Synes jeg ser flere og flere benytte seg av au pairer til barnepass, husarbeid og hyttehjelp. Vet folk at de kun skal jobbe 30 timer uken og at de er her for kulturutveksling? Følger folk regelverket? Eller har dette blitt vår tids tjenerstab for enkelte? :confused:
Jeg kjenner to familier som har au pair og de bruker au pairene til barnepass og husarbeid, ja. Men de følger 30-timers regelen. Den ene familien har med sin Au pair på hytta, ikke som slave men som gjest.
Det har jo vært oppslag i pressen om familier som utnytter ordningen, men jeg vil tro at de fleste er skikkelig folk som faktisk forholder seg til regelverket.
På min jobb ser vi ihvertfall en del au pairer med vertsfamilier som behandles dårlig. Familien (særlig kvinnen i huset) behandler dem nedlatende og omtaler dem på lite hyggelig måte.
Jeg må også innrømme at jeg fikk litt hakeslepp av måten au pairer ble omtalt på nylig. Det var referanser til navn, forhold til religion og flere ting som bare var ubehagelig å høre på. :rolleyes:
Det med kulturutveksling er jo forøvrig noe man stort sett kan definere som man selv vil. Jeg tror nok de aller fleste au pairer som kommer vet at det primært er til husarbeid og barnepass de ønskes. Det er jo det som er grunnen til at folk skaffer seg au pair er det ikke? Det må det da gå an å være ærlig om.
Jeg kjenner mange som har au-pair, de deler seg inn i 2 grupper. De som har vestlige au-pair dvs unge jenter på ca 19 år som blir innlemmet som familie medlem. De kommer ofte på besøk også etter at de har sluttet.
Og så er det de som velger au-pair fra Asia. Ofte ydmyke kvinner i slutten av tyveårene som har jobbet som maid i midt østen før. Disse blir ikke en del av familie livet, ofte velger de dette selv, ved å avslå invitasjoner.
I begge kategoriene gjør de både husarbeid og barnepass, og jeg har inntrykk av at man holder seg til 30 timers regelen.
Jeg ternker at overskriften i innlegget ikke akkurat inviterer til å gjøre dette til en faktautvekslingstråd. Jeg merker at jeg, på tross av at jeg ikke har, aldri har hatt og heller ikke kommer til å få au pair i hus, går i forsvar av måten overskriften er formulert på.
Kanskje den burde endres til "Følger folk regelverket for au pair?" istedet for?
Ei venninna hadde au pair ei stund, og eg vart lite imponert over måten ho omtalte ho på. Dette var ei ung jente frå Øst- Europa, og haldninga var helst at ho skulle vera takknemleg for å få kome til Noreg.
Tror jeg er enig med Skremmeren. En helt grei tabloid påstand fulgt opp av en rekke spørsmål. Hva er galt med det? Dette kunne lett vært skrevet av en NRK produsent som forslag til en utgave av Debatten på torsdagskvelder.
Hvem er det som ønsker å komme inn i en diskusjon og innrømme at man driter i au pairen sin? Ingen. Overskriften er helt grei hvis man bare ønsker å diskutere saken fra én side og ikke bryr seg om hva motparten mener. Frisespikkingen på FP er noe av det som skiller en FP-debatt fra en VG-debatt.
Hvis man har au pair så kan man svare direkte på spørsmålet ved enten å bekrefte påstanden eller avvise den? Hva er vanskelig med det? Og hvis man ikke har au pair så kan man synse litt ut fra hva man vet og hører som med alt annet vi diskuterer?
Hva mener dere ville vært ok overskrift for tema? "I hvilke grad tror dere det kan være tilfelle at au pair ordningen misbrukes"?, eller noe i den duren? Da er det mye bedre med en konkret påstand og det er da som oftest slik ting diskuteres, til og med på FP.
