Ok, så jeg er vel allerede litt i gang nå. Jeg har gått opp over 20 kg de siste fire årene etter at jeg fikk minstejenta og nå føler jeg virkelig for å gjøre noe med det. Og aller helst kunne jeg tenkt meg å komme enda nærmere det jeg var før jeg ble mor første gangen. Jeg er litt i gang, selv om det gled litt ut i påsken. Men veier ca. 6 kg mindre nå enn det jeg gjorde på det meste. Jeg føler at jeg må gjøre noe nå siden jeg ikke er fornøyd med meg selv, begynner å kjenne at kroppen ikke klarer alt jeg klarte før og min mor har fått diabetes 2.
Til nå har jeg kuttet ut det meste av godteri og fete snacks. I tillegg til at jeg prøver å gjøre litt bedre valg når det gjelder matvalgene ellers. Jeg føler ikke at middagene er så alt for ille generelt, vi bruker fullkornsalternativer og lager mye fra grunnen av. Men det er nok ting vi kan gjøre bedre og vi kan gjerne øke mengden av grønnsaker. Jeg må innrømme at jeg syns det er tidkrevende å skulle finne frem til nye retter, prøve dem ut og deretter faktisk huske på de rettene vi likte. For ofte er det jo de samme gamle rettene vi bruker om og om igjen. Men på sikt håper jeg å kunne handle 1-2 ganger i uka og faktisk sette meg ned og skrive handleliste på forhånd.
Det jeg tenker er viktig for meg er å gjøre dette på en måte der vi fortsatt kan leve et normalt liv. Jeg gidder ikke starte på lavkarbo eller noen slags dietter. Og det må være mat som faller i smak hos ungene, for å lage to middager er ikke noe jeg har lyst til å gjøre.
Er det noen som har gjennomført slike endringer og lykkes med det? Har dere noen tips til meg?
Vi ukeshandler, jeg sparer penger og tid på det. Skriver handleliste på søndag, handler på mandag, planlegger kjappe middager til hektiske dager og "langsommere" middager til dager hvor vi har bedre tid. "Ren" mat, ikke blandingsprodukter, mer grønnskaker.
Dagligtrimmen, prøver å få gått meg en tur, tar trappene i stedetfor heisen, går til butikken om jeg må ha noe småtteri, går å leverer i bhg/skole de dagene det er mulig.
Jeg må ha et opplegg der jeg liker maten, men gjerne spiser mindre. Mindre brød (byttet ut med knekkebrød), og mye mindre pasta, ris ( i tillegg til null snop/snacks). Masse frukt og grønt i hus. Nøtteblandinger når man er småsulten. Ellers stagnerte jeg etter hvert, og først da jeg startet å trene etter 10-12 år brakk, merket jeg nedgang igjen. Men mest mulig normalitet. Magre smøreoster, magert kjøttpålegg, salater og kylling, fiskeretter alle liker, et.c. Jeg går saaakte ned, og må godta det. Det er ingen quik-fix. Det er livet. Sånn må det være. Da tåler jeg en bursdag og påskemarsipan. Men i hverdagen ganske nøkternt.
Og det er mitt valg. Jeg velger hele tiden. Jeg kan ta heisen, men kan velge å ta trappa. Ingen bryr seg - kun meg.
Jeg er altså ikke ute etter noen quick-fix. Jeg vil heller bruke 2 år på vektnedgang og få et mer varig resultat. Jeg håper vel at det skal være mulig ved å kombinere sunn mat og mer fysisk aktivitet. Mannen er også med på det, selv om han ikke er overvektig.
En annen grunn til at jeg ønsker å gjennomføre dette er at vi jo er forbildene til ungene når det gjelder kosthold og aktivitet. Jeg har lyst til å orke mer sammen med dem og få dem mer aktive.
Jeg tror det er lurt å gjøre små inngrep hele tiden, så får man en mer varig livstilsendring.
Det kan være lurt å ikke lage "luksus" mat hver dag, de fleste spiser jo helt klart mer om de ofte har sin favorittmat som f.eks pizza, lasagne osv...
Jeg ville nok kuttet ut havregryn og brødmat om man spiser det å gått for noe enkelt knekkebrød - det kan være lett å få laget seg ett knekkebrød med ost og skinke og avokado, med cherrytomater til f.eks. Små mellommåltider. Passe på at man ikke snackser for mye på nøtter, men heller en frukt/grønnsak i stedet.
Middager kan man kjøre som før, kutt ned på pasta/ris og poteter - så trenger man ikke lage to middager for at barna skal like det, men man burde fylle tallerken med mer fisk/kylling og grønnsaker. Det har som regel barna også godt av. Fint å bruke fullkornsprodukter.
