Jeg synes jeg alltid har sett fram til ting, hele livet egentlig. Enten det var bursdager og jul som barn, helger, ferier og andre ting som man gikk og ventet på. Denne måten å 'tenke liv' på har liksom fulgt meg. Det må være noe å se fram til, enten det er helg, lønning eller noe spesielt som skal skje. Ofte lever ikke det man venter på helt opp til forventningene heller, men likevel så starter man å se fram til ting på nytt. Man burde sikkert heller leve mer 'i hver dag', men jeg synes ofte det er vanskelig å ha tid nok til å kjenne på hverdagen. Så da venter man heller på en mer spesiell dag.
Ser du ofte fram mot ting? Er det sentralt i hvordan du tenker deg livet, eller klarer du å ta mer hver dag som den er, uten å lengte etter noe som kommer? Og ikke minst, når du ser fram til noe, blir det ofte som du har tenkt deg?
Jeg var sånn før. Etter at jeg ble syk og frisk igjen har jeg blitt mye flinkere til å kose meg med akkurat dagen i dag. Jeg har funnet ut at det er minst 10 gledelige ting som skjer hver eneste dag (godt rundstykke til frokost, god hadetklem fra minstemann, god middag, en god samtale med elever eller kollegaer på jobb, en fin tur, et godt program på TV, en morsom diskusjon her, osv), og jeg setter utrolig stor pris på hver eneste ting. Det betyr ikke at jeg ikke gleder meg til Spaniatur til sommeren, osv, men jeg nyter helt ærlig hver enkelt dag. Jeg er fremdeles en planlegger som har oversikten over hva som skal skje når, men jeg har sluttet å hele tiden tenke "når dette er ferdig så skal vi..." som jeg hadde en tendens til før.
Dette høres så superklissete ut at jeg nesten blir kvalm av meg selv, men jeg har blitt helt rar etter jeg var syk...
Jeg er nok en planlegger og bruker mye tid på å se fram til ting. Innimellom burde jeg nok være mer flink til å sette pris på dagen i dag. Jeg ser fram til både store og små ting. Ferier planlegges alltid i god tid (veldig god tid vil nok mange si) og jeg nyter å ha det å se fram til. Jeg liker planlegging og forberedelser :jupp: Nå gleder jeg meg til lang påskeferie på fjellet og koser meg med forberedelser (pakking, handlelister, innkjøp o.l).
Jeg liker å både sette pris på dagen i dag, og å sette pris på ting som skal skje. Særlig ferier og reiser bruker jeg mye tid på å planlegge og glede meg til.
Nja og njei.
Det er hyggelig å se frem til ting, og det hender at jeg har veldig kortsiktige sådanne, som "til helgen håper jeg det blir akevær", men egentlig har jeg blitt veldig mye bedre til å leve i nuet.
Jeg er for lite flink til å glede meg over dagen i dag, og bruker litt for mye tid på å planlegge og glede meg. Men jeg er klar over det, og prøver å bli flinkere til å fokusere på nuet.
Jeg er en planlegger, så jeg liker å se fram til ting (det trenger ikke nødvendigvis være noe stort som sommerferien eller jul, men kan like gjerne være middagen senere, et program på TV eller boken jeg skal lese litt i før sengetid), men jeg koser meg også med hverdagsgledene enten det nå er en god frokost, roen i huset når ungene er i seng eller at solen varmer og snøen smelter.
Jeg gleder meg som oftest over dagen idag, men jeg syntes det også er deilig å drømme meg bort på ferieturer, så de planlegger jeg i god tid og ser frem til dem. Men samtidig, jeg liker å reise/gjøre ting på sparket også, det gir også en glede.
Når det gjelder å planlegge LivetTM, så har jeg landa litt mer, og det kjennes godt. Jeg går ikke og tenker at livet mitt ikke er godt nok ennå, på en måte, og det gjorde jeg nok før. Likevel trenger jeg nok lyspunkt å se fram til, litt avbrekk. Det kan godt være en reise, men det trenger ikke være så stort. Noe som er avveksling fra en hektisk småbarnsperiode med første-år-i-barnehage-sjukdom to år på rad, bare. Middag ute med mannen. En tur på museum, hele familien. Påskemiddag hos foreldrene mine. Sånne ting.
