Vi har helt klare planer om å dra på safari i Afrika. Knerten må bare bli mindre kresen først (han er virkelig ekstremt kresen, og vi kan ikke stå midt i Afrika med en unge som ikke får i seg næring). Ungene mine er nå snart 6 og 8,5 år. Vi synes de er store nok til det meste.
Ungene mine er veldig interessert i dyr. Det er egentlig det eneste snuppa leser om på frivillig basis. Å få se ville dyr i deres naturlige habitat ville vært helt fantastisk.
Ellers er planen at neste sommer skal tilbringes i California. Jeg håper og tror at jeg skal dit på konferanse, og da skal familien komme bort når den er ferdig. Men da blir det mer turistløype med Disneyland, Sea World og sånt samt sannsynligvis en tur til Las Vegas.
Vi setter av et forholdsvis betydelig beløp hver eneste måned til reising, så tar oss råd til ganske ålreite ferier.
Neste år blir det mest sansynlig California + Las Vegas. Videre vil jeg gjerne vise dem alpene, både om sommeren og om vinteren, så vi planlegger å kjøre til Italia en sommeren og dra på skiferie til Østerrike om vinteren.
Andre planer:
Jeg vil ta ungene med til Florida for å oppleve Disney World. Vi er Disney-gale alle fire, så det er noe jeg ønsker for dem. (Jeg har vært der før.)
Safari i Afrika! En stoooor drøm her i huset. Vi er over gjennomsnittet interessert i dyr og spes. afrikanske villdyr.
Ta dem med til Australia. (En reell tanke da noen venner flytter dit om ikke så lenge.) Oppleve kultur og fordi det tross alt er på andre siden av jordkloden.
En eller annen plass i nærheten av Amazonas. Ingen annen grunn annet enn at jeg er så veldig fascinert av Amazonas.
Nord i Norge. Fordi jeg vil oppleve midnattsolen og besøke steder familien kommer ifra.
Næsj, våre reiser er jo i all hovedsak fordi vi syns det er gøy. Men når vi først er der vil jeg gi dem opplevelser de ikke glemmer så fort, historie, referanser og kultur. Vi var jo i Disney World i fjor. Jeg er fascinert av fenomenet, historien og den popkulturelle biten, Hiawata syns det bare er gøy.
Jeg tenkte i grunn bare tråden ville bli litt morsommere og inspirerende om man fortalte hvorfor man ville dra steder i stedet for å bare ramse dem opp. Trenger ikke være høyverdige kulturelle grunner til å ville dra et sted. :)
Jeg har aldri vært nevnte steder (bortsett fra Alpene), og vil vise ungene stedene fordi det er steder vi har snakket om at vi alle gjerne vil se. Hawaii og Karibien pga filmer vi har sett og drømmen om krystallblått hav, Afrika, Skottland fordi vi vil oppleve naturen og fordi dette er land vi har lest om.
Jeg vil ta ungene til Irland og Nord-Irland, og se f.eks. Giants Causeway. Fordi jeg aldri kom meg dit selv da jeg bodde i Irland pga. reiserestriksjoner (munn-og klovsyken).
Og ellers for å vise dem byen jeg bodde i og det fantastiske eldgamle universitetet jeg gikk på.
Ellers gleder jeg meg til de blir større så vi kan dra på skiferie til alpene (fordi jeg elsker å stå på ski og alpene er helt fantastisk!). :nemlig:
Jeg har aldri vært utenfor Europa, faktisk, så det er mange steder jeg etterhvert sikkert kan tenke meg. Men jeg har ikke noe liste over steder jeg har veldig lyst til å dra, bortsett fra Irland. :gruble:
Eg har fleire plassar eg draumer om å få tatt meg sjølv og ungane til, ein eller annan gong.
Machu Picchu, kongenes dal, den kinesiske mur, Auswitch, fleire plassar i Hellas og det tempelet som ligger gøymt inni fjellet i ørkenen. Det står heilt stilt kva det heiter akkurat no.
Plassane som eg vil ta ungane med til er for å vise og oppleve historie, sjå kva mennesket har fått til. På godt og vondt.
Andre land og plassar står og på lista mi, som eg ikkje kjem på no. Nokon berre fordi eg har lyst.