Nei, altså, jeg er enig i at ikke alle behandler AuPairen sin pent. Jeg vil hevde at min AuPair har det godt hos oss, jeg følger alle regler slavisk, hun har 25 t arbeidsuke for å kunne bygge inn en og annen barnevakt (som i "voksen i huset"; barna mine er snart 9 og 13 og klarer seg veldig godt selv), hun får mer lønn enn hun skal og vi har invitert henne med på alle helgeturer, ferier og nesten alle familiearrangementer. Men jeg merker at det stresser henne; hun er ikke vant til det og ønsker det ikke selv. Jeg har presisert at hun er velkommen til å spise med oss, men hun foretrekker å lage egen mat på eget kjøkken til seg selv for det meste (hun skriver det hun vil ha på handlelappen), og at hun er velkommen til å være med oss i huset og ikke bare sitte i leiligheten. Men det er det hun vil selv; hun er veldig aktiv på Skype og sosiale medier og har også mange filippinske venner som hun ser på fritiden. Nå i påsken spurte jeg om hun ville være med på fjellet, men hun spurte pent om hun kunne få slippe (hun har vært med før, har prøvd å stå slalåm og syntes det var gøy, men hun er nok litt BTDT). Istedet får hun besøk hjem til seg/oss, og gleder seg veldig til det.
Det eneste jeg ser gjennom fingrene på er at hun også har en liten jobb i nabolaget hos en venninne. Hun er der en time daglig og vasker/bretter klær slik at min venninne alltid har tomt vaskerom samt vasker litt hos en annen nabo som har kreftsyk kone. Begge deler har hun fikset selv, og jeg har sagt at dette ikke er lov ift norsk AuPair-kontrakt, men at det blir opp til henne å ta den risken hvis hun ønsker.
Jeg tar det som en selvfølge å snakke til henne som en likeverdig; hun får ikke kalle meg "mam" og jeg sier takk for hjelpen og gir henne anerkjennelse mange ganger daglig - og har presisert at hun nå er blitt det "limet" som bidratt at overgangen til to fulltidsarbeidende foreldre har gått så greitt, og at vi er veldig glade for den viktige hjelpen hun gir oss.
Jeg synes svarene skiller oss fra en VG-debatt og at svar som dine kan drepe hele debatten. Jeg synes flisespikking er bra, det har alltid vært en styrke for dette forumet, men jeg synes det er dumt at man demonstrastivt boikotter diskusjoner pga overskrifter.
Vi hadde au pair fra Filippinene, og hun var null interessert i å bli en del av familien. Vi dro henne med som gjest i familieselskaper og hva-har-du til vi innså at hun heller ville være med venner enn å henge med oss. Var med en gang på hytta, fordi hun ville oppleve snø.
Hun jobbet mye mindre enn 30 timer i uka, og fikk 1500 kr mer enn minstelønn, siden hun overtok oppgavene til vaskehjelpen ( fikk det vi betalte henne pr mnd). Ellers leverte hun minstemann i barnehagen, vasket klær og laget middag fire dager i uka. og satt barnevakt. Hun var forøvrig helt tydelig på at målet hennes var å sende penger til familien (foreldre, søsken, hun hadde ikke barn selv), og vi hjalp henne med å overføre 4000 kr hver mnd til dem.
Og hun lærte nok hos oss til å sette foten kraftig ned da hun etterpå kom til en familie som hadde en litt annen holdning til au papirer. Å gå fra en familie som lot henne feire bursdag i stua med 35 gjester til en som ikke tillot at hun hadde en venninne på besøk, var nok stor...
Folk her er rike, har store boliger og behandler au-pairen bra. Noen snakker nedlatende om de, og synes at det de får her er mye bedre enn hva de har hjemme.
Men det er ikke kulturutveksling som er formål med oppholdet. De asiatiske kommer fra så dårlige kår at de vil bare tjene penger for å sende hjem. Norskkurs er et ømt punkt i den offentlige diskusjonen, skal det være tvunget?
I min yngstes aldersgruppe er det fem familier og fem au-pairer, alle snakker kun engelsk.
