I denne kommunen (og i andre kommunar, og oppover i systemet) er det vanlig å stemme i blokk, trass i at fleire medlemer gjerne er rivande uenige i avstemminga. Likvel stemmer dei som bestemt.
Eg forstår jo det at det gjer partiet meir slagkraftig - så der finst jo gode grunnar - men dei gjenspeglar jo strengt tatt ikkje folket lenger? 51% er blitt til 100% før hovudavstemminga skjer.
I vårt tilfelle - ei vanskeleg sak for innbyggarane der dei to største partia stemmer i blokk, og i grunn effektivt har lagt lok på diskusjonar og utveksling. Dette blei avgjort på medlemsmøter mange veker sidan, før høyring av saka var komen i gang. Dei står samla med eit ansikt utad, men eg veit at enkelte har vond magekjensle, og innbyggarane kjenner seg ikkje igjen i overtydinga om at dette er rett. Høyringsbrev frå innbyggarane blir nok lest og ligg som vedlegg i saka, men blir ikkje presentert og ikkje drøfta.
Dette er til å bli gal av. Kva gode grunnar er det til å stemme i blokk? Eg syns det mest av alt er galt i forhold til at folkeviljen ikkje kjem godt nok fram. Dessutan legg det munnkurv på medlemmer i eit kommunestyre, noko eg syns er uheldig.
Dette er typisk partipisk. En nabo der jeg vokste opp var klassisk sentraltstyrt sosialdemokrat og pleide å si: "Jeg var i mot, men stemte for". :knegg: Det kan jo virke rart, men når man stiller til valg for et parti er faktisk programmet for valgperioden klart på forhånd og man vet hvilket program man skal jobbe for. Da må man legge sine egne personlige prinsipper til side og stemme i forhold til det programmet man har gått tilvalg på, ellers er det et svik mot velgerne (som stemmer på poitikk, ikke på personer) og et svik mot partiorganisasjonen.
I tillegg er det ofte slik at når noen partier går sammen for å danne et flertall, så skriver de gjerne en "erklæring" eller et slags minste felles multiplum av ting de kan være enig om og som de forplikter seg på. Det vil gjerne si at SV må oppgi eiendomsskatten, SP må oppgi grendeskolene eller Frp må svelge bompengekamelen. Sånn er politikk.
Det er et problem om de ikke har gode interne diskusjoner i partiet og om de ikke hører på folkemeningene i forhold til dette.
Men politikere er valgt inn for sitt parti. Selv om det i lokalpolitikken ofte er like viktig hvem personen er (se på Victor Normann som krøp opp fra sisteplass på Høyres liste til fast plass i Bergen bystyre), så er det politikken til partiet de har forpliktet seg på.
Man kan like mye argumentere med at folkemeningen ikke blir hørt dersom enkeltrepresentanter stemmer mot sitt parti. Om jeg da har stemt på partiet og ikke på den enkeltrepresentantens personlig syn på saken har jeg rett til å bli litt snurt.
Men i et kommunevalg stiller man jo som privatperson, og kan i teorien bli satt på en hvilken som helst liste så lenge man ikke er medlem av et annet parti, stemmer ikke det? Jeg synes jeg ser meg satt på listen til SV mot min vilje og tvunget til å stemme etter det programmet?
Nei, man stiller på programmet til den listen man står på. Det er selvsagt mulig å gå ut av partiet og sitte i kommunestyret som uavhengig. Eventuelt hoppe fra parti til parti, som tydeligvis er på moten i Bergen.
Og jeg tror ikke det skjer så veldig ofte at folk settes på en liste mot sin vilje.
Nei, man stiller på en liste og forplikter seg til et program, alle de lokale kommunelagene i partiorganisasjonene jeg kjenner til har et eget lokalpolitisk program. Og etter normal skikk, (og jeg har administrert dette gjennom flere kommunevalg) så setter man ingen på liste mot deres vilje eller uten deres viten, nei.
Jeg forventer partilojalitet av de som er valgt inn i kommunestyrer og på Stortinget. Det er også noe av grunnen til at jeg absolutt ikke kunne vært politiker.
Jeg vet om i hvert fall to som har blitt satt på liste mot sin vilje, så det har i hvert fall vært mulig tidligere. Det er nok ikke vanlig å bli satt så langt oppe at man blir valgt inn, det er nok minst uvanlig blant små partier, men hvis man har en ekstrem popularitet, kan man jo bli kumulert.
Man kan jo også skifte parti underveis i perioden, så lovmessig sett kan man da ikke bli holdt til å stemme mot sin samvittighet?
Nei, som sagt, man kan melde seg ut eller skifte parti.
Og i mange saker så vil partiene fristille sine medlemmer, særlig om det er ting som går på personlig samvittighet.
Men jeg synes at vi, som velgere, må kunne forvente at de representantene vi har vært med på å velge inn tar diskusjonene innad i partiet, men i hvert fall til en viss grad holder seg til det partiprogrammet de velges på.
Man bør stemme i henhold til det partiprogrammet man ble valgt inn på. Men det dukker jo gjerne opp en rekke saker i løpet av en valgperiode som det ikke har vært tatt høyde for i programmet og hvor det ikke er tydelige ideologiske skillelinjer, og da kan det fort bli mer komplisert. Selv om et flertall av en kommunestyregruppe mener det ene kan det være gode grunner for å også mene det andre. Ulike partier har forøvrig ulik praksis og sedvane når det gjelder å stemme samlet. Særlig i Arbeiderpartiet, og til dels Høyre, er det mange som stemmer "for" selv om de er mot (og de sier det gjerne på talerstolen også, at de er uenige men bøyer seg for gruppeflertallets avgjørelse), mens det i f.eks. Venstre har vært mer vanlig at ulike representanter stemmer ulikt.
Jeg trodde dette var en tråd om folk som bor i blokk og hvordan de skal gå fram for å stemme. Jeg var spent på vinklingen i diskusjonen, om det f.eks. gjalt gitar eller stortingsvalg.
Ut over det: Jeg forventer at representantene stemmer i henhold til partiprogrammet.
Da jeg var i bransjen, så var det min jobb å innkalle hele gruppen til forhåndsmøte. Det var gjerne en dag eller to før kommunestyremøtet. Da gikk vi sammen gjennom alle sakene som skulle opp. De aller fleste sakene hadde først vært gjennom de ulike fagkomiteene, og hadde innstillinger fra komiteene. De ulike medlemmene i partigruppen satt gjerne i en komite også, og kunen sakene godt og fortalte hva som var blitt gjort, hvordan de hadde stemt i komiteen osv. Så fordelte vi taletid.
Jeg sendte - etter formøtet - partiinnstillingen til sekretærene i kommunen (Hva partigruppen ville stemme i de ulike sakene) og ga beskjed om taletid, evt dissens osv.
Jeg hadde alltid gjennomgang med komitemedlemmene om de ulike sakene og leste sakspapirer, skaffet underlag, gjorde research, fant bakgrunnstall, tok i mot innspill fra folk, gjorde presseting og sånn.
sånn er det vel å være med i et parti, det er vel ingen, egentlig som er 100 % enig i absolutt alt et parti stå for. Man må finne det som er nærmest. De har gjerne et felles mål, og så er det noen ganger ulike meninger om reiseruten. Det er et poeng å drøfte saker på forhånd, og det er jo nettopp det som ofte er grunnlaget for å binde gruppa, tenker jeg. Man kan ha diskutert enten i partigruppa eller også i partistyret, på medlemsmøte el.l. hvordan man skal stille seg. Da er det jo kjipt hvis man har fått flertall for noe, og så er det en som velter hele lasset i kommunestyret fordi de "trumfer" der og da.
Man kan bli satt opp på en hvilken som helst liste, men hvis man blir valgt inn og ikke støtter programmet kan man erklære seg uavhengig som det står over. De som setter opp folk på den måten er vel ikke nødvendigvis de som har høyest sannsynlighet for å få folk inn, men klart - alt kan sikkert skje.
Det normale er vel at man blir spurt om å bli stå på lista, og det ligger jo i spørsmålet om man stiller også om man stiller seg bak programmet til det partiet. Det ligger litt i korta, syns jeg.
Som velger mener jeg at representantene skal holde seg til programmet jeg har vært med å velge dem inn på. Så kan det dukke opp saker som det ikke står noe om der, men da har jo de ulike partiene gjerne en prinsipiell grunnholdning som kan være med i bakhodet.
Og gå rundt og gjøre et stort nummer offentlig av at man egentlig mener noe annet syns jeg er litt dustete, medmindre det er et av de sjeldne livssyns- og annen overbevisningsspørsmålene. Man kan heller si at dette har vi hatt en prosess på og det er dette vi i fellesskap bestemte at vi skulle gå for.