Eg vil ta ungane til Egypt og sjå pyramidane og Kongenes dal. Og segle på Nilen. Eg gjorde det for 10 år sidan, men vil at dei også må sjå dette. Så vil eg vise dei ørken!
Og så vil eg ha dei med til Roma, Paris og London, fordi det er fantastiske byar. Reise rundt i England vil eg også. Og så ei sydhavsøy. Bora Bora eller noko fantastisk. For å oppleve strand, palmer, ro. Og til sist Japan, på grunn av at dei elskar japansk tegnefilm, på grunn av teknologien og duppeditt-faktoren, og fordi landet fascinerer.
Takk for fint tips:)
Jeg bodde flere år i Afrika da jeg var barn. Jeg vil vise barna mine en annen verden der lykke og takknemlighet måles i andre enheter enn her hjemme!
Eldste vår er født og har bodde første tiden av sitt liv i USA. Vi skal ta henne tilbake dit og vise frem noen av stedene vi bodde da.
Jeg har også lyst til å ta dem med til andre siden av verden - spesielt New Zealand:)
Jeg ønsker å dra dit mitt barn selv gir utrykk for å ville reise så derfor blir det nå Paris og Eifeltårnet som hun alltid har mast om, selv om jeg virkelig ikke liker Paris. Hun vil også se pyramidene i Egypt og den kinesiske muren så Egypt vurderer jeg til neste år.
Men hva jeg vil hun skal oppleve? Det må bli Afrika, dog ikke ville dyr og safari.
Jeg vil ta barna på rundreise i Norge. Vise dem andre store byer og deres historie. Nidarosdomen og Bryggen i Bergen. Jeg vil vise dem at folk i Norge bor ulikt, lever ulikt , men at vi bor i det samme landet og har mye av den samme kulturen. Jeg vil vise dem midnattsol og svaberg.
Jeg vil ta dem til California for å besøke kjente. Oppleve Disneyland og se en annen kultur.
Og så vil jeg tilbake til Island. Historien og landskapet.
Ja, nå ble jeg minnet på rundreise i Norge. Det er absolutt noe jeg ønsker å gjøre med ungen min. Hun har vært mange steder i utlandet men nesten ingen steder i Norge, og det synes jeg er sikkelig skikkelig kjipt.
Jeg kunne tenkt meg og tatt med meg barna mine til Japan. Mest fordi jeg ikke har vært der selv og veldig gjerne vil dra, men også for og la dem møte en kultur så langt fra vår, samtidig som den er "hjemstedet" til mye av popkulturen vi benytter oss av her hjemme. Spennende land, og Sushi liker vi jo alle mann :knegg:
De klassiske Europeiske destinasjonene som Roma, London, Paris, Barcelona, Berlin m.m. Fordi det fremdeles er spennende reisemål med mye spennende og by på, til tross for turismen, og fordi det er steder "man bør" ha besøkt.
Flere steder i USA, vi var i Florida i fjor. Det var jo flott, men det er mye igjen! New York, Boston, California på langs, Seattle osv. Litt for å virkelig oppleve hvor stor diversitet landet faktisk kan by på, litt fordi USA er et utrolig bra reisemål.
Karibiske øyer. For atmosfæren, godværet og badevannet!
London, fordi ungene (og vi voksne) er besatt av Doctor Who, så det blir fantastisk å kunne vise alle stedene (vel, ikke alle da) i serien. Tror de hadde syntes det var helt fantastisk! Vi planlegger en overraskelsestur i høstferien, som en del av bursdagsgaven til eldste som fyller 10 år. Ingen av ungene vet noe.
Vi har mange andre reisemål på to do-listen, vi er en familie som ELSKER å reise, og liker å vise barna verden. Egypt er også et sted vi vil dra, da eldste er, som sin mor, veldig interessert i gammelegyptisk historie og vil besøke pyramidene, Sphinxen osv.
Om 2 uker drar vi til Berlin, og dit drar vi hovedsakelig for å oppleve det fantastiske veganske miljøet der borte. Vi er jo en veggisfamilie, og både vi og ungene gleder oss til å gå i helveganske butikker og restauranter. Ja og oppleve litt historie og det digre badelandet, Tropical Island og annet snadder.
