Her i huset får eldste jenta (5) prøve det hun vil, utenom elektriske verktøy. Dette har hun gjort siden første gang hun spurte om å få hjelpe til i garasjen.
Jeg synes det er viktig at barn får prøve seg tidlig, lære seg håndtering av forskjellige ting, samt sikkerhet. Alt er såklart under tilsyn av en voksen. Det eneste hun får lov til å holde på med uten tilsyn, er hammer og spiker. I tilleg synes hun det er stor stas å få bli med i garasjen for å holde på med 'voksenting'! :)
Så hva mener dere? Er det hull i hodet å la en (la oss ta datteren min som eksempel) 5 åring holde på med kniv, sage planker, spikre++ ? Når slipper dere barna til?
Fra de greier å holde redskapen.
Min fireåring sager og spikrer. Kniv får han ikke holde på med enda, uten strengt oppsyn.
Alt annet vertøy bruker de fritt, manuelt altså. Ikke kappsag og bormaskin ol da :lol:
De har egen verktøykasse i garasjen og egne spikkekniver. Begge deler er stor stas for venner å få være med å bruke, tydelig at ikke alle har tilgang til slikt hjemme. Spikkeknivene brukes kun under oppsyn av en voksen. Lillesøster må også ha oppsyn når hun sager.
I svært liten grad. Vi skyr det meste av arbeid som involverer verktøy, og dermed blir det heller ikke situasjoner der det er naturlig for barna å holde på med det.
Har hørt om personer som faktisk nekter barnet røre verktøy før de er konfirmert. Mente barnet ikke var ansvarlig nok til å holde på med slike ting før den tid. Eneste man oppnår med det er en person som vil slite når h*n flytter ut. Og vet knapt hva en vater er. En gjennomsnittlig ungdom tror jeg faktisk ville slitt om de fikk beskjed om å montere en flatpakke fra IKEA.(for å sette det litt på spissen)
Sånn for ordens skyld: Det hadde unektelig vært praktisk å være mer handy, men å slite når man flytter hjemmefra fordi man ikke kan bruke verktøy - det er vel å trekke det litt langt, er det ikke?
Når kan man begynne å la dem spikke? Vi er en del på skogstur, og når det er bare sønnen min og meg er det ingen som spikker, men kjærestens datter spikker litt. Sønnen min har ikke spurt om å få prøve, men jeg antar han hadde fått lov, han er to og et halvt.
Jeg er enig med Fadese, man sliter ikke fordi man ikke kan bruke verktøy. Det er ikke supervanskelig å lære seg, og det er vel begrenset hvor ofte man egentlig har behov for avanserte greier?
Altså slite med å gjøre ting der verktøy er involvert. Er tungvindt å måtte leie inn folk eller spørre om hjelp for hver lille ting man skal gjøre.
Ser du sier lengre oppe at dere skyr det meste av verktøy, hvorfor det?
Mine har fått hjelpe til fra de har kunnet holde verktøyet, under oppsyn. Spikkekniv har de ikke fått før til fireårsdagen, men for eksempel hammer og skrujern har de fått håndtere lenge før det.
De får bruke alt de vil, med unntak for store bensindrevne eller elektriske ting med skarpe sagblader.
De må slite med min himling, i alle fall. :knegg:
Folk som ikke kan skru sammen et møbel, sage ned en busk, skru i en gipsplugg, henge opp et bilde, pusse et gulv eller flislegge over en kjøkkenbenk...? Det fremstår jo unektelig som temmelig hjelpeløst. Det samme gjelder forøvrig folk som ikke kan lage enkle måltider, vaske tøy, vanne en blomst, vaske do, rulle en duk, stoppe en sokk, tømme lofilteret, ringe et offentlig kontor eller bruke kompass. Og tro meg, jeg kjenner nok av dem som ikke kunne en eller flere av disse tingene da de flyttet hjemmefra. Noen kan det fremdeles ikke.
Dette er nettopp det jeg er panisk redd for når det gjelder mine egne barn. At de ikke skal greie seg selv. Da jeg var 16 år og flyttet hjemmefra var noe av det første jeg måtte gjøre å montere en ringeklokke og skru opp en rullegardin. Litt teit å ikke få det til selv?
Noe av forklaringen ligger nok i at vi har lite erfaring med det og dermed kan lite av det. Men vår manglende interesse skyldes neppe ene og alene det. Vi er ikke dårligere enn at vi greier småting som å legge parkett, snekre seng etc., men vi synes den slags arbeid er kjedelig, rett og slett. Og jeg kan vanskelig se for meg at noen av oss er av typen som oppriktig hadde likt å bruke mye tid på slike ting.
Men som sagt, jeg nekter ikke for at det hadde vært praktisk å kunne mer. Et stort problem å ikke kunne bytte vinduer eller "hive opp en garasje", som min far så fint sier, det opplever jeg ikke at det er.
Guttene får håndtere det meste, utenom elektriske greier. For to helger siden kløyvde de ved med klyvøks og var skikkelig flinke. 12- åringen får lov til å bruke den traktordrevne vedklyveren, og er både flink og forsiktig.