Atlantis, ein av dei store organisasjonane for au pair, har slutta med formidling av filippinske au pairer, på grunn av for store kulturforskjeller. Så det er nok eit problem, men det er eit problem som blir tatt på alvor og forsøkt rydda opp i.
Men hvordan er det for barna å være såpass mye alene med en person som ikke snakker norsk og heller ikke har som mål å lære det? Iallefall for små barn som heller ikke snakker engelsk.
I de to familiene jeg kjenner som har au pair, er begge filippinske. De går ikke på norskkurs fordi de ikke vil, og de familiene jeg kjenner er ikke au pairene mye alene med barna, barna er i barnehage og på skole mesteparten av dagen.
Min søster prøvde au pair i en periode og har hatt to stykker boende hos seg. Hun ene var fra thailand og var langt oppe i tyveårene. Hadde vært aupair i USA og var bare ute etter å få litt erfaring, få bedre engelsk og ha inntekt. Hun var ikke interessert i å lære språket noe særlig og trakk seg alltid tilbake når hun var ferdig med det hun skulle gjøre. Helt tydelig at hun så på det som en jobb og ingenting annet. Min søster syntes det ble litt ubehagelig egentlig så når hun skulle prøve en gang til så kom det en ung tysk jente. Som ville lære seg norsk, lære seg å stå på ski, se seg rundt, være sammen med familien osv. Der ble det sosiale et problem og selv om de prøvde å få henne med på aktiviteter med jevnaldrende så fikk hun såpass til hjemlengsel at hun dro hjem før året hadde gått. Tror egentlig at hjemlengselen ble verre av at hun skypet med vennene sine hver kveld. Men ellers så funket det ganske godt da. Familien hennes var der på besøk og hun dro hjem til jul. Hun var nok litt skuffet selv over at hun ikke "klarte" det. Første gangen hun reiste hjemmefra og kom rett fra videregående så overgangen ble nok litt stor.
Au pair ble ikke prøvd igjen for begge variantene ble egentlig litt merkelig.
Ble sittende å lese inne på en slik side for au-pairer og ser at dette er jo akkurat hva jeg ønsker meg. Det hadde vært perfekt med noen som hentet barn, laget middag og tørket støv.
Skal jeg ha flere unger står en aupair øverst på ønskelisten!
Vi har fulgt reglene og de to au pairene vi har hatt har blitt behandlet bra og etter boka. Den andre ble mer integrert med familien enn den første, men det handlet om kjemi - hun var veldig lik meg mtp humor og interesser. Hun ble også veldig "norsk": teltet, fisket og plukket bær, elsket Norge, verdiene, trygghet og likestilling. Hun fikk bo hos oss som student ett år etter endt au pair-kontrakt, men så måtte hun hjem. :(
Vi savner henne noe forferdelig.
Men det er selvsagt anektotisk og lite å bygge en diskusjon på. Denne siste au pairen kom til oss fra en familie som virkelig ikke behandlet henne bra. Hun kom til oss som et magert og forskremt lite vesen. Det skjer og det skjer sikkert for ofte.
De filippinske er på mange måter heldige, fordi det finnes sterke og omsorgsfulle nettverk som passer på nykommere og sørger for at de vet hva de har av rettigheter og ofte hjelper dem til en ny familie (det var slik vi fant hverandre).
Men jeg mener at ordningen burde vært styrket med et tilsyn som sørget for at au pairer vet om rettighetene sine og kan hjelpe med omplassering. Ordningen burde vært finansiert av et gebyr betalt av vertsfamiliene.
Jeg kan underskrive Miss Norway når det gjelder behandlingen av vår au pair, som nå er student i Norge og bor hos oss gratis mot litt hjelp i huset, pluss hun jobber som asssitent for lillegutt noen timer i uka. Hun har det bra, og understreker også selv at hun er svært, svært fornøyd. Og utfra det hun forteller har flertallet av hennes venninner som er au-pairer det bra. Hun er forøvrig fra filippinene, og de har et stort nettverk her vi bor.