Få i gang litt mosjon er veldig fint da. Det trenger ikke være så mye. Jeg har en treningsykkel i stua, som gjør at jeg alltid har tilgang til å sykle litt. Bruker å gjøre det om morgningen.
Nå er ikke jeg på noen slankediett, men opptatt av å lese sunt.
Jeg liker veldig godt å spise ren mat, og veldig mye grønnsaker og bær :)
Det er veldig lurt å storhandle etter liste, sånn at en har de riktige varene i hus. Og selvfølgelig ikke kjøpe inn usunne ting. Hvis de er i huset blir de lett spist. Jeg har laget sunn mat fra bunnen i mange år, trent og levd ok sunt, men i vinter har jeg sklidd litt ut etter at jeg var syk og hadde en periode uten trening. Det ble for mye kos, god mat og baking hele tiden. Nå etter påske har jeg foretatt en endring, og fokuserer på å være mer bevisst på at maten er mest mulig sunn. Jeg dropper fløte og smør og pasta og sånt, maten blir god likevel. Jeg bruker grønnsaker som en større del av måltidet, og bruker også endel bønner og linser. Kjøper også inn mye bær og gode grønnsaker sånn at det er lett å variere. Da trenger det ikke føles kjedelig.
Det er jo ikke sånn at jeg aldri skal bake eller ha fløte i sausen mer, men hverdagene har blitt strammet inn og det har vi bare godt av alle sammen. Jeg har gått ned i vekt etter under 2 uker med dette regimet. Da har jeg trent mye også, og gått endel turer. Det har en veldig positiv innvirkning på hva jeg har lyst til å putte i munnen, så det har vært ganske lett å komme inn i en god sirkel.
Første bud er at endringen må være realistisk og gjennomførbar. Og ikke på generelt grunnlag, men tilpasset deg personlig. Det er f.eks. ikke noe sjakktrekk å innføre cottage cheese i kostplanen hvis du ikke kan fordra det. Kanskje klarer du å svelge et par munnfuller de første dagene da du er ivrig og topp motivert, men du kommer ikke til å klare å fortsette. Samme med trening; ikke velg en treningsform du ikke kan fordra. Hvis du ikke liker noen form for trening, så kan det være lurt å velge den treningsformen som påfører deg minst lidelse og/eller den som gir mest uttelling med minst tidsbruk. Du behøver ikke like det, du behøver ikke være motivert, men du bør ha en viss evne til å motstå impulser pluss en dose utholdenhet. Innsikt i eget atferdsmønster er gull verdt, da kan du i stor grad forutsi hvor hindringene vil dukke opp, og dermed takle dem bedre.
For eksempel vil mange som skal gå i gang med trening være super motiverte og så ruset på sin egen beslutning at de kjører i gang med et treningsopplegg som ikke ligner grisen. Er du utrent eller ikke har trent på mange år, er sjansen stor for at du vil ramle av lasset etter få uker. Tenk over hvordan du har handlet i lignende situasjoner tidligere; Er du av den typen som entusiastisk setter i gang en haug med prosjekter, men som går lei underveis og sjelden gjennomfører? Eller sliter du mest med å komme i gang, men jobber jevnt og trutt når vanen først er innført? Liker du variasjon eller synes du det samme vante er best? Er du målefreak og vil ha tall på kaloriforbruk, distanse, fart osv etter hver økt, eller er du mer fleksibel? Tar du deg tid til å tenke over dette vil du bedre sjansene dine for å gjennomføre en vellykket endring. Tidligere atferdsmønster predikerer hvordan du vil håndtere sammenlignbare situasjoner. Bruk denne erfaringen!
Kartlegging
For å vite hva du skal endre på må du ha en bra oversikt over nåværende status, en baseline. Skriv opp hva du spiser i løpet av ei uke, gå på vekta og har du en vekt som måler fett- og muskelmasse så noter gjerne dette. Etter ei uke vet du mer, og kan starte med justeringer.
Tid
Jo lenger tid du bruker på gjennomføringen, jo mindre endringer du innfører og hvor gjennomtenkte endringene er, desto større er sjansene dine til å lykkes. Selvsagt innen rimelighetens grenser. Du vil ikke oppnå noe særlig ved å bytte ut tre feite osteskiver med tre magre over en periode på tre år. Ikke en gang hvis du innfører én pushup i uka. Ser at du har et fornuftig tidsperspektiv mtp vektnedgang, det er bra.
