Jeg er ikke alltid så god på å skjønne ironi når det er skrevet. Særlig hvis jeg ikke har hørt den som skriver snakke før. Men i hvor stor grad kan det forventes at folk skal skjønne at noe er ironisk skrevet.
Flere av de som har kommentert under ser ut til å tro at Are Kalvø synes det er feil at tentamen ble flyttet. Jeg kan ikke forstå hvordan de kan tro det, men jeg har sett en god del av Are Kalvø på tv og hører stemmen hans når jeg leser teksten.
Jeg synes ofte jeg ser det samme når jeg leser ironiske tekster. At folk har kommentert og at de helt tydelig ikke har fått med seg at forfatteren mener det stikk motsatte av det de har oppfattet.
Synes du at "folk" burde forstå ironi i større grad enn de gjør?
Burde "man" være forsiktig med bruk av ironi når det så lett kan oppfattes feil?
Hipp hurra, forresten for et kommetarfelt uten personsjikane eller rasistiske uttrykk. (Og dette er IKKE ironisk.)
Hvis noen leste Are Kalvø slik at man tror han MENER at tentamen er en betydningsfull og ekstremt viktig hendelse i et ungdomsliv, så er de rett og slett dumme som brød. Sorry, men det er forbi å "ikke skjønner ironi så godt", altså!
Hmm.. ironi kan jo være vanskelig å forstå når man ikke kjenner en person og hvilke holdninger en person har til ting.
Men jeg syns Are Kalvø sitt eksempel på ironi er virkelig satt så på spissen at det bør de aller fleste skjønne.
Eks:
Eg huske så godt då eg las Knut Nærum sin kronikk om romfolket og faktisk ikkje skjønte det var ironi før eg las det her inne. Da følte eg meg rimelig "domm som et brød" og skjønte at skriftlig ironi ikkje alltid er like lett.
Veldig enig i begge deler, men det viser jo litt om hvilket sprik det er i folk. Og jeg synes det er skummelt at "folk" da i etterkant går rundt og tror at folk har ment noe helt annet enn de faktisk gjør.
Eller må vi kanskje bare leve med at ikke alle er like gode på å lese og forstå det de leser?
Skriftlig ironi er glitrende, det skiller virkelig klinten fra hveten. :knegg: Jeg er helt enig med Polyanna, man er domm som brø om man ikke skjønner at dette er tøys.
Jeg får av og til, og stadig oftere, en følelse av at på FP synes man "folk flest" er så innmari dumme/teite/grunne/skumle. Og det synes jeg er noe elitisk vissvass som gjør meg en blanding av irritert og fnisete.
Folk flest er ikke dumme, og det er folk flest som henger på FP også.
Jeg syns man bør greie å oppfatte dette som ironi.
Men jeg syns det er endel som sier de skriver ironisk, uten å tydeligvis vite hva ironi er. Jeg mistenker at man sier det fordi man angrer på det man skrev, og i stedet for å si at man tok feil sier man at man var ironisk.
Tja, det er vel ment litt ironisk, da. :knegg: Og inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest et kommentarfelt på db.no eller vg.no er ikke spesielt oppløftende. Når jeg sier "folk flest" er det i sammenhenger som "FrP øker oppslutningen, folk flest, ass!" og andre mer eller mindre sleivete uttrykksmåter. Men hvis det blir oppfattet elitistisk er det ikke min intensjon, da skal jeg slutte med det.
Ops. Dette var ikke intensjonen min med innlegget mitt, for jeg er ganske enig med deg.
Det jeg lurer på er om man burde være forsiktig med bruk av ironi som språklig virkemiddel når det såpass lett kan misforstås. For det er klart at det tidvis misforstås.
Jeg tror folk flest skjønner ironi helt fint, jeg. Unntatt svigers, så skjønner de aller aller fleste jeg møter i vanlig hverdag ironi og kan tøyse og spøke, snakke om det varme vårværet og den glitrende programvaren vi jobber med. (Hvilket er to svært ironiske ting å si for tiden).
Jeg tror også folk flest skjønner og kan bruke ironi helt supert. Men jeg tror verken det er folk flest som befinner seg på FP eller i avisenes kommentarfelt.
Jeg synes det avhenger veldig av budskap og målgruppe. I grenselandet mellom underholdning og samfunnskritikk, er det at noen (fåtallet) misforstår budskapet verdt å ofre for effekten av å bruke virkemiddelet for de (flertallet) som forstår ironien. Er derimot budskapet av mer kritisk karakter, eller målgruppa er f.eks. svigerforeldrene til Harriet Vane :knegg:, bør man la det være.
Jeg tror jeg tar skrevet ironi godt, og jeg føler at folk tar min skrevne ironi når jeg bruker det.
Når jeg leser noe som for meg er tydelig ironisk, så blir jeg ofte litt paff over at mange ikke ser det på samme måten. Jeg tar meg vel ofte i å tenke at de rett og slett ikke vil se det. De vil kverulere og lage bråk.