Men London og Doctor Who blir bare magisk altså. Jeg gleder meg! Minsten går jo ofte rundt med en sonic screwdriver i innerlomma og leker scener fra serien i barnehagen og irriterer seg over at ingen skjønner hva han mener. :knegg: Så det skal bli kjekt å ta ham med til et land der folk faktisk vet hva Doctor Who er.
Vi har planer om å dra med ungene på en måned i båt på vestlandet. Fordi det er pent, sunt, majestetisk, morsomt... og hvorfor skal de få slippe når jeg måtte da jeg var liten lizzm?
Vi er faddere til to barn i en barneby i Benin. Jeg har veldig lyst til å ta med ungene dit for å se hvordan disse barna lever og har det, men innser at det nok blir med tanken. Ellers står de fleste storbyer høyt på reiselista, hovedsakelig på grunn av sitt mangfold og kulturtilbud.
Og til slutt "uberørte" badeperler der alle fire kan dykke og filosofere sammen ved solnedgang.
New Zealand-fordi jeg har bodd der, mannen fridde der og jeg generelt elsker landet.
Norgesferier- fordi jeg synes det er et poeng å bli kjent med landet man bor i.
Afrika- Både for safari og ikke minst for å bli bedre kjent med et gedigent kontinent. Og lære at det egentlig er absurd å si "afrika" fordi det er så stort og så mangfoldig. På samme måte som han nå har et begrep om forskjeller på Italia og England så er det forskjell på Marokko og Uganda.
Vi kommer nok uansett mest til å reise i Europa. Mest pga pris og reisetid. Italia kommer vi nok stadig til å vende tilbake til og det samme med britiske øyer. Fordi vi liker oss der rett og slett. Ellers så er det jo spennende historie å få med seg nesten uansett hvor man er hen.
Jeg har dessuten lyst til Malaysia. Jeg kjenner flere derfra og de er veldig glade i landet sitt og jeg har lyst til å se det. Lett å reise rundt der er det også så dit kan vi dra når ungene er ganske små om vi har råd
Jeg er reiseglad så det er ikke så mange steder jeg ikke har lyst til å dra med ungene. India står også på listen. Har ikke vært der selv.
Jeg har mest lyst til å ta med ungene til plasser jeg selv har vært og funnet fasinerede. Men først vil jeg oppleve noe jeg har drømt om lenge og det er Afrika.
Så sånn ser listen min (vår ut). Det er iallefall lov å drømme.
Afrika (Safari i Tanzania kombinert med badeferie på Zanzibar)
New York
Dubai
Kjøre Highway 1 fra San Fransisco til Los Angeles (Golden Gate, Alcatraz, Hearst Castle, Solvang, Carmel, Hollywood, Disneyland, Universal osv. )
Thailand
Australia (Frazier Island, Great barrier Reaf)
Vi skal i hvert fall ha en rundreise i USA, som et minimum nok til at de får en smak av hvor mangfoldig det landet er. Jeg var voksen før jeg skjønte den himmelvide forskjellen mellom østkyst og vestkyst og nord og sør og midt i.
Afrika og safari. Det har jeg ikke gjort selv, og det står for meg som noe man bare "må" gjøre. (Klarer ikke å formulere det bedre enn det).
Pyramidene.
Og så har jeg selv veldig lyst til å oppleve India. Det står for meg som et fantastisk mangfoldig, vitalt, omstillingsdyktig, kontrastfylt og spennende land. Men mannen min, som hater folkemegder og trengsel, ser på meg som om jeg skulle ha rablet helt når jeg nevner det. :knegg:
En annen ting: Siden vi ikke har hytte, så prøver vi å bruke marka mye, og jeg syns det har en verdi i seg selv at ungene skal kjenne marka og alle mulighetene den har veldig godt: Turnettet, hyttene, selvbetjente, betjente, kanopadling og telt. Det er også noe jeg selv har oppdaget først som voksen, sånn ordentlig, og det er jo helt fantastisk!
