Noen ganger fabulerer vi om hva vi hadde gjort annerledes uten barn eller med masse penger. Men mye av det vi drømmer om kanvi gjennomføre hvis vi virkelig vil - utfordringen er vel at vi er redde for potensielle konsekvenser av å satse mot målet?
Hadde jeg hatt så mye penger at jeg kunne gjort hva jeg ville, hadde jeg nok kjøpt meg studiotid i et bra lydstudio, kjøpt rettighetene til å utgi de sangene jeg ville og laget en cd med julemusikk.
Det er en drøm jeg har hatt i mange, mange, mange år.
Jeg gjør noe jeg synes er kjempeskummelt og fælt nå; har søkt på studier og flytter til skumle, ukjente Oslo om jeg kommer inn. Synes det er helt grusomt og ligger våken om nettene og tenker på alt som kan gå galt. :flau:
Oj, det høres da innmari kjipt ut. Kan du ikke få hjelp?
Jeg hadde gått til tannlegen og hoppet i fallskjerm. Det tror jeg er de eneste tingene jeg ikke gjør fordi jeg er redd. De andre tingene gjør jeg ikke fordi jeg er fornuftig. :knegg:
Jeg har akkurat satset og sagt opp en fast jobb i staten uten å ha noen annen jobb i kikkerten, så jeg synes at selv om jeg ikke er fryktløs, så er jeg ganske tøff. Så det så.
Ta et friår og reise jorda rundt, kanskje? En drøm som vi nok ikke vil nok, ettersom vi ikke gjør det.
Ellers; gå opp i høye tårn og hus, som Eifel og annet. Jeg har veldig høydeskrekk.
Da vi dro på kanotur i Canada hadde jeg bjørnepepperspray i lomma, og tenkte at dette tør jeg egentlig ikke. Etterpå er dette en av mine store mestringsopplevelser, vi så mye villmark og flere bjørner, og jeg er så stolt og glad over at mannen overtalte meg.
egentlig så tør jeg vel hoppe fallskjerm, jeg har bare ikke tid til det. Å være aktiv fallskjermshopper tar mye tid. Vente på flyet, vente på at skyene forsvinner, vente på mindre vind, vente på at det slutter å regne osv osv. Og så skulle det nok ikke bli et samme nå som når man var 22-24, da overnattet man på fallskjermsklubben og leve mest der hele sommeren sammen med de andre. Det var livet!
Gått/løpt alene i skogen og gått alene i mørket. Det er ting jeg syns hadde vært greit å tørre. Har absolutt ingen drømmer som innebærer fallskjerm og ekstremsport.
Jeg synes du er kjempetøff! Det er en av de tingene jeg skulle ønske jeg turte å gjøre. I forlengelsen av det skulle jeg gjerne dratt utenlands med familien et år eller to. Trengte ikke være så langt, kanskje København, Berlin eller Stockholm.
Jeg er ganske fryktløs, egentlig. Jeg kunne tenke meg å legge ut på en jorden rundt-reise, det hadde vært gøy å reise gjennom hele verden og til steder der det ikke er så mange turister, slik som bhutan og samarkand. Kanskje jeg gjør det en gang, det er ikke frykt som stopper meg mer at livet ikke har plass for slik akkurat nå.
Også tenker jeg at de ville vært fullt mulig å gå Norge på kryss og tvers mellom FP-hjem. Og veldig gøy og fint!
Solgt huset, flyttet til USA og kjøpt en ranch i Wyoming eller Texas! :)
Eller kanskje ikke Texas, siden de har klapperslanger og sånt.. Men hey, jeg var jo fryktløs, så da frykter jeg vel ikke en slange!.. Eller jo, jeg tror vi sier Wyoming for å være på den sikre siden.. :)
Tatt heisen, krøpet inn i trange underjordiske ganger, kjørt den mørke blå slalomløypa, hoppet i fallskjerm og reist på tur alene uten gps og tenkt at det var ikke så farlig om jeg rota meg bort.
Det er ingenting jeg lar være å gjøre bare fordi jeg ikke tør. Jeg tør alt jeg har lyst til. Hvis jeg legger til noen komponenter som ferdigheter og fysisk utrustning/helse, så er det en annen sak. Da ville jeg klatret K2 og Denali. Og en rekke andre topper.
Jeg styrer unna alle friskusaktige ting fordi jeg ikke har lyst - ikke fordi jeg ikke tør. :knegg: Eventyrlysten min er ikke-eksisterende.
Det jeg ikke tør, er å ta noen måneders permisjon fra jobben for å prøve å komme i gang med et skriveprosjekt. :skremt: Det kommer jeg aldri til å våge.
Gå på Justin Bieber konserten. :knegg:
Nei da, skal nok overleve det og gleden for vesla sin opplevelse overvinner min frykt for kaos og 23000 hylende unge. :nemlig:
Men sånn ellers så hadde jeg ønsket at jeg var tøff nok til å ta ny utdannelse nå som godt voksen. Liker jobben min og har en god nok utdannelse men drømmer om noe annet.
Og dykke. Men Det skjer aldri. Redd for å få vann over nivå halsgrop så sliter jeg litt der ja.
Flytta ut av Norge for et år eller to.
Det er vel en blanding av fornuft og orker ikke alt styret mer enn frykt, kanskje? :gruble:
Hvordan får man seg jobb, stor nok leilighet til hele familien osv?