Jeg ville ikke ha jobbet deltid om jeg kunne velge. Jeg har bare ett barn, en liten lelighet og vil heller kjøpe hjelp og tjenester enn å kjøpe meg tid til å gjøre det selv om jeg mente det ble vanskelig å få gjort ting hjemme. Jeg har en mann som bidrar godt i heimen, så jeg er ikke alene om husarbeid og sånt. Og i tillegg tjener jeg mer enn ham, så hvis noen skal redusere, så er det ikke meg, tror jeg. Jeg er fryktelig glad i jobben min, den er krevende og gir ikke rom for å jobbe redusert. Men kanskje ting blir annerledes dersom jeg får flere barn?
Jeg jobber (har og skal) redusert for å ha mer tid med ungene.
Hadde nok ikke fått meg til å ha fridag med ungene i barnehagen. Vil heller ha det hjemme da :)
Jeg jobber 80% fordi det gir familien et lite pusterom i uka. Det kunne selvfølgelig gått greit å jobbe fullt også, men minstemann syns det er veldig godt med den fridagen midt i uka. Jeg får gjort endel annet den dagen, pluss at jeg får vært mye mer sammen med femåringen enn jeg får på den korte tiden etter jobb. Hyggelig for oss begge to. Tenåringene setter også pris på at jeg er hjemme når de kommer fra skolen den dagen.
Jeg jobber 70%, og har ungene i barnehagen 100%. Men jeg jobber en time mindre 4 dager i uken, og det er fordi vi da får litt bedre morgener, samt at vi får bedre tid på ettermiddagen.
En dag i uka har jeg fri. Men da gjør jeg stort sett husarbeid, samt at jeg prøver å legge legetimer og møter ang.minsten til denne dagen. (selvsagt hender det jo at jeg bruker litt av fridagen på meg selv).
I og med at jeg får gjordt en del på fridagen min, så føler jeg at jeg får mer tid på ettermiddagen og i helgene til ungene.
Jeg er også så heldig at jeg har hjemmekontor, og da slipper eldste SFO, hun kommer hjem etter skolen.
Jeg jobber deltid for å få mer tid med ungene, men også fordi jobben min ikke tillater at man har mer enn 50% stilling pga sterkt belastende arbeid.
Nå har jeg ikke baby lenger og skal heller ikke ha fler og øker stilling i disse dager. Jobber turnus med for det meste kveld og har minstemor i halv barnehage.
Akkurat nå er jeg arbeidsledig og sykemeldt, men skal jobbe til høsten. Det blir maks 50 % stilling, fordi både jeg og min mann er enige om at det er den beste løsningen for familien. Ingen tidsklemme, ingen krangling om hvem som skal gjøre ditt og datt hjemme, ingen barn som må være i barnehage HELE dagen og rett og slett et mer avslappet liv. Jeg vil ikke se tilbake på småbarnstiden og tenke at jeg fikk altfor lite tid med barna pga. jobben.
Nå har vi jo råd til det også da, ikke alle har muligheten til å jobbe redusert.
Jeg jobber 80% og har litt kortere arbeidsdager hver dag for at ungene skal ha kortere dager i barnehagen og at det skal bli litt lettere å rekke ettermiddagsaktiviteter og generelt å få dagene til å gå rundt uten for mye stress.
Nå er det jeg som jobber redusert fordi jeg tjener minst, men når jeg omsider får byttet jobb kommer nok mannen min til å jobbe litt redusert i stedet for meg.
Jeg jobber kvelden og ikke fult pga ungene og meg selv.
Mellomste har fri 2 dager i uken, slipper sfo.
Minsten klikker hvis han ikke får være i barnehagen, men skal prøve med 1 dag fri fra høsten...
Da skal jeg også ha en venninnes sønn her så han slipper sfo-
Så koser vi oss de dagene jeg ikke jobber og annenhver helg som familie.
Jeg jobber redusert fordi jeg har et barn med spesielle behov, og det krever mye oppfølging osv. Bruker evt. ekstra tid på han. Jeg ville mye heller ha jobbet fullt, men det funker dårlig og jeg har rett og slett ikke kapasitet til å få det til.
