også fant verdier i gaver i egenskap at de var gitt som gaver, og ikke bare tenke på at det som ikke passer 100% inn med egen smak må gjemmes bort.
Jeg har utviklet allergi mot norske interiørblogger og blader. Men jeg titter innom et par svenske og amerikanske. Jeg liker egentlig blogger som ikke kun konsentrerer seg om en ting, det er litt begrenset hvor mye spennende man kan vise fra sitt eget hjem.
Haha! Ja, det stemmer på en prikk. Jeg kjøpte masse blader i en periode da vi pusset opp stua, og til slutt så visste jeg hva innholdet var før jeg hadde tatt bladet ned fra butikkhylla. Artiklene handler om en bemerkelsesverdig ensartet gruppe, og i omtrent alle de nordiske bladene så er innholdet helt klin likt.
Jeg syns også gaver har en verdi i seg selv, uansett om det ikke er ting jeg ville kjøpt selv. Men det kommer litt an på hvem de kommer fra også. Jeg hadde ikke byttet ting fra barna mine, men jeg kunne byttet ting fra fjerne slektninger eller folk jeg visste ikke ville ta det personlig.
Samme her. Jeg var mye strengere på det der før, men med tiden har jeg blitt rundere i kantene og flere ulike ting får innpass. Vi er enkle å kjøpe interiørgaver til da, om folk spør. :servise og sølvbestikk:
Vi har også interiørstæsj som vi har fått i gave og som vi ikke ville ha valgt sjøl, altså, men når noe er veldig langt fra det vi liker sjøl og jeg i tillegg synes det er vondt å se på, så vil jeg heller bytte det ...
Jeg har funnet opp en stil. :rørt: Eller, mannen min, da.
Jeg vet sånn noenlunde hva jeg liker, men så kan jeg bli overrasket av noe jeg får i gave, og så får jeg det til å passe - i hvert fall for en stund. Jeg har aldri kjøpt et interiørblad, og hvis jeg skal ha blader med på flytur, så velger jeg typisk ikke det som reklamerer med at utgaven inneholder 20 sider kjøkken/stue/soverom-interiørtips.
Vi har sånn stil som gjør at unger sier: æsj, hvorfor har dere sånne gamle møbler? (om sitte benken på kjøkkenet, fra 1787) og antikvitetshandlere får tårer i øynene og byr på kjøkkenbordet vårt :knegg:
Søtest var han som bød oss 5000 kr for kjøkkenbordet :lol:
Men jeg tror ikke det er så enten/eller som du framstiller det. Jeg har for eksempel en nisse som jeg har fått av Hiawatas oldemor. Den er absolutt ikke innenfor en stil jeg hadde kjøpt selv, men den er gitt med hjertet og vi setter den i hylla hver jul. Men når det er snakk om gaver det er meningen man skal bruke daglig syns jeg det er et poeng at det nettopp blir brukt, og ikke stuet vekk. Derfor syns jeg det både er miljøvennlig og praktisk å bytte slike gaver.
Tja, jeg vet ikke om vi har en bestemt stil og hva den i så fall heter. Vi har flyttet for ikke så lenge siden, og skal pusse opp litt gradvis så vi får ting mer som vi vil ha det. Vi liker vel ganske reine linjer og har mange møbler i mørk brunt, gråbrun sofa og lyse vegger (som skal males en eller annen gang når vi har tid, men fortsatt lyst). Kjøkkenet vi har tenkt oss blir lyst og lys grått etterhvert. Jeg tror enkelt og relativt luftig kan beskrive det litt? Ekstremt lite dilldall og pyntegreier, og kun puter som tåler gulp :nemlig: Og så har vi en lekekrok som varierer i innhold og utbredelse, en lekegrind og en hengevugge midt i stuen. Og bøker over det hele. Ikke så strøkent, akkurat, men vi trives og er glade.
Blanding av minimalisme og shabby chic. :nemlig: Mye IKEA og rene linjer på møblene, mens pynt og stæsj kan være både stramme linjer og shabby. Jeg har vel det de kaller "nordisk stil" med lyse farger i hvitt/beige/grå/lyst og hvitt treverk.
