Jeg har tenkt på det noen ganger, jeg er ikke misfornøyd med den/de (har forlovelsesring også) som i har, men tror trossalt at jeg hadde valgt noe annet nå. Det er 13 år siden vi giftet oss og det er 17 siden vi forlovet oss. I tillegg så bruker jeg mer hvitt gull/sølv nå enn da.
Vi har 3 mm brede ringer i gult gull fra forlovelsen for 17 år siden. Skulle vi ha valgt nå, hadde det nok blitt 2,5 mm brede ringer i hvitt gull - noe vi ikke fant den gangen. En delårsak til at vi ikke lette så veldig kraftig, er at svigerforeldrene mine har nøyaktig slike ringer, så det føltes litt som herming.
Ja, jeg hadde valgt hvitt gull fremfor den jeg har i gull nå. Jeg er ikke en "gull-person", så derfor hadde jeg valgt annerledes nå. Den gang (for snart 13 år siden) hadde liksom "alle" gull.
Den jeg har nå er enkel, med en diamant i. Skulle jeg valgt nå, ville jeg også valgt noe enkelt. Ala denne:
Jeg hadde valgt samme som i dag: en ganske markert, "firkantet" alliansering i hvitt gull, men én diamant. Men jeg hadde kjøpt den et nummer større ...
Vi fikk lagd en forhodsvis bred ring i børstet gult gull da vi giftet oss for snart 11 år siden. Vi hadde valgt den samme om vi skulle valgt i dag. Både mannen og jeg syns gifteringer i gult gull er finest.
Min er i gult gull og glatt, men litt for bred til å kle mine fingre. Jeg hadde ikke øye for sånt for 10 år siden, men nå ser jeg det veldig godt. Nå har jeg den forresten i kjede rundt halsen for den er blitt alt for stor. Kanskje jeg kan få den smalere i samme slengen som jeg tar den inn?
Er ikke gult gull et sterkere, internasjonalt "jeg er gift"-symbol? Ikke at det nødvendigvis er viktig, men. Jeg/vi hadde enkle gullringer da vi giftet oss for 11 år siden. Om jeg gifter meg igjen en gang, vil jeg kanskje ønske å ha en diamant et sted?
Vi har veldig tradisjonelle, ganske brede, ringer i gult gull. For meg er det veldig riktig og jeg er like glad i den ringen som jeg var for 16 år siden. Mannen har vokst fra sin, så han bruker den ikke lenger. :rolleyes:
Jeg hadde muligens valgt hvitt nå, men er særs nøgd med de vi har: hvitt gull innerst, gull ytterst, med en liten diamant i min. Den er vakker, unik og tidløs.
Jeg ville valgt akkurat den samme. Den er perfekt. En akkurat passe bred ring i gult gull, litt mer firkantet i avrundingen enn det som er vanlig, men ikke med noen skarp kant. :hjerter:
Jeg liker godt ringene våre. Hvitt gull, ikke buet. Jeg har diamant i spenn. I midten av ringen er den mattslipt og den er blank ytterst. Det eneste som er dumt er at den raskt blir matt og da ser jo hvitt gull litt ut som en sliten sølvring
Jeg tror ikke jeg hadde vært så langt unna å velge det samme, men mulig jeg hadde gått for hvitt gull fremfor gult gull, selv om jeg har en forestilling om at gifteringen skal være i gult gull - sånn egentlig. :knegg:
Vi har mellombrede ringer i gult gull med striper, helt enkle altså. Ingen steiner eller noe.
Forlovelsesringen min hadde jeg ikke bytta mot noe!!
Gifteringene ligner disse, bare i gult gull og uten diamant:
Forlovelsesringen min er i hvitt gull med 21 små diamanter, ligner denne, men diamantene sitter tettere og den er ikke like bred hele veien:
Det er 12 år siden jeg forlovet meg, 7 år siden bryllupet.
Da vi forlovet oss for 10 år siden var det med helt glatte gullringer (visste ikke at det var vanlig å bruke de samme til gifteringer) så da vi giftet oss kjøpte vi nye som vi likte bedre. Min er uten diamant da, og det hadde jeg valgt igjen (har to andre ringer med steiner i og de snurrer sånn at jeg ikke orket å ha det samme på gifteringen). Ringen er ganske tykk, 5 mm, men jeg har tykke fingre/knoker så den passer godt til hånden min.
Ville hatt helt lik. Er særdeles nøgd med ringen og skrifttypen inni.