Jeg elsker storbyer, og jeg synes det er gøy og ganske viktig at vi tar med barna våre dit. Fordi vi bor i en liten, vakker og idyllisk sørlandsby til vanlig og jeg er livredd for at barna mine skal vokse opp og føle at verden utenfor er skummel, fremmed og utenfor deres rekkevidde. Jeg vil at de skal kjenne storbypulsen, se så mange ulike mennesker som finnes, så mange ulike måter å leve på, og jeg unner dem å oppleve at de aller fleste folk er ok overalt.
De eldste våre er 14 og 18 år og har vært mange steder, mens de små på 4 og 6 år har mye å glede seg til. San Fransisco står øverst på ønskelisten vår, tror jeg. Om et par år. Neste år blir det enda en sommer i England, med heftige London og vakre Cambridge.
Høres ut som en super bok, Tallulah :jupp: Den kjøpes nok inn her også.
Vi har dessverre ikke fått til de mest spennende feriene for barna grunnet at jeg må sitte i rullestol på ferier hvor vi skal bevege oss endel. Vel, vi har fått til Disneyland Paris og Legoland (og det er jo stooore opplevelser for barna og egentlig oss voksne også), men jeg kvier meg litt for ren storbyferie faktisk. Det er ikke bare enkelt å komme seg frem med rullestol her og der, så endel reisemål har vi satt på vent, og jeg håper og tror at jeg vil bli friskere og kanskje kan klare meg uten :jupp:
Roma, Firenze og Venezia: Her er det mye historie, kunst og arkitektur som må oppleves. Jeg har vært i Venizia flere ganger selv, og er ikke overbegeistret, men jeg velger å tro at jeg har vært der på feil tidspunkt (varmeste sommer) og da lukter og ser det ikke særlig tiltalende ut med masse søppel og stank der etter... Jeg har sagt det før også - jeg må jo ta feil :knegg:
Himalaya: Fottur i dette området har vært en drøm for meg lenge. Det er ikke snakk om noen ekspedisjon altså, og vi er ingen ekstreme fotturister av noe slag, men en tur hvor vi for sterke natur- og kulturopplevelser. Men for å opplevel noe slikt må jeg jo bli helt frisk og ikke bare friskere.
Florida: Mannen min og jeg har vært her mange ganger før vi fikk barn, og da snakket vi mye om at vi gledet oss til å ta med barna våre når den tid kom :) Vi er Disney- og fornøyelsesparkfantaster, så da er jo Orlando et must for oss. Vi har ikke vært på Sanibel Island og vestkysten på våre turer, så det er et område vi ønsker å se mer av. Vi er storfans av amerikansk sport (NHL, NBA, NFL), så ideelt sett så bør vi dra når det er sesong ihvertfall for basketball og hockey.
Amerikanske østkysten: Vil gjerne oppleve naturen fra Massachusetts til Florida på høsten. Biltur. Her tenker jeg at barna må være en god del eldre.
Egypt: Historie og arkitektur. Alt fra pyramider til biblioteket i Alexandria.
Maldivene: For rett og slett ikke å gjøre noen ting. Bare være.
Diverse storbyer: London, Paris, Barcelona, New York, Istanbul. For generelt å oppleve kultur, historie og arkitektur.
Føler jeg kunne holdt på i det uendelige her... :humre: Skal se om jeg skriver mer senere :)
Ja, så står den virkelig store verden for tur til påsken, i alle fall en fjern verden ...
Vi skal denne gang til Karibien og leke pirater og eventyrere på cruise.
Aller først flyr vi til Miami - der ønsker vi å oppleve Everglades hvis vi får tid til det på den lille tiden vi rent faktisk er der denne (første) gangen. Senere ønsker vi oss 2-3 uker i Florida, for å se og oppleve hele staten, Disney ++ Vi er skikkelig amerikofile! ;) Men det får bli en egen ferie og historie med tiden. Etter 2-3 dager i Miami, skal vi altså på cruise. To cruise i kombinasjon blir det; 7+7 netter, begge med Allure of the Seas - først til østre Karibien med Bahamas, St. Thomas og St. Maarten på tapetet. Uken etter skal vi over til vestre Karibien med besøkt på Haiti, Jamaica og Mexico. Her reiser vi beint ut for å oppleve en helt annen kultur og se en del av verden vi nok neppe kommer til å se igjen med det første. Jeg gleder meg spesielt til Jamaica og Mexico, må jeg innrømme. Men i det hele tatt; jeg er ihugga "Pirates"-fan og er rimelig sugen på å oppleve litt av den vegetasjonen, landskapet etc. som har fulgt meg gjennom alle filmene.