Akkurat nå jobber jeg 50%, byttelåne unge med ei venninne, for ingen av oss har barnehageplass. Så da er jeg jo hjemme med poden (og min venninnes pode) når jeg ikke jobber.
Dersom vi hadde fått barnehageplass så hadde jeg nok jobbet 70-80%, og da for å få mer tid sammen med min lille dyrebare. :hjerter:
Når nestemann blir ett år er drømmesituasjonen at både jeg og mannen jobber 80% og får en dag hjemme med ungene hver. Håper vi får til det!
Jeg jobber redusert (og fra hjemmekontor) for å kunne være hjemme med barna. Fra høsten begynner minstemann 50% i barnehage, da skal den tiden benyttes til mer strukturert jobbing. Håper jeg.
For at vi har et barn med spesielle behov og da vil jeg være mere sammen med h*n, da det er mye som tar sin tid med oppfølging, søknader, tlf til mange forskjellige i støtteapparatet og mye annet som tar tid.
Jeg jobber ca 70 % eller litt i underkant og vil ikke jobbe mer mens ungene er såpass små.
Jeg har fri to dager i uken + at jeg jobber to kvelder i uken sånn at jeg har fri innimellom på dagen før jeg skal på jobben.
I fjor gikk ned på lørdagsjobbingen og jobber nå bare hver 4. lørdag. Det er utrolig deilig. :D
De dagene jeg har fri så henter jeg hun mellomste rett etter skolen og da har hun som regel med ei venninne eller to hjem. Minsten har innimellom fri de dagene jeg er hjemme, men han vil helst være i barnehagen.
Jeg trenger absolutt litt tid hjemme og nyter fridagene mine og eldstemann synes det er deilig at jeg er hjemme et par dager i uka når han kommer hjem fra skolen.
Når ungene blir eldre så kommer jeg nok til å jobbe litt mere regner jeg med, men nå vil jeg prioritere ungene først og fremst. :)
De 2,8 % utgjøre en ekstra ferieuke. Den brukes til å dra til hjemlandet mitt sammen med Herremannen.
Jeg hadde ikke heller jobbet redusert for å ordne i hjemmet. Da hadde jeg heller kjøpt hjelp.
En periode jobbet jeg 90 %. Det var en halvtime pr. dag + en ukes ferie. Den halvtimmen brukte jeg til å ordne ting som må ordnes, handle mat uten stress osv. Det var deilig!
Jeg jobber 80% fordi jeg har studert 50% ved siden av. Nå er jeg (forhåpentligvis) ferdig med studiene, men skal likevel jobbe 80% neste skoleår. De siste to årene med tilnærmet full jobb og studier ved siden av har vært hektiske, så nå gleder jeg meg til å "bare" jobbe, og i tillegg få litt mer tid med familien.
Jeg har jobbet 80% det siste året, etter endt permisjon med minste.
Jeg har fri hver onsdag og vi har i tillegg vaskehjelp, så jeg bruker ikke tiden på det, men det er uansett nok rydding og klesvask etc..
Onsdagene leverer jeg som oftest sent og henter tidlig i barnehagen. Noen ganger har jeg de hjemme, gjerne i forbindelse med besøk hos besteforeldre.
Fridagene bruker jeg på rolige morgener for barna, og koselige hentinger med sykkel, vogn og is på butikken. Timene imellom bruker jeg til å gjøre innkjøp, kontaktlinsekontroll, lege-tannlegebesøk og ordne alt mulig som jeg slipper resten av uken. Det betyr også litt fred og ro for meg til å ta en kaffe på kafe og kikke på klær alene. Det er deilig å gjøre unna sånt, slik at vi slipper som regel å drasse ungene rundt på gjøremål etter jobb og barnehage ellers.
Men de andre fire dagene blir fulle barnehagedager, men jeg bytter jo snart jobb til veldig nærme hjemmet for å spare masse reisetid. Da går jeg opp i 100% stilling, og jeg er spent. Kommer til å savne fridagen min.
Hadde vi fått barnehageplass til lillebror, var planen at jeg skulle jobbe 70-80%. Vi har lang vei til jobb begge to, og det ville blitt et sabla stress hver morgen og ettermiddag om jeg hadde jobbet 100%.