Små ting i hverdagen har jeg alltid satt pris på. En kopp te og ei brødskive med ost til kveldsmat, for eksempel, det er sånt som jeg nyter. Eller at ungene ler sammen. At det kommer krokus. Jeg merker bare at i ekstra tøffe perioder nå, så er det godt å ha noe litt ekstra å glede seg til, og helst ikke for langt fram i tid. :må planlegge middag ute igjen snart:
Jeg er som deg, og det er ikke klissete, men en naturlig konsekvens av å ha vært mye dårlig. I tillegg har jeg bak meg en rekke mindfulnesskurs og oppmerksomhetstrening, og det blir jo en del av deg.
Det hindrer ikke meg heller i å glede meg sykt til ferier, for reising er det kjekkeste jeg vet. Og jeg gleder meg til hver eneste kaffekopp jeg tar! :elsker: Det å begynne å like god kaffe har gitt meg uante gleder. :)
Jeg er begynt å komme der mer og mer. Gleder meg f.eks til den første kaffekoppen på jobb når jeg står opp, den er viktig for meg.
Jeg er nok en planlegger, lever endel etter kalender, ser frem til ting og gleder meg men forsøker altså å endre meg og leve mer i nuet og er blitt flinkere, mye flinkere.
Jeg er akkurat som deg. Jeg har nok aldri vært så flink til å nyte dagen i dag. Og ja, ting kan fort bli en nedtur også - det skal litt til å innfri etter lange tider med nedtelling.
Mannen syns jeg var ganske håpløs i vinterferien. Da brukte jeg store deler av ferien til å lete etter billetter/hotell til neste ferie. Det er meg i et nøtteskall egentlig.
Jeg syns det er veldig viktig, men jeg gleder meg veldig over å glede meg, og lager lister og koser meg og styrer i mange måneder før vi skal på ferie. Jeg er også bevisst å være tilstede i hverdagen og nyte øyeblikkene der, men jeg syns jo også at planlegging av ferie og sånt er hverdag det også. :jupp:
Jeg gleder meg til ting som kommer, som høytider og ferier, men det er ikke de som bærer meg gjennom dagene. Jeg har innsett etter hvert at dersom jeg ikke klarer glede meg over det som er her og nå, så går jeg glipp av veldig mye glede. Livet har bydd på mange humper i veien, og jeg tror nok de har vært med på å lære meg å glede meg over de små tingene - en klem fra en av ungene, solskinn, lukten av kaffe (smaken kan jeg styre meg for :knegg: ), en god sang på radioen, en sms fra min mann...
Jeg er en som gleder seg intenst til ting. Intenst! Bursdager, ferier, nye utfordringer, møter med folk, opplevelser og musikk. Men jeg er godt tilstede i livet hver dag, når man har unger, hage, elsker mat og vin så må man være tilstede. Det er så fysisk alt sammen.
Samme her! Og på jobb er det faktisk bare vanlig friele traktekaffe, men den er såååå god, mye bedre enn hjemme (er vel det at jeg drikker den i fred og ro med gode kolleger mens jeg spiser frokost på pulten i fred og ro og sjekker dagens overskrifter og mail. Deilig start på dagen rett og slett). Det hender jo jeg lager meg en kopp nespresso hjemme mens jeg gjør barna i stand, men den er ikke like god.
Jeg gjør begge deler! Jeg elsker å planlegge ferier, fester, sammenkomster, besøk og andre ting jeg kan glede meg til. Elsker det! Likevel nyter jeg absolutt de små tingene i hverdagen også. Både mat, unger, venner, mann, god treningsøkt, fine øyeblikk på jobben osv.
Jeg går alltid og teller ned til noe. Til helgen, til sommeren.. om ting ikke ble som jeg håper gleder jeg meg likevel til neste gang. :knegg:
Jeg er litt (veldig) rar da, jeg er ikke så glad i dager man liksom er forpliktet til å like. 17. mai, jul og slikt. Takke meg til påsken der man kan kose seg med en haug med bøker og litt sjokolade. :nam:
Jeg har reist lite de siste årene pga jeg er alene med relativt små barn. Nå skal jeg snart til USA, alene, og har nesten ikke begynt å glede meg. Det er veldig ulikt meg! Før ville mye vært planlagt, nå tar jeg ting litt på sparket.
