Ta gjerne å begrunn i tråden også. :nemlig: Jeg leser denne boken nå: Glitterfitter:
Og den er en slags frittstilt oppfølger til "Fittstim" (svensk) og "Råtekst" (norsk) som jeg også leste i sin tid.
Det er flere ting som fasinerer meg her, men akkurat nå er det ordbruken. Er "fitte" et ord som er i ferd med å bli tatt inn i "varmen" på samme måten som ordet "homo". Jeg tenker da også på andre boktitler som "Frognerfitter" og "Fittekvote". (Det er i alle fall ingen som sier det til meg, så jeg holder meg til skriftelige referanser!)
Hva tenker du? Er "fitte¨ et ord som er på tur inn i varmen?
Kan ikke skjønne at jeg noen gang vil synes det er greit å omtale mennesker som en eller annen form for fitte. For meg er det utelukkende negativt, om det er glitter eller bitter.
Men så er jeg jo gammel også da, og aner ikke hva ungdommen nu til dags synes er greit.
Jeg har også sett at ordet blir brukt mer enn før i boktitler og slikt, så det er en slags trend der, når det gjelder hvor "brukbart" ordet ansees å være. Selv er jeg såvidt ubekvem med ordet at jeg ikke tror jeg ville fått meg til å si boktitlene høyt engang. :gammel og konservativ:
Det kommer nok aldri til å bli et dagligtaleord, tenker jeg. Men jeg syns fenomenet med å ta reclaime (skjells-)ord er både fascinerende og fin. Det kan nok tiltrekke noen, men også frastøte andre. Svenske feminister har holdt på med dette lenge.
Jeg har lest Fittstim, Råtekst og Bitterfittan, og jeg føler ikke et ubehag ved å lese ordet fitte. Men jeg kjenner jeg sliter litt når jeg skriver det. :humre:
Det er mulig det er på vei inn i varmen hos yngre mennesker enn meg, men for meg tror jeg aldri det vil bli et helt dagligdags ord.
Jeg har alltid synes det var et fryktelig vulgært ord, men får du meg sint nok, så har det skjedd at det har ramlet over leppene. Kanskje jeg bare blir mer vulgær med årene?`:confused:
Jeg har et litt mer anstreng forhold til ordet fitte enn pikk, og antar at jeg ikke er helt alene om det. Det er vel med det som bakgrunn at disse forfatterene bevisst tar det i bruk for å gi det mer styrke og "positivitet", slik at det ikke bare er et ekkelt ord om kvinners underliv. Litt som ordet pikk. Ikke det at jeg bruker det i daglig tale, men det er ikke et så skambelagt ord. (Jeg vet selvsagt at en del synes det er like vulgært og ekkelt.)
Jeg tror tanken her er at en bitterfitte er en vanlig (sur) feminist, og en glitterfitte er en såkalt gucci-feminist.
Personlig har jeg ikke en gang definert meg som en feminist noen gang (hvorfor ikke? Tja, oppvekst, språkbruk, at jeg har vært heldig og aldri opplevd at jeg er kvinne har vært en drawback), og langt mindre som noen gucci-feminist. Og det kan måles i lysår unna at tanken på å definere meg selv som en glitterfitte, har streifet meg.
Men jeg skjønner tankegangen bak å ufarliggjøre ord, det å ta de tilbake. (Var det ikke i Sverige at disse vagina-monologene kom fra også? Eller var det USA? :gruble: ). Vanskelig å skjelle ut noen med å kalle de navn, når de bruker dem til å definere seg selv.
Altså. Fitte er liksom søringsvarianten, et ord man bruker når man skal være fin på det. Det heter fetta. Fitte er nesten prippent i forhold.
:fnise:
Men seriøst, hvis det skal være likestilling så må man kunne bruke fitte og fetta på lik linje med hankjønnsvariantene av ordet. Kuk og hestpeis. Sistnevnte er til og med akseptert av myndighetene hvis man skal tro historien.
Forresten er jeg verken bitterfitte eller glitterfitte. Bare vanlig alminnelig feminist, og fatter ikke hvordan moderne folk kan klare å ikke være det.