Men det hun forteller om enkelte au pairer i hennes bekjentskapskrets er til tider nedslående. Mange aner ikke om det betales skatt for dem eller ikke, vet ikke hva et skattekort er og får ikke noe slikt i posten, og har ikke noe forhold til om de har fastlege, forsikring, osv. Får ikke dekket norsk-kurs og får ingen hjelp ift papirarbeide og slikt. Flere har familier som behandler dem ille - og da spesielt utenlandske familier i Norge blant de jeg har hørt om faktisk.
De jeg hører om har ofte 2-3-5-6 svarte jobber ved siden av au-pairstillingen for å spe på lønna, og utfra det jeg hører jobber flere av dem svart hos bedrifter i Norge også, hotell, vask, restaurant, til luselønn. Det synes jeg er ille.
Jeg er veldig glad for at vår tidligere au pair og nå studine har god inntekt gjennom assistanseordningen, og ikke minst et hvitt ansettelsesforhold til meg. Hun jobber kun hvitt og vi har snakket masse om hvorfor akkurat det er lurt her i Norge. Vi snakker i det hele tatt endel om hvordan ting fungerer i Norge, systemer og støtteordninger og innbyggersammensetning og slikt og hvordan det er ift andre land. Det er jo kulturutveksling det også.
Hun er så til de grader innlemmet i vår familie, hun har tross alt bodd med meg og lillegutt i 4 år nå - og nå bor vi på 80kvm, så vi kjenner hverandre godt :humre: Hun har et klart sett oppgaver hun er lønnet for, men så hjelper vi hverandre med småting og bidrar der det er noe, begge veier - uten at det er noen forventninger til det. Det blir litt som om jeg hadde bodd med broren min liksom; vi hadde jo ikke sittet oppå hverandre eller vært med på akkurat de samme tingene eller spist sammen hele tiden vi heller. To voksne mennesker med to voksne liv liksom, man må jo ha respekt for det også.
Når det gjelder språk; hun snakker godt engelsk. Eksen har engelsk som førstespråk, og lillegutt er vokst opp med begge språkene så for oss passer det fint med engelsktalende au pair/assistent. Ulempen er selvsagt at hun ikke lærer seg norsk siden lillegutt ikke snakker og siden jeg heller rabler avgårde på engelsk med henne fordi det er enklere :sparke:. Hun har gått på norskkurs hele veien, og det er jo motiverende at man kommer inn på Universitetet om man lærer seg godt nok norsk (Bergen-test). Da kan man ta masterstudier - bli her i 5 år, og får studielån og stipend for deler av det (det er "karenstid" for au pairer), og kan jobbe 20 timer i uka. Alternativet for å bli her noen ekstra år er norskkurs, bibelskole/livssynsskole, eller studier på betalingshøgskole; litt avhengig av hvilken utdanningsmessige bakgrunn man har.
Men at det skal være rart å benytte au pairer til barnepass og (lettere) husarbeid (i HI). Det er jo dette de er her for å jobbe med, satt i en familieramme?
Hyttehjelp vet jeg ikke hva er, så det kan jeg ikke svare på.
Jeg har ikke hatt au pair selv, men vet om flere som har. Det er jo store forskjeller, må jeg si. Noen som behandler dem bra, behandler dem som et familiemedlem og gjør så godt de kan for å ha alt i orden, og til de som rett og slett utnytter ordningen som billig hushjelp. Det verste jeg hørte om var en familie som gudhjelpemeg ringte på aupairen med en liten klokke... Veldig praktisk, sikkert... jeje...
Fordi au pairer ikke kan ha ansvar for vask av huset osv. men bare støvsuge litt og stryke klær har jeg funnet ut at det neppe er særlig gunstig for oss. Har derfor heller fått vaskehjelp, som blir lønnet hvitt og etter alle kunstens regler med mer enn minstelønn etter tariffen osv.