Ellers står cruise/ferie i Alaska på ønskelisten, for det mektige i det alene, samt cruise gjennom Panamakanalen, fra California til Florida.
Utover det har jeg et stort ønske om å få tatt med meg barna ned til sørlige Afrika, der jeg selv har bodd en periode mens jeg studerte. Da vil jeg gjerne vise dem Botswana, der jeg bodde, og flere omkringliggende land (Zambia, Zimbabwe og Namibia) og en del av Sør-Afrika (Solkysten). Dette for å vise de hvor jeg har vært, ta de med på safari både til vanns og på land, slik at de kan få oppleve det dyreriket de bare har hørt om og sett på bilder.
Videre ønsker vi å oppleve både Australia og Hawaii; det handler også mye om annen kultur (bl.a tikikultur), vulkaner, surfing, snorkling/dykking (i likhet med Karibien) og kanskje surfing. Jeg og mannen har alltid snakket om at vi vil til Maui. Jeg husker ikke hvordan det oppstod i sin tid, men det har vært en sånn fjern drøm, og er det jo enda. Nei, hele Hawai må oppleves. Jeg er nok mye tent etter at min onkel og tante bodde der et år da jeg var yngre, og vi fikk høre så mye fint om stedet uten at det noen gang var aktuelt å reise over på besøk.
Personlig ønsker jeg meg Japan, Kina etc. også. Det handler mye om kultur og historie for min del, og det at jeg har et ønske om å ha vært i/sett hver en verdensdel.
Jeg håper vi snart er klare for interrail nedover Europa. Vi har prøvd noen lange togturer i Norge, og det går helt strålende. Jeg har lyst til at de skal få en følelse av avstander, se landskapene, bli kjent med små og store byer og ikke minst se at det finnes alternativer til flyreiser. Vi flyr så lite som mulig av miljøhensyn. Når det er sagt skal vi også en tur til "Syden" i høst - i håp om at vi kan krysse av det som ferdig på listen og forhåpentligvis en tur til Australia i løpet av et par år for å besøke familie.
Med fare for å bli stemplet som en skikkelig grinebiter: Jeg synes det er tull å framstille Antarktis som et viktig reisemål for barn/voksne. Dette er sårbare områder der det etter min mening burde være minst mulig turisme.
Etter å ha sett "Life of Pi" har min sønn veldig lyst til å dra til India. Han har en kompis som har foreldre som kommer fra Sri Lanka så det er også et trekkplaster at han vil dra dit alle ser ut som kompisen :)
Og høyner med å komme med et lite hjertesukk om at en slik utstrakt reisevirksomhet som mange nordmenn bedriver, også meg og min familie, med mange og lange flyturer hvert eneste år, så er det en del reisemål som snart forsvinner fra jorda, f.eks. Maldivene...:(
Så jeg vil fremsnakke det med ferie i eget land, jeg. (Selv om vi også har reist og helt sikkert kommer til å reise lengre vekk i årene som kommer.) I sommer var vi for første gang på mange år utelukkende på ferie i Norge, og med bil i stedet for fly. Vi har kviet oss for bilferie, men jeg syntes det gikk riktig bra, og vi har opplevd veldig mye. Hovedmålet for ferien var Trondheim, og jeg har virkelig kost meg med å gjenoppleve Nidarosdomen, Munkholmen og Spelet på Stiklestad. Alt sammen var dessuten enda flottere og mer tilrettelagt for besøkende og barn enn det var i min egen barndom. 10-åringen lurte på om vi kunne begynne å reise til Trondheim hver eneste sommer fra nå av... :humre:
Jeg vil selvfølgelig ta med gutta til Mexico. Egentlig gjerne på busstur gjennom landet, da det er mye merksnodig å se - men det er vel fra Sinaloa og ned til Mexico City (eller litt lenger sør) jeg har forhold til selv.
Ellers så tenker jeg at vi bør dra til Lofoten og vestlandet - altså deler av Norge som er veldig særegent for landet.
Eneste reisemål vi ser på som essensielt og viktig er Guatemala. Det er fordi faren til eldstemann er derfra, så derfor er det viktig for oss at også yngstemann ser landet som broren har så stor tilknytning til. Vi har ikke vært der med yngstemann ennå, men håper å reise når han er litt mer moden, så om et par års tid, når han er 12–13, kanskje?
Det er vel ingen, verken i den boka, eller her i denne tråden som mener at man ikke kan reise flott i eget land? Flere har trukket frem reise i Norge, og i eget nærmiljø (hyttene i marka f.eks). Og av hundre reisemål verden over (blant annet den norske vestkysten) så er tre små sider i den boka viet til antarktis, så ja, nå syns jeg både Heilo og noen var grinebiterske. Boka sier heller ikke at det er et viktig reisemål, men ett som kan være "life changing". Og det tror jeg på.
Jeg er helt med på å reise så miljøvennlig som mulig, men tror ikke det er folk som legger ut på reiser som dette som står for den største trusselen der, gitt. Da bør du heller prøve å få bukt med sydenturistene. Om vi sluttet å reise og oppleve verden hadde det gått ut over mye av vår forståelse for samfunn og kultur, og det er ikke bra det heller.
Først: Jeg ser det ikke som min oppgave å vise ungene "hele verden" før de flytter hjemmefra. Det har vi heller ikke økonomi til. Noen opplevelser og reisemål kan de vel oppleve når de er voksne også? Da jeg flyttet hjemmefra hadde jeg vært i Sverige, Finland, Danmark og England (inkl. London), og det går helt fint med meg, altså. :knegg:
Men, noe syns jeg jo det er viktig at de har sett og opplevd.
Oslo - her har vi jo vært flere ganger, men jeg syns det er viktig at ungene kjenner vår hovedstad. Ikke ut og inn, men at de om ikke annet har et forhold til nasjonalt viktige bygninger og steder (Stortinget, Slottet, Operaen, Vigelandsparken osv).
Stockholm - Vi har vært i Sverige utallige ganger, men aldri i Stockholm. Syns det er greit at de har besøkt nabohovedstedene (København er unnagjort).
Helsinki - samme grunn som over.
Troms og Finnmark - Vi er i grunnen flinke til å feriere i Norge, og reiser til Nord-Norge omtrent hver eneste sommer. Siden jeg er fra Nordland, er det dessverre der vi stopper. Helgelandskysten og Lofoten har vi dekket. Midnattssol og mørketid likeså, men jeg syns vi en gang må fortsette nordover og få med oss hele landet vårt. Tromsø, Nordkapp, Finnmarksvidda...
Noen europeiske storbyer. Vi har ingen intensjon om å dekke alle, så om det blir London, Paris, Roma, Barcelona, Berlin eller Amsterdam er i grunnen ikke så viktig.
Wien - her studerte jeg, og jeg har lyst til å ta med både mann og barn hit igjen. En nydelig by.
Australia, Amerika, Afrika-safari, India, Japan og Hawaii hadde selvsagt vært superfint og flott, men en smule realisme må beholdes. Med tre barn og to lærerlønninger er det utopi - med mindre vi sparer opp feriepenger over flere år, og det gjør vi ikke. :fnise:
Lillebroren min skal bo i Kina ett år nå - jeg må si jeg har veldig lyst å dra dit, men vet ikke om jeg har mulighet. - Man må liksom sette av endel dager og i og med at storebror er skolebarn, blir det jo litt vanskelig, kanskje.
Jeg vil at mine barn skal kjenne Nordmarka inn og og på tvers og i det hele tatt. Marka er fantastisk, og den er rett utenfor døren, så jeg vil veldig gjerne at de skal bli like glad i den som jeg har blitt. Og det er de på god vei til tror jeg.
Berlin. Jeg har bodd der og er veldig glad i Berlin. Jeg vil bruke byen for å forklare dem moderne Europeisk historie, fortelle dem om kommunisme/ demokrati, vise dem rester av muren og East Side Gallery. Ta dem med på noen av museene på Museumsinsel, spise pizza på benken utenfor den lille pizzasjappen ved Hackerscher Markt hvor vi alltid spiste da jeg studerte der, og vise dem Tiergarten og deilige Biergarten i Tiergarten hvor de skal få varm Bräzelkringle og brus.