Jeg elsker å glede meg. Halve moroa med å for eksempel skulle ut og reise, er å glede seg og planlegge på forhånd.
Jeg prøver å la hverdagene bli så fine som mulig - det er så mange av dem. Men jeg har alltid noe jeg gleder meg til: ferie og fri, som regel.
Jeg har ikke tenkt så mye på om forventningene blir innfridd - men når jeg tenker etter, så tror jeg i grunnen ofte de blir det.
Kaffen på jobben er ganske vond/ordinær. Litt for syrlig, samt at den er ferdigkvernet, så den mangler den avrundetheten som nykvernet kaffe har. Ferdigmalt kaffe er flatere og tammere i smaken enn nykvernet. I tillegg er det bønner som ikke er tilstrekkelig brent etter min smak, jeg liker best mørkbrent kaffe, gjerne brent såpass at de eteriske oljene kommer frem i kaffen.
Hjemme har jeg kaffekvern og maler kaffen etterhvert som jeg lager.
Jeg kjenner jeg er litt avhengig av å ha noe å glede meg til. Kanskje spesielt ferie. Elsker å bruke tid på å planlegge og snakke om tur. Det betyr ikke at jeg ikke kan kose meg i hverdagen. Jeg liker hverdagene, men liker de enda bedre når de får noen avbrudd. Da er de veldig fine å komme tilbake til.
Smaken! Jeg maler kaffen og lager dobbel espresso hver morgen. Eller, det er mannen som gjør det når han er hjemme, jeg får den servert på sengen.:)
Ellers: jeg er nok en salig blanding av gledesegtil og være glad i hverdagen. Det er perioder av året hvor jeg gleder meg mer til ting som skal komme, feks. I januar- februar når vinteren begynner å tære på.
Jeg ser alltid frem til neste kaffekopp. :jupp: Og det er en kombinasjon av smak og effekt, og litt rituale. Det første som skjer på kontoret er å sette på kaffe, og når man timer ankomst kontoret akkurat når en kanne er klar til å presses - lykke! :hjerter: På en 18-timersdag er det hovedsaklig effekten, som har ført til slagordet "kald, sur kaffe er også kaffe".
Ellers har jeg alltid mål som ligger langt der fremme et sted, men er et svært impulsivt menneske som i stor grad lever i nuet. Jeg gleder meg alltid til neste tur til landstedet, men er allergisk mot altfor planlagte turer og ferier langt frem i tid som ikke kan endres og slikt.
Jeg kan helt klart glede meg til ting fremover, men tenker ikke så mye på det egentlig og prøver å ikke ha for mye forventninger til ting (innimellom er det vanskelig)...
Jeg tar en dag av gangen, vært mye syk de siste 10 årene så prøver å verken se for mye tilbake eller så mye frem. Jeg gleder meg riktignok over alle stunder jeg ikke føler meg dårlig - det er vel fordelen med å ha vært mye syk (om man skal prøve å se positivt på det).
Jeg gleder meg som regel over vinteren når den er, liker ski og skøyter, være mer inne og sånn... våren er nydelig nå med sol - det hadde jeg helt glemt og har ikke gått å ventet på det før det plutselig nå er vårfølelse. Sommer er fint med alt den bringer med seg og det er høsten også :)
Alle feiringer og sånn er koselig, men ikke noe jeg ser så lenge frem til i forveien. Helger kommer jo hele tiden så de rekker jeg ikke vente på... :)
Jeg ser alltid fram til flere ting, både på kort og lang sikt. I dag ser jeg veldig fram til en direkteoverføring jeg skal se på nettet klokka 18. Så ser jeg fram til påskeferien som begynner etter arbeidstid i morgen. Jeg gleder meg til våren kommer. Jeg gleder meg til konfirmasjon i mai. Jeg gleder meg til vi skal til London i juni. Jeg gleder meg til vi skal til Tromsø i mai, nå er det over to år siden jeg var der sist. Jeg gleder meg til skoleferien - jeg håper det blir fint vær, for jeg elsker å bade. Jeg gleder meg til eksamensperioden er over, den er alltid nervepirrende - og den sammenfaller med flere av de andre tingene jeg gleder meg til.