For min del syns jeg ikke nødvendigvis det er et problem at aupairen ikke kan norsk, f.eks. hvis man ønsker at barna skal lære et annet språk eller opprettholde et språk til en av foreldrene/ foreldrenes hjemland. Men aupairen skal naturligvis på norskkurs, det ville jeg syns var et krav hvis hun/ han ville være au pair hos meg.
Flisespikking? Ja, noen ganger syns jeg det blir litt too much her. Det er greit å presisere noe eller avgrense ting, men generelt å argumentere med at "sånn er det" her blir litt "jeg promper i stua mi uansett, sånn er det i mitt hus". :glis:
Jeg er jo ikke hjemme hos folk, men fra de jeg kjenner, primært på jobb, så virker det som au pairen er en del av familien, går på norskkurs og bistår med litt av den daglige tralten i huset. Letter hverdagen rett og slett.
De au pairerene jeg vet om kommer fra Øst Europa og har ikke egne barn, de er som regel rundt 20 år, det blir kanskje annerledes enn fra endel andre land?
Jeg synes det er et paradoks at noe som er ment å være kulturutveksling kun benyttes av fattige mennesker som ønsker seg et bedre liv, og som sender de få kronene de tjener hjem til familien sin i et fattig hjemland.... det sier vel sitt om at denne ordningen overhodet ikke fungerer som det den er ment å være. Den er neppe ment å være en ordning som hjelper småbarnsfamilier i Norge med billig barnepass og husarbeid.... er spent på dokumentaren i kveld.
Jeg er ikke uenig i hoveddelen av det du sier, men er det virkelig slik at ingen ungdommer fra mer velstående land og uten behov for å sende hjem penger bruker ordningen lenger?
Jeg tror fortsatt det finnes svenske au pairer i Norge, og jeg vet at en italiensk familie jeg kjenner vurderer å ha en norsk au pair når de flytter tilbake til Italia, for at barna skal beholde språket.
Jeg tror heller ikke det er helt uvanlig å reise til USA, fordi det er et land det ellers ikke er lett å få opphold i over tid.
De europeiske reiser nok i mindre grad til hverandre, fordi det finnes så mange andre utvekslingsprogrammer i dag, og arbeidsmarkedene jo er åpnet opp.
Jeg er også spent på dokumentaren - for jeg må innrømme at jeg er grunnleggende skeptisk til å la voksne fillippinske damer jobbe for luselønn her hjemme under dekke av au-pair-ordningen. Sosial dumping i mitt hode.
Eg veit om i alle fall 12 vesteuropeiske jenter som er au pair i Oslo nå, som ein del av eit friår etter det som tilsvarer vidaregåande. Dei bruker lønna på å feste saman med svensken i kassa på rimi, tatoveringar, sminke, klede, konsertar og inngangsbillett til Tusenfryd. Eg rekner ikkje med at dei eg tilfeldigvis kjenner til, er dei einaste i Norge som er i denne situasjonen.
Utvekslingsorganisasjonar som Atlantis har dessutan slutta med formidling av filipinske au pairer, nettopp på grunn av problematikken du skisserer. Så eg trur dette er eit problem som dei som arbeider med denne gruppa er veldig klar over.
Det er billig hjelp, det har du rett i. Og det er nok dei som blir utnytta. Men det er på ingen måte ei ordning som utelukkande blir nytta av folk som skal utnytte fattige stakkarar!
Jeg synes det er litt tvilsomt å se på østeuropeiske au pairer som en blokk fattige utnyttede jenter også – jeg kjenner litt til miljøet, og oppfatter det som om mange unge jenter bruker ordningen som et springbrett for utdannelse og jobb i Norge. De lærer norsk i au pair-året, og så går de over til studier, ofte med en deltidsjobb hos sitt gamle vertskap i bakhånd. Det er jo fint.
Jeg mener veldig sterkt at det skulle vært et sikringssystem mot utnyttelse, betalt av au pair-familiene selv.