Jeg jobber 90% for å få roligere ettermiddager og kortere dager i bhg for poden. Nå funker det meget moderat å jobbe redusert i den jobben jeg har da. Jeg skal snart bytte og da skal jeg jobbe fullt, men det er mye nærmere hjemme, så reelt sett blir resultatet omtrent likt.
Jeg planlegger redusert jobb igjen når vi får flere barn. Da blir det isåfall for å få roligere dager med dem, ikke for å få mer tid til meg selv. Det får jeg ta på kveldstid.
Jeg jobber 80%, og har en fridag i uken. Dette for å ha litt egentid, litt mer barnetid, og for å være GodMor og KoneTM uten å bli sur og stresset når det viser seg at jeg tar all logistikken og planleggingen for flokken.
Vi snakker egentlig om at begge skal jobbe litt redusert om noen år. Håper vi får til det. Det er mest et spørsmål om hvorvidt jobben er egnet til det, økonomisk er det bare en prioriteringssak.
Jeg skal jobbe 80% når jeg begynner igjen etter permisjonen. Jobbet 100% da vi bare hadde eldstemann, og det gikk fint helt til mannen fikk en jobb som innebærer en del reising. Med to unger kommer jeg til å slite på meg en skilsmisse om jeg skal jobbe 100% tror jeg :rolleyes: .
Kommer til å ha kortere dager, for å slippe å stresse om morgenen, og rekke barnehagen om ettermiddagen. Mye mulig jeg går ned til 70% etter jul, og at jeg da har fri en dag annen hver uke i tillegg. Den akter jeg i så tilfelle å bruke på turer til frisøren, trening, shopping, husarbeid og alt det andre som jeg sliter med å finne tid til ellers :nemlig: .
Det er forøvrig mitt valg å jobbe redusert. Min kjære har spurt om jeg heller vil ha au pair, men jeg har i grunnen lyst til å ta vare på ungene mine selv kjenner jeg. Plutselig er de store....
Svaret på spørsmålet er altså at jeg skal jobbe redusert for å få hverdagen til å gå opp på best mulig måte for store og små, uten at vi stresser på oss magesår og det som verre er.
Jeg jobber redusert først og fremst for at jeg ikke har fått fylt opp stillingsprosenten min helt. Jeg har 85% stilling.
Knerten har 80% plass i barnehage, og det passer bra i og med at vi begge jobber turnus.
Jeg har som regel fri 1-2 formiddager i uka, derav en av dem sammen med ungen(e). Den andre fridagen bruker jeg på meg selv; shopping, soving, trening ...
Jeg har inntrykk av at det nesten alltid er fruen i huset som jobber redusert. :confused:
Jeg er hjemme med lille nurk på 2 mnd, men vil nok foretrekke vcaskehjelp fremfor en ekstra fridag hver uke. Både fordi det er mer lønnsomt, og fordi jeg er litt lat. Jeg ville sikkert ikke fått stort unnagjort hjemme på den fridagen. :o
Jeg jobber 84,62 prosent. Ja, det er helt sant. :knegg:
Grunnen er at jeg vil ha litt kortere dager, og det kommer både meg og familien til gode. Jeg er ikke typen til å bruke vaskehjelp og sånt, jeg vil gjøre rent i mitt hus selv. Jeg går ikke nødvendigvis hjem og rydder og vasker, heller ikke henter barn med en gang, jeg går oftest hjem og slapper av og får meg en pust i bakken. Så henter jeg barn i 15-tiden, omtrent halvpartene av dagene i uka. Mannen min gjør pgså mye husarbeid, sikkert mer enn meg, men jeg liker å pusle rundt og smårydde, lese litt, evt handle litt, før alle andre kommer hjem. Jeg vil heller det enn å ha en dag i uka fri.
Jeg jobber fullt. Jeg er hovedforsørger og det kommer jeg sannsynligvis til å være i all overskuelig fremtid, så muligheten for å jobbe redusert kommer sannsynligvis bare hvis vi vinner i Lotto.