Enig. Nå leser jeg aldri interiørblader, men jeg har lest sånne interiørartikler i VG eller Dagbladet og de er jo like alle sammen, på akkurat den måten du beskriver. Booring.
Jeg går for "det bare blidde sånn"-stilen.
Det betyr at jeg fremme alle gaver jeg får (som jeg har plass til) -"det bare blidde sånn. " :nemlig:
Vi har et gammelt hus som er dyrt å pusse opp og det går veldig langsomt fremover. Vi har en skandinavia møter England-stil, blyglassvinduer, smal gang med trapp, lyse furugulv og lyse vegger. Jeg liker best skandinavisk design i kombinasjon med teglstein, eik og en litt rufsete "slitt, men kvalitet" som preger gamle hus i England. Jeg liker kontraster.
Vi har det hyggelig, selv om ingenting ser ut som det kommer fra en katalog.
Jeg er veldig sikker på hva jeg liker. Jeg vil ha det enkelt,lyst, minimalistisk. Klarer ikke mye stæsj og ting rundt meg, skal lite til før jeg føler at det er rotete.
Har dessverre entendens til å falle for design og dyre ting, men erogså glad i Ikea.
Jeg er også lei av en del interiørblogger, det er spesielt de som endrer stil etter trender. Trender varer kort, men så lenge de varer ser det likt ut hjemme hos alle følgerne og det blir kjedelig. Plutselig har alle neonrosa tape på veggen, liksom. Og den greia med at man skal ha en eller annen unik dings man har kjøpt på en reise må jeg le litt av. For når alle skal ha en unik dings så blir det ikke så unikt, liksom. :knegg: Men jeg synes det finnes interessante blogger der ute, det er noen som skiller seg ut.
Vi har ikke en rendyrket stil akkurat. Noe gammelt og noe nytt. Vi har noen rom med hvite vegger, men stue og soverom har farger. Møbler og gjenstander er en salig blanding av gammel arv, bruktkjøp og nytt. Mannen er nok den som er mest opptatt av interiør, men jeg har absolutt en mening om hva jeg liker og ikke liker så vi innreder sammen. Vi har nokså sammenfallende meninger om hva vi liker så det går alltid greit. Vi liker at det er ikke er for stramt og tomt, men har ikke fylt opp leiligheten med nips. Vi har gamle malerier og nyere kunst, en og annen pyntegjenstand og en del grønne planter.
Vi flyttet inn i leiligheten for fem år siden, og da malte vi vegger. Ellers er det mye i leiligheten jeg ikke ville ha valgt selv om vi skulle ha pusset opp det hele, men en lett blanding av latskap, økonomiske prioriteringer og miljøhensyn (i den rekkefølgen :sparke:) gjør at vi beholder det som det er. Jeg digger ikke akkurat kjøkkentet vårt f.eks, men jeg synes det ville vært forferdelig å bare rive ut et kjøkken i god stand. Det er jo mulig jeg hadde tenkt annerledes på det om jeg var særs opptatt av interiør. Jeg synes ikke det er helt horribelt, og det er praktisk nok, så det får duge en del år til tror jeg. Jeg ble derimot veldig lettet da vi bestemte oss for at vi ville ha badekar, og etter mye tankevirksomhet kom til at det mest fornuftige var å pusse opp hele badet. Det var så ufattelig grelt, og jeg tenkte på det hver gang jeg var på badet. Det var ikke så gammelt, og ikke nedslitt med inngrodd møkk. Da hadde jeg ikke nølt, men jeg klarte bare ikke å venne meg til det sånn det var. Jeg forsøkte et par år da. :humre:
Det er vel ikke så rart om flertallet av dem som virkelig har en mening i en lysestaketråd gir inntrykk av å ha et bevisst forhold til interiørstil. :humre:
Vi har en stil som helst kan kalles "veldig overfylt og ganske ofte rotete". Egentlig liker vi kule møbler og kunst og "ting" begge to, særlig mannen min har ganske klar (og ganske streng) sans for stil, men det er bare ikke plass hos oss. Kanskje når vi vinner nok i Lotto til å ha en egen leilighet bare til å innrede. :knegg:
Nei, for all del, men jeg syns det er imponerende likevel siden jeg har et så lemfeldig og litt impulsivt forhold til min egen. OG har virkelige meninger om lysestaker. :)
Jeg er forsåvidt enig men samtidig synes jeg det er dumt om man liksom "tvinges" til å ha ting framme som man egentlig ikke liker, fordi det viser takknemlighet. (ikke at det var det hverken du eller Blå skrev altså).