Kosthold
Er du veldig glad i bestemte matvarer som ikke uten videre tilhører «det sunne kjøkken», så behold dem. Elsker du gräddost, så spis gräddost. Men da kan det være en idé å bytte ut f.eks. knekkebrødet med en lavkalorivariant. Samme med andre matvarer, tilfør og reduser etter smak og behov. Et annet råd er å være kresen, ikke nøy deg med dårlig eller intetsigende mat hvis budsjettet tillater kvalitet. God og smakfull mat er kjempeviktig i en endringsprosess som omfatter kosthold!
Føre logg
For noen er dette veldig nyttig, andre finner det bortkastet og bare enda en ting å bruke tid på. Det finnes en god del slanke- og kostholdsider hvor man kan plotte inn måltider og trening, og som holder rede på kalori- og næringsinntak og forbrenning. Hvis dette er noe du kan tenke deg er det sikkert flere her på FP som kan anbefale et ok nettsted. Selv har jeg ikke den store oversikten på disse.
Noen konkrete råd
-Styr unna impulsspising. Får du uimotståelig lyst på et eller annet i kjøleskapet, så ikke styrt ut på kjøkkenet med én gang. Vent 5 minutter og bruk den tida på å tenke over konsekvensene av valget.
-Øk grønnsaksinntaket, og ha minst to, helst tre typer til middag hver dag. Minst halve porsjonen kan godt bestå av grønnsaker.
-Spis ofte nok, dvs 5-6 måltider per dag. F.eks. frokost, lunsj og middag pluss to, tre snackmåltider.
-Prioriter trening. Da mener jeg at du ikke tenke i retning av ..skal trene hvis jeg får tid ..skal prøve å få det til ..hvis jeg blir ferdig med dette først osv. Snu på flisa og si til deg selv:
-Er det noen grunn til at jeg ikke skal gå?
Har jeg noen gang angret på en gjennomført treningsøkt?
Har jeg noe bedre å ta meg til? (ikke i den forstand at du ikke har en mengde saker du heller ville gjort, men bedre som i fornuftig, sunt, bra etc.)
Ble noe rotete dette, skriver innimellom andre ting. Men lykke til i alle fall! :digger:
Jeg har et veggismåltid, to-tre fiskemåltider, minst et måltid med kylling og resten kjøtt. Rene råvarer, stort sett alltid fra bunnen. Og storhandling, etter middagsplanen. Ikke spis for mye og ikke spis for fort.
Jeg har en regel om bare en tallerken til middag, og det er en gammeldags, ganske liten femtitallsmiddagstallerken.
Drikk nok vann. Spis frokost. Smør deg niste eller lag havregrøt. Spis grønnsaker. Ha middagsrester eller salat til lunsj. Ikke bli for sulten, men prøv å ha stabilt blodsukker.
Gå tur eller tren. Helst hver dag. En livsstilsendring handler om å prioritere seg selv og ta vare på seg selv, og å komme seg ut er en fin måte å bryte mønsteret på og få nye gode vaner. Frisk luft og kanskje selskap som bonus? Jeg går tur med en eller en annen eller en tredje av naboene mine flere ganger i uken.
Godteri bare til fest. Fest er fest og hverdag er hverdag. Det er viktig å unne seg et kakestykke eller å spise godt når man er ute eller i selskap. Hvis man skal kunne holde en ny livsstil i 50 år, så må det være rom for vin, mat og sjokkis. Men bare av og til.
Ikke premier deg selv med å skli ut. Det er så lett at man feks går ned noen kilo og premierer seg selv med å gi seg selv slækk, i stedet for å kjøre på så endringen blir automatisert og livslang.
En ting angående trening: I et travelt småbarnsfaseliv er det så godt som umulig å få til gode treningsvaner uten veldig aktiv oppbacking fra partneren. Om partneren sier "huff, du må trene akkurat nå, altså? Jaja...", så kan det være nok til å heve dørstokkmila akkurat nok til at man ikke kommer seg ut den dagen heller. Jeg og mannen min har en stående avtale på at vi skal legge tilrette for hverandres trening, og heie på hverandre, også når det blir litt upraktisk for oss selv. Og også når vi selv blir litt misunnelige på at den andre er flinkere... Det har gjort underverker for treningen for oss begge.
Ja, det med trening og raushet er viktig altså. Vi prøver å være så kule vi kan med hverandre på dette. Jeg strekker meg langt for at han skal få gått på sin faste fotballtrening og få tatt noen andre turer i løpet av uken. Han gjør likeens. Vi har dessuten en del styrkedingser og bosusaker i huset og skal kjøpe slyngegreier når vi er ferdig med å pusse opp soverommet.