Jeg sier aldri ordet fitte, jeg synes det er supervulgært, men det irriterer meg at jeg synes det er verre en ordet pikk. Nå sier sjelden pikk også - foretrekker "gentleman sausage" :nemlig:
Men, altså, jeg savner nøytrale, positive ord for kvinnelig kjønnsorgan. Og av og til funker det å reclaime ord og av og til ikke - jeg har mine tvil når det gjelder fitte. Men hvem vet hva gframtiden bringer? :knirkestemme:
Jeg er verken en fitte eller opptatt av å vaginalisere verden. Jeg nekter å la meg kategorisere på bakgrunn av kjønnet mitt. I følge kollegene mine er jeg vaskekte feminist. Jeg velger å se på meg selv som likestillingsforkjemper. Fordi jeg er tilhenger av likhet for begge kjønn.
For øvrig mener jeg at kvinners tilbaketog til kjøkkenbenken overhodet ikke handler om likestilling, men det er en annen diskusjon.
Og når det gjelder ordet feminist, så har jeg et helt uproblematisk forhold til det. Selvfølgelig er jeg feminist (= kvinner er verdt like mye som menn) akkurat som jeg selvfølgelig er antirasist ( folk med ulik etnisk bakgrunn er like mye verdt). Jeg synes det er slightly irriterende at folk er så tilbakeholdne med å kalle seg feminister. :digresjon:
Jeg har et litt avvikende avslappet forhold til dette ordet i forhold til resten av dere som har svart i tråden. Jeg bruker det ikke i dagligtalen og jeg kaller åpenbart ikke folk for det, men jeg synes ikke det er så ille, heller.
Jeg kan bruke fitteordet, altså, selv om det er kjempevulgært. Om det er noen jeg virkelig, virkelig ikke liker og som i tillegg har oppført seg bedritent, så kan jeg finne på å kalle de en fitte. Helst så ingen hører, men det kan nok glippe ut også.
Samme her. Jeg kan si det utroligste, og mannen kaller meg tidvis vulgær. Men jeg kaller ikke folk fitte. Det er som å kalle en mann kuk. Nei, det er verre.
Men som du ser over, så kan jeg kalle noen for fitte om jeg blir veldig ekstremt rasende. Som en bekjent, som var utro mot mannen sin på mannens bursdagsfest og med mannens kompis.
Kuk er hakket bedre, jeg har omtalt en manipulerende drittsekk av en spillegal kvinnemishandler for en kuk. Eller en pikk, jeg husker ikke helt.
Der jeg kommer fra er det nok i dagligtalen enda,eller ordet er vel fetta og ikke fitte,man kan putte hest foran det også.
Det hendet nok at det glipper over ut når jeg er skikkelig forbanna og ingen hører meg.
Utover det så er jeg ikke bitter,full av glitter eller brokkoli.
Ikke et ord jeg bruker så veldig mye, men er iallefall ingen glitterfitte. Om jeg noen gang har brukt det så er det som et skjellsord når ting går skikkelig på tverke eller jeg sparker lilletåa/slår meg på skinnleggen som et ord i en lang remse av andre stygge ord. På min dialekt blir det "fett" eller "fettå". Ikke pent, men på samme nivå som kuk. Bruker ingen av delene i dagligtale kan du si.
Fittstim og Råtekst er lest og lest igjen, men ordet fitte hører ikke hjemme i dagligtalen min. "Nedentil" er mer meg. Bitternedentil, Glitternedentil, Brokkoli! ;)
Jepp, men det er ikke uttrykk jeg bruker ofte. Det har imidlertid hendt at personer har provosert meg så til de grader at begge disse uttrykkene har vært de eneste som har ytt de primitive reaksjonene fra meg med rettferdighet.
Men det er "fetta" og "kuk" som gir mening. Fitte og penis blir bare vulgært og kommer aldri til å bli brukt på den måten av meg. Hm... jeg ser dette blir merkelig, men det må være noe med dialekten som gjør at betydningen er innforstått på en annen måte.
Jeg hadde ei venninne som snakket pent, og som ikke kunne si fetta men sa fitte i stedet. Det ble behørig påpekt ja. Hun var så fin på det at hun sa fitte. :humre:
Jeg sier forøvrig hverken fitte eller kuk og ihvertfall ikke pikk.
Jeg har en viss forakt for ord (det er kun ved å være på FP, at jeg har fått noe som helst varme følelser for språk. FP. :hjerter: )
Jeg kjenner for mange som tror at de er har skjønt det, men egentlig er de slik:
Det er referanser til feministisk litteratur. Bitterfitte, kommer fra den svenske boken med samme navn. (jeg har ikke lest den) Denne:
Glitterfitte. Er det norske tilsvaret, også en bok. Akkurat hva det er kan jeg ikke svare helt på. Jeg er halvveis i glitterfitter, og det ligner mye på Råtekst, samme format, samme litterære sjanger.
.jpg)