Det meste av dette tror jeg stort sett gir seg selv. Men flislegging, altså? Er det ikke sånt man har murere til?
Ikke kan jeg stoppe sokker, heller, så du får bare himle. :humre:
Det er veldig enkelt og gøy å legge fliser selv. Og hvorfor man skulle involvere en rørlegger til å flislegge på et kjøkken er mer enn jeg kan begripe. :setter heller fyr på pengene:
Jeg fikk, under oppsyn av far min, bruke all type verktøy, med unntak av motorsaga, fra jeg klarte håndtere dem. Jeg ble utstyrt med skarp spikkekniv før jeg begynte på skolen.
Fetterne til ungene mine har fått samme opplevelse via sin bestefar, guttas farfar, under oppsyn har det vært fritt fram for verktøy og kniv fra de har kunnet bruke det.
Min tiåring, nerden, himler med øynene og stønner oppgitt: "du veit jeg ikke interesserer meg for slikt," om noen bringer temaet verktøy/kniv på bane. :humre:
Ville snekrer mest sammen med morfaren, ellers får hun vel prøve det meste hun har lyst til (men jeg slipper henne ikke til med motorsagen og øksa helt ennå). Jeg er usikker på om hun har prøvd seg med spikkekniv ennå, men jeg tenker at hun får en liten kniv i løpet av sommeren.
Hiawata har eget verktøyskrin, og har fått være med og bruke verktøy fra han var 3-4 år. Ikke ting han er for liten og for svak til å holde naturligvis, og under oppsyn.
Jeg har allikevel mer tro på dagens ungdom enn HI, jeg tror de fleste som har bygd et legosett greier å sette sammen et ikeamøbel.
Du ville ikke brukt en murer heller, men en fliselegger. Som virkelig er bortkastede penger når det kommer til å flisleggen en kjøkkenvegg, altså.
Hadde Poden eller Stesnuppa vist interesse hadde de fått hjelpe til og prøve alt mulig, men jeg er ikke så flink til å oppfordre dem til å bli med på fikse og ordne-saker. Og de viser liten/ingen interesse selv.
De kommer til å bli ganske overrasket når de flytter for seg selv både i forhold til husarbeid og handywork. :knegg:
Jeg ville brukt mannen, han har tålmodighet til sånt pirkearbeid. Så tar jeg heller vedkappinga ute.
Det er ikke alt man får lært seg før man flytter hjemmefra, det blir jo litt i overkant å skifte parketten bare for at barnet skal se hvordan det gjøres. Det viktige er vel at de lærer grunnleggende bruk av verktøy, og at de får troen på at de klarer (og vet hvor de skal finne ut av teknikker og lure tips).
Rørlegger, flislegger, murer, samma det. Jeg trenger virkelig ingen av dem for å flislegge.
Jeg bygde min første forskalingskasse da jeg var ni eller ti år og har hatt tilgang til alt verktøy og materialer siden jeg vokste opp på gård. Jeg er så glad for det.
Jeg syns ikke man skal bytte parkett eller flislegge bare fordi. Jeg tror man greier seg helt fint gjennom livet uten å ha bygget en forskalingskasse som niåring. Men jeg tror det er viktig å ta med ungene på de tingene som får familien til å gå rundt. Det er ganske greit å flytte hjemmefra og kunne sette støpsel på en lampeledning, henge opp bilder, håndtere en symaskin, vaske klær og lage mat.
Vi kan absolutt bli mye flinkere på det, Harriet er et stort forbilde der.
Jeg har hjemmekontor og sitter fremdeles i pysjen, Glad for det også. :stuart: Det er de små tingene, Kirsebær. Forskalingskasser, sko, pysj. Og deilig kaffe!
Mannen min er superpraktisk og veldig flink til alt mulig av snekring og sånn. Han har verdens lateste far som virkelig har brukt livet på å snike seg unna alt av oppgaver og arbeid. Hans mor er mer arbeidssom, men hun har jo aldri håndtert en hammer, siden det er en manneting. Så det er håp for alle, alle kan bli flinke.
Å bygge forskalingskasser i tiårsalderen hadde jeg nok ikke kommet på om ikke min far, multikunstnerbonden, elsket å mure og alltid har vært en strålende pedagog. Vi har fått henge rundt ham for å se uten at vi er blitt jaget vekk. Han kjøpe vernestøvler til oss fra vi var helt små, viste oss hvordan vi skulle gjøre og tok veldig raskt et steg tilbake og sa vi kunne prøve selv.
Selv om min rørlegger faktisk er flink til å legge flis, er det lurt å bruke en fliselegger, eller en murer som også legger flis. :knegg:
Og skal du legge gulv er det kjekt at mureren også legger flisene, da blir fallet mot sluket riktigere, og han vet hva som må til for at flisene skal kunne legges enkelt mulig.
Men det er fullt mulig å gjøre det meste selv.