Vi prøver også å snike til oss trening i forbindelse med å følge ungene på aktiviteter. Mens eldste trener fotball eller er på sangøvelse, så springer vi avgårde. Jeg synes det hjelper å skifte til treningstøy med en gang jeg kommer hjem fra jobben, da blir det for teit å ikke få trent, liksom. :knegg:
Dette er virkelig lettere sagt enn gjort, i alle fall for meg, men IKKE LES SUKSESSHISTORIER I MEDIA! Det høres ut som et teit/merkelig råd, men helt seriøst så har slike historier vært mer ødeleggende enn inspirerende for meg. "Jeg har gått ned 70 kilo på ett år, rører ikke sjokolade mer, har aaaaaldri lyst på usunn mat og har gått fra å ikke orke å reise meg fra sofaen til å trene ti økter i uka og løpe maraton på tre timer". Jeg er SUR på media som trekker frem de ekstreme suksesshistoriene, og ikke har fokus på at man kan komme langt med små endringer som passer en selv. Og at man ikke trenger å bli ekstrem. Man kan gå ned i vekt og bli sunnere, selv om man spiser litt sjokkis på en vanlig tirsdag sånn dann og vann og kanskje bare gidder tre av de fire treningsøktene man har planlagt den uka.
Jeg har meldt meg inn på livegym.no og har fikset slik at jeg kan streame via ipaden til apple-tv. Har prøvd det et par ganger og føler at det fungerer fint. Men kjenner at det er mange muskler som ikke har fått trent seg på noen år. :o I tillegg er planen å få rørt seg mer i hverdagen og gå turer. Jeg burde kanskje skaffet meg medlemskap på treningssenter, men tror kanskje at jeg prøver å trene hjemme og røre meg mer først.
Jeg er ikke ute etter definerte muskler, trenger heldigvis ikke å gå ned 70 kg og er ikke ute etter å leve under et veldig strengt regime resten av mitt liv. Akkurat nå holder jeg meg unna godteri, potetgull og brus, men jeg håper vel at jeg etter hvert skal klare å spise litt av dette uten at det sklir helt ut.
Det jeg er ute etter er å bli i bedre form slik at jeg kan føle meg bedre og ha flere muligheter. Jeg har et bekken som tuller innimellom og det tror jeg ikke blir bedre av å ha noen ekstra kilo. Jeg føler også at det er flere begrensninger i hva jeg kan velge av klær i butikken og hva jeg føler meg vel i.
Etter å ha holdt på i et par uker føler jeg at jeg ikke lenger har den sultfølelsen som jeg hadde tidligere. Vi spiser mye mer frukt og grønt og jeg spiser ikke opp alt på tallerkenen under middagen.
Hvor nøye skal man være på veiing av mat og kaloritelling? Det jeg har gjort til nå er å lese på pakningsvedlegg når jeg handler i butikken, men også på hva det inneholder. Sånn at jeg f.eks. velger fiskekakene med mest mulig fisk i. Og jeg prøver å ha noenlunder oversikten over hva jeg spiser. Men jeg har ikke giddet å regne helt nøye på hva jeg har på tallerkenen.
Jeg fikk et par aha-opplevelser den ene gangen jeg drev med matveiing. Blant annet på mengde kalorier i ganske små mengder av ris og pasta. :what: Men dersom du syns du oppnår resultater ved å spise annerledes så betyr det kanskje at det er sammensetning og ikke mengde som er ditt hovedproblem, og da er kanskje veiing unødvendig?
Man kan bruke apper som MyFitnessPal for å holde orden på kaloriinntaket en kort periode, kanskje?
Ha alltid noen pakker med frosne grønnsaker tilgjengelig. Tar kort tid å lage og kan brukes omtrent til alt. Eller noen bokser med hermetiske wokgrønnsaker. Ungen elsker grønnsaker når de wokes.
Jeg har kuttet ekstremt ned på ris, pasta og poteter og det går veldig mye mindre poteter hjemme hos oss nå enn tidligere. Bak grovt brød selv, dessuten. Bedre, mer mettende, mye sunnere.
Spise bare en posjon middag
skrive logg er veldig bevisstgjørende
handle på ukesbasis i stedet for dagsbasis slika t man slipper innom butikken etter jobb når man har blodsukker helt nede.
Går noenlunde bra så langt og jeg klarer å holde meg unna de verste syndene. Har laget meg noen regler som jeg prøver å holde:
Bare forsyne meg en gang og ha mye grønnsaker på tallerkenen.
Drikke godt med vann
Spise ofte nok til at jeg ikke blir kjempesulten.
Dersom jeg ikke kan spise hele pakken/posen, så skal jeg ha mengden jeg kan spise oppi en skål og ta med meg. Har jeg hele posen i hånda blir det lett til at jeg spiser for mye.