Men, hvis jeg hadde hatt økonomi til det ville jeg glatt ha jobbet redusert. I min absolutte drømmeverden jobber jeg 60%, har en dag hjemme med barn og en dag hjemme uten barn (men jeg har selvfølgelig vaskehjelp slik at det blir en hyggedag og ikke en vaskedag). Når barnene begynte på skolen ville jeg ha brukt "deres" dag til å heller jobbe kortere dager.
Jeg har jobbet redusert for å være hjemme med barnet mitt, kommer sikkert til å fortsette med det når de neste to kommer også. Har allikevel hatt full plass i barnehage, så om jeg har villet hatt henne i barnehage en dag så har hun vært der. Men som sagt fortrinnsvis har hun vært hjemme sammen med meg.
Både mannen og jeg jobber fullt og har ingen ønsker eller behov for å jobbe redusert. Begge har jobber som i all hovedsak har minimalt med overtid og utstrakt fleksibilitet.
Jeg jobber redusert bare to dager i uka, permisjonen min sluttet midt i mars og da fikk vi to dager med barnehage og ettersom jeg nå endelig har fått meg en dagstilling som sykepleier istedet før turnus, blir det 40 % på meg, vel ikke helt sant da jobber 50, med en kveld i uka( men dette er ikke ønskelig da jeg ikke får kveldstillegg).
Jeg har to små på 3 år og 1 år, og ei stor på snart 9 år, og vil bruke min tid på dem når jeg ikke jobber. Tiden dem er små er så kort og jeg vil ta stor del i den. Når vi er hjemme koser vi oss som oftes og noe husvask blir det da, men ikke mye, det er mannen veldig flink til men jeg rydder stort sett hele tiden og vasker klær!
Det eneste som jeg kan kalle å slappe av for min del er min sykelige trang til å se home and away!
Vel livet består av å ha det godt og det har vi!
Mannen er selvstendig og jobber mye og tjener selvsagt mest!
Jeg har en 30% sykmelding pga. kronisk bekkenløsning, og er vanligvis hjemme (med noe hjemmekontor ved behov) en dag i uka, og har litt kortere dager. Tiden går primært til trening og behandling, det er jo derfor jeg er sykmeldt. Når året jeg har lov til å være sykmeldt er brukt opp er det mulig jeg jobber redusert på egen regning, men kommer ikke til å ha ungene hjemme av den grunn, muligens med unntak av Storesøster som da ikke går på SFO etter skolen den dagen jeg er hjemme. Det er fordi det er min helse som er hovedgrunnen, og hvis jeg får hentet meg litt inn og gjort litt husarbeid når jeg er hjemme, så har jeg mer tid og overskudd til ungene i helgen.
Eg jobbar 75 % turnus og har barn i bhg 80 %. Dei er heime en gong i veka, og ellers får eg meg litt kvileheim i tillegg. Eg kjøpe tjenestar som husvask. Eg jobbar rett og slett redusert for å ikkje bruke opp heile meg til jobb.
Jeg har jobbet redusert i kortere perioder, delvis for å hale ut stipendiattida mi (uten at jeg i praksis jobbet noe særlig mindre av den grunn), delvis for å være hjemme med døtrene mine i firemånedersgapet mellom permisjonsslutt og barnehagestart. Mannen min har jobbet redusert omtrent like mye som jeg, og av nøyaktig samme grunner.
Nå går begge jentene i barnehagen, og både mannen og jeg jobber 100 %. Det trives vi med.
Jeg jobber 90 %, dvs. 4 uker jobber jeg 80 % (går hjem kl 14) og i 4 uker jobber jeg fullt. Jeg går redusert når mannen min er på sjøen. Da går jeg hjem og lager middag, deretter henter jeg mini i barnehagen (kort vei).
Storebror har SFO plass til kl 14 når mannen er borte, og ingen plass når han er hjemme.
Her i huset er det slik fordi fruen i huset mener at når hun først har satt himmel og jord i bevegelse for å få barn, så skal hun jammen se litt til dem også. Ergo har jeg valgt en arbeidsplass med stor forståelse for småbarnsforeldre, lite overtid, familievennlige arbeidstider osv. Og selvfølgelig tilsvarende lønn. Min kjære har ikke gjort det samme valget, og derfor tjener han mest og jobber mest :nemlig: .
Det betyr ikke at jeg er undertrykket eller at jeg er tunget til å jobbe redusert. Det er mitt selvstendige valg, på lik linje med de valgene min kjære har tatt.
Dessuten går det helt fint an å jobbe redusert og ha vaskehjelp :nemlig: .
Hos oss er det fordi vi vil det sånn. Det er JEG som absolutt vil jobbe redusert. Ingen som har sagt jeg må, men jeg ønsker det, og ville nok jobbet enda mer redusert dersom vi hadde råd/ prioritert det.
Dessuten har mannen en type jobb hvor han kommer ganske tidlig hjem.
Jeg jobber redusert fordi jeg ikke orker 100%. Hadde jeg fått 100%, så hadde jeg måttet undervise i krevende fag som norsk, og da hadde jeg sittet hver eneste kveld og forberedt undervisning, rettet osv. Å være lærer er ingen 9-16-jobb, og jeg vil gjerne ta med meg jobben hjem i så liten grad som mulig.
Jeg liker også å ha god tid i hverdagen. Jeg HATER stress, orker ikke å løpe til jobb, handle med sutrende gutt på slep og slike ting. Vi føler at det er hverdagene som er selve livet, og ønsker å nyte dem. For oss er det å jobbe deltid en måte å gjøre det på.
Mannen min jobber også deltid, og han gjør det for å kunne drive med kunst- og musikkprosjekter (noe det forøvrig også ligger litt penger i) ved siden av de "vanlige" jobbene sine.
Vi har bevisst valgt å jobbe deltid og ha lite penger. Det er ikke noe som lønner seg, men det er noe vi trives med. Når det er sagt: selv om jeg jobber deltid, føler jeg at jeg jobber mer enn fullt. Men sånn er nok det første året som lærer.
Forøvrig jobber jeg i en større stilling enn min mann, tjener bedre og drar lasset økonomisk. Han er mye hjemme på dagtid og har hovedansvaret for levering og henting i barnehagen, husvask og slikt.
Jeg har to 50% stillinger, begge med fleksitid, men den ene har full fleks - og dermed jobber jeg redusert tid på kontoret de ukene jeg er på den jobben. Grunnen til at jeg gjør det, er for å få roligere morgener med poden, kunne tilbringe litt kvalitetstid med ham, og for å unngå stress og mas. Dessuten holder jeg, eller deltar på mye kurs og konferanser og mas; så dermed kan jeg ta det igjen i fritid andre dager, som går i podens favør.
Jeg kan dog fint finne på å gå hjemme med poden i barnehage.
Jeg har hatt en mindre stillingsstr siden jeg fikk barn nr 2 og fyllt opp med ekstravekter til omtrent full stilling. Ikke fordi jeg jeg vil men fordi jeg ikke får full stilling. Nå har jeg 70% fast og fyller på med ekstravakter pluss at jeg tar viderutdanning. Uansett jobber jeg turnus og har noen dager fri og en formiddag fri i uken. Jeg skulle gjerne holdt meg til mine 70 % og sluppet å ta ekstravakter. Tre barn krever sitt og eldstemann er et barn med spesielle behov. Tiden blir knapp :nikker:
Jeg har lyst til at mannen min skal jobbe redusert etterhvert.
Vi har jo akkurat fått barn nr. 2, og han har fått barnehageplass fra han er ett år. Når han skal begynne i barnehagen har jeg tenkt på å jobbe 80% for å få tid til mer fleksibilitet på morgen/ettermiddag - bedre tid til å hente barna litt tidligere og lage middag til dem før de er helt utslitt. Men jeg har også tenkt på at mannen kan godt jobbe redusert. For eksempel kan han overta som 80%-jobber fra yngstemann er 1,5 år eller noe slikt. Det hadde vært godt.
Mannen min og jeg har forresten akkurat lik lønn, men det er meg som jobber 80%. En av grunnene til det er vel at jeg har fire barn og han har bare ett.
Jeg jobber 90%. Kanskje ikke så stor betyding men det hjelper meg veldig med en liten halvtime lengre på morgenen og jeg går en halvtime før på ettermiddagen.
Barna blir levert kl. 8 og hentes kl. 16. Jeg jobber mindre for at det ikke skal bli så masete på morgenen og sånn at vi kan spise middag stort sett klokka 17. Kan ikke skjønne hvordan jeg skulle klart å levere barn og være på jobb til 8..:o Blir nok lenge til jeg går opp i full stilling.
Jobber 50 % natttilling først og fremst for å kunne være hjemme hver kveld.
De dagene jeg har fri trenger jeg ofte til å hente meg inn igjen etter nattevakter og å komme ajour i huset, handling osv. Jobber itillegg av og til på dagen ekstra.
Kjenner at hverdagen har blitt en helt annen etter at jeg begynte å jobbe natt. Vi stresser ikke hver dag og kveldene hjemme er ganske deilig. JObbet mye kvelder før.
Eldste trenger heller ikke full plass på SFO.
Jeg jobber 80% fordi jeg synes det er helt supert å ha en ekstra dag fri.Har en kjempestressende jobb. Den dagen leverer jeg jenten i barnehagen, ca 09.30, og henter henne kl.15.00. Altså en kort dag for henne. Resten av dagen bruker jeg til husarbeid, tar meg tid til å gå til frisør,lege, prate med venninner etc (ikke alt hver gang,selvfølgelig:knegg:). Innimellom har jeg henne hjemme, men det er ikke ofte. Og jeg har IKKE dårlig samvittighet for det. Det er utrolig deilig å ikke bruke hele helgen på husarbeid, men at vi kan være sammen som en hel familie, og bare kose oss:nemlig:
Men eh...? Kan det ikke også være en god investering for hele familien, inkl. barnet, at man feks bruker denne tiden på trening (en glad og sprek mor er noe alle har glede av), på å lage sunn og kanskje noe mer tidkrevende mat, lese, ta et ekstra fag, være sosial eller lignende?
Så klart. men for oss som liker å være litt i fred....? Det er mulig jeg er helt unormal, men jeg orker rett og slett ikke å være sammen med hverken mann eller barn 24/7. Det er egentlig ingen jeg har lyst til å være sammen med 24/7. Et spebarn går greit, for det har jo helt naturlige behov og sover heldigvis masse, så jeg kan drive med mine egne ting. men jeg er altså en type detached mor som innimellom intenst savner å være i fred og styre min egen tid. :sukk: Dårlig MorTM
Jeg er på linje med deg, Mim. Jeg hadde ikke jobbet redusert for å være mer sammen barna, jeg hadde gjort det for å gjøre ting for MEG som igjen ville gagnet familien, som trening, lage mat fra bunnen, ordne opp i ting og tang (telefoner, forefallende ting i heimen) osv. osv. Jeg KUNNE jo strengt tatt hatt barnet på slep mens jeg gjorde dette, men det ville vært litt meningsløst.
Jeg er ikke heller sammen med mann og barn 24/7. Jeg er på jobb, trener og får gjort sosiale ting, men når jeg har hatt/har redusert jobb så er det først og fremst for å være mer sammen med barna.
Jeg syns slett ikke det er meningsløst å gjøre vanlige ting hjemme mens barna er der. Men jeg skjønner at det kan være annerledes om barnet har spesielle behov og er mer krevende. Femåringen min er veldig glad for fridagen hjemme, selv om vi sjelden gjør noe spesielt gøy. Vi er sammen, og jeg gjør de tingene som trengs hjemme, jeg føler aldri at jeg har ham på slep.
Jeg verdsetter mer tid med ham, og tenker at jeg får være mer "i fred" senere, det er ikke så lenge han er liten og aller helst vil være med meg.
Uansett hvor mye eller lite jeg eventuelt kunne redusert stillingen, så ville jeg ha fordelt det likt mellom å ha mer tid med barn og å ha litt tid for meg selv.