Men ordningen i seg selv har jeg ikke noe i mot. Det har alltid vært brukt som et springbrett/smutthull for å få reise og oppholde seg i land der man ellers ikke kunne komme til. For å lære språk, treffe franske gutter, oppleve AMERIKA!!!, komme bort fra mor og far, bli kjent i et land der man kanskje har lyst til å studere eller jobbe senere. osv.
Og min opplevelse av de fillipinske au pairene er også at de bruker ordningen i mye større grad til å skaffe på beina et fundament til et bedre liv, i Vesten, enn til å sende penger hjem. De studerer norsk som bare rakkeren, skaffer info om studiemuligheter, og bruker enormt med krefter på å finne ut av 1) hvordan kunne studere i Norge og 2) hvilke jobber vil vi kunne kvalifisere oss til?
Det er altså et smutthull, en mulighet til å komme til Vesten.
Vår forrige au pair elsket å bo i Norge. Fritt, trygt, åpent, masse natur, kunne dra ut i skogen og bo i telt helt trygt, rent og uten søppel. Hun forstod ikke det spøtt av velferdssystemene våre og syns nok i hemmelighet av vi er noen late slabbedasker som ikke jobber selv om vi er tilsynalatende friske, men likte at det var et godt generelt helsetilbud til alle.
Og likestilling! Hun nøt at det gikk an å jobbe i alle yrker som kvinne, og planla å utdanne seg til elektriker her (bygge på egen utdannelse fra hjemlandet).
Brennpunkt er omtrent like troverdig som VG, men jeg mener også at det er veldig synd at vi ikke har en annen ordning for de au pair-ene som er her av andre årsaker enn kulturutveksling. Jeg skulle ønske vi hadde midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse for folk som er her for å tjene penger; der de kunne velge selv om kost og losji skulle medregnes i lønnen, der de kan jobbe så mye de vil innen arbeidsmiljøloven.
Så kunne de som ønsket en hushjelp få tak i det, og de som ønsker "en ekstra hånd i familien" få det.
Jeg skulle gjerne hatt hushjelp, men jeg vil ikke ha noen som bor hos meg, og jeg vil ikke betale det det koster. Så da, så.
:nemlig:
Det var mye tragisk utnyttelse på tv i går. Og selv om man kan tvile på troverdigheten, så setter det fokus på et problem som absolutt er til stede.
Et eller annet må evt gjøres med reglene da? Jeg vet ikke.
Jeg synes tanken er god. Men jeg tror det er mange fler enn vi tror som utnytter dette grovt. FP er sjeldent representativt i slike sammenhenger.
Dersom man kommer til et fremmed land der man ikke kjenner språket og kulturen, ikke har et nettverk rundt seg og i tillegg kommer som ung jente inn i en familie man skal jobbe for, så er man jo i en sårbar situasjon. Så jeg har ingen problemer med å se at de lett kan komme i en situasjon der de blir utnyttet.
Jeg syns det er synd å avvikle en ordning som gir både familier ønsket hjelp, og au pairer mulighet til å komme til steder de ellers ikke kunne kommet til.
Eg trur dei historiane som blei fortalde i Brennpunktdokumentaren er sanne og eg trur det er viktig at dei blir fortald. Men dette er ekstremtilfella, dei vonde og vanskelege situasjonane, dei som blir utnytta. Og det er bra at media tar opp dette og belyser dette. Men dette er på ingen måte eit heilheitleg bilete av situasjonen! Påstandane dine er så kategoriske at eg får litt "alle innvadrarar er tygdemisbrukarar"-vibber av måten du formulerer deg på. Det totale biletet har nok ganske mange fleire nyansar enn det du skisserer.
Ja. Jeg syns at prinsippet i au pair-ordningen er bra - og det er helt klart mange au pairer som er i Norge som kulturutveksling, og som har det bra. Men, når det begynner å bli noe som ligner en "industri" som minner mer om arbeidsimport av billig arbeidskraft som ikke får arbeidstillatelse på annen måte, da må man stoppe opp og tenke på om det virkelig er verdt det. Man bør i alle fall gjøre tydelige endringer syns jeg.