Når jeg kjøper lørdagagodt til ungene kjøper jeg enten ting jeg ikke liker eller ting jeg ikke kan stjele uten å bli oppdaga.
Har gått nokså bra med treningen, men kan nok presse meg selv mer der.
Ellers merker jeg at ungene også spiser bedre nå. Vi har laget endel smoothie og det liker de veldig godt.
Ikke sant? Jeg har ikke veid maten så mye, men tenkte liksom at en gitt mengde pasta, enten i vekt eller kalorier var en passelig stor tallerken. Men det er bare bittelitt som skal til. :sjokk: egentlig pastaelsker
Ja, det var et sjokk for meg også, som aldri har drevet med kaloritelling før. Det er rett og slett vilt hvor mye mer middag en kan spise hvis en velger rent kjøtt eller fisk og grønnsaker, istedet for mye pasta og ris.
Jeg synes egentlig bare veiing av mat gjør meg bevisst på hvor utrolig små middagsporsjoner man bør spise :sukk: . Men ja, det er veldig bevisstgjørende.
Kanskje jeg bør kjøpe meg en vekt etter hvert, kjøkkenvekten vår fungerer ikke lenger. Jeg har vel fulgt litt med så langt ved at jeg ser hva pakningene vi kjøper veier og så ta en viss del av det vi tilbereder. Men jeg går iallefall nedover i vekt så langt, så kan jo ta nye vurderinger etter hvert dersom jeg ser at vekten står stille eller går oppover igjen.
Jeg har gjort en livsstilsendring som bl.a annet har ført til at jeg har gått ned 26 kg (det stabiliserte seg der for et halv år siden ca). Jeg har gjort en rekke ting/fulgt en rekke prinsipper:
Spiser i all hovedsak mat som gjør meg godt og mat som jeg kan spise en del av. I praksis betyr det f.eks at brød ikke er en del av mitt daglige kosthold og at jeg spiser annen karbohyratrik mat i moderate mengder (ris og potet f.eks). Jeg spiser mye grønnsaker, nøtter, belgfrukter, egg, hjemmelaget suppe, kylling og fisk. Så lenge jeg holder meg til denne typen mat, kan jeg spise så mye jeg vil.
Daglig mosjon: Jeg forsøker å få til minimum en halv time daglig mosjon. Det vil si at jeg løper en halvtime, går en eller flere timer på ski, trener pilates, padler kajakk eller annet. Jeg skal i gang med mer styrketrening nå.
Balanse: Det er viktig å ha god balanse mellom kondis-/styrketrening, avspenning, bra mat og søvn. Jeg sliter med å gå ned i vekt om jeg har masse stress i kroppen (dette er også konklusjonen i forskningsstudier som er gjort). Derfor fokus på balanse.
Livsnytelse: Jeg spiser ikke lenger tradisjonelt godteri og kaker med sukker/hvetemel, men jeg er likevel en livsnyter. Opplevelser har blitt viktig for meg, viktigere enn søtsaker (var tidligere karbojunkie). I tillegg har jeg funnet oppskriften på noen godsaker jeg kan kose meg med som er sunne.
Fanatisk? Jeg får av og til spørsmål om jeg er fantatisk. For mange er jeg sikkert det. Selv vil jeg si som jeg leste på et treningsforum: "Det kan være kjedelig å spise sundt, men jeg elsker følelsen det gir meg mellom måltidene".
Jeg synes du er mer fantastisk enn fanatisk, Nooria. :)
Jeg liker smaken av sunn mat, jeg. Jeg liker de rene smakene. Jeg er vokst opp med veldig sunn, økologisk og hjemmelaget mat, det gjør noe med preferansene kanskje. Jeg liker ikke hvit ris, Uncle Bens 5. minutter er en pine å spise, den smaker ingenting, man blir sulten igjen med en gang og så får jeg litt hodepine av kjappe karber. Grov ris smaker nøtteaktig og metter lenge.
Vet du, jeg kjenner at jeg irriterer meg mer og mer over sånne. I dag så jeg en overskrift på DB der det sto noe ala.: Gikk ned 50 kg på 5 måneder. Slike mål må jo være bortimot umulig for de aller fleste.
Jeg prøver å holde motivasjonen ved å si til meg selv at så lenge jeg holder meg stabilt eller går litt ned, så gjør jeg en god jobb. Dersom det tar meg 2-3-4-5 år å oppnå målet mitt, så har jeg fortsatt oppnådd det. Og jeg trenger ikke være syltynn, fitness-dronning eller noe som helst annet når jeg når vektmålet mitt.
Vi har spist brun ris lenge og jeg har null problemer med å bytte ut hvite karbohydrater med fullkornsprodukter. Jeg tror egentlig at hverdagsmiddagene våre ikke er så ille, jeg lager det meste fra grunnen av. Jeg passer bare på å balansere dem litt bedre på tallerkenen og ikke spise for store porsjoner.
Vi spiste til og med pizza i helgen. Jeg lagde grov bunn, sunt fyll og ikke for mye ost oppå. Og så spiste jeg to små stykker med en stor porsjon salat til. Tidligere ville jeg fort spist 5-6 stykker og spist meg stappmett.
Lag GOD mat! Det er jo masse fantastisk mat som er veldig kalorifattig. Skalldyr! Indre- og ytrefilet av alskens dyr (lam! hjort! reinsdyr!)! De aller beste sesonggrønnsakene, nå er det aspargestid! Lag deilige grønnsaksbaserte supper (stavmikseren er din venn)!
Ja, for all del! All mat skal være god! Stavmiksersupper, skalldyr, fisk, indrefilet, vilt!
Jeg har dessuten heller gått litt saktere ned i vekt for å kunne ha litt smør på torsken, litt fløte i suppa og litt rømme på laksen. Livet er for kort til å spise kjedelig. Gode supper, kokt på oksehaler og grønnsaker, posjert kylling med thaigrønnsaker, wok, indisk, namnamnam!
Etter en liten nedtur har jeg funnet ut at jeg kanskje bør telle litt mer på kaloriene.
Men jeg blir jo helt forvirret av hele greiene. Jeg har lastet ned myfitnesspal og shapeup club apper til iphonen, skaffet meg ny kjøkkenvekt som kan regne kalorier og søkt rundt på nettet. Men jeg blir jo helt forvirra. Myfitnesspal påstar at jeg bør ligge på 1400 kalorier i døgnet, shapeup club sier 1700 og en kalkulator som regner ut kaloribehov sier at jeg kan ligge på nesten 2000 kalorier i døgnet. Da regner alle med et vekttap på 0,5 kg i uken.
Hva skal jeg forholde meg til? Jeg har ikke lyst til å senke forbrenningen min slik at jeg lett går opp i vekt senere, men samtidig vil jeg jo gå ned i vekt. Jeg merker at på 1400 kalorier må jeg være veldig streng med meg selv og virkelig tenke igjennom måltidene mine.
Hvor mange kalorier kommer an på hvor tung du er og hvor fort du vil gå ned. Som regel. Så finnes det unntak, som meg. Selv om jeg er blytung kan jeg ikke spise noe særlig mer enn 1300 kalorier hvis jeg vil ned 0,7-1 kg i uka.
Ja, jeg vet at det kommer an på både vekt og hvor rask vektnedgang jeg ønsker. Men jeg har jo fylt ut både vekt, høyde, alder, aktivitetsnivå og at jeg vil gå ned ca. 0,5 kg i uka på alle disse stedene og får altså så ulike svar.
Dersom jeg faktisk kan spise 2000 kalorier om dagen og gå ned i vekt, så hadde jo det vært det aller beste. Selv om jeg jo vet at jeg må justere ned etter hvert som jeg går ned i vekt.
Jeg har jo lyst til å gå ned i vekt, men vil helst gjøre det i et nokså sakte tempo slik at jeg ikke ødelegger forbrenningen min. For dette må jo være noe jeg kan leve med resten av livet.
Får vel prøve meg litt frem og se om jeg faktisk går ned i vekt på 2000 kalorier. Dersom jeg står stille eller går opp i vekt får jeg vel heller justere
De har ulike teorier bak det de gjør. Det er i praksis individuelt, og noe vil treffe på noen, annet på andre.
Selv om det egentlig er enkelt: kaloerier inn - kalorier ut, så er "kalorier ut" veldig individuelt. Det er forskjell på en sykehussykepleier og en kontorrotte. På en som er av den typen som sitter og spretter på stolen og en som mer ligger på den. På den som helst velger trappen i stedet for heisen, og den som sørger for at alle printerjobbene kjøres i en omgang, så man sparer seg for en ekstra tur til printeren. Osvosv. Se på de tynneste menneskene du kjenner, og tenk på hvordan de beveger seg. Særlig de som "kan spise hva de vil". De har en mye høyere forbrenning bare på bevegelsesmønsteret sitt, enn det vi sofagriser har. Og sånne bevegelser legger man ikke inn i kalkulatoren.
Så en kalkulator tar vel utgangspunkt i en type folk, og en i en annen.