Men så går det jo an å ta litt av skylda selv også for hvilke gaver man får, ved å være mer tydelig på hva man faktisk ønsker seg? :vetikke:
Jeg fikk en vase som lignet veldig på denne en gang. Den var høyere - over en halvmeter høy - og litt smalere ift lengden. Jeg fikk den da lillegutt nettopp hadde begynt å gå.
For det første, jeg syntes den var rælschtøgg. Den minner meg om ... ja, uten å utbrodere,
For det andre ville den jo sikkert blitt knust om den stod framme. Så den ble borte.
I etterkant fikk jeg vite at den hadde kostet en grei sum penger, og det er jo synd, men ...
Vi har vel heller ikke akkurat en stil som kan beskrives. Jeg vet hva jeg liker og ting jeg faller for de liker jeg lenge. Fargen vi har på nesten alle veggene i huset fallt jeg for i 2000 da jeg trengte en lys farge til en trang gang. Kjøkkeninnredningen så jeg på en messe i 1999 og da vi pusset opp i 2008 hadde jeg fortsatt ikke funnet noe annet jeg likte bedre, så da ble det den. Det vi har beholder vi lenge. Det som byttes ut er slitt eller ødelagt på noe vis, vi har ikke gått lei av det. Jeg kjøper heller ordentlige ting jeg virkelig liker og betaler en del for det, enn å stadig kjøpe noe billig som man kan kvitte seg med med "god samvittighet" for det kostet så lite. Det synes jeg er et dårlig argument når det gjelder interiør.
Dette er ikke hjemme hos meg - bare et tilfeldig bildet jeg fant på Bo Bedres nettsider. Bildet viser ganske godt stilen jeg liker. Vi har tilsvarende spisebord og stuebordet vårt er også det samme som på bildet. Ja - Kubus-staken på spisebordet (ref gårsdagens lysestake-diskusjon) har jeg visst også. Jeg liker enkle og ren linjer, nøytrale farger på hovedmøblene og enkelte fargeklatter innimellom. Jeg er glad i skandinaviske designklassikere.
Det er så morsomt med skandinaviske designklassikere som alle liker nå. For 10 år siden måtte jeg tåle ganske mange ÆSJ! da jeg trakk fram det som noe jeg likte. Lyst treverk var stygt, rette linjer var fælt. Gjett hvordan hjemmene til de samme ser ut nå? :knegg: Og de er selvsagt individualister alle sammen, som ikke blir påvirket av moten.
Jepp. I fjor på loppis fikk vi inn to orange Luxo-lamper som i dag er helt typisk "klassisk design som alle liker". For ti år siden skydde folk dem som pesten. Vi solgte dem forøvrig i løpet av første 5 minuttene. Vi har fått inn en i år også og jeg teller på knappene om jeg skal benytte meg av forkjøpsretten. :gruble:
Du har sikkert rett, men har lyst treverk vært ut? :undrer: Og rette linjer, det er et prinsipp i innredning som moren min har tøtet meg ørene fulle av siden jeg ble født, og jeg synes ikke akkurat folk flest er så flinke til sånt. Nå tenker jeg ikke på møbler, altså, men f.eks. på bildeoppheng og generell dekor.
Det finnes en del retninger innen arkitektur og design som ikke nødvendigvis er "ut", men som ikke digges av massene. Massene digget ikke skandinavisk design fra sekstitallet for 10-15 år siden. Da var det bombay, kos og mørke skipsgulv som var greia. Massene ville ikke bo på Hotel Royal Copenhagen som er tegnet og gjennomdesignet av Arne Jacobsen. Etterhvert har man strukket seg til å like sjuern, men langt færre liker den mer avantgardistiske mauren. Funkishusene var de billigste på markedet, og mange av dem var preget av at eierne hadde gjort sitt for å skjule tidsepoken huset ble bygget i så godt de kunne.