Ringen min var jo borte i nesten tre år, og jeg ble SÅ glad da jeg fant den igjen i høst. :love:
Ville hatt helt lik, har faktisk akkurat hentet den igjen etter en reparasjon hvor den kom tilbake og ikke var lik den som ble levert inn. Hvitt gull med markerte kanter, litt firkantet men ikke helt.
Jeg har da ikke ring for å fortelle omverden at jeg er gift. Hva har omverden med det, liksom :hehehe:
For øvrig tror jeg ikke den glatte gullringen er internasjonal standard for gifteringer. Det er da nok av land der det vanlige er ring med stein, er det ikke? (Og for noen land: jo større stein, jo bedre.) (På kvinner, så klart.)
Jeg er veldig fornøyd med de vi har. Men de er hakket for tykke (ikke brede) sånn at f.eks det å håndhilse var vondt den første tida jeg brukte den. Nå har jo fingeren blitt forma av ringen og vant til det.
At ringen snurrer gjør meg ingenting.
I ringen min står bare forlovelsesdato og navnet på mannen. Mannen mista sin og fikk den erstatta og mangler derfor inngravering. Så nå har vi snakket om å levere de til pussing og ny/mer inngravering. :jupp: Koselig å ha bryllupsdatoen i og.
Jeg har ikke giftering. Den forsvant en novemberdag i 2005 på skifterommet til operasjonsstua. Siden har jeg ikke hatt noen ring på. Mannen har sin fortsatt. Det er gullringer, 3mm med noe stripemønster. Idag hadde jeg valgt en enkel ring med en diamant i. Jeg lurer litt på om man egentlig kjøper ny ring hvis den gamle blir borte. :gruble: Og om man da i såfall kjøper til begge så de blir like? Å kjøpe lik til meg som jeg hadde tror jeg ikke går an, og det ville uansett vært uaktuelt, for nå synes jeg den er stygg.
Forlovelsesringene våre var matt hvitt gull med skråsnitt i gult gull på, veldig lekre. Men vi jobbet begge som kokker, og mannen en god stund lengre enn meg, og innen to år var hans ikke hvit og matt lengre, den var stripete og gul.
Så da vi giftet oss kjøpte vi nye ringer, litt brede og med enkelt mønster i kantene, tror jeg hadde valgt veldig lik i dag, evt uten den kanten.
De er 4mm brede tror jeg, og min er alt for stor så jeg bruker den på venstre hånds langfinger, men det trives jeg godt med så jeg har ikke noe ønske om å skaffe ny.
Jeg har den samme som Elise. Fornøyd med den :jupp:
Hvitt gull blir så fort stygt, og må shines hos gullsmed veldig ofte, så det ville jeg ikke hatt. Hadde det i forlovelsesringen, men ble lei av at den alltid så ut som en sliten sølvring.
Har ganske enkle ringer i gult gull. Bitte litt avrundet. Hadde blitt noe lignende, men tyngre/dyrere tror jeg. Har en 'budsjett-ring' egentlig. ;) Ikke at jeg bryr meg sååå mye da. Men alt kunne vel i teorien vært annerledes.
Vi var 20 og ganske (eller veldig) blakk da vi giftet oss og hadde ringer tegnet av mannens forlover, som var gullsmed. De var fine, men mannen sin ble veldig slitt. Vi smeltet de derfor om da vi hadde 15 års bryllupsdag, vi har 4,5 mm brede gullringer og på min er det hjerter utenpå i hvitt gull. Vi har navn gravert på utsiden og spesiell tekst inni.
Jeg er veldig glad i ringen min, de er veldig oss. :hjerter:
Jeg hadde valgt den samme som vi valgte da, for 15 år siden. 4 mm brede ringer i hvitt gull. På samme finger har jeg en noe smalere alliansering med en diamant. Disse to sammen er veldig meg, og det er skjelden jeg har andre smykker på meg. Gult gull har jeg arvet mye av, men det bruker jeg aldri og har heller aldri brukt. Det var derfor vi valgte hvitt gull til gifteringene også, gult gull ville jeg ikke ha.
Jeg har rhodinert mine ringer en gang siden jeg fikk dem, de ser virkelig ikke ut som slitne sølvringer altså. :knegg: Og jeg bruker de hele tiden.
Mulig jeg hadde valgt andre hadde jeg skulle gifte meg nå, men jeg er veldig glad i de vi har.
De er ikke så brede, med en tynn kant på hver side og i gult gull . I tillegg har vi tynne gullringer i gult gull (forlovelsesringer) som vi har på samme finger som gifteringen, så de passer sammen og danner en helhet vi liker godt.