De to yngste har håndtert verktøy siden de fattet interesse for det. Vi har hatt lekeverktøy siden de var 6mnd. Noe er mer morsomt for en håndverkerpappa enn noe annet.
Siden de har kunnet gå har de brukt hammer og skrutrekker, min elektriske drill har også vært flittig i bruk.
Nå er det slik at det er lille E som er mest opptatt av å skru og mekke, tolvåringen driver mest med spiker og skruer bak garasjen.
Men selv for en som aldri har vist noen interesse for slike ting er det håp. Eldstemann kunne knapt skru i en skrue som 15-åring, ikke fordi han ikke hadde fått mulighet, men fordi interessen manglet helt. Tre år etter hadde han fagbrev og var dreven med det meste av verktøy.
I prinsippet syns jeg det er strålende om de får håndtere verktøy. I praksis er jeg altfor upedagogisk og utålmodig av meg til å ta meg tiden til å lære dem det. I tillegg utviklet jeg alvorlig allergi mot alt som ligner oppussing etter at vi pusset opp 264 kvadratmeter på egen hånd da vi overtok dette huset, og rører nødig et skrujern eller - gud forby - en sparkelspade.
Angående flislegging så er det noe de fleste klarer selv, men de færreste får det like pent som en proff. Særlig gulvfliser er faktisk ikke helt lett. For ikke å snakke om at det tar fire ganger så lang tid å gjøre det selv.
Vi føler at vi har bevist at vi "kan" etter husprosjektet, nå prioriterer vi å sette bort mye av den slags. Jeg har innsett at noe må vike med full jobb, tre unger, og to som trener mot maraton.
Nå var det i utgangspunktet snakk om å flislegge over en kjøkkenbenk. Det er litt anderledes enn et baderomsgulv. Sistnevnte hadde jeg ikke gått i gang med selv. Jeg hadde nok greid det, men hadde brukt betydelig mer tid enn en fagmann. Og ikke hadde jeg hatt papirene i orden heller.
Da min datter begynte på SFO (som femåring) hadde de som prosjekt den første høsten å spikke skaft til en pizzaskjærer. De holdt på i ukesvis og det var "hemmelig" for oss foreldrene, og det var selvsagt kjempestas.
Det er ellers ulikt hva barn har tilgang til hjemme, det er ikke alle som har alskens verktøy å boltre seg med. Husker jeg himlet i mitt indre en gang jeg hadde en kjærestekandidat som ikke kunne henge et bilde på veggen engang.
Mine barn får helt ulik oppvekst, den eldste som vokste opp på landet med mekke-far og med "tilgang" til gårdsbruk har nær sagt lært å kjøre traktor parallelt med å lære å sykle, siden han var med faren på alt han gjorde omtrent. Mens den yngste har ikke samme oppvekstvilkår. Med leilighet i byen begrenser det seg hvor mye snekring o.l. det blir.
Våre jenter fikk spikkekniver da yngste var ca 2-2,5. Lær dem å holde kniven og det de skal spikke riktig, alltid sitte med beina godt fra hverandre, ikke spikke mot andre mennesker og legge kniven i sliren når de skal reise seg. Hvis man driller dem på dette og er tett på i begynnelsen, er min erfaring at de klarer det veldig fint. Ja, også må det være "ferskt tre". Ikke bruk gamle tørre emner, for da er sjansen for å glippe og treffe fingre mye større. Og kniven bør være skarp. Våre har barnekniven fra Brusletto som du finner her: www.husflid.no/husflid/husflidsnett/nettbutikk/kniver_slirer
Jeg har organisert spikking for over 1500 barn fra 2 år og oppover, og jeg tror jeg har brukt 6-7 plaster på bittesmå sår. Aldri noen større skader.
Snart er det tid for å spikke seljefløyte! :hyper:
De har også hatt verktøybelter med godt barneverktøy (sag, hammer, vater, vinkeljern m.m.) fra de var ca 3,5. Veldig stas!
Mine får lov til å holde på med verktøy. Det er svært praktisk med unger som kan kløyve ved, for eksempel. Og stikke opp i skogen og sage ned noen av de tørre trærne. :jupp:
De er 7 og snart 10.
Jeg synes det er lurt å kunne praktiske ting, og jeg liker å være selvhjulpen.
Pussig at du tar det opp, for vi lurte på hva andre syntes om at 6 åringen prøvde seg med sag i helgen. Vi beskjærte og ryddet frukttrær. Vi har en 6 åring som vil prøve alt under mottoet at dette kan jeg! Hun er eplekjekk og må passe godt på. Hun var ikke kanskje 2,5 år da hun sto klar med fyrstikkene i det pappaen kom opp trappa med ved.
Jeg var vikar i en førsteklasse der de brukte kniv i stedet for blyantspisser. Fikk litt hakeslipp, men ungene klarte jo seg fint. Og veldig god trening i å spikke da.
Vi er sikkert litt for dårlige til å la barna prøve seg. Men litt blir det jo. Burde nok la dem prøve seg mer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
