Jeg var en gang i tiden En Som Fikk Ting Gjort, og som da syntes jeg kunne unne meg selv et eller annet. Nå har jeg en tendens til å gi meg selv en belønning (små, dagligdagse ting) nærmest fordi jeg har tenkt å vaske, rydde eller noe annet kjedelig den dagen. Og stadig vekk gjør jeg ikke det jeg hadde planlagt, men har fortsatt kost meg med god kaffe, sjokolade, et blad.. :sparke:
Det som er finfint er at jeg jo aldri går glipp av belønningen, det ville jeg ofte gjort ellers. :humre:
Utrolig nok så kom jeg nå frem til at jeg ikke belønner meg selv. Nesten litt rart, for det passer veldig godt til personligheten min å gjøre det. :knegg:
Jeg kan godt spise sjokolade, lese et blad eller drikke god kaffe før jeg har gjort noe jeg burde ha gjort, men jeg har aldri sett på kos og hygge som noe jeg må gjøre meg fortjent til å oppnå, så jeg har heller aldri brukt det som belønning.
Jeg pleier ikke å belønne meg selv i noen særlig grad, tror jeg. Men i likhet med Teo synes jeg heller ikke jeg trenger å gjøre meg fortjent til å kose meg, så det går bra likevel. :jupp:
Jeg belønner meg oftest etterpå, men når jeg skal til tannlegen belønner jeg meg selv med shopping både før og etterpå og alt mulig. Det er egentlig derfor tannlegebesøk blir så dyrt. :knegg:
Jeg pleier ikke å love meg selv belønninger som gulrøtter, men jeg er nok troendes til å være ekstra generøs mot meg selv om jeg er helt spesielt fornøyd med noe jeg har gjort eller fått til. («Wow! Jeg fortjener en gave! Fra meg!») Generelt er jeg den fødte hedonist, så det blir ikke så stor forskjell. :knegg:
Jeg belønner meg selv, jeg er veldig ytre motivert. :flau:
Ofte kjøper jeg belønningen underveis, men får ikke ta den i bruk før målet er oppnådd. Feks kjøpte jeg en dyr fin veske til treningsbruk som belønning for å ha gjennomført så og så mange treninger (eller var det kg ned mon tro? Husker ikke). Jeg var redd for at vesken skulle bli utsolgt innen jeg var ferdig, derfor tjuvstarten. Og det VAR motiverende å ha den liggende i skapet; bare se men ikke røre.
Eg har heller ikkje tenkt over at kos og hygge skal vere ei belønning. Men eg kan fint finne på å drikke eit glass vin medan eg støvsuger for at støvsuginga skal bli hyggelegare.
Jeg har belønnet meg så mye igjennom bachelorskrvingen at jeg har fått opp 4.5kg, og jeg er enda ikke ferdig. Så ja, jeg belønner meg før, underveis og garantert etter.
Jeg er ikke så opptatt av belønnning. Jeg er mer typen som trenger kos før, underveis og etter. Jeg er som nokon og lager gjerne en kopp kaffe til ryddingen eller drikker rødvin mens jeg henger opp klær.
Hehe, det der handler litt om dagsformen tror jeg! Og med en liten en løpende rundt er det ikke alltid tid til noen belønning, hverken før eller etterpå :latter:
Det er et veldig godt prinsipp! Jeg stryker aldri bunadskjorter uten minst to glass hvitvin innabords.
Ellers er jeg direkte fæl til å dele ut belønning og straff til meg sjøl. Før jeg skal på fest e.l., går jeg ut av min vei for å få skvist inn en joggetur. Og dagen derpå kan jeg gjerne straffe meg selv med en ny løpeturer der kuppelhuet får kjørt seg. :knegg: Jeg kan omtrent aldri slappe av uten å ha gjort meg fortjent til det (les: trent) først.