En måned i båt på Vestlandet var jo også en strålende idé!
Hvorfor tror du ikke det? Det er jo tydelig av forordet at man ønsker å inspirere til å reise MYE og helst rundt over alt i verden - med fly. Flyreisen forurenser like mye om du reiser til Syden med AI eller drar på øyhopping i Hellas, selv reise nr. 2 sikkert er mer "høyverdig". Jeg har inntrykk av at de som reiser mye for å vise barna verden reiser minst like mye som de som "bare" drar til Syden. Nå leste jeg innledningen til boken, og det at man forurenser når man reiser med fly er ikke nevnt med et ord. Det er økonomi som sees som en begrensning i forhold til å ta med ungene ut i verden.
Selvfølgelig er det å reise og oppleve verden viktig. Men jeg mener jeg har fått god forståelse for globale utfordringer og levemåte i andre land, selv om min første utenlandstur (bortsett fra en tur over svenskegrensen) var da jeg dro til Paris som 18-åring. Ungene mine vet at vi flyr sjelden (nå er det 6 år siden sist), fordi vi mener det er en miljøversting. Samtidig bruker vi mye tid på å snakke om ting som skjer i verden, se TV-programmer, lese bøker osv.
Men jeg ser at mange i denne tråden har gode forslag til reiser der man ikke trenger fly, så jeg noterer for senere bruk. Jeg kan medanbefale Trondheim der vi var i fjor. I år har vi bl.a. besøkt Bergen, noe som også var en kjempeopplevelse for ungene.
Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, noen. Det er en bok som tar for seg verden. Om man må fly dit man velger å dra avhenger selvsagt av hvor man bor. Syns du man skal la være å gi ut bøker som kan gi folk lyst til å reise langt? Bør National Geographic dele opp boka i kapitler og gi ut de ulike kapitlene i den regionen de omhandler? Syns du enhver reisebok bør komme med en disclaimer som sier at de ikke tar ansvar for folks forurensning som følge av boka?
Eller syns du ikke vi bør lage tråder som omhandler det å reise ut i verden?
Og siden du anbefaler Trondheim og Bergen, kan du jo også besvare del to av spørsmålet mitt; hvorfor? Da inspirerer du kanskje mer til å reise i eget land enn når du bare slenger ut et navn på en by. :)
Trondheim og Bergen er byer med lang og spennende historie. I Trondheim besøkte vi Sverresborg museum som var veldig godt tilrettelagt for barn. Vi så Nidarosdomen som var en god sjanse til å prate om religion, pilgrimsvandringer, hvordan de klarte å bygge et slikt bygg uten alle maskiner osv. som vi har nå, og eldste og jeg var på omvisning.
I Bergen var vi selvfølgelig på Bryggen, og i hvert fall eldste fikk med seg at Norge var en del av handelsnettverket i Europa langt tilbake i tid. Vi så hvordan de levde og bodde (forskjellen på fattig og rik), og snakket om at barna jobbet fra de var små. Slik det er andre steder i verden. I tillegg har jo Bergen mye annet å by på for både små og store.
Det er kanskje ikke nok til å kalles livsendrende, men jeg ser at de små opplevelsene i Trondheim i fjor har de med seg mye enda, så betydning har det absolutt.
Jeg er ikke motstander av reisebøker, men jeg blir litt matt av reisejournalister og andre som ukritisk mener at vi må reise langt og ofte - helst fra vi er noen måneder gamle. Siden jeg så mange av de første innleggene i denne tråden gjalt reiser til mange verdensdeler til reisemål som er vanskelig å dra til uten å fly, nevnte jeg at vår filosofi er å reise mye med tog eller bil i "nærområdet" (som Norge/Skandinavia blir i denne sammenhengen).
Jeg mener fortsatt at det er ganske bevisstløst og egoistisk å se det som viktig og "life changing" å dra som turist til Antarktis og oppfordre andre til å gjøre det samme. Jeg skjønner at dette er en liten del av boken, men det sier noe om hvilke valg som er gjort. Uansett: Jeg var ikke ute etter å starte en stor miljødiskusjon, men si noe om hva vi tenker er viktig i forhold til å reise. Som jeg prøvde å få fram i første innlegg, mener jeg reisemåten i seg selv kan være "livsendrende" og spennende, og at særlig tog er en super måte å se verden på.