Are Kalvø-teksten er i grenseland, og en sånn tekst som man for Guds skyld håper avgangselevene ikke får til eksamen i norsk. Man må kjenne litt til Kalvø for å skjønne at han er ironisk og ironien er ikke så tydelig i denne teksten som i andre Kalvø-tekster, synes jeg.
Og, som allerede nevnt, Kalvø-teksten er ikke så åpenbart ironisk som mange tekster i samme gate. Jeg kan fint se for meg at det er et snev av nostalgi over Bieber-teksten hans, f.eks. For alle oss skoleflinke (som det vel er mange av på FP, og som Kalvø garantert var selv) kan det godt tenkes at tentamen er noe vi ser tilbake på med glede. Og selv om jeg utmerket godt skjønner "storm i et vannglass"-tematikken her, leser jeg også andre ting mellom linjene. Så det så!
Du er ironisk, rine? :skeptisk: Hvis han bare hadde fleipet med tentamen, kunne jeg skjønt at noen ble usikre. Men å utmale at alle norske oppvekstromaner handler om å ha tentamen på rett dag, det er temmelig tydelig, altså. Selv salig farmor hadde tatt den. :gullible:
Jeg er helt sikker på at flere avgangselever ikke hadde tatt ironien i denne teksten. Jfr Fløgstad sin tekst "Ikkje Amerika, men Amerika" som ble gitt til eksamen for en del år tilbake, der han argumenterte noe i retning av at det var klart vi burde kutte nynorskundervisningen, for den var like uviktig som søramerikansk geografi og obskure fjorder på Vestlandet, vi kunne heller konsentrere oss om ordentlig norsk og ordentlig geografi. Det var mange som tok ham på alvor, gett.
Jepp. Jeg er sikker på at flere av mine Vg3-elever ikke hadde tatt ironien her, rett og slett fordi de (til tross for alt vi har jobbet med i tre år nå) ikke orker/vil/er i stand til å reflektere særlig over det de leser. I tillegg finnes det en gruppe med "flink pike"-elever (de fleste jenter, men noen gutter) som er så livredde for å gjøre noe feil at de rett og slett ikke tør å tro at en tekst som dette kan være ironisk. :nemlig:
Fløgstad-teksten er virkelig et klassisk eksempel på dette i norsklærerkretser. Det var enormt høy strykprosent på norskeksamen det året den ble gitt (og dette var på 90-tallet, så det er ikke snakk om "dagens ungdom"), og jeg har selv sittet og nærmest grått over heldagsprøver der elever fikk den samme oppgaven og skrev side opp og side ned om hvor enige de var med Fløgstad i at det var meningsløst å undervise i Sør-Amerika i skolen - uten et snev av ironi.
Ja, nå håper jeg også at du bare tøyser, rine. For hvis ikke denne teksten er klinkende klart at er ironisk, så er det noen som aldri har sjanse til å stå på norskeksamen så lenge oppgaven er tekstanalyse.
Jeg har lang erfaring som norsklærer i vgs og som sensor til eksamen, og jeg er enig med rine. Og ja, det er en god del elever som ikke har sjanse til å stå på norskeksamen. Nærmest alle oppgavene nå krever tekstanalyse av et eller annet slag. Det er en grunn til at snittet er såvidt over 3, til tross for at en stor gruppe elever også får de beste karakterene.
Nei, jeg er ikke ironisk. Jeg skjønner at teksten er det, men jeg skjønner godt at ikke alle ser det. Spesielt ikke de som ikke er kjent med verken Kalvø, vet hva en oppvekstroman, eller har alle referansene til en gjennomsnittlig norsk 40-åring. Jeg tipper at 10-15 % av elevene mine hadde sett ironien i teksten, og jeg har er en ganske gjennomsnittlig klasse faglig sett. (Jeg har riktig nok en førsteklasse, det er nok flere VG3-elever som hadde tatt poenget, håper jeg.)
Takk for tilbakemeldinger lærere. Jeg ser ironien. Men er på alder med Are Kalvø (sånn -ish, i hvert fall), har hørt han på radio/tv og vet hva en oppvekstroman er. Med alle de referanserammene på plass er det lett å se.
Men burde bloggere/kronikkforfattere da være mer forsiktig med bruk av ironi når det misforstås av såpass mange? Er de klar over hvor mange dom faktisk ikke får med seg hva de prøver å uttrykke? Eller er det rett og slett greit at en del misforstår?
Jeg tror også det har sammeneng med alder. Ungdom kan nok forstå mye ironi, men som er knyttet til deres referansegrunnlag. Jeg kan se at både Kalvø-tekste og Amerika-teksten krever litt livserfaring, historie- og samfunnskunnskap en tenåring ikke nødvendigvis har.
Det at man må være dum som et brød for å ikke se at det der er ironi står vel ikke på noen måte i motsetning til at det er mange som ikke ser at det er ironi?
Ironi er jo ikke altid like åpenbar heller hvis man ikke kjenner bakgrunnen til den som skriver. Det går jo an å skrive og mene mye rart. Og ikke alle forsøk på skriftlig ironi er like vellykkede heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