Begynne med 2000 og så bevege deg rolig nedover om det ikke funker?
Ja, det er vel det jeg har kommet frem til at jeg bør gjøre.
I tillegg skal jeg bli flinkere på trening og også prøve å bevege meg mer. Håper at våren og fineværet snart skal komme for fullt her på vestlandet slik at det blir mer fristende å bevege seg utendørs.
En fin ting med å være i bedre form er at man gradvis blir litt mer som en sånn tynn hoppeloppe i egne bevegelser etter hvert som det blir mindre slitsomt å gå opp trappen eller bort til printeren. :)
Jeg har holdt veldig nøye kaloriregnskap i Shapeup-appen de siste fem ukene, og stort sett holdt meg på rundt 1400. Noen ganger litt mindre og noen ganger opp til 16-1700 på dager med svært mye trening og aktivitet. Og da har jeg gått ned ganske mye, vil tippe totalt minst fem kilo. Jeg vet ikke nøyaktig vekt, for jeg veier meg ikke, men jeg er nok fortsatt et sted på 70-tallet.
Jeg skal ikke skryte på meg noen enorme omlegginger, men etter et helt liv med en svært tilgivende metabolisme som lot meg komme unna med utskeielser og korte innskjerpinger, har førtiårskrisen kommet til den også. Jeg måtte virkelig ta tak her i fjor, og gikk ned 8 kg som jeg stort sett har holdt.
En av de viktigste metodene for meg er predefinerte valg. Jeg trenger ikke å velge om jeg skal ta den bollen hver fredags morgen, for det er allerede bestemt. Jeg trenger ikke å tenke på om jeg skal ta en sjokoladekjeks på møtet, for det er valgt. Jeg trenger ikke å snoke i skapet etter noe før middag, for jeg vet at jeg ikke skal ha noe.
Det er veldig vanskelig å motstå fristelser når man må bestemme seg hver gang den er der. Kanskje man velger nei 10 ganger i løpet av en dag, men ikke den 11., og da er det mye lettere å si ja den 12. også. Hvis jeg slipper å vurdere det, men bare umiddelbart tenker niks, så tar det mye mindre energi.
Nå snakker jeg om mens man slanker seg bevisst, altså. Når jeg skal holde vekten, er jeg ikke fanatisk. Men jeg kan ikke gå ned i vekt og spise søtt på hverdager, det går bare ikke for meg.
Jeg kan bare underskrive Candy på absolutt alt det. :) Og det er veldig mye lettere å ikke forsyne seg av alt som havner i ens vei av kjeks og twist og boller, hvis en har bestemt seg på forhånd.
Jeg er stor og tung. Jeg ligger på ca 1500-1600 kcal på hverdagene, Fordelt på 4 måltid og 2 mellommåltid, og ganske mye mer i helgene. Trener lite eller ingenting, men har heller ingen sløvetid på sofa foran TV og slikt. Da går jeg ned ca 0,5+ kilo i uka.
Veldig enig! Også er fokus viktig. NÅ skal du lære deg å gjøre de riktige tingene, sånn at seinere er dette ryggmargsreflekser og ikke noe du behøver å tenke over. Men for å ha nok fokus må du nesten bli litt egoistisk i en periode. Du prioriterer deg og ditt rett og slett.
Jeg håper for øvrig at suksesshistorier kan være til inspirasjon for folk flest og ikke bare til ergrelse.
Jeg har ikke noe i mot suksesshistorier. Men det blir litt mye av de ekstreme suksesshistoriene, altså de som endrer seg såpass mye at det blir nokså urealistisk for de aller fleste andre. Selv om noen har klart å gå ned 50 kg på 5 måneder, så kan ikke jeg forvente å ha en helt perfekt kropp om et halvt år. Det tror jeg innebærer mye mer jobb enn det jeg har overskudd til. Og sannsynligvis hadde det bare endt i skuffelse dersom jeg satt meg urealistiske mål.
Jeg må jobbe med tankemønstre. Og så må jeg slutte å sammenlikne meg selv med andre. Hun der spiser sjokolade nesten hver dag og er likevel slank, slik vil jeg også ha det. Vel, det går ikke for meg. Dessverre/heldigvis. :cool:
Jeg synes suksesshistorier er veldig imponerende. Men jeg foretrekker å høre dem av fornuftige mennesker med fokus på hva de har gjort og hvorfor det lykkes, enn glossy ukebladhistorier som bare forteller om hvor LETT det er, simsalabim. Gjerne med kredittkortopplysninger inkludert. :knegg:
Det er jo folk her inne (jeg vet ikke hvor åpne de er, så jeg skal ikke oute) som har gjort noen så fantastiske jobber at jeg nesten ikke trodde det var mulig uten ekstreme midler. :applaus:
Det er mulig det er jeg som oppfatter feil, men jeg synes veldig mye av suksesshistoriene som er i media om dagen bunner i operasjon. Irl synes jeg også det ser ut til å ha blitt mer og mer vanlig.