Jeg har nok en litt gammeldagsstil på noen områder, og er langt fra minimalistisk. Vi vil etter hvert ha kirsebærfarget gulv overalt, og hvite vegger de fleste steder. Jeg liker blonder, sølv, glass, lysekroner, smijern, blomstrete tapeter enkelte steder, og klare kontraster. I tillegg til hvitt brukes sort og koksgrått.
Jeg har en gammel ørelappstol i vinrød velour i stua, og samler litt på gammelt glass, skåler, karafler, et.c. Så litt gammeldags, men ikke chabby chick. Ikke noe hvitmalt treverk her, annet enn badet pr. i dag, men det var for å skjule panelingen som en nødløsning. :)
Drømmeboligen ville hatt 3,5 meter under taket, sånne store gipsrosetter i taket, lysekroner, veldig brede hvite profilerte gulvlister, snirklete detaljer, himmelseng, søyler utenfor huset, et sildrende lite fuglebad og smijernsport som knirket litt. :)
Vi har vel en skandinavisk/minimalistisk stil, med hvitt, grått, svart og brunt og lite pynt som ikke har en funksjon.
I hvertfall i teorien. I praksis tror jeg vi kjører "en lekebutikk har eksplodert"-stilen. :sukk: Koblet med Makita og Bosch som pyntegjenstander. Dobbeltsukk.
Jeg var så heldig å begynne helt fra bunnen igjen i en alder av nesten 40 og uten å ta hensyn til annet enn hva jeg liker. :lykkelig: Bor i rekkehus med flatt tak fra slutten av 60-tallet. Om stilen har noe navn aner jeg ikke, men jeg har det helt lyst. Hvite vegger, tak og listverk. Stuen er innredet med utgangspunkt i et digert maleri med sterke farger (rosa, orange, knallgult, rødt, irrgrønt og babyblått) og en irrgrønn, gammel gyngestol. Det har medført hvite møbler og et irrgrønt teppe under salongbordet. Lite pynt ut over en samling med kunstglass i vinduet. IKEA-møbler. Kjøkkenet har Skovby sm24 med grå kveldssofa og de gjennomsiktige spisestuestolene til IKEA til. Og Foscarini Caboche over. :hjerter: Jeg har ikke gardiner, men plissegardiner. På veggen har jeg kunst jeg er glad i. Trappeoppgangen er fullt av fotografier som betyr noe for meg.
Ungene har fått innredet rommene sine etter eget ønske. Soverommet mitt er lys grått med IKEA-seng, nattbord og kommode i grå-brunt. Gangen min domineres av en amerikansk egget-kopi og et gammelt mahogni-skap med sko i (min mor ville drepe meg da hun så hva arvegodset etter farmor ble brukt til, det er et skap som ville kostet over 30 000 på en antikvitetsbutikk mener hun. :knegg: )
Jeg har nok ingen spesiell stil, her er det en god blanding av gammelt og nytt. Jeg liker rette hvite vegger, uten listverk. Vinduene er uten gardiner. Farger liker jeg og, samtidig som kjøkkenet er mest svart og hvitt. Har mye loppiskjøp, og en del IKEA. Blandings må være ordet.
Det eg liker er ein blanding av scandinavisk/industriell/natur- stil, ispedd ein dæsj retro. Det eg har er rotihop. Akkurat no er det ingen ting som passar saman føler eg, men siden me så vidt har starta totaloppussing av huset, kjem det vel etter kvart.
Eg leser interiørblad og -blogger, og ser at det er mykje det same ute og går. Men siden eg stort sett veit korleis eg vil ha det til slutt, er det detaljene eg er ute etter.