Og ja: Jeg synes det er mange tråder på FP som handler om det å reise langt og ofte og hvor viktig del av livet det er. Jeg synes det er rart, siden flyreiser er en miljøversting, og mange her også virker å være opptatt av miljø.
Jeg har faktisk startet opptil flere tråder om hva som er fint med nærmiljøet og hjemstedene folk bor på også. Denne handlet ikke primært om å reise langt heller og jeg syns du tar ut enliten del og gjør det til noe større enn det det er. Du kan jo feks. lese boken. Mange gode tips til Australia, siden dere tenker å dra dit.
Når det er sagt, jeg er ikke ignorant ift. miljøutfordringene reising medfører, det vil jeg tro har kommet ganske klart frem gjennom min tid på forum. Men jeg syns samtidig at det er viktig å oppleve verden på nært hold, både nærmiljø og fjernere strøk. Vi prøver å bo så miljøvennlig og intergret i lokalsamfunnet som vi kan der vi reiser, og lever ikke et spesielt miljøuvennlig liv ellers. Vi reiser ut av landet med fly maks en gang i året, i motsetning til mange som reiser til syden både vinter og sommer. Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre eget forbruk, men jeg er faktisk bevisst på det.
Vestlandet. Fordi det er en del av Norge som vi ikke har vært i.
Hellas, gjerne øyhopping. Fordi jeg elsker Hellas og vil dele landet med dem.
Vietnam. Fordi jeg innbiller meg at det er så vakkert der og vil se det sammen med dem.
Safari i Afrika. Fordi jeg tror det hadde vært spennende å oppleve et så fremmed kontinent.
Kroatia. Fordi storesøster fikk helt dilla da vi var på dagstur i Dubrovnic. Vi vil oppleve mer av dette landet som ligner litt på naturen i Norge og har en fantastisk kyst.
Her hjemme er det en drøm å ta Hurtigruta fra Bergen og opp til Kirkenes, der min mor er født og delvis oppvokst. Jeg har mye slekt nordpå og samiske aner (står i samemanntallet selv), og skulle gjerne ha fått den kulturen og den delen av Norge litt tettere innpå - både for egen del og for barna.
Vi skal fly til Italia i høstferien. Pøbelprinsessen sa i den fine, fine :rørt: talen hun hold for meg sist bursdag at hun har arvet nerdetendensene sine fra meg. Så vi skal stimulere hennes nerdete interesse for italiensk renessansekunst og -kultur og tidligmusikk ved å reise til Firenze, Siena, Venezia og Verona. Vi skal dit for å se kunst og arkitektur og besøke stedet/ene som var vuggen til vår moderne tid - der man først gikk fra middelalder til renessanse og opplysning og humanisme og sånn. Også skal vi selvsagt nyte alt det fine Italia har å by på-.
Neste helg skal pøbelprinsessen og jeg gå til Galdhøpiggen. Det gjør fordi det er stas å ha vært på Norges høyeste fjell og fordi jeg synes hun skal få oppleve fjellet og gleden ved å nå mål og oppleve noe nytt - og friskt og sporty! :glis:
Vi reiste en del med tog i Italia i sommer. Både fordi vi ikke er så glade i italienske veier sommerstid (vi har noen ganger blitt stående i sinnsvake køer), fordi vi liker italienske tog, og det som Noen sier: At det er en fin måte å se landskapet bevege seg på. Det hendte jeg fikk litt dårlig samvittighet der vi drasset de tålmodige ungene våre på kryss og tvers av store og små togstasjoner for togbytter, styrte med billetter, lette etter riktig spor, osv, men de sier at de liker det.
Og, sånn i trådens ånd: Jeg vil gjerne at barna skal få oppleve litt mer kronglete reiser - og at det går helt fint. At man kan finne frem og spørre seg frem og surre og lete litt og så går det bra likevel. Jeg håper det skal gjøre dem fryktløse og reiseglade og klare for å kaste seg ut i spennende reisemål selv, på egen hånd.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