Det er forskjell på nøkterne suksesshistorier, eplekjekke suksesshistorier, syke suksesshistorier, sunne suksesshistorier, suksesshistorier som viser seg å være fiaskohistorier litt lenger frem i tid. Historiene finnes i alle former. Jeg blir påvirket av dem alle (som regel negativt), men prøver å tenke "dem om det". Og så hender det at jeg får noen ideer som jeg tenker kanskje kunne være interssante og gjennomførbare for meg, mens jeg i svært mange tilfeller må være streng med meg selv og kjenne på selvinnsikten og si til meg selv at "nei, selv om vedkommende har gått ned x antall kilo og aldri kaster så mye som et blikk på en sjokolade igjen, så er ikke denne fremgangmåten noe for deg, Divine." Det er veldig vanskelig å tenke sjæl, men jeg øver meg.
Synes du det? Jeg synes ikke det har vært så stort fokus på vektoperasjoner i media i det siste. De synes sikkert det er litt gammelt nytt. Og det synes jeg er helt greit.
Det kan nok godt være. Men samtidig må jeg jo si at de som blir operert også må gjøre masse jobb for å nå målene sine. Og jeg er imponert over de jeg kjenner som har klart det. Jeg har ikke tro på at operasjon i seg selv automatisk gir suksess, vet om flere som har gått ned til et visst punkt og så begynt å legge på seg igjen.
Jeg vil for øvrig anbefale "En nasjon av overvektige" på Nrk. Jeg har bare sett episode 2 og litt av episode 3, men jeg synes det jeg har sett av denne dokumentarserien har vært veldig bra. Nyansert og klokt om mat, matvaner og kultur og om enkeltmenneskers og samfunnets kamp mot overvekt.
Tror det er nok at en eller annen på vennelista di har trykket liker for at det skal komme. Jeg har aldri likt Idar Vollvik på FB og han dukker opp der hver eneste dag tror jeg.
For min del hjalp det mye å innse at vektproblemet mitt er noe jeg kommer til å være eier av hele livet. Jeg har tenkt at jeg kommer til å bli en som helt naturlig og helt av meg selv kommer til å ta bare sunne valg bare jeg blir vant det og gjør det lenge nok. Sånn fungerer det ikke og jeg er innstilt på at jeg må ha full fokus på hva jeg spiser resten av livet om jeg vil holde vekten. Det er skikkelig kjipt rett og slett, men hvis jeg vil unngå overvekt så MÅ jeg det. Ingen ryggmargsrefleks å spore her altså, bare helt bevisste valg hver eneste dag.
Hvis det er mer nå så kan det ha sammenheng med sider du har sett på eller oppsøkt. For eksempel motivasjonsvekt eller lignende. FB vet ganske mye om hva du er interessert i.
Apropos det, så er jeg litt sur over at den eneste måten jeg kan få informasjon fra Aleris fra, er ved å like dem på Facebook. Ja, jeg er operert der, men jeg har likevel ikke lyst til å like dem på FB. Det føles litt feil. Så det er helt sikkert en god del info som er potensielt relevant for meg, som jeg går glipp av.
Jeg vet ikke om det er spesielt mye nå, har ikke sett noe annet om slanking på Facebook enn akkurat disse som er operert tror jeg. Og jeg har aldri vært i markedet for slankeoperasjon ihvertfall eller lest noe om det!
Jeg har heller ingen ryggmargsrefleks. INGEN! Finnes ikke. Så jeg må ta en beslutning om hvor mye slanking og mat og vekt skal styre livet mitt. For skal jeg gå ned de siste kiloene og holde meg der nede og bli sterkere og fastere, så må jeg gjøre MYE mer både på mat- og treningsfronten, og jeg gjør da jaggu nok fra før. Så jeg vet ærlig talt ikke hvor mye jeg orker. Men så er det det å kunne leve med de valgene man tar, da. :sukk:
Jeg synes særlig den nye smartphoneversjonen av Facebook er helt grusom. De annonsene er så påtrengende og gjentagende at jeg får krupp. Hos meg er det Idar Vollvik som er verst. :gaah:
Merkelig, jeg kan ikke huske å ha sett en eneste annonse for vektoperasjoner på FB i det siste. Bare disse andre, dårlig oversatte annonsene om å miste 35 kilo på 21 dager og slikt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