Og med rosa kutapet som utgangspunkt, kjem eg til å leika meg mykje med interiøret underveis. :D
Jeg flyttet inn i en rimelig kjip studentleilighet i fjor, og har etter beste evne prøvd å gjøre den levelig. Jeg elsker farger og morsomme detaljer, men det begrenser seg litt når jeg f.eks ikke kan lage hull i veggene. Gulvene her er typisk studentbolig-belegg i en ubestemmelig farge og jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å få malt rundt vinduene. Men det får jeg ikke og jeg må leve med den innredningen som er, så sånn ser det ut (gjennom linsa på et crappy mobilkamera) når jeg prøver å gjøre gull av gråstein :knegg: :
Jeg har et firkantet, dansk spisestuebord i lyst tre. Det er kjøpt i 1991. Jeg vet ikke hvor mange butikker jeg var i før jeg utbrøt "finnes det ikke noe annet enn bondemøbler og syrelutet furu?". Da fant selgeren frem en brosjyre innerst i en skuff, og der var bordet mitt. Jeg liker det like godt i dag.
Det er sånn jeg vil ha det, og sånne ting jeg kjøper. Men jeg kjøper bare når jeg trenger noe, så stilen er ikke gjennomført. Jeg ser at det jeg liker er moderne i dag, men jeg likte det på nittitallet også, da alle hadde syrelutet furu og vegger malt i rødt, grønt og oker.
Vi har ingen spesiell stil, men kjøper det vi liker. Da blir det som regel en blanding mellom det stramme som mannen liker, og en litt mykere stil som jeg liker. Nye møbler er hovedsakelig Bolia, og ellers har vi noen arvede møbler. Liker å blande nytt og gammelt. Og så har hele familien en forkjærlighet for gule detaljer.
Jeg er ganske stabil stilmessig. Jeg liker gråbrune tresorter og hvitt/lyst interiør. Og litt småromantisk stil. :knegg: Litt som landstil minus alle putene. :gruble:
No-frills IKEA. Hvite vegger og hvit kjøkkeninnredning. Møbler i koksgrått og lyst tre. Knallrøde detaljer. Rene linjer, ikke noe dill. Vi roter så mye at det ikke ser sterilt ut på noen måte. :knegg:
Her har vi det vi trenger bortsett fra bokhyller, og stilen er ubeskrivelig. Vi har sorte skinnmøbler fra Ekornes, eik tv-benk og sjenk fra BoConsept, et ufyselig stygt mahognifarget massivt spisebord med tilhørende stoler fra bohus, og et grusomt salongbord fra Ikea. Modent for utbytting, men vi blir ikke enig om hva vi skal ha.
Jeg liker godt skandinavisk stil, lyst og luftig med lyst tre og natur. Men barnerommene er fargebomber. :)
(Jeg har interiørblogg også, men spørs om jeg tørr å dele den her. :fnise: )
Jeg har ikke interiørstil. Om jeg hadde masse penger og kunne betalt noen for å fikse et helhetlig interiør hadde det sikkert blitt noe "skandinavisk".
Jeg ser jo hva jeg liker og hva jeg ikke liker, men jeg har ikke viljen til å forsøke sette det sammen på egen hånd. :knegg:
Her finner du både Ikea, Kartell, antikviteter, Living og Alf Sture. Jeg har flyttet en del og har innredet mange hjem, en del møbler er slitt ut og byttet ut underveis, men stilen min er vel egentlig den samme nå som da jeg kjøpte min første leilighet for 22 år siden. Tror vennene mine fra dengang kunne kommet inn i huset mitt i dag og kjent igjen stilen min umiddelbart. Jeg har alltid hatt lyse vegger, pene gulv, håndknyttede tepper, fulle bokhyller, noen antikke arvemøbler, kunst på veggene og så har resten forandret seg litt med tiden, men egentlig ikke så mye. Har vel en klassisk stil, kanskje?
Liker ikke shabby chic eller annet som faker gammelt eller som utgir seg for noe annet enn det det er. Jeg vet hva jeg vil ha og gjør egentlig aldri bomkjøp. Er svak for kvalitet, gjesper av alt for gjennomført styla interiører og kunne ikke tenkt meg en mer helhetlig stil enn jeg har i dag. Har brukt både tid og penger på interiør underveis, men bytter helst ikke ut noe som funker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