Jeg er helt enig med Polyanna (selvsagt). Jeg synes istedet ordningen burde "utvides" i den forstand at det burde vært lettere for dem å fortsatt være i Norge om de ønsket det. (Arbeidstillatelse, studietilbud, lærlingeplasser etc.) Det er mange muligheter for dem som kan norsk, og mange av dem går virkelig inn for å lære språket. (Min er pt på norskkurs, hun går to ganger i uken.)
Jeg er jo også for en langt mer liberal arbeidsinnvandring, hvis noen skulle være i tvil. Vi har godt av konkurransen. :nemlig:
Ellers hørte jeg på damen fra JURK (?) på radioen i dag, og tiltakene hun beskriver med mer kontroll er jeg helt for. Litt usikker på å gå fra en tross alt solid og god au pair kontrakt til mer vanlige arbeidstakerplikter og rettigheter. Jeg er ikke sikker på om det vil være en fordel, men det kan jo hende.
Hvis du spør au pairer om hva de ønsker seg, så tror jeg veldig mange av dem vil svare at de ønsker å kunne arbeide hvitt utover de max 30 timene de kan jobbe i dag...
Jeg snakket litt med vår tidligere au pair, nå student i Norge (filippinsk) om denne dokumentaren i dag. Jeg tipset henne om den på forhånd, så hun så den med noen venninner, og de kjente seg ikke igjen - i hennes bekjentskapskrets var dette langt på ekstremsiden uheldig, som hun sa.
Hun kjenner til denne au pairen, og vertsmoren er fra Singapore, faren norsk. Hun jobbet lange dager hos dem før de kom til Norge - og ble forventet å jobbe mye her, og ble vel forventet å følge Singaporsk arbeidsstandard av vertsmoren slik jeg forstår det. Arbeidskulturen der er mye røffere.
Så det er jo et poeng jeg synes ikke kom fram i dokumentaren...
Et annet godt poeng hun kom med er at flere av hennes bekjente i etterkant av denne dokumentaren kommer med utsagn av typen "å guriland så heldig jeg er, vi har det ikke sånn"! Og at det fort kan maskere om de faktisk ikke har det helt greit, fordi dette de nå sammenligner seg med var så veldig ekstremt igjen.
Vår også. I Singapore. Hun fortalte skrekkhistorier om å være en uke alene med tre barn mens foreldrene var i utlandet, om at hun jobber opp til
20 timer i døgnet - husarbeid og hva har du. Vi hadde store problemer i begynnelsen med å få henne til å forstå at når hun var med iss i selskap (jul og bursdager) så var hun gjest og skulle ikke rydde og servere.
Hun ble også forsøkt utnyttet hos familien vi fant til henne etterpå da vi måtte dra fra landet, men da hadde hun jo erfart hva som var rett og galt og valgte selv å forlate familien (jeg fikk skikkelig sure Mail fra den nye vertsfamilien på grunn av dette. :snill: ).
Så ja, jeg tror det finnes dem som utnytter au pairer. Men mener det er en flott ordning som heller bør følges opp enn å avvikles.
Vår au pair ble forresten meget motvillig sendt på norskkurs. :knegg: Hun var veldig klar på at hun var er for å tjene penger, og ha blanke f i norsk kultur. Og en smule irritert over at vi ikke lot henne jobbe (svart) som vaskehjelp. Men hun vasker hos oss mot ekstra betaling (vi sa opp vaskehjelpen da denne påpekte at det var liten vits å vaske et hus som allerede var rent...).
Forøvrig var hun supersosial og det var et stort miljø i Stavanger med au pairer. Hun hadde ofte både tre og fire venninner på overnatting i helgene, eller hun sov over hos venninner. Da hun feiret bursdagen sin hadde vi nærmere 30 jenter i stua.
Men hun var lite og ingenting interessert i å bli nærmere kjent med oss. Vi gjorde flere forsøk på å hale henne ut i stuen på kveldstid for å være med oss, men hun foretrakk rommet sitt. Og det var jo hennes valg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.