Det er vel forlovelsesringer som skal være med (stor) diamant, er det ikke? Jeg tror glatte gifteringer er ganske gjengs for å vise at man er gift, i mye av Vesten.
Og jeg syns nå det er praktisk dann og vann, at "verden" vet at jeg er gift.
Jeg har en enkel alliansering i gult gull med en bitteliten diamant i. Vi hadde veldig lite penger, denne ringen var egentlig for dyr for oss den gangen. Søt ring, men skulle jeg valgt i dag ville jeg helt klart hatt litt bredere ring med en mye større diamant.
Jeg elsker gifteringen min, og ville valgt akkuat den samme igjen. Enkle, nokså smale ringer i hvitt gull, med en slags stiplet stripe på midten. Jeg husker ikke prisen (det er 14 år siden vi fant dem, på første og beste (og, når jeg tenker etter, siste) tur til en gullsmed. Men jeg kan aldri tenke meg at de var dyre; alt var meget nøkternt da vi skulle gifte oss.
Ringen til mannen var borte en lang stund, såpass lenge at vi fikk rotet oss opp i Bogstadveien til gullsmeden, som da solgte joggesko. Så gleden var stor da ringen ble funnet igjen i et bildekk halvannet år senere!
Det jeg derimot ville endret, er inskripsjonen. For det første vet jeg at vi ba om versaler, men fikk snirklede minuskler. I tillegg ville jeg heller hatt begge navnene våre i ringene, i stedet for "Din xxx".
(Det med "Din..." var forøvrig en motreaksjon til mine foreldre og alle mine tanter og onkler, som gjorde et nummer ut av at de hadde kun navn (ektefellens) i ringen. Fordi "man kan ikke eie et annet menneske... 68-åtter bla-bla-bla...". Hvilket jeg forsåvidt er enig i, men jeg syntes det var litt romantisk med "Din..." (Heldigvis syntes jeg ikke at det var romantisk å bytte navn.).)
Vi har glatte ringer i gult gull. Ønsket meg egentlig hvitt gull, men er nå glad for at det ble gult, da jeg har oppdaget at jeg kler det bedre enn sølv/hvitt gull. :)
Inni står det "Evig din FruLarsen/HrLarsen"
Vi har forresten ringene på venstre hånd, da spesielt jeg, syns den norske regelen om høyrehanda er upraktisk (og fordi HrLarsen jobber i utlandet). Blant annet vil jeg ikke ha gifteringen på samme hånd som jeg tørker meg med etter dobesøk.. Ikke fordi jeg er grisete når jeg tørker meg, men det er litt symbolsk i mine øyne.. :)
Våre forlovelsesringer er tradisjonelle i glatt, gult gull. Mannen har den som giftering også mens jeg har alliansering i hvitt gull med 7 diamanter.
Skulle vi valgt nye forlovelsesringer ville de nok blitt annerledes i dag, mest sannsynlig i hvitt gull og litt mer moderne snitt. Gifteringen min er arvet etter mamma, den ville jeg ikke byttet mot noe.
Jeg bruker forøvrig ringen veldig lite, kan ikke bruke den på jobb og er så redd for å miste den at jeg legger den igjen hjemme fremfor å ha den i garderobeskapet eller i veska mens jeg er på jobb.
I en krik (eller krok) av et bildekk som lå i garasjen. Vi hadde helårsdekk, og lot være å skifte til sommerdekk et år. Året etter skulle sommerdekkene på igjen, og da Xian-mannen bukserte dem ut av garasjen sa det kling-kling, og der trillet ringen ned foran føttene hans. Vi ble så glade!
Jeg ville valgt den samme, den er helt perfekt! Fikk den spesialbestilt fra Tyskland. Så den i en katalog og visste at det måtte bli den. Det er nå over 9 år siden.
Vi har samme ringer som tiddelibom, og jeg hadde valgt det samme igjen for de er helt perfekte. Både mannen og jeg har ringen på hele tiden, og tar den aldri av.
Jeg vet ikke merket på våre ringer, men min giftering ble omgjord av gullsmed på Bogstadveien (som nå er skobutikk); det ble satt inn en diamant. Våre har et evighetssymbol på siden, er det noen som vet hvilket merke dette kan være? Ligner på Tiddeliboms ring.
Da jeg var gift hadde jeg forlovelsesring med diamant og litt bred giftering i børstet gull med avrundede kanter. Jeg ville ikke valgt børstet gull igjen - jeg synes overflaten ble fort slitt og heller så ut som en litt småripete blank ring, men formen var fin.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.