Kunne jeg tatt en dag i uken, så ville jeg ha hatt barnene hjemme annenhver uke og tatt annenhver alene hjemme. Det har også noe med at jeg stort sett ikke har noe tid alene hjemme med mindre jeg tar den mens jentene er i barnehagen og jeg synes at det er fantastisk deilig å være alene hjemme av og til. Slik det er nå blir det ca 3-4 dager i året der jeg avspaserer uten å ha jentene hjemme.
Samtidig ville jeg gjerne hatt mer tid med jentene så jeg ville ha prøvd å finne en balanse.
Signerer hvert ord. Her har jeg forsåvidt ikke noe valg, Tuva får ikke bhg-plass når jeg er hjemme. Men jeg tenker som så at bhg er Tuvas "jobb", hun trenger også fri. Hvis jeg spør henne om hun vil være hjemme eller i bhg hvis jeg plutselig får en fridag og hun har bhg plass vil hun være hjemme. BHun stortrives i bhg, men trenger også litt fred og ro med mamman sin.
Her er det omvendt. Jeg har flere ganger planlagt hyggelige fridager for oss to sammen, men maset etter å gå i barnehagen begynner alltid i 10-11-tiden. Sier jeg at de har stengt, er det ok selv om hun helst vil gå dit allikevel, men da skjønner hun iallfall at hun ikke kan. I helgene er det heldigvis ikke noe særlig mas, hun skjønner at barnehagen har stengt da, og liker at pappaen er hjemme sammen med oss.
Jeg er ikke i jobb ennå, men når dagen kommer, vil jeg maks ha en 80% stilling - da helst fordelt på seks timer fem dager i uken, om jeg får velge selv.
Jeg kan ikke/ønsker ikke gå ut i full stilling, da Lillemann krever uhyre mye oppfølging.
Ideelt sett går min kjære også ned til 80% stilling den dagen jeg får fast jobb. Han satser på å ha fri en dag i uka, og får vi til dette, er det mulig jeg går for en slik løsning også. Da har vi to dager i uka hvor vi kan legge utallige legebesøk etc.
Slik vil vi også ha dager avsatt til å få unna alt av gjøremål i huset som hoper seg opp, eller vi kan ta Storebror ut av barnehagen og gi ham en kosedag hjemme med god samvittighet.
Jeg jobber fullt nå, men planen er at jeg skal jobbe 80% i et par år etter at nurket har meldt sin ankomst. Begge skal være i full barnehage.
Fridagen skal brukes på alt "styret" som jeg dermed skal slippe på ettermiddagene. Storhandling, ekstra vasking (jeg tror nok at vi beholder vaskehjelpen) og i tillegg trening for min del. Jeg har et lønnlig håp om at tidsklemma skal bli litt mindre påtrengende med en "mamma"-dag i uka.
Grunnen til at jeg jobber redusert og ikke mannen, er enkelt og greit at han tjener uhorvelig mye mer enn meg. Selvfølgelig er det også fordi jeg nyter å kunne bruke goood tid om morgenen før Førstemann skal i barnehagen, og fordi jeg absolutt ser gleden i at Lillebror begynner i 50% plass til høsten og ikke 100%.
Noen ganger er behovet for å være alene større enn andre, og da rømmer jeg huset og drikker småbarnsmammapils med gode venninner eller sender mann og barn ut på tur sånn at jeg får vært meg selv i ro og fred.
Jeg hadde IKKE taklet å være i en så tradisjonell kvinnerolle hvis ikke alfaMannen hadde hatt forståelse for hvor slitsomt det kan være for både hode og kropp å være Mamma med stor M 24/7.
Jeg jobber 40-50 % stilling og har foreløpig 60 % plass i barnehagen. Men til høsten skal poden ha full plass og jeg kommer ikke til å begynne å jobbe fullt av den grunn. Jeg får litt i både pose og sekk, innimellom henter jeg poden litt tidligere eller så har jeg en dag helt for meg sjøl her hjemme! Som regel gjør jeg endel husarbeid eller sitter og klunker på denne PC`n!
Føler meg faktisk ganske heldig som kan "styre" litt av dagene mine sjøl. Er litt avhengi at poden skal være endel i barnehagen da vi ikke har noen lekekamerater i nærheten.......
.jpg)