Jeg liker også å planlegge, men det betyr ikke at jeg ikke gleder meg over dagen i dag - jeg ser i grunn fram til veldig mye, og jammen gruer jeg meg ikke til en del til også...
Jeg trenger absolutt noe å se frem til. Men kanskje like mye fordi jeg elsker planleggingen av ting, og det å gå å glede seg. Det trenger ikke alltid være så store ting. Det kan være ferie, bursdager, eller kanskje bare et kaffebesøk med venner.
Man må ha noe å se frem til. Enten det er små hverdagslige ting, eller større ting som skal skje etterhvert. Jeg ser for eksempel frem til at arbeidsdagen skal ta slutt. Men jeg ser enda mer fram til påskeferie, og etterhvert sommerferie.
Synes ikke det står i motsetning til å glede seg til noe. Som flere sier, går det an å sette pris på livet akkurat nå, samtidig som man gleder seg til noe.
Og så er det ganske deilig i seg selv, det å glede seg. Det er en skikkelig god følelse.
Jeg er en planlegger, og virkelig koser meg med å planlegge og se fram mot ting. Men som andre her ser jeg ikke motsetningen mellom det og å kjenne etter hva som er bra her og nå. Akkurat nå har jeg det super sucky her og nå, og har et mantra om at om et par år så er sikkert ting bra og jeg prøver å finne på mer eller mindre realistiske fine ting som kan finne sted da.
Det er lite viktig for meg å ha noe å glede meg til.
På ett eller annet tidspunkt i livet tror jeg kanskje at det jeg gledet meg til endte opp med å være mindre kjekt. Jeg drømte f.eks. om at en grei gutt skulle ville danse med meg på nyttårsballet og sånt,
og jeg endte i en krok eller å bli ledd av eller skult på og gikk hjem tidlig og trist.
Om det seiler opp noe jeg Bør Glede Meg Til får jeg prestasjonsangst på et vis, for jeg vil ikke glede meg på ordentlig.
Til gjengjeld tror jeg at jeg er flink til å være glad i dagene,
le av det som er fint, samle på det som blir sagt,
bli rørt av øyeblikkene.
Jeg var sånn før. Nå er jeg mye mer her og nå. Ble nok mer sånn etter at jeg ble syk, for det er aldri godt å vite hva som må avlyses pga min sykdom. Derfor har jeg lært meg til å lev i nuet. :) Jeg kan glede meg til mandag når helgen med to barn står på som verst. (Jeg jobber ikke mandager). Og jeg gleder meg jo til sommerferien, og akkurat nå- påskeferien. Men ikke sånn som før, da jeg liksom levde i fremtiden om du skjønner. Jeg er mye flinkere til å glede meg i hverdagen, og det er jeg veldig takknemmelig for. Men det har tatt meg år å lære det. :cool:
Selvsagt skal man sette pris på de små gledene i livet som god kaffe og andre småting. Tenkte mest på å ikke utsette ting til evt. bedre tider..
Her hos oss har vi gått litt i påvente av at ting skal ordne seg etterhvert som tiden går. Ting som man kanskje ikke kan gjøre noe med selv men som setter livet litt på vent. At man kanskje må lære seg å "leve litt mer" samtidig som man må hanskes med vanskelige ting skjer med de aller nærmeste. Det er jo sånn at det vanskelige ofte overskygger de små gledene..
Jeg gleder meg til mye. Som flere her har påpekt, står dette slett ikke i motsetning til å glede seg over nåtiden. Nå gleder jeg meg f.eks. til våren. Det er jo litt kjipt når jeg er ute i kulda, sant nok, da burde jeg kanskje heller funnet noe gledelig å fokusere på når jeg er ute. Men inne gleder jeg meg til våren ved å så frø, og de spirende plantene gleder jeg meg jo også over i øyeblikket, mens de vokser. Det ligger jo også i uttrykket "å glede seg til", at man føler glede over å tenke på noe som kommer